Statsbudsjettet 2027

Regjeringen løfter frem nye og styrkede arbeidsrettede tiltak på til sammen 290,5 millioner kroner. Samlet foreslås det nær 13 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak i 2027, en nominell økning på 3,7 prosent fra saldert budsjett 2026. Virke er positiv til at regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere unge og andre som står utenfor inn i arbeid. Samtidig fremstår bevilgningen på 290 millioner kroner i stor grad som en videreføring og opptrapping av eksisterende tiltak, snarere enn et nytt krafttak. Det avgjørende for Virke er om tiltakene faktisk gjør det enklere for arbeidsgivere å rekruttere og følge opp personer som står utenfor arbeidslivet.  

Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til en bransjerettet satsning under Ungdomsløftet 2027. Midlene skal styrke Navs bistand til arbeidsgivere som har trenger arbeidskraft og ønsker å rekruttere unge som står utenfor arbeid og utdanning.  

Satsingen skal rettes mot bransjer med behov for arbeidskraft og blant annet gi rom for flere markedskontakter i NAV.  

Virke er positiv til at regjeringen styrker koblingen mellom unge som står utenfor og arbeidsgivere som trenger arbeidskraft. Skal satsningen lykkes, må arbeidsgivere oppleve at det blir enklere å rekruttere gjennom NAV, med en tydelig vei inn, bedre matching og tett oppfølgning. Virkemidlene må også bidra til å redusere risikoen og det administrative merarbeidet for arbeidsgivere som åpner døres for unge som trenger ekstra oppfølgning.  

Regjeringen foreslår nær 78 millioner kroner til tiltak som skal bidra til å redusere sykefraværet i 2027. Midlene fordeles på følgende tiltak, som fordeles mellom arbeids- og inkluderingsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet:  

• 27,8 millioner kroner til bedre informasjonsutvikling mellom Nav og helsetjenesten, blant annet gjennom utvikling av ny digital sykemeldingsløsning.  
• 30 millioner kroner til bedre beslutningstøtte for sykemeldere. 
• 20 millioner kroner til flere piloter for bedre samarbeid mellom NAV og kommunehelsetjenesten, særlig rettet mot personer med psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. 

Virke er positiv til tiltak som kan gi bedre og mer samordnet oppfølgning av sykemeldte. For virksomhetene kan raskere oppfølgning og bedre informasjonsflyt bidra til at flere kan stå i arbeid eller komme raskere tilbake.  

Samtidig er det behov for en sterkere og mer målrettet innsats mot det høye sykefraværet. Virke mener tiltakene må bygge på kunnskap om hva som faktisk virker, og bidra til tidligere oppfølgning og bedre støtte til den enkelte arbeidsplass. Regjeringen og partene skal i 2027 og 2028 vurdere behovet for å justere eksisterende tiltak og sette i gang nye. Det blir avgjørende at denne oppfølgningen gir tiltak med dokumentert effekt på sykefraværet.  

Regjeringen foreslår å øke rammen til NAV med 50 millioner kroner i 2027, blant annet for å styrke behandling av sykepengesaker. Dette følger opp styrkingen i revidert nasjonalbudsjett for 2026, da det ble satt av 20 millioner kroner til flere saksbehandlere på sykepengeområdet.  

Virke er positiv til at regjeringen følger opp de lange behandlingstidene. Når arbeidsgivere forskutterer sykepenger, kan lang ventetid på refusjon binde opp betydelig likviditet og skape unødvendig administrasjon, særlig for mindre virksomheter. Det avgjørende er derfor at styrkingen faktisk gir raskere behandling og raskere refusjon til arbeidsgivere. Det vises til at saksbehandlingstiden skal gå ned fra 15 til 11 uker for arbeidsgiver innen året er omme. Likevel vil arbeidsgiverne vente nesten tre måneder på refusjon, det er for lenge.  

Virke har lenge tatt til orde for at norskopplæringen for innvandrere må styrkes. Vi støtter derfor økte bevilgninger til arbeidsrettede tiltak som styrker norskopplæring for innvandrere, f.eks. styrking av jobbsjansen og økt bruk av bransjerettet norskopplæring. 

Mange arbeidsgivere melder om at svake norskferdigheter er en utfordring for å inkludere flere i jobb. Det må bli enklere for arbeidsgivere å få bistand til norskopplæring for sine ansatte. 

