Skatt og avgift

Vi jobber for et skatte- og avgiftssystem som fremmer aktivitet og sysselsetting, samtidig som det må lønne seg å velge bærekraftige løsninger.

Vi jobber for

  • Å legge om skatte- og avgiftssystemet for å fremme sirkulær økonomi og kutte utslipp av klimaforurensende gasser. 
  • At formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, fordi den tapper norske bedrifter for kapital. Vi må ha en selskapsskatt som fremmer investeringer i Norge og konkurranse på like vilkår.
  • At avgiftspolitikken i Norge bidrar til å fremme aktivitet. Vi må ha et merverdiavgiftssystem som ikke forskjellsbehandler norske og utenlandske nettaktører. 
  • Et særavgiftssystem som ikke gjør at Ola og Kari strømmer over grensen for å handle.
  • En tollpolitikk som gir like vilkår uavhengig av om varene handles på nettet i utlandet eller importeres av norske bedrifter.

Formuesskatt

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.

Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.

Å fjerne formuesskatten vil:

  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.

Grensehandel

Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.

En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.

I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.

Vi mener:

  • Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
  • Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for engangsemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
  • Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.

EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

  • Digital Services Act

    EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.

    Digital Services Act ble vedtatt i Europaparlamentet 5. juli 2022. Dette er en seier for både handels- og tjenestevirksomheter og for forbrukere.

    Det er en milepæl for det digitale indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, og innebærer at digitale plattformselskaper, såkalte big tech, pålegges å fjerne ulovlig innhold som kan være skadelig for forbrukere. Og de må opptre med transparente og ikke-diskriminerende vilkår overfor handels- og tjenestevirksomheter som bruker plattformene.

    Digital Services Act (DSA) er, sammen med Digital Markets Act (DMA), den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har vedtatt så langt. Kravene gjelder for alle digitale plattformer som selger eller formidler varer, tjenester eller knytter forbrukere til innhold. Kravene er strengest for de største selskapene. Plattformselskapene må være i stand til å ta imot varsler om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold. De risikerer store bøter, 10 prosent av overskuddet, om de ikke fjerner ulovlig innhold.

    Vi har engasjert oss i arbeidet med DSA sammen med våre nordiske og europeiske søsterorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner. Det vi jobber for er at de digitale plattformene skal få et større direkte ansvar for at deres produkter og tjenester er i tråd med regler for produktsikkerhet og forbrukerrettigheter, og at det skal være like konkurransevilkår mellom plattformselskapene og annen handel/e-handel.

    DSA er et langt skritt i riktig retning. Uten en slik regulering fra EU, vil det være vanskelig for handels- og tjenestebedrifter i Europa å konkurrere på like vilkår med de store digitale plattformselskapene, og forbrukerne vil ha vanskelig for å nå frem. Derfor mener vi det er viktig at Norge raskt følger opp DSA.

    De viktigste kravene som plattformselskapene må leve opp til

    • Mekanismer til å kunne motta rapportering om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold
    • Samarbeid med såkalte pålitelige varslere (trusted flaggers), og gi begrunnelser til brukere om årsaken til at innholdet deres har blitt fjernet
    • Mulighet for egne brukere til å klage gjennom plattformenes egne klagesystemer, og rapportering om hvor mye innhold som er blitt fjernet og endret
    • Sikre selgeres sporbarhet på nettbaserte markedsplasser – det som omtales som «know your business customer”, samt samarbeide med håndhevelsesmyndigheder
    • Øke transparensen om bruk av algoritmer – plattformene må tydelig forklare hvordan algoritmer anbefaler innhold til brukere. 
    • Ulovlig med målrettet reklame mot mindreårige 
    • Forbudt å målrette annonser basert på informasjon om religion, seksuelle preferanser, helseinformasjon og politisk overbevisning 
    • Redusere bruk av såkalte «dark patterns» – det vil si manipulerende design som lurer folk til å samtykke til noe de egentlig ikke vil ha

    I tilllegg til Digital Services Act har EU også blitt enige om Digital Markets Act (DMA), som er konkurranseregler for de store digitale plattformene. Disse inkluderer blant annet:

