Statsbudsjettet 2026

Norskeide bedrifter trenger mer investeringskapital og økt konkurranseevne sammenlignet med utenlandskeide selskaper. Da blir det veldig puslete at grepet i statsbudsjettet er en økning av bunnfradraget i formuesskatten fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner, og at regjeringen samtidig skjerper beskatningen av dyre boliger med nesten samme proveny.

Det hjelper lite at det også innføres en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt. Virke mener at en bedre eierbeskatning generelt, med en betydelig lettelse i formuesskatten, må inngå i et skatteforlik – slik finansministeren har invitert de andre partiene til å delta i.

Vi ser imidlertid ingen grunn til å bruke flere år på dette arbeidet, ettersom faktagrunnlaget allerede er klart. 

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh. Lettelsen utgjør ca 4 mrd. kroner. 1,2 mrd. av disse treffer handels- og tjenestenæringene.

Med økte strømutgifter de seneste årene, hilser Virke lettelsen velkommen.  

Elbilandelen er nå 95 pst.

Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil ivaretas.

Regjeringen foreslår at elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift. 

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse.

Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Virke tror arbeidsfradraget for unge vil styrke arbeidstilbudet og bidra til å inkludere flere unge i arbeidslivet. Kunnskap om effekten er viktig. Virke støtter derfor tiltaket.  

Regjeringen tetter hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester. Internasjonale foretak kan i dag oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.

Nå utvider regjeringen avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i Norge. Virke støtter at det skal være like mva-vilkår mellom bedrifter som selger tjenester i Norge og internasjonale bedrifter som leverer tjenester til norske forbrukere fra andre land. Det er et viktig prinsipp at merverdiavgiftsreglene ved internasjonal handel skal virke nøytralt mellom virksomheter som konkurrerer i det norske markedet.

Dagens regler sikrer ikke denne nøytraliteten. Det er derfor et behov for å endre merverdiavgiftsreglene for næringsdrivendes kjøp og bruk av fjernleverbare tjenester. 

Regjeringen fjerner et skattehull for eiendomssektoren ved boligutvikling, som betyr at det ikke lenger skal gis adgang til å selge boliger uten gevinstbeskatning gjennom den såkalte flertrinnsmodellen.

Dette gjøres med tilbakevirkende kraft fra 15. oktober.

Over perioden 2017–2023 anslås det at flertrinnsmodellen har redusert skattegrunnlaget med 34,2 mrd. kroner. Departementet ser ikke noen grunn til å forvente at tetting av dette skattehullet har "store virkninger" for boligbygging, det vil altså ha noen virkninger. Tiltak er forventet å gi staten 200 mill. kroner på helårsbasis.  

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 valgt å videreføre tekstiltollen. Handel i Virke mener dette er en tapt mulighet til å styrke konkurransekraften i norsk handelsnæring og bidra til lavere priser for forbrukerne.

Tekstiltollen er en avgift som ikke lenger har noen næringspolitisk begrunnelse. Den påfører norske handelsbedrifter unødvendige kostnader og svekker deres evne til å konkurrere med utenlandske aktører som ikke betaler tekstiltoll.

EFTA-landet Sveits fjernet industritollen fra 1. januar 2024, og det er nettopp Sveits som er Norges viktigste samarbeidspartner i frihandelsforhandlinger. Historisk sett har det vært slik at når EFTA inngår frihandelsavtaler, blir man raskt enige om null tekstiltoll, men verdien av dette forhandlingskortet er nå i stor grad borte. 

Å fjerne tekstiltollen ville vært et enkelt og målrettet grep for å styrke norsk handel og gi lavere priser til forbrukerne.

Handel i Virke vil fortsette dialogen med myndighetene om hvordan handelsnæringen kan få mer rettferdige og fremtidsrettede vilkår. 

Regjeringen foreslår å øke potten for å få folk i arbeid med 600 millioner kroner neste år. Totalt vil de bruke 12,5 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak. En økning er positivt, men dette er ikke stort mye mer enn en indeksjustering.  

Virke hadde forventet en enda større satsning på tiltak rettet mot arbeidsgiverne. Det er arbeidsgiverne som skal gjøre inkluderingsjobben, og når både arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og forskningen støtter opp om økt bruk av midlertidig lønnstilskudd, som en  av de mest lønnsomme tiltakene, er det rart det ikke satses mer på dette.  

Videre er Virke positive til økt bruk av varig lønnstilskudd med mål om at færre skal gå over på trygd. Samt flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA), forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram, og forsøket “Et enklere Nav”. 

Vi trenger hele Norge i arbeid. Selv om Virke kan stille seg bak flere av momentene i statsbudsjettet, så kommer vi ikke unna at rammevilkårene oppleves utfordrende for inkludering.  