Virke ber om: 

• Det må investeres i teknologi som enkelt tilgjengeliggjør norskopplæring for flere grupper.  
• Det må bli enklere å få bistand til norskopplæring for arbeidstakere som står uten norskopplæringsrettigheter i dag. 
• Det må stilles strengere krav til at norskopplæringen må bransjerettes mer f.eks. med korte bransjerettede kurs, fagopplæring eller økt bruk av lærekandidatordningen. 
• Gode tiltak for bransjerettet norskopplæring og metoder for bruk av teknologi som utvikles i en kommune, må skaleres opp og tas i bruk i flere kommuner. 

Regjeringen varsler en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Strategien utvikles i dialog med partene i arbeidslivet, og Virke deltar i innspillsprosessen som hovedorganisasjon. Samtidig følger Arbeidstilsynet opp de nye reglene om psykososialt arbeidsmiljø med veiledning og senere tilsyn. 

For Virke er det viktig at strategien bygger videre på IA-avtalen, partsamarbeidet og eksisterende HMS-regelverk, fremfor å etablere nye parallelle plikter. Vi vil særlig løfte behovet for bedre og mer praktisk veiledning for små virksomheter, samordning av eksisterende virkemidler og grundige konsekvensvurderinger før eventuelle nye krav innføres 

Regjeringen varsler et høringsforslag om nye regler for å gjennomføre EUs plattformdirektiv i norsk rett. Samtidig skal kunnskapen om KI og digital styring i arbeidslivet styrkes, og regjeringen viser til tettere samarbeid med partene om innføring av KI.  

Virke følger både EØS-sporet, den kommende norske gjennomføringen og partssamarbeidet om KI, og vil gi innspill når reglene konkretiseres. For Virke er det særlig viktig å bruke det nasjonale handlingsrommet, sikre en tydelig avgrensning mellom arbeidstakere og selvstendige og unngå at plattformreglene utvides til ordinære tjeneste- og oppdragsmodeller. Vi vil også passe på at nye regler om algoritmisk styring ses i sammenheng med KI-forordningen, arbeidsmiljøregelverket og øvrige EU-prosesser, slik at virksomhetene ikke møter overlappende eller uklare plikter. 

Regjeringen opplyser at ikraftsettingen av de nye innleiereglene for arrangementsbransjen fortsatt er utsatt. Departementets kartlegging viser at innleie har et begrenset omfang, og regjeringen vil vurdere videre oppfølgning. Samtidig følges regelverket for selvstendige konsultanter og rådgivere opp etter arbeidet i en partssammensatt gruppe, der Virke har vært representert.  

Virke mener innstrammingene i innleeiregelverket har gått for langt. Faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen, men virksomheter må ha tilstrekkelig fleksibilitet ved reelle midlertidige behov. Virke arbeider for at unntak for arrangementsbransjen blir permanent, og for en særregel som gir tydelig adgang til å bruke selvstendige konsultenter og rådgivere med spesialkompetanse. Vi følger den videre oppfølgningen tett og vil særlig passe på at nye regler bygger på dokumenterte behov, gir tydelig skille mellom innleie og oppdrag og ikke stenger små virksomheter og spesialmiljøer ute fra markedet.  

Regjeringen fortsetter reformen av yrkesskaderegelverket. Det arbeides med en ny yrkessykdomsliste, kriterier for hvilke sykdommer som skal tas inn på listen og en sikkerhetsventil for sykdommer som faller utenfor. Det partssammensatte yrkessykdomsutvalget skal gi departementet råd om hvilke sykdommer som bør omfattes, og Virke er representert i utvalget og følger arbeidet tett.  

Virke støtter et oppdatert yrkesskaderegelverk, men mener endringer i yrkessykdomsliten må bygge på solid medisinsk og vitenskapelig dokumentasjon og tydelige kriterier for årsakssammenheng. Gjennom deltakelse i yrkessykdomsutvalget vil Virke særlig passe på at faglige vurderinger ikke erstattes av politiske føringer, og at konsekvensene for arbeidsgivere blir godt utredet.  

Regjeringen varsler to utredninger av arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt i 2027. Arbeidet er blant annet knyttet til gjennomføringen av EUs likelønnsdirektiv og skal se på kartlegging, rapportering og tekniske løsninger. Samtidig skal selve ARP-regelverket gjennomgås med mål om å gjøre det mer effektivt og mer håndterlig for arbeidsgivere. Regjeringen vil også vurdere mer effektive sanksjoner.  

Virke har vært pådriver for at ARP-reglene må forenkles og for at gjennomføringen av likelønnsdirektivet må skje i tett samarbeid med partene. At regjeringen nå varsler en gjennomgang av ARP med sikte på å gjøre regelverket mer håndterlig, samtidig som det legges opp til en partssammensatt prosess om gjennomføringen av direktivet, er derfor et tydelig gjennomslag for Virkes linje. For Virke er det særlig viktig at dagens ARP og de nye EU-kravene samordnes, at staten bruker data den allerede har, og at virksomhetene ikke får parallelle rapporteringskrav.  

