Skattekommisjonens forslag

Regjeringen satte etter valget ned en Skattekommisjon bestående av representanter utnevnt av partiene. Målet var å skape større forutsigbarhet og gjøre forbedringer i skattesystemet, særlig i formuesskatten. Virke mener at utvalget foreslår forbedringer, men går ikke langt nok for å bedre betingelsene for norskeide bedrifter.

Skal vi skape flere norskeide arbeidsplasser, utløse flere investeringer og bygge flere vekstselskaper, må norske eiere få betydelig bedre og mer stabile rammevilkår enn i dag.

Bernt G. Apeland,
Administrerende direktør i Virke

Hovedpunktene

Skattekommisjonens utredning (NOU 2026:9)

Kommisjonen foreslår lavere formuesskatt, med mål om et forlik som kan stå seg over tid og bidra til stabile rammevilkår for bedrifter og personer i Norge.

Kommisjonen foreslår å fjerne alle verdsettelsesrabatter, redusere formuesskattesatsene, øke det generelle bunnfradraget noe, samt å innføre et eget bunnfradrag per primærbolig.

I 2026 er den høyeste satsen 1,1 pst. for formuer over 21,5 mill. kroner. Sammen med inntektsskatten kan en høy sats innebære høy effektiv skattesats på sparing.

Kommisjonens samlede forslag er at dagens to skattesatser erstattes med én lavere sats. Samtidig er kommisjonen ikke enig om hvilken sats det skal være på formuesskatten, men mener at et kompromiss om reformert formuesskatt bør innebære en skattesats som ligger et sted i intervallet mellom 0,25 og 0,75 pst. Kommisjonen understreker at anbefalingen ikke betyr at skattesatsen skal variere innenfor dette intervallet. Hensynet til stabilitet tilsier at satsen bør ligge fast over tid.

Kommisjonen anslår at provenyet fra formuesskatt reduseres med mellom 25,2 mrd. og 6,3 mrd, avhengig av sats.

Virke mener at formuesskatten på norsk eierskap bør settes til null
For at kommisjonens forslag skal styrke norsk eierskap, må Stortinget lande på en lavest mulig formuesskattesats.

Selskapene til eiere i formuesskatteposisjon i 2023 utgjorde 69 pst. av alle ansatte, 73 pst. av alle lønninger, 81 pst. av all omsetning, 77 pst. av all verdiskaping og 86 pst. av all selskapsskatt betalt av norske privateide selskaper i Fastlands-Norge. Selskapene til de 4 700 personene som utgjør den ene prosenten av de mest formuende, sto for 31 pst. av all verdiskaping og 44 pst. av all selskapsskatt betalt av norskeide private selskaper. (Ny Analyse, underlag til NOU 2026:09) Det viser at formuesskatten påvirker rammebetingelsene for flertallet av virksomhetene i privat sektor, både målt etter antall ansatte og etter verdiskaping.
Kommisjonen foreslår å beholde skattesatsen på 22 pst på overskudd i selskaper. Dette begrunnes med at selskapsskatten ikke kan variere stort mellom nordiske land, som ligger mellom 18 og 22 pst. Norge har et noe høyere skattenivå på selskapsinvesteringer enn de øvrige nordiske landene, blant annet som følge av noe høyere formell selskapsskattesats og mindre gunstige avskrivningsregler.

Virke er enig i at Norge ikke kan øke selskapsskatten og at vi må sammenligne oss med resten av Norden. Vi må også ta høyde for at Norge skiller seg fra de øvrige Sverige, Danmark og Finland ved å stå utenfor EU.
Kommisjonens medlemmer har ulike syn på hvordan regler om utflyttingsskatt bør innrettes. En samlet kommisjonen er likevel enig om at avdragssatsen i den såkalte utdelingsregelen bør settes ned fra 70 pst. til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter (i dag 37,84 pst.), samt at det bør innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge. Kommisjonen foreslår videre at det vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Et mindretall i kommisjonen, støtter Virke i at den såkalte 12- årsregelen bør fjernes.