    • Restriksjoner på plattformenes muligheter til å kombinere personlige data fra ulike kilder
    • Forpliktelse til å tillate brukerne å installere og anvende apper fra andre plattformer/selskaper
    • Forbud mot gjøre tjenesten på plattformen avhengig av at brukeren benytter andre av plattformens tjenester og forbud mot «self-preferencing practices»
    • Påbud for de såkalte gatekeeper-plattformene om å tillate at selgere på plattformene har tilgang til sine markedsføringsdata 
    • Krav om at Messaging-tjenester som WhatsApp, Facebook Messenger og iMessage tillater interoperabilitet med andre messaging-tjenester

    Bøter kan ilegges for brudd på reglene, opp til 10 prosent av selskapets totale omsetning året før, og opp til 20 prosent ved gjentatte brudd på reglene. EU-kommisjonen får myndighet til å forby store plattformer å kjøpe opp andre selskaper i en gitt periode ved brudd på reglene. 

    Kommisjonen har (april 2022) kategorisert 17 online plattformer som Very Large Online Platforms (VLOPs). Disse må etterleve de strengeste kravene i Digital Services Act. Dette er: Alibaba AliExpress, Amazon Store, Apple AppStore, Booking.com, Facebook, Google Play, Google Maps, Google Shopping, Instagram, LinkedIn, Pinterest, Snapchat, TikTok, Twitter, Wikipedia, YouTube, Zalando.

    Også de to største søkemotorene Very Large Online Search Engines (VLOSEs) omfattes: Bing og Google Search

    Les mer om Digital Markets Act (DMA): agreement between the Council and the European Parliament - Consilium (europa.eu)

    Selskapene vil få ett år på å tilpasse seg de nye reglene.

    Nyttige lenker

  • Nordisk krav om like vilkår

    De nordiske organisasjonene i handel ber i et felles brev til EU-Kommisjonen om at miljøkrav og åpenhetskrav til handelen også må gjelde for internasjonale digitale markedsplasser som Amazon, Wish og AliExpress.

    Disse kan i dag unndra seg krav ved å ikke opptre som økonomisk aktør i EU/EØS, men som digital innholdsleverandør og markedsplass. Virke og de andre organisasjonene mener dette er urimelig da det i praksis ofte ikke er mulig å ansvarliggjøre selgere på markedsplassene dersom produktene er ulovlige, for eksempel inneholder for mye eller forbudte kjemikalier. Dessuten opptrer disse markedsplassene ofte selv som selgere. 

    Handelsnæringen i Norden støtter EUs krav om bærekraftige produkter, due dilligence og informasjon til forbrukere. Men formålet med disse kravene undergraves når de store internasjonale markedsplassene kan unndra seg kravene. Derfor krever Norden like vilkår. 

    Dette var tema på det nordiske handels- og arbeidsgivermøtet i Oslo 8.-9-september, der Virke tok imot søsterorganisasjonene Svensk Handel, Dansk Erhverv, Finnish Commerce Federation og Icelandic Trade and Service Federation. Organisasjonene ble enige om å trappe opp kampen for like vilkår i EU og nasjonalt. Vi har fått gjennomslag i EU for å stille flere krav til de digitale plattformene med hensyn til innhold på plattformene, konkurranse og god handelsskikk overfor konkurrenter både på og utenfor plattformene i forbindelse med at EU i år har vedtatt Digital Services Act og Digital Markets Act.

    Nå står kampen for like vilkår særlig på tre områder der Kommisjonen vil legge frem nye reguleringer om kort tid:

    1. EUs reguleringspakke for bærekraftige produkter, Eco-design for Sustainable Products Regulation (ESPR), som skal være en gamechanger for bærekraftige produkter, blant annet med krav til økt holdbarhet for produkter som selges i EU/EØS.
    2. EUs Corporate Sustainable Due Diligence Directive (CSDDD), med krav om at bedrifter utfører due dilligence for varer som selges til europeiske forbrukere. Dette er elementer vi finner i den norske åpenhetsloven 
    3. EUs krav om informasjon til forbrukere, bl.a merkeordninger, slik at forbrukerne kan ta grønne valg, Empowering Consumers for a Green Transition (ECGT)

    De nordiske organisasjonene krever at de samme kravene stilles til de digitale markedsplassene.