Regjeringen foreslår lettelser i inntektsskatten i form av redusert trygdeavgift og økt personfradrag er hovedgrepene, samlet 6,4 milliarder kroner. Vi må tilbake til 2005 for å finne like store lettelser i inntektskatten i et enkeltår. 

Dette er i tråd med Virkes innspill. Virke mener lettelsen er riktig medisin når så mange i yrkesfør alder står utenfor arbeidslivet. Redusert inntektsskatt gjør at flere velger jobb og styrker privatøkonomien. Som et eksempel vil en lønnstaker med 750 000 kroner i lønn og standard fradrag, få redusert skatten med om lag 1 800 kroner i 2027, 

Virke har satt den konkurransevridende tekstiltollen på dagsorden, og har nå blitt hørt.Regjeringen foreslår å redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5 prosent. Dette gir en avgiftslettelse på om lag 675 millioner kroner.

Dette anerkjennes av finansministeren som sier at “lavere tollavgift vil styrke norske butikkers konkurransekraft og redusere den urimelige konkurransefordelen netthandel har i dag”.  

Virke mener dette er bra, men bare halvgjort jobb. Konkurransevridningen mot nettaktører i utlandet er der fortsatt. Derfor følger Virke opp saken i Stortinget med mål om full fjerning av tekstiltollen. Dette må kombineres med økt kontroll med ulovlige og ikke-bærekraftige varer fra plattformer i Asia, i tråd med tiltak i EU-landene.  

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,9 mill. kroner til 1,99 mill. kroner, samtidig som regjeringen viderefører lav verdsetting av primærbolig på 14 mill. kroner og innslagspunktet på 21,5 mill. kroner for trinn 2. Samlet sett innebærer dette en lettelse på bare 30 mill. kroner. 

Virke mener dette ikke svarer på utfordringen med at norske eiere har for dårlige vilkår og at kapital flyttes ut av Norge. Virke mener fjerning av formuesskatten er den viktigste saken i oppfølgingen av Skattekommisjonen. Virke følger opp saken i Stortinget denne høsten og når regjeringen kommer med en stortingsmelding om skattereform første kvartal 2027. 

Hvorfor formuesskatten må fjernes 

Skattevilkårene i Norge svekker investeringslysten og gjør det mer attraktivt å flytte kapital og eierskap ut av landet. Tallene tyder på at utviklingen fortsetter. I 2021 ble bare 24 prosent av kapitalen i de største norske formuene forvaltet fra utlandet. Nå er andelen økt til 55 prosent.

Når norske eiere må ta ut kapital fra bedriften for å betale skatt uavhengig av bedriftens lønnsomhet, svekkes muligheten til å investere i nye arbeidsplasser, grønn omstilling og innovasjon. En norsk gründer må i dag betale formuesskatt på verdien av bedriften sin hvert år, også når bedriften går med underskudd. Utenlandske eiere slipper helt unna, og kan reinvestere all kapitalen i bedriften.

Norge er det eneste landet i Norden som har formuesskatt. Danmark avskaffet formuesskatten i 1997, Finland i 2006 og Sverige i 2007. De andre landene fjernet skatten fordi de erkjente at kapital og investorer er svært mobile.  

Regjeringen gjør heller ingenting med utflyttingsskatten (exitsskatten) i statsbudsjettet. Virke foreslår å fjerne 12-årsregelen, redusere utdelingsregelen fra 70 prosent til utbytteskattesatsen (37,84 prosent), og innføre unntak for personer med midlertidig botid i Norge.  

Regjeringen foreslår å utvide fritaket for avgift på sukker til bruk i vareproduksjon, slik at ordningen også omfatter mindre håndverksprodusenter som tidligere har falt utenfor.  

Utvidelsen av sukkeravgiftsfritaket er et viktig og etterlengtet forenklingstiltak. Små håndverksbakerier, kafeer og serveringsbedrifter får nå mer like konkurransevilkår som større produsenter. I en tid med høyt kostnadspress er dette et konkret grep som styrker lønnsomheten og gjør det mer attraktivt å produsere mat og bakervarer lokalt. 

Virke er positiv for dette fritaket og et eksempel på hvordan avgiftsforenkling kan hjelpe små serverings- og håndverksbedrifter. Samtidig er effekten begrenset så lenge den samlede kostnadsveksten innen lønn, energi og råvarer fortsatt er betydelig. 