Det må gi flere og mer fleksible innganger til arbeidslivet, og det må bli enklere å drive virksomhet. Forenkler man unødvendig byråkrati, senker skatter og gir tilgang til økt bruk av midlertidig ansettelse og innleie, vil risikoen for arbeidsgivere gå ned. Dette gjør de i bedre stand til å inkludere mennesker utenfor arbeidslivet. 

Flyktninger og andre innvandringsgrupper bidrar med viktig etterspurt arbeidskraft til næringslivet. Men samtidig skal ikke arbeidsgiverne stå alene igjen med ansvar for å integrere flyktninger og andre med svake norskferdigheter. 

Det foreslås i statsbudsjettet å kutte tilskuddet til utvidet norskopplæring for voksne med midlertidig kollektivt vern. Dette gjelder særlig ukrainere. Selv om antall flyktninger går ned, etterlyser Virke at det må bli lettere tilgang på fleksibel norskopplæring for flere grupper enn de som har rett til dette i dag, også for arbeidsinnvandrere.

I en overgangsfase må Nav bidra med sin verktøykasse slik at arbeidsgiver kan få dekket deler av lønnskostnadene for de som fortsatt lærer norsk. Dette bør gjøres systematisk for de som ikke har gode nok norskferdigheter, slik at det blir forutsigbart for den enkelte og for arbeidsgiver.  

Virke har lenge foreslått fritak i merverdiavgift på bruktsalg og reparasjonstjenester som et av de viktigste virkemidlene for å fremme sirkulær økonomi i Norge. Våre medlemmer peker på dette som det mest treffsikre og effektive tiltaket for å gjøre det mer lønnsomt å reparere og gjenbruke produkter. 

I dag er det betydelige barrierer for å velge reparasjon og gjenbruk, både for forbrukere og næringsliv. Moms på reparasjonstjenester gjør det dyrere å velge bærekraftige alternativer. I Sverige har man innført redusert moms på reparasjon. Et fritak for merverdiavgift på bruktsalg og reparasjonstjenester vil være enkelt å forstå, lett å benytte seg av, og vil treffe alle likt – uavhengig av hvor i landet man bor. Det vil gi et kraftig insentiv til å velge sirkulære løsninger, og bidra til å gjøre det mer lønnsomt å reparere og gjenbruke. 

Virke har lenge etterlyst tiltak som gjør det mer lønnsomt å energieffektivisere norske husholdninger. Med dagens tempo vil norske boliger ikke oppfylle EUs krav til energieffektivisering før tidligst etter 2080 – i tillegg kommer virkningene av Norgespris på strøm.  

Virke mener Enova ikke er det riktige verktøyet for å lykkes med den nødvendige energiomstillingen. I Sverige har man hatt en ordning med skattefradrag for energieffektivisering, som har gitt gode resultater. Nesten 50 prosent av svenske huseiere planlegger å investere i energieffektivisering det neste året, og 70 prosent har allerede gjort vesentlige grep for å redusere energibruken. Et skattefradrag er mer treffsikkert, treffer alle likt, er enkelt å forstå og lett å benytte seg av.  

Finner ikke midler til å kompensere ideell sektor for historiske pensjonskostnader. De private ideelle ble pålagt å tilby ansatte samme gode pensjon som det offentlige. Det har de gjort. Nå løper regjeringen fra regningen. De private ideelle sitter igjen med en millionregning som de selv må dekke. Vi er særlig bekymret for at dette vil svekke tjenestetilbudet til sårbare mennesker som faller utenfor i vårt samfunn.   

For staten er dette en mindre utgift, men for Virke handler dette om at staten ikke praktiserer like vilkår for de som leverer velferdstjenester i Norge. Dette er et brudd på samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor hvor det var enighet om å holde dialog om pensjonsutfordringene.  

Virke er ikke fornøyd med denne regjeringens ansvarsfraskrivelse og vil følge dette opp i Stortinget.  

Regjeringen varsler at de skal se på konsekvensene av livsvarig AFP og ny lov om pensjonsregler for ansatte som har jobb med særaldersgrense, og som er født i 1963 eller senere. Virke mener de ansatte i private ideelle som leverer tjenester på oppdrag for RHF og kommuner må med i denne vurderingen.  

Virke registrerer at regjeringen tar ned overslagsbevilgningen på Kap 737 post 70 til historiske pensjonskostnader i statlig sektor. Den nedjusteres fra 115 i 2025 til 85 mill for 2026.

Virke er glad for at det foreslås en tilskuddsordning på 60 millioner kroner for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre. Dette er en annerkjennelse av frivillige og ideelle aktørers viktige bidrag til samfunnets utfordringer.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at eldre kan opprettholde og styrke sin fysiske og psykiske helse, motvirke ensomhet, styrke digitale ferdigheter og bedre livskvaliteten gjennom arenaer for fellesskap og mestring.  