Virke mener at kommisjonens forslag til endringer i utflyttingsskatten er helt nødvendige steg for å begrense skadevirkningene utflyttingsskatten har for norske selskapers tilgang på internasjonal kompetanse og kapital. Forslagene går likevel ikke langt nok, da videreføring av 12-årsregelen innebærer skattekrav på urealiserte verdier.
Kommisjonen foreslår å gjøre endringer i opsjonsbeskatningen, både i den generelle ordningen og i særordningen for oppstarts- og vekstselskaper. I dag er særreglene kompliserte, og stiller en rekke vilkår både til selskapet, til opsjonen og til den ansatte. Til gjengjeld skjer beskatning ved realisering av gevinst (salg av aksjer). I den generelle ordningen er reglene enklere, men den ansatte får en likviditetsutfordring når skatten skal betales ettersom skattetidspunktet er ved innløsning av opsjonen (ved kjøp av aksjer) i stedet for ved realisering av gevinsten (ved salg av aksjer).

Kommisjonen mener som et utgangspunkt at særordningen for oppstart- og vekstselskaper bør utvides slik at den blir konkurransedyktig med tilsvarende svensk ordning, blant annet ved å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til 280 mill. kroner og å åpne for at opsjonene kan gjelde et annet selskap i konsernet.

Samtidig mener kommisjonen at det kan være hensiktsmessig å samle reglene i en ny generell ordning med elementer fra dagens særordning, herunder beskatning først ved realisering, slik at også etablert næringsliv kan bruke opsjoner til å tiltrekke talenter fra inn- og utland.

Kommisjonen foreslår å utrede opsjonsskattereglene nærmere, med sikte på å gi norsk næringsliv en konkurransedyktig opsjonsbeskatning.

Virke mener at en utvidelse av ordningen for opsjonsbeskatning er riktig grep, og støtter en utredning av en ny generell ordning for beskatning av ansattopsjoner.
Kommisjonen foreslår endringer i inntektsbeskatningen for å styrke insentivene til å arbeide. Det gjør de gjennom å foreslå en reduksjon i skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekt gjennom redusert trygdeavgift med 0,5 prosentenheter og økt personfradrag med 10 000 kroner. Samlet vil det føre til en økning i disponibel inntekt på mellom 0,8 og 1 prosentpoeng for store grupper arbeidstakere.

Virke mener at dette er steg i riktig retning, men har mindre effekt på arbeidstilbudet enn man ville fått ved å redusere trinnskatten. Stortinget bør derfor vurdere å gå lenger enn utvalget.

Merverdiavgift og utslag for bransjene

Skattekommisjonens forslag om en økning i merverdiavgiften på kulturtjenester fra 12 til 15 prosent vil ha klart negative konsekvenser for næringen.

-Virke frykter økningen i praksis vil slå ut i høyere priser for forbrukerne eller redusert lønnsomhet for virksomhetene, i en sektor som allerede er preget av små marginer og sterk priskonkurranse. Kulturtjenester er prisfølsomme, og økte priser vil raskt gi lavere etterspørsel, sier Rhiannon Hovden Edwards, bransjedirektør for kultur og kreative næringer i Virke.

Det kultursektoren derimot har behov for er en opprydning i et komplisert og uoversiktlig Merverdiavgiftsregelverk, og innføring av én felles sats lav sats på 12 pst. for de fleste kulturtjenester. Mange kulturaktører befinner seg både innenfor og utenfor dagens merverdiavgiftssystem. Mange tilbyr også tjenester som er har ulik mva-sats. Tjenester på kulturområdet er i utgangspunktet unntatt for merverdiavgift, men underholdning er merverdiavgiftspliktig. Det er samtidig ikke alltid opplagt hva som er kulturaktivitet og hva som er meravgiftspliktig underholdning. Dagens system gir derfor betydelige administrative og økonomiske byrder for aktørene, skaper konkurransevridning mot utlandet, og hemmer næringsutvikling.

Virke har kartlagt utfordringene i kultursektoren og mener det er tungtveiende grunner til at tjenester innen kultur og opplevelser fortsatt bør ha lav mva.-sats., men at de lave mva.-satsene bør samordnes og videreføres på én felles sats på 12 pst. Vårt forslag vil øke statens proveny. Vi hadde håpet at Skattekommisjonen ville ta dette inn i sine anbefalinger. Dette vil gi konkrete forenklinger, sikre et mer rettferdig og forutsigbart avgiftssystem for kultursektoren – uten å påføre publikum urimelige kostnader.
Skattekommisjonens forslag om en økning i merverdiavgiften på reiselivstjenester fra 12 til 15 prosent vil ha klart negative konsekvenser for næringen.