Norge står overfor en dobbel utfordring: Vi må få flere mennesker i arbeid, samtidig som vi må sikre at det skapes flere arbeidsplasser i privat sektor. Arbeidslinjen må derfor også være en jobbskapingslinje. Da trenger vi et utdanningssystem som utvikler morgendagens gründere, oppdaterer kompetansen til de som allerede er i jobb og kvalifiserer unge til et arbeidsmarked i omstilling.  

Virke er positive til en bedre dimensjonering av utdanning etter arbeidslivets behov. Samtidig er det hva kandidater faktisk kommer ut med av kompetanse som betyr noe. Arbeidsgivere trenger kandidater som kan omsette fag til praksis og de trenger at ansatte oppdaterer kompetansen sin underveis i arbeidslivet. Vi ser frem til å bidra i arbeidet med å utvikle kompetansebudsjettet sammen med regjeringen i årene som kommer.  

Bransjeprogramordningen utvikler korte, fleksible tilbud som kan kombineres med jobb hvor arbeidslivet selv definerer kompetansebehovene. Virke er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer en satsing og utvikling av bransjeprogramordningen som utvikler utdanning på arbeidslivets premisser.

3 av 4 av de som er en del av arbeidsstyrken i dag, er også det i 2040. Da trenger vi et utdanningssystem som er tilrettelagt for å svare på behovene for de som allerede er i jobb og for bredden av arbeidslivet.  

Gode leseferdigheter i befolkningen er avgjørende for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen gikk ut i 2025 og lovet 1 milliard ekstra til lesing over fire år for å bidra til at norske elever leser bedre. Allerede etter første år lå bevilgningene bakpå. Heller ikke årets budsjett legger opp til å innfri løftene regjeringen har gitt med knappe 100 millioner ekstra til lesing. 

Lærlingtilskuddet er det mest treffsikre tilskuddet for fag- og yrkesopplæring og er et ubyråkratisk tilskudd som når alle lærebedrifter. 

Virke er glade for at lærlingtilskuddet nå prisjusteres. 9 av 10 bedrifter i privat sektor har under 10 ansatte. I flere år har vi sett at lærlingtilskuddet har blitt svekket. Den beste læringen skjer på arbeidsplassen, og skal man sikre god kvalitet og opplæring, er lærlingtilskuddet det tilskuddet som mest effektivt treffer bedriftene.  

Det bør lages en ny innretning av basistilskudd 2, slik at tilskuddene for voksne tilpasses bedre til nye fleksible opplæringsmodeller. Det må bli en bedre kompensasjon for bedrifter som tar inn voksne kandidater med svake norskferdigheter eller voksne med ekstra oppfølgingsbehov.  

Det må bli enklere for arbeidsgivere å få støtte til norskopplæring for sine ansatte. I en gjennomgang av Kompetanseplussordningen viser det seg at en økende andel av ansatte som deltar i kurs gjennom ordningen, ikke fikk tilstrekkelig norskopplæring da de kom til Norge. Man ser for eksempel en økning i andel ukrainere.  

Mange arbeidsgivere melder om at svake norskferdigheter er en stor utfordring for å inkludere flere i jobb. Skal man klare å øke sysselsettingen blant innvandrere, må norskopplæringen styrkes og bransjerettes mer. Systemet for å søke norskopplæring er fragmentert og lite tilgjengelig for små travle bedrifter. For eksempel tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet går til mye godt utviklingsarbeid av metoder for å bruke kunstig intelligens og bransjerettet opplæring i enkelte kommuner, men det er få insentiver til å gjenbruke og adaptere slike metoder på tvers av kommuner.  

Det er foreslått å bevilge 35 mill. kroner i 2027 til opprettelse av en pilotordning knyttet til tilskudd til reparasjoner av hvitevarer og elektronikk. Rammene og kriteriene for tilskudd vil utarbeides i løpet av 2026 og er 

Målet med pilotordningen er få mer kunnskap om støtte som virkemiddel for at forbrukere skal velge reparasjon av elektriske varer, særlig hvitevarer. Enova skal forvalte ordningen. 

I forslaget til statsbudsjett 2027 foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til virkemiddelapparatet med om lag 300 mill. kroner. Tilskuddsordningen Miljøteknologiordningen vil avvikles fra om med 2027, og tilskuddsordningen Grønn Plattform vil ikke ha nye utlysninger i 2027. Midler til finansiering av oppstart- og vekstbedrifter reduseres med 40 millioner kroner, og fylkeskommunens finansiering av Innovasjon Norge reduseres med 24 mill. kroner.