Barnevernet er under hardt press om dagen. Virkes medlemmer ønsker å bidra med sin kompetanse og erfaring for å levere tjenester til sårbare barn. Virke registrerer at regjeringen fortsatt vil ha innslag av ideelle aktører i barnevernet, men er skuffet over at det ambisjonen om 40 % innen 2025 er gitt opp.

Det er dog viktig og gledelig at regjeringen øker posten til kjøp av private barnevernstjenester med over 500 millioner kroner (kap 855, post 22) og at det visers til langsiktig kapasitet.  

Virke er skuffet over at regjeringen ikke lytter til et bredt flertall av organisasjoner i barnevernet og våre medlemmer. De vil ikke innføre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Virke er enig i at det er vanskelig å rekruttere nok fosterhjem, men vi er uenig i at ikke bistandsplikt er løsningen.

Erfaringer fra en hardt presset barnevernssektor viser at det som er lovpålagt blir prioritert. Virke skal fortsette arbeidet for å sikre barn riktig tiltak til riktig tid.  

Regjeringen lytter til Virke på et viktig punkt. Det er lenge siden det ble vedtatt at barnevernsinstitusjoner skal få bistand fra ambulante helseteam. Virke har uttrykt bekymring for at dette ikke blir prioritert i helsevesenet. Det er derfor gledelig å lese at regjeringen foreslår å styrke arbeidet med helseteam med 56 millioner kroner i 2026. 

Virke mener Regjeringen gjør klokt i å fortsette med full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Dette er en av de viktig inntektsgivende kilder for mange organisasjoner og gir mange frivillige stabile vilkår for engasjement og drift rundt om i landet. Virke fremhever at styrking av universelle ordninger som treffer hele bredden av frivillig sektor, virker målrettet for å øke blant annet deltakelsen i fritidsaktiviteter for barn og unge.

Virke merker seg at det ikke kommer noen avklaring om grønn resept i statsbudsjettet for 2026. Regjeringen varsler at de vil orientere Stortinget på egnet måte når Helsedirektoratet er klar med sitt utredningsarbeid.

Mulige bidragsytere innen treningsarbeidet må med andre fortsatt smøre seg med tålmodighet. Virke aktiv helse vil fortsatt følge saken.  

Til tross for rekordhøy bruk av oljepenger gir regjeringens forslag til statsbudsjett ingen reell fremdrift i arbeidet med å innhente etterslepene i norsk infrastruktur. Byggenæringen i Virke mener at vann og avløp, strømnettet og energieffektivisering nok en gang blir nedprioritert.  

– Dette budsjettet viderefører det norske etterslepet. I årene fremover er vi avhengig av at det investeres massivt i både strømnettet, vann og avløpssektoren og energieffektivisering av boliger. Dessverre ser vi ikke at disse områdene prioriteres i forslaget til statsbudsjett, sier Aslaug Koksvik, direktør for byggenæringen i Virke.  

Strøm og vann  

Hun peker spesielt på behovet for oppgradering av vann- og avløpssystemet. Ifølge Norsk Vann må det investeres over 320 milliarder kroner frem mot 2040.   

- Her trengs det et omfattende samarbeid mellom staten, kommunene og næringslivet. Det innebærer å finne felles investeringsløsninger og å etablere felles standarder på tvers av kommunegrensene. I dag renner nesten halvparten av vannet ut av rørledningene før det når frem til springen. Det er både økonomisk og beredskapsmessig uholdbart, sier Koksvik.  

Hun er også bekymret for manglende kapasitet i strømnettet, som er allerede en flaskehals for elektrifisering. NVE anslår at det trengs minst 100 milliarder kroner i oppgraderinger innen 2030. Manglende nettkapasitet hindrer både boligbygging og næringsutvikling.  

- Når alt skal gå på strøm, må strømnettet holde tritt. Også her er det behov for massive oppgraderinger. Vi mener blant annet det må legges til rette for at lokal strømproduksjon i bygninger skal kunne deles med andre, sier Koksvik.  

Ikke i mål før 2080  

SINTEF har dokumentert at energibruken i norske boliger kan reduseres med opptil 30 prosent ved omfattende energieffektivisering. Koksvik mener politikerne bør lansere nye insentiver som gjør det attraktivt å energieffektivisere egen bolig  

– Med dagens tempo vil ikke norske boliger tilfredsstille EUs krav til energieffektivitet innen 2080. Det innebærer massiv sløsing med strøm og at fryktelig mange bor i fryktelig kalde hus, sier hun.  

Virke Bygg foreslår at politikerne innfører en prøveordning med skattefradrag ved energieffektivisering av egen bolig, etter modell fra Sverige.   

– Dette er et tiltak vi vet at fungerer, fordi det er testet over mange år i Sverige. Samtidig er det et politisk kinderegg som gir lavere strømforbruk, og holder aktiviteten i byggenæringen stabil. Vi håper dette forslaget vil løftes frem under forhandlingene i Stortinget, sier Koksvik.