-Virke frykter økningen i praksis vil slå ut i høyere priser for forbrukerne eller redusert lønnsomhet for virksomhetene, i en næring som allerede er preget av små marginer og sterk priskonkurranse. Reiselivstjenester er prisfølsomme, og økte priser vil raskt gi lavere etterspørsel. som igjen vil slå ut i lavere omsetning og verdiskaping, med ringvirkninger for sysselsetting og aktivitet – særlig i distriktene. Dette forslaget kommer på toppen av overnattingsavgiften på tre prosent som skal innføres ved årsskiftet, sier Geir Vik, leder for reiselivsnæringen i Virke.

Det reiselivsnæringen derimot trenger er en opprydning i et komplisert og uoversiktlig Merverdiavgiftsregelverk, og innføring av én felles sats lav sats på 12 pst. for reiselivstjenester. Dagens merverdiavgiftssystem for reiselivsnæringen i Norge er preget av høy kompleksitet, mange ulike satser for de ulike tjenestene og en rekke unntak. Dette gir betydelige administrative kostnader, usikkerhet og risiko for feilrapportering. Norske aktører opplever konkurranseulemper sammenlignet med virksomheter i nabolandene, og flere vurderer å flytte virksomheten ut av Norge. Det er et sterkt ønske i bransjen om forenkling, færre satser og harmonisering med internasjonal praksis.

Virke har kartlagt utfordringene i reiselivsnæringen og mener det er tungtveiende grunner til at tjenestene næringen tilbyr bør ha lav mva.-sats., og at de lave mva.-satsene bør samordnes og videreføres på én felles sats på 12 pst., etter modell fra EUs Tour Operators Margin Scheme (TOMS). Ved 12 % sats er forslaget tilnærmet provenynøytralt for staten. Vi hadde håpet at Skattekommisjonen ville ta dette forslaget inn i sine anbefalinger. Vårt forslag vil gi konkrete forenklinger, sikre et mer rettferdig og forutsigbart avgiftssystem for reiselivsnæringen og gi norske aktører like vilkår som konkurrenter i EU og Norden.
Skattekommisjonen foreslår å legge moms på treningstilbud.

Et samlet storting har i flere perioder gitt tydelig uttrykk for at de ønsker å styrke folkehelsen. Gjennom en rekke forslag og stortingsmeldinger har vekslende regjeringer pekt på fysisk aktivitet er et sentralt virkemiddel for å få til dette, og å redusere terskelen for aktiv helse. Dette er ikke forenlig med å innføre moms på trening.

Vi har tillit til at stortingspolitikerne ser at moms på trening passer dårlig med ambisjonen om å få flere i aktivitet.

Vi har forståelse for at skattekommisjonen er en fagkommisjon, og at det er behov for å se på momsregelverket. Samtidig legger vi til grunn at dette ikke er et forslag politikerne vil gå videre med, da de ser det større bildet.
I dag straffes ombyggsprosjekter økonomisk sammenlignet med nybygg, fordi dokumentavgiften beregnes av en høyere verdi. Vi i Virke har derfor foreslått å likestille konvertering til bolig med nybygg i dokumentavgiften.

Derfor er det gledelig å se at skattekommisjonen anbefaler at regjeringen utreder hvordan skjevheten kan rettes opp. Nå håper vi regjeringen følger opp denne anbefalingen. 

Kommisjonen skriver:
"Hvis utbyggere velger å rive bygningen(e) og faste anlegg for å bygge nytt, beregnes dokumentavgift bare for salgsverdien av tomten ved etterfølgende omsetning. Hvis utbyggere derimot velger å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner, beregnes dokumentavgift både for verdien av den faste eiendommen og for tomteverdien ved etterfølgende omsetning. Det medfører at klima- og miljøvennlige løsninger kan komme dårligere ut avgiftsmessig."