Bakgrunnen for regjeringens forslag er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål, som forsvar og beredskap. Regjeringen varsler samtidig at de vil sette i gang en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet med mål om mer effektive virkemidler og økt kommersialisering av offentlig finansiert forskning. 

For å motvirke svindel endres skatteunn-ordningen. Kostnadene det kan kreves fradrag for, skal ha ett samlet tak på 25 millioner kroner for konsern. Søknaden må opplyse om hvilken kompetanse prosjektet krever og hvem som skal utføre arbeidet. Søknaden må inneholde en finansieringsplan godkjent av styret.  

Virke støtter endringene, som har som formål å unngå svindel. Seriøse bedrifter som har krav på å få dekket FoU-utgifter i skattefunn-ordningen er tjent med at useriøse aktører ikke undergraver ordningen. 

Les mer om endringene

Regjerningen vil modernisere forvaltningens EØS-arbeid. Det er positivt at regjeringen styrker arbeidet med EU- og EØS-saker og tar tak i etterslepet. For norske virksomheter er det avgjørende at regelverk som er relevant for EØS-avtalen behandles raskt og forutsigbart.  

Samtidig er det minst like viktig å komme tidligere inn i prosessene. Norske myndigheter må involvere næringslivet på et tidlig tidspunkt, slik at norske interesser og praktiske konsekvenser for bedriftene kan løftes fram mens regelverket fortsatt utformes. Bedre digitale verktøy, mer effektiv saksbehandling og tettere dialog med næringslivet vil styrke Norges evne til både å påvirke og gjennomføre nytt EU-regelverk. 

Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til nasjonal samordning av offentlige innkjøp i DFØ, og 5 millioner til Markedsplassen for skytjenester. Kommunene skal også kunne delta i fellesavtalene. Virke støtter bedre samordning, men større innkjøpsmakt må ikke føre til at markedet låses til de største leverandørene. Avtalene må sikre reell konkurranse og gi rom for norske IT- og rådgivningsbedrifter. Virke har bedt om at DFØs veiledning og samarbeid med privat sektor styrkes. Det er ikke foreslått en egen styrking av dette i budsjettet. 

Regjeringen foreslår 45,1 millioner kroner til KI Norge i 2027, opp fra 10 millioner i år. Av styrkingen går 30 millioner til evaluering av KI-modeller, sikkerhet og risiko. Virke støtter satsingen, men mener den også må merkes ute i bedriftene. Små og mellomstore virksomheter trenger praktisk hjelp til å gå fra testing til faktisk bruk av KI, og det er der gevinsten i form av vekst og nye arbeidsplasser må komme. KI Norge må derfor få et tydelig mål om å hjelpe flere bedrifter med å ta teknologien i bruk. 

Les mer om KI-satsingen 

Regjeringen foreslår 121,3 millioner kroner til nye KI-tiltak i 2027. Det kan høres mye ut, men er under seks prosent av de rundt 2,2 milliardene regjeringen bruker på nye digitaliseringstiltak. Politiet alene får over fire ganger så mye til digitalisering. 

Og nesten hele KI-satsingen blir i staten. Pengene går til offentlig bruk av KI, nye offentlige KI-løsninger og arbeid med sikkerhet og modellevaluering. Ingen av de nye tiltakene er direkte rettet mot å hjelpe norske bedrifter med å ta KI i bruk. 

Det er bra at staten satser på KI. Men i den store sammenhengen er dette småpenger på en teknologi regjeringen selv mener kan løfte produktiviteten i hele økonomien. Da holder det ikke at satsingen først og fremst skjer i offentlig sektor. Virke mener flere av KI-kronene må bidra til at små og mellomstore bedrifter kommer fra testing til faktisk bruk. Skal KI skape vekst og nye arbeidsplasser, må KI-løftet også ut i næringslivet. 

Regjeringen styrker digital sikkerhet i 2027 og setter blant annet av 10 millioner kroner til et nytt næringsberedskapsråd for cybersikkerhet. Det er positivt. 

For Virke er det avgjørende at styrket digital sikkerhet også gjør næringslivet bedre i stand til å fungere når krisen treffer. Butikker, apotek, transportører og andre virksomheter er avhengige av digitale tjenester og infrastruktur for å holde samfunnet i gang. Det nye næringsberedskapsrådet må derfor bli en reell arena for samarbeid mellom myndighetene og næringslivet om beredskap, informasjonsdeling og øvelser. 

Regjeringen foreslår 26 millioner kroner for å styrke digital sikkerhet i kommunene. Pengene skal styrke Helse- og kommuneCERT, statsforvalternes veiledning og KS sitt arbeid med digital sikkerhet. 

