Skatt og avgift
Virkes mål er bærekraftig verdiskaping, derfor arbeider vi for et skatte- og avgiftssystem som fremmer aktivitet og sysselsetting, samtidig som det må lønne seg å velge bærekraftige løsninger.
Snarveier
Vi jobber for
- Å legge om skatte- og avgiftssystemet for å fremme sirkulær økonomi og kutte utslipp av klimaforurensende gasser.
- At formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, fordi den tapper norske bedrifter for kapital. Vi må ha en selskapsskatt som fremmer investeringer i Norge og konkurranse på like vilkår.
- At avgiftspolitikken i Norge bidrar til å fremme aktivitet. Vi må ha et merverdiavgiftssystem som ikke forskjellsbehandler norske og utenlandske nettaktører.
- Et særavgiftssystem som ikke gjør at Ola og Kari strømmer over grensen for å handle.
- En tollpolitikk som gir like vilkår uavhengig av om varene handles på nettet i utlandet eller importeres av norske bedrifter.
Formuesskatt
Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.
Å fjerne formuesskatten vil:
- Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
- Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
- Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
- Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Grensehandel
Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.
En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.
I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.
Vi mener:
- Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
- Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for engangsemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
- Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.
EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler
Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge.
-
Digital Services Act
EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.
-
Nordisk krav om like vilkår
De nordiske organisasjonene i handel ber i et felles brev til EU-Kommisjonen om at miljøkrav og åpenhetskrav til handelen også må gjelde for internasjonale digitale markedsplasser som Amazon, Wish og AliExpress.
-
Moms og skatt ved netthandel
-
EUs betalingstjenestedirektiv (PSD 2) og kravet om sterk kundeautentisering (SKA)
Bestemmelser som gjennomfører EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366, PSD 2) i norsk rett trådte i kraft 14. september 2019.
Siste nytt
-
: Digital tollreform i EU skal stoppe innførsel av ulovlige varer
Siden tollunionen ble opprettet i 1968 har EU-landene hatt felles regler for innførsel av varer, felles tollsatser og frihandelsavtaler. Nå skal toll digitaliseres. Deklarasjonsprosedyrer skal erstattes med digital innførsel basert på et tolldatasenter, EU Customs Data Hub.
Målet er å forenkle tollprosedyrene og samtidig gjøre EU i stand til å stoppe ulovlige varer, særlig varer handlet på nettet. EU-landene skal få systemer for å oppdage ulovlige varer, spore og stoppe dem før de kommer inn til det indre marked. Forenkling av tollprosedyrene vil spare medlemslandene for 2 milliarder årlig, ifølge Kommisjonen.
Tollreformen vil ha konsekvenser for Norge. Selv om Norge ikke er med i EUs tollunion, er vi med i det indre marked gjennom EØS-avtalen, og vil være forpliktet til å følge opp i hvert fall deler av reformen. Det vil være særlig viktig at vi har systemer som forhindrer at ulovlige varer, varer som bryter med EUs produktsikkerhetsregler, miljøregler og eventuelt sanksjoner, kommer inn til det indre marked via Norge.
-
: Strengere produktsikkerhetsregler i EU styrker overvåkningen av ulovlige varer
EUs regjeringer (Rådet) har vedtatt Produktsikkerhetsreguleringen (General Product Safety Regulation). Reguleringen vil med dette styrke overvåkningen av, og tiltak mot, farlige varer på nettet og dermed bedre forbrukernes rettigheter i det indre marked.
Reguleringen vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.
Online markedsplasser blir pålagt å:
- samarbeide med tilsynsmyndigheter i EU/EØS-landene
- fjerne farlige/ulovlige varer som tilbys europeiske forbrukere på plattformene
Plattformer som holder til utenfor EU/EØS er pålagt å ha en ansvarlig enhet for produktsikkerhet som må være tilgjengelig for europeiske tilsynsmyndigheter, i tillegg til å ha en stedlig representant* i EU.
EU-landene styrker overvåkningen av ulovlige varer på denne måten:
Dersom eksempelvis den danske Sikkerhetsstyrelsen identifiserer et produkt hos Amazon eller Wish som tilbys europeiske forbrukere og som bryter med EUs sikkerhets- eller miljøregler, kan Sikkerhetsstyrelsen kreve dette fjernet eller stengt for europeiske forbrukere. Forbrukere som har kjøpt et slikt produkt vil kunne kreve å få et nytt produkt, pengene tilbake eller å få produktet reparert om det er mulig. Europeiske tilsynsmyndigheter vil kunne sanksjonere dersom kravene ikke etterkommes.