  • Moms og skatt ved netthandel

    Det er ca 2000 registrerte utenlandske nettbutikker i mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC) som ble etablert 1. april 2020. Det innebærer at det kreves merverdiavgift når norske kunder handler i disse utenlandske nettbutikkene, slik som i norske butikker.

    Men det er to utfordringer ved ordningen:

    1. Regjeringen har innført et midlertidig deklarasjonsfritak for varer med verdi opp til 350 kroner. Det innebærer at utenlandske nettbutikker kan spekulere i å selge varer til norske kunder uten mva. Uten deklarasjon er det vanskelig å oppdage slik mva-unndragelse. Virke har bedt regjeringen fjerne det midlertidige deklarasjonsfritaket i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2022. Vi mener det burde vært fjernet allerede 1. juli 2021, da EUs mva-ordning ved netthandel fra land utenfor EU trådte i kraft. 

    2. Utenlandske nettbutikker har tollfritak i VOEC-ordningen for varer med verdi opp til 3000 kroner. Det gjelder ikke matvarer, men tekstilvarer. Norske bedrifter må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer. Virke har bedt regjeringen så snart som mulig enten fjerne tekstiltollen eller fjerne tollfritaket i VOEC-ordningen, slik at det blir like vilkår mellom norske bedrifter og utenlandske nettkonkurrenter.

    Les mer om VOEC og deklarasjonsfritaket

    EUs mva-ordning ved netthandel trådte i kraft 1.7.2021
    EU iverksatte sin mva-ordning ved grensekryssende netthandel 1. juli 2021. Det innebærer at det kreves mva ved netthandel også når europeiske kunder handler i nettbutikker utenfor EU. Online markedsplasser og netthandelsaktører utenfor EU må registrere seg i ordningen, kalt Import-One-Stop-Shop (IOSS). Det holder at de registrerer seg i ett EU-land, så vil det gjelde for hele EU. IOSS er et elektronisk registreringssystem, som sikrer at mva betales til det EU-landet kunden handler fra. Tollmyndigheter og skattemyndigheter i EU-landene samarbeider om å deklarere og kontrollere at reglene etterleves. Den norske VOEC-ordningen speiler i stor grad IOSS, og regjeringen har som mål å kople VOEC på EUs ordning og styrke samarbeidet med EUs tollmyndigheter (selv om Norge ikke er med i EUs tollunion).

    Mer om EUs mva-ordning ved netthandel

    Nye mva-regler for digital handel i EU
    EU-Kommisjonen la i desember 2022 frem forslag om endringer i merverdiavgiftsregelverket tilpasset digital handel, VAT in the digital age. Forslaget innebærer tre endringer:

    1. Online innrapportering av mva i sanntid, basert på e-faktura ved grensekryssende handel (B to B)  
    2. Nye mva-regler ved persontransport og overnatting bestilt på digitale plattformer
    3. Én mva-registrering i EU. Det skal være mulig å registrere seg i ett EU-land og operere i hele EU (B to B og B to C). Det vil også bli obligatorisk for bedrifter utenfor EU som selger til EU-borgere å registrere seg i mva-ordningen IOSS (Import One Stop Shop). Det gjelder norske bedrifter fordi Norge ikke omfattes av EUs merverdiavgiftsregler og er et 3.land i denne sammenhengen.

    Tiltakene skal sikre etterlevelse av mva-reglene for digitale selskaper som opererer på tvers av landegrensene og gi økte mva-inntekter i størrelsesorden 180 milliarder kroner til EU-landene på årsbasis. Kommisjonen beregner at bedriftene i EU vil spare om lag 50 milliarder kroner på digitaliseringen. De nye reglene må vedtas enstemmig i EU og vil kunne tre i kraft fra 2025. Norske bedrifter som selger til kunder i EU vil måtte forholde seg til de nye reglene. Virke arbeider både i EU og overfor norske myndigheter for like vilkår i den digitale økonomien.