Det er positivt at innsatsen styrkes, men 26 millioner er lite sett opp mot oppgaven. Kommunene leverer tjenester både innbyggere og næringsliv er avhengige av hver eneste dag. Skal disse tjenestene fungere også når digitale systemer blir angrepet eller faller ut, mener Virke at digital sikkerhet i kommunene må prioriteres langt høyere. 

Regjeringen foreslår ingen styrkning av norsk reiseliv.  

Regjeringen foreslår 179,4 millioner kroner til Innovasjon Norges reiselivsarbeid i 2027. Det er 4,4 millioner mer enn i år, men økningen dekker ikke pris- og lønnsveksten. Dermed blir kuttet fra budsjettforliket stående. For 2026 foreslo regjeringen selv 205 millioner kroner til markedsføring av Norge som reisemål, men bevilgningen endte på 175 millioner. Samtidig strammer regjeringen inn på Innovasjon Norges generelle ordninger for oppstart og vekst. Fra Innovasjon Norge fikk reiselivsbedriftene innvilget over 240 millioner kroner i lån, tilskudd og garantier i fjor. 

Regjeringen skriver at interessen for Norge som reisemål er rekordhøy. Budsjettets egne tall viser likevel at målet om et helårig reiseliv står stille. Andelen overnattinger utenfor sommermånedene var 49 prosent både i 2024 og 2025. Mange reiselivsbedrifter har fortsatt lavt belegg store deler av året, lave marginer og store sesongsvingninger. Det er markedsføringen av Norge hele året som skal gi faste arbeidsplasser over hele landet.  

Når staten holder igjen, overlates merkevaren Norge til internasjonale bookingplattformer, cruiserederier og KI-styrte søketjenester, som ikke prioriterer helårsturisme og lokale arbeidsplasser. 

Virke Reiseliv mener regjeringen må stå ved sin egen ambisjon og øke bevilgningen til minst 205 millioner kroner.  

Regjeringen venter selv at jobbveksten faller til 0,4 prosent neste år. Da trenger vi næringer som kan skape jobber raskt og i hele landet, og reiselivet er en av dem. Regjeringen varsler nå en reform av virkemiddelapparatet. Virke forventer at reiselivet og de andre tjenestenæringene får en tydelig plass i reformen, og at veikartet for reiselivet følges opp med penger, ikke bare med planer. 

Bevilgningene generelt til Innovasjon Norge reduseres med MNOK 300, noe som også kan gi utslag i søknadsbaserte ordninger for reiselivet og distriktene. 

Regjeringa vil vurdere endringer i reisegarantisystemet. Barne- og familiedepartementet (BFD) lyste våren 2026 ut et eksternt oppdrag for å innhente oppdaterte beregninger som bygger videre på tallgrunnlaget fra Reisegarantiutvalet (nov 2021). Oppdraget skal være ferdig i desember 2026, og vil inngå i departementet sitt videre arbeid med å vurdere endringer i reisegarantisystemet. 

Virke er positiv til arbeidet som nå pågår hos Oslo Economics, og forventer at regjeringen med dette gjør nødvendige endringer i reisegarantiordningen. Dagens ordning er svært kostnadskrevende for næringen, og norske reisearrangører taper i konkurransen med spesielt Danmark som tilbyr en gunstigere og mer fleksibel løsning.  

EU sitt pakkereisedirektiv regulerer retter og plikter mellom kjøper og selger av pakkereiser og inneholder også regler om reisegaranti. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom pakkereiselova. I april 2026 vart endringer i pakkereisedirektivet vedtatt av EU. Formålet med Reisegarantiutvalet si tilråding fra nov 2021 var å redusere kostnadene for reisenæringen, samstundes som vernet til de reisende ved konkurs blir opprettholdt. 

Virke Reiseliv er positiv til at reiselivet har fått egen budsjettpost (kap. 2421 post 78 reiseliv) i Innovasjon Norge-budsjettet hos Nærings- og fiskeridepartementet. Det gjør det mer oversiktlig og lettere å følge utviklingen og bevilgningen år for år, men det betyr ikke nødvendigvis at reiselivet prioriteres høyere.  

Egen post er et politisk pluss fordi den gir synlighet og forutsigbarhet, men årets statsbudsjett viser foreløpig mer videreføring enn satsing på næringen. 

Statsbudsjettet 2027 inneholder ingen tydelig transportpolitisk satsing på reiselivet som næring. Reiselivet er avhengig av transportinfrastruktur, men budsjettet inneholder få grep som adresserer næringens utfordringer knyttet til internasjonal tilgjengelighet, turistmobilitet og verdiskaping i distriktene. 

Regjeringen prioriterer flyruter i distriktene, viderefører billigere kollektivtransport, investerer i vei- og jernbaneinfrastruktur og følger opp Stad skipstunnel.  

Samtidig videreføres satsingen på den nasjonale digitale reiseplanleggeren og Entur, som er viktige verktøy for sømløse reiser og tilgjengelighet i hele landet.  

Virke mener reiselivet nyter godt av samferdselssatsingene, men fremstår fortsatt som en næring som i liten grad prioriteres direkte. 

Det er positivt at regjeringen styrker satsingen på utdanning, kompetanse og flere studieplasser i årets statsbudsjett. Men Virke Reiseliv savner en tydeligere prioritering av kompetansebehovene i reiselivsnæringen.

Reiseliv er Norges femte største eksportnæring og skaper arbeidsplasser og verdier i hele landet, men er i liten grad synlig i utdanningssatsingen i statsbudsjettet. Når regjeringen ønsker flere i arbeid og økt eksport, er det et paradoks at kompetanseutviklingen i en av landets viktigste eksportnæringer ikke løftes tydeligere fram. 

Skal Norge lykkes med et mer lønnsomt, helårlig og bærekraftig reiseliv, må det satses mer på reiselivsrelevant utdanning og fagopplæring. 

Et flertall i Stortinget sa i fjor at folkehøyskolene var viktige. Regjeringen har satt ned et eget utvalg som arbeider med helheten i studiestøtten. Det er smått utrolig at regjeringen foreslår et kutt nå igjen, det skaper en helt uholdbar usikkerhet for folkehøyskolene. Virke er svært kritiske til forslaget om å redusere stipendandelen i studiestøtten fra 40 til 15 prosent.  

Folkehøgskolene fyller et viktig samfunnsoppdrag ved å styrke unges læring, motivasjon og deltakelse i samfunnet. Skolene bidrar til økt gjennomføring i høyere utdanning og yrkeslivet. Derfor bør rammevilkår som påvirker rekrutteringen til folkehøgskolene vurderes med stor varsomhet. 

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til barnevernet. Det er et viktig signal i en sektor som over tid har vært presset på ressurser. Virke har lenge tatt til orde for at både statlig og kommunalt barnevern må styrkes for å sikre at barn og unge får riktig hjelp til riktig tid. Vi har også pekt på at økte krav til kvalitet, kompetanse og beredskap må følges opp med tilstrekkelig finansiering.  

Det er positivt at regjeringen ser behovet for å prioritere barnevernet med 700 millioner kroner. Nå blir det viktig å se hvordan midlene innrettes fra byråkratiet, og om satsingen bidrar til mer kapasitet, større forutsigbarhet og bedre tjenester for barna som trenger det mest. Virke forventer at styrkingen bidrar til at tiltak kan velges ut fra barnas behov og faglige vurderinger, ikke ut fra økonomiske vurderinger.  

Virke har også spilt inn behov for styrking av andre tiltak i barnevernet enn bare institusjon. Det ser ikke ut til at regjeringen vil prioritere hverken spesialiserte fosterhjem eller senter for foreldre og barn. Dette er skuffende for Virke. Vi må bruke alle tiltak og sikre at barna får riktig tiltak til riktig tid. Å vente til situasjonen er så vanskelig for barnet at institusjon er eneste mulighet, er galt på så mange måter.  

Regjeringen erkjenner kapasitetsproblemene i familievernet, men gjør ingenting med det. Virke ser styrkingen som legges inn i budsjettet, men tror ikke dette er en reell styrking som vil øke kapasitet og tilgang. Mange familievernkontor opplever økt press, og flere av de minste kontorene er sårbare med tanke på kapasitet og fagmiljø. Virke er bekymret for om bevilgningene er tilstrekkelige til å sikre et tilgjengelig og landsdekkende familievernstilbud også i årene fremover 

Virke er positive til at regjeringen viderefører tilskuddsordningen for oppgradering av krisesenterbygg og legger til rette for at ordningen også kan benyttes til nybygg. Dette er viktige signaler til en sektor med betydelige investeringsbehov. Samtidig er vi bekymret for at krisesentrene står overfor økte krav og forventninger uten en tilsvarende styrking av de økonomiske rammene. Særlig gjelder dette kommende vurderinger av kompetansekrav og behovet for langsiktig forutsigbarhet i driften.  

- Det er spesielt at regjeringen legger frem samme vedtak som ble avvist i fjor, fordi det ikke fulgte opp det Stortinget bad om. Stortinget bad om å få et grunnlag for å vurdere hvordan de kan dekke de historiske pensjonskostnadene. Regjeringen må gi Stortinget mulighet til å vurdere dette, sier Tord Dale, områdedirektør i Virke Helse og velferd.  

Siden 2019 har staten dekket slike kostnader for virksomheter som har levert tjenester til staten, men ikke for dem som har levert til kommunene. I statsbudsjettet sier regjeringen nei til å løse dette, med samme begrunnelse som Stortinget ikke godtok i fjor. 

Regjeringen viser til at en løsning kan koste 1,1 milliarder kroner. En ny rapport for Virke viser at den reelle nye kostnaden for det offentlige er maksimalt 400 millioner kroner totalt, eller om lag 60 millioner kroner i året. Resten betaler kommunene allerede i dag. 

- Storting og regjering har altså slått fast prinsippet om at dette er en kostnad som hører hjemme i det offentlige. Det samme har kommunene når de noen steder tar kostnaden. Men mangel på vilje fører til at organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Sanitetskvinnene må bruke penger som blant annet er samlet inn og gitt i gaver for å dekke disse kostnadene. De taper penger som skulle gått til sårbare grupper - mens staten sparer. Det er smått utrolig. Vi ber Stortinget sørge for at saken blir løst, sier Tord Dale, områdedirektør i Virke Helse og velferd. 

Regjeringen snur om innsatsstyrt finansiering ISF og ber sykehusene øke aktivitetene og øker den fra 30 til 40 prosent. Virke mener det betyr at regjeringen ikke er fornøyde med tempoet i sykehusene innsats med å effektivisere driften. Sykehusene ser ellers ut til å få romslige rammer til å gjennomføre ventetidsløfte og oppgavedeling.  

Regjeringen har brukt følgende formulering hele 68 ganger: «Redusert bevilgning … for å styrke andre prioriterte tiltak». Svært mange av de som får redusert bevilgning leverer sentrale helse- og omsorgstjenester eller bidrar med frivillige krefter inn i tjenestene. Virke mener at dette er en nedprioritering som stiller seg inn i rekken av kutt som gjør det vanskelig for private ideelle og frivillige organisasjoner å overleve. Kuttene er ikke nødvendigvis dramatiske i seg selv, men det er ikke mulig å levere samme tilbud/tjenester for mindre bevilgning. Noe må kuttes ned eller noen brukere kan ikke få tilbud videre. Forstår regjeringen det? 

Det største nye grepet i budsjettet er et nytt omstillingstilskudd på 681,7 mill. kr til kommunene. Regjeringen styrker kommunenes økonomiske virkemidler for omstilling, teknologi og tjenesteutvikling, men sier lite om hvordan private og ideelle tjenesteleverandører skal få tilgang til de samme utviklingsressursene. Virke er kritisk til at man ikke inkluderer tjenesteytere som leverer samme tjeneste i de samme tilskuddsordningene som kommunen får søke på. Det er ikke i overenstemmelse med rådene i NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen.   

Det samme gjelder investeringstilskuddet til heldøgnsomsorg, som styrkes med 350 mill kroner. Styrkingen er fortsatt beskjeden sett opp mot det dokumenterte behovet for nye heldøgns omsorgsplasser som er skissert til å være 22 000 plasser fram mot 2035. Privat ideelle aktører kunne bidratt med sitt. 

Stønadsordningene ved gravferd er foreslått endret. Regjeringen foreslår å øke egenandelen for stønad til båretransport fra 10 til 20 prosent av satsen for gravferdsstønad. Samtidig foreslår regjeringen å øke satsen for behovsprøvd gravferdsstønad tilsvarende økningen i egenandelen for båretransport. 

Virke støtter økningen i satsen for behovsprøvd gravferdsstønad. Økningen vil bidra til at flere etterlatte får dekket faktiske og nødvendige kostnader knyttet til gravferden når det ikke er tilstrekkelige midler i dødsboet. 

Virke støtter ikke økningen i egenandelen for stønad til båretransport. Det ytes i dag stønad til båretransport ved rundt halvparten av alle gravferder i Norge. En økning i egenandelen vil særlig ramme etterlatte i distriktene, der det ofte er store avstander mellom dødssted, kjølerom og gravplass. 

Endringen vil slå særlig uheldig ut for etterlatte i kommuner uten krematorium som ønsker kremasjon. Et flertall av disse kommunene krever kremasjonsavgift, og den økonomiske forskjellen mellom kistegravlegging og kremasjon vil dermed bli enda større enn i dag. I enkelte tilfeller kan forskjellen i kostