Skatt og avgift
Vi jobber for et skatte- og avgiftssystem som fremmer aktivitet og sysselsetting, samtidig som det må lønne seg å velge bærekraftige løsninger.
Snarveier
Vi jobber for
- Å legge om skatte- og avgiftssystemet for å fremme sirkulær økonomi og kutte utslipp av klimaforurensende gasser.
- At formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, fordi den tapper norske bedrifter for kapital. Vi må ha en selskapsskatt som fremmer investeringer i Norge og konkurranse på like vilkår.
- At avgiftspolitikken i Norge bidrar til å fremme aktivitet. Vi må ha et merverdiavgiftssystem som ikke forskjellsbehandler norske og utenlandske nettaktører.
- Et særavgiftssystem som ikke gjør at Ola og Kari strømmer over grensen for å handle.
- En tollpolitikk som gir like vilkår uavhengig av om varene handles på nettet i utlandet eller importeres av norske bedrifter.

Velkommen til næringspolitisk debatt!
Den 11. september er årets kommunevalg. Hvilke partier mener hva om næringspolitikk i Asker og Bærum?
Bærum Næringsråd og Virke, i samarbeid med Asker næringsforening, har invitert sentrale førstekandidater til partier i Bærum, Asker og Akershus til debatt onsdag 23. august.
Formuesskatt
Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.
Å fjerne formuesskatten vil:
- Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
- Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
- Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
- Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Grensehandel
Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.
En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.
I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.
Vi mener:
- Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
- Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
- Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.
EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler
Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge.
-
Digital Services Act
EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.
-
Nordisk krav om like vilkår
De nordiske organisasjonene i handel ber i et felles brev til EU-Kommisjonen om at miljøkrav og åpenhetskrav til handelen også må gjelde for internasjonale digitale markedsplasser som Amazon, Wish og AliExpress.
-
Moms og skatt ved netthandel
-
EUs betalingstjenestedirektiv (PSD 2) og kravet om sterk kundeautentisering (SKA)
Bestemmelser som gjennomfører EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366, PSD 2) i norsk rett trådte i kraft 14. september 2019.
Siste nytt
-
: Grensehandelen gikk 1. kvartal 2023 ned med 9,1 prosent i forhold til 1. kvartal 2022
Grensehandelen tok seg opp i 2022 etter at grensene var mer eller mindre stengt under pandemien, men ligger godt under 2019-nivå.
Svak norsk krone og høyere prisvekst i Sverige enn i Norge har sannsynligvis bidratt til nedgangen første kvartal 2023.
Fjerning av avgift på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer i 2021 har også bidratt til at lokkevareeffekten er mindre, selv om det fortsatt er store avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige på grensehandelsutsatte varer.
-
: Digital tollreform i EU skal stoppe innførsel av ulovlige varer
Siden tollunionen ble opprettet i 1968 har EU-landene hatt felles regler for innførsel av varer, felles tollsatser og frihandelsavtaler. Nå skal toll digitaliseres. Deklarasjonsprosedyrer skal erstattes med digital innførsel basert på et tolldatasenter, EU Customs Data Hub.
Målet er å forenkle tollprosedyrene og samtidig gjøre EU i stand til å stoppe ulovlige varer, særlig varer handlet på nettet. EU-landene skal få systemer for å oppdage ulovlige varer, spore og stoppe dem før de kommer inn til det indre marked. Forenkling av tollprosedyrene vil spare medlemslandene for 2 milliarder årlig, ifølge Kommisjonen.
Tollreformen vil ha konsekvenser for Norge. Selv om Norge ikke er med i EUs tollunion, er vi med i det indre marked gjennom EØS-avtalen, og vil være forpliktet til å følge opp i hvert fall deler av reformen. Det vil være særlig viktig at vi har systemer som forhindrer at ulovlige varer, varer som bryter med EUs produktsikkerhetsregler, miljøregler og eventuelt sanksjoner, kommer inn til det indre marked via Norge.
-
: Strengere produktsikkerhetsregler i EU styrker overvåkningen av ulovlige varer
EUs regjeringer (Rådet) har vedtatt Produktsikkerhetsreguleringen (General Product Safety Regulation). Reguleringen vil med dette styrke overvåkningen av, og tiltak mot, farlige varer på nettet og dermed bedre forbrukernes rettigheter i det indre marked.
Reguleringen vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.
Online markedsplasser blir pålagt å:
- samarbeide med tilsynsmyndigheter i EU/EØS-landene
- fjerne farlige/ulovlige varer som tilbys europeiske forbrukere på plattformene
Plattformer som holder til utenfor EU/EØS er pålagt å ha en ansvarlig enhet for produktsikkerhet som må være tilgjengelig for europeiske tilsynsmyndigheter, i tillegg til å ha en stedlig representant* i EU.
EU-landene styrker overvåkningen av ulovlige varer på denne måten:
Dersom eksempelvis den danske Sikkerhetsstyrelsen identifiserer et produkt hos Amazon eller Wish som tilbys europeiske forbrukere og som bryter med EUs sikkerhets- eller miljøregler, kan Sikkerhetsstyrelsen kreve dette fjernet eller stengt for europeiske forbrukere. Forbrukere som har kjøpt et slikt produkt vil kunne kreve å få et nytt produkt, pengene tilbake eller å få produktet reparert om det er mulig. Europeiske tilsynsmyndigheter vil kunne sanksjonere dersom kravene ikke etterkommes.
*Stedlig representant er bedriftens kontaktpunkt i det landet den opererer. Flere online markedsplasser, eksempelvis kinesiske, har ingen slik representasjon i noen europeiske land, og dermed ingen å holde ansvarlig for produktene som selges til europeiske forbrukere, forbrukerrettigheter, merverdiavgift osv.
Kontaktpersoner
Vurderer du medlemskap i Virke?
Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.