  • EUs betalingstjenestedirektiv (PSD 2) og kravet om sterk kundeautentisering (SKA)

    Bestemmelser som gjennomfører EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366, PSD 2) i norsk rett trådte i kraft 14. september 2019.

    Gjennomføringen medfører endringer i flere lover og forskrifter som gjelder for banker, kredittforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger og meldepliktige betalingstjenestevirksomheter.

Se også

Siste nytt

  • : Digital tollreform i EU skal stoppe innførsel av ulovlige varer

    Siden tollunionen ble opprettet i 1968 har EU-landene hatt felles regler for innførsel av varer, felles tollsatser og frihandelsavtaler. Nå skal toll digitaliseres. Deklarasjonsprosedyrer skal erstattes med digital innførsel basert på et tolldatasenter, EU Customs Data Hub.

    Målet er å forenkle tollprosedyrene og samtidig gjøre EU i stand til å stoppe ulovlige varer, særlig varer handlet på nettet. EU-landene skal få systemer for å oppdage ulovlige varer, spore og stoppe dem før de kommer inn til det indre marked. Forenkling av tollprosedyrene vil spare medlemslandene for 2 milliarder årlig, ifølge Kommisjonen.

    Tollreformen vil ha konsekvenser for Norge. Selv om Norge ikke er med i EUs tollunion, er vi med i det indre marked gjennom EØS-avtalen, og vil være forpliktet til å følge opp i hvert fall deler av reformen. Det vil være særlig viktig at vi har systemer som forhindrer at ulovlige varer, varer som bryter med EUs produktsikkerhetsregler, miljøregler og eventuelt sanksjoner, kommer inn til det indre marked via Norge.  

    Her finner du finner mer info om tollreformen

  • : Strengere produktsikkerhetsregler i EU styrker overvåkningen av ulovlige varer

    EUs regjeringer (Rådet) har vedtatt Produktsikkerhetsreguleringen (General Product Safety Regulation). Reguleringen vil med dette styrke overvåkningen av, og tiltak mot, farlige varer på nettet og dermed bedre forbrukernes rettigheter i det indre marked.

    Reguleringen vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.

    Online markedsplasser blir pålagt å:

    • samarbeide med tilsynsmyndigheter i EU/EØS-landene
    • fjerne farlige/ulovlige varer som tilbys europeiske forbrukere på plattformene

    Plattformer som holder til utenfor EU/EØS er pålagt å ha en ansvarlig enhet for produktsikkerhet som må være tilgjengelig for europeiske tilsynsmyndigheter, i tillegg til å ha en stedlig representant* i EU.

    EU-landene styrker overvåkningen av ulovlige varer på denne måten:

    Dersom eksempelvis den danske Sikkerhetsstyrelsen identifiserer et produkt hos Amazon eller Wish som tilbys europeiske forbrukere og som bryter med EUs sikkerhets- eller miljøregler, kan Sikkerhetsstyrelsen kreve dette fjernet eller stengt for europeiske forbrukere. Forbrukere som har kjøpt et slikt produkt vil kunne kreve å få et nytt produkt, pengene tilbake eller å få produktet reparert om det er mulig. Europeiske tilsynsmyndigheter vil kunne sanksjonere dersom kravene ikke etterkommes.

    *Stedlig representant er bedriftens kontaktpunkt i det landet den opererer. Flere online markedsplasser, eksempelvis kinesiske, har ingen slik representasjon i noen europeiske land, og dermed ingen å holde ansvarlig for produktene som selges til europeiske forbrukere, forbrukerrettigheter, merverdiavgift osv.

  • : Ber regjeringen fjerne formuesskatt på arbeidende kapital

    Virke og 10 andre organisasjoner i næringslivet ber regjeringen prioritere fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

    De 11 organisasjonene, som utgjør Alliansen for privat norsk eierskap, krever:

    • fortsatt nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger frem 11. mai
    • full fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital i statsbudsjettet for 2022.

    Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020 og 2021, og har en krevende gjenreisnings- og omstillingstid foran seg. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Med svekket likviditet i 2020 og 2021 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital.

  • : Skatteutvalget: Virke er positive til lettelser i formuesskatten

    Vi støtter Skatteutvalgets forslag om redusert eierskatt, herunder formuesskatt. Vi støtter også utvalgets forslag om å innføre et arbeidsfradrag, som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

    Vi støtter ikke innføring av arveavgift og økt merverdiavgift på blant annet mat, bøker, reiseliv, kultur, trening og gravferd. Vi foreslår i vårt høringssvar flere forslag som fremmer grønn omstilling og like vilkår i den digitale økonomien.  

    Her er hovedpunkter i vårt høringssvar til Finansdepartementet om Skatteutvalgets utredning, NOU 2022:20: 

    • Arbeidsfradrag
      Vi støtter innføring av et nytt arbeidsfradrag på lønnsinntekt. Vi mener det er et godt tiltak for å styrke arbeidslinjen i en tid der befolkningen blir eldre og vi har mange som er på helserelaterte ytelser.
    • Formuesskatt
      Vi støtter utvalgets forslag om reduksjon i formuesskatten, men vil gå lengre enn utvalget og fjerne formuesskatt på all næringsrelatert formue. Dette vil fremme norsk privat eierskap og verdiskaping i små og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter over hele landet.
    • Arveavgift
      Utvalget foreslår å hente inn inntekter til redusert formuesskatt gjennom å innføre en ny arveavgift. Vi går imot dette forslaget, som vil ramme generasjonsskifter i familiebedrifter.
    • Sirkulær økonomi
      Vi foreslår flere tiltak som vil stimulere til mer gjenbruk og brukthandel, bl.a momsfritak på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Vi foreslår også skattefritak ved gaveutdelinger og omlegging av avgiften på drikkevareemballasje.
    • Selskapsskatt: Vi vil, i likhet med utvalgets flertall, beholde dagens sats på 22 prosent. Vi vil følge opp OECDs løsning for å sikre at multinasjonale selskaper betaler skatt på overskudd opptjent i nasjonale markeder, og vil styrke skattemyndighetenes tiltak for å følge opp dette i Norge. Det vil gi økte skatteinntekter.
    • Utbytteskatt/eierskatt
      Skatt på utbytte og eierinntekter har økt kraftig de seneste årene. Vi støtter utvalgets forslag om at samlet eierskatt bør reduseres. Vi mener den bør reduseres til 2021-nivå. Vi støtter forslag om justeringer og forbedringer i aksjonærmodellen og fritaksmetoden.
    • Matmoms
      Utvalget foreslår å øke matmomsen fra 15 til 25 prosent. Vi støtter ikke dette forslaget. Det vil særlig ramme husholdninger som bruker store deler av sitt husholdningsbudsjett på mat og vil føre til økt grensehandel. Sverige har 12 prosent mva på næringsmidler.
    • Moms på kultur, reiseliv og transport
      Utvalget foreslår også å øke laveste sats fra 12 til 25 prosent. Vi mener dette vil ha store negative konsekvenser for de berørte næringene og støtter heller ikke dette forslaget. Vi foreslår i stedet en forenkling av merverdiavgiftssystemet for kultur- og reiselivsbedrifter som i dag må forholde seg til flere ulike satser og ulike regler knyttet til om tjenester er innenfor eller utenfor momssystemet.
    • Moms på trening, gravferd og bøker
      Dette er områder som i dag har null moms eller er utenfor momssystemet. Vi mener det er gode grunner til det, og støtter ikke forslag om økt moms.
    • Moms ved netthandel
      Vi viser til at deklarasjonsunntakt ved grensekryssende netthandel fjernes og ber om at kontrollen med momsbetaling styrkes, og at det skapes like vilkår for tekstiltoll. Dette vil gi økte inntekter til staten.

    Les mer om Skatteutvalget Høring - NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem - regjeringen.no

Kontaktpersoner

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

Se alle medlemsfordelene

  • Juridisk bistand og rådgivning

    Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.

  • Analyser og innsikt

    Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

  • Fordelsavtaler og rabatter

    Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.