*Stedlig representant er bedriftens kontaktpunkt i det landet den opererer. Flere online markedsplasser, eksempelvis kinesiske, har ingen slik representasjon i noen europeiske land, og dermed ingen å holde ansvarlig for produktene som selges til europeiske forbrukere, forbrukerrettigheter, merverdiavgift osv.
-
: Ber regjeringen fjerne formuesskatt på arbeidende kapital
Virke og 10 andre organisasjoner i næringslivet ber regjeringen prioritere fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.
De 11 organisasjonene, som utgjør Alliansen for privat norsk eierskap, krever:
- fortsatt nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger frem 11. mai
- full fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital i statsbudsjettet for 2022.
Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020 og 2021, og har en krevende gjenreisnings- og omstillingstid foran seg. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Med svekket likviditet i 2020 og 2021 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital.
-
: Skatteutvalget: Virke er positive til lettelser i formuesskatten
Vi støtter Skatteutvalgets forslag om redusert eierskatt, herunder formuesskatt. Vi støtter også utvalgets forslag om å innføre et arbeidsfradrag, som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
Vi støtter ikke innføring av arveavgift og økt merverdiavgift på blant annet mat, bøker, reiseliv, kultur, trening og gravferd. Vi foreslår i vårt høringssvar flere forslag som fremmer grønn omstilling og like vilkår i den digitale økonomien.
Her er hovedpunkter i vårt høringssvar til Finansdepartementet om Skatteutvalgets utredning, NOU 2022:20:
- Arbeidsfradrag
Vi støtter innføring av et nytt arbeidsfradrag på lønnsinntekt. Vi mener det er et godt tiltak for å styrke arbeidslinjen i en tid der befolkningen blir eldre og vi har mange som er på helserelaterte ytelser. - Formuesskatt
Vi støtter utvalgets forslag om reduksjon i formuesskatten, men vil gå lengre enn utvalget og fjerne formuesskatt på all næringsrelatert formue. Dette vil fremme norsk privat eierskap og verdiskaping i små og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter over hele landet. - Arveavgift
Utvalget foreslår å hente inn inntekter til redusert formuesskatt gjennom å innføre en ny arveavgift. Vi går imot dette forslaget, som vil ramme generasjonsskifter i familiebedrifter. - Sirkulær økonomi
Vi foreslår flere tiltak som vil stimulere til mer gjenbruk og brukthandel, bl.a momsfritak på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Vi foreslår også skattefritak ved gaveutdelinger og omlegging av avgiften på drikkevareemballasje. - Selskapsskatt: Vi vil, i likhet med utvalgets flertall, beholde dagens sats på 22 prosent. Vi vil følge opp OECDs løsning for å sikre at multinasjonale selskaper betaler skatt på overskudd opptjent i nasjonale markeder, og vil styrke skattemyndighetenes tiltak for å følge opp dette i Norge. Det vil gi økte skatteinntekter.
- Utbytteskatt/eierskatt
Skatt på utbytte og eierinntekter har økt kraftig de seneste årene. Vi støtter utvalgets forslag om at samlet eierskatt bør reduseres. Vi mener den bør reduseres til 2021-nivå. Vi støtter forslag om justeringer og forbedringer i aksjonærmodellen og fritaksmetoden. - Matmoms
Utvalget foreslår å øke matmomsen fra 15 til 25 prosent. Vi støtter ikke dette forslaget. Det vil særlig ramme husholdninger som bruker store deler av sitt husholdningsbudsjett på mat og vil føre til økt grensehandel. Sverige har 12 prosent mva på næringsmidler. - Moms på kultur, reiseliv og transport
Utvalget foreslår også å øke laveste sats fra 12 til 25 prosent. Vi mener dette vil ha store negative konsekvenser for de berørte næringene og støtter heller ikke dette forslaget. Vi foreslår i stedet en forenkling av merverdiavgiftssystemet for kultur- og reiselivsbedrifter som i dag må forholde seg til flere ulike satser og ulike regler knyttet til om tjenester er innenfor eller utenfor momssystemet. - Moms på trening, gravferd og bøker
Dette er områder som i dag har null moms eller er utenfor momssystemet. Vi mener det er gode grunner til det, og støtter ikke forslag om økt moms. - Moms ved netthandel
Vi viser til at deklarasjonsunntakt ved grensekryssende netthandel fjernes og ber om at kontrollen med momsbetaling styrkes, og at det skapes like vilkår for tekstiltoll. Dette vil gi økte inntekter til staten.
Les mer om Skatteutvalget Høring - NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem - regjeringen.no
- Arbeidsfradrag
Kontaktpersoner
Medlemskap i Virke
Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.
-
Juridisk bistand og rådgivning
Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.
-
Analyser og innsikt
Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.
-
Fordelsavtaler og rabatter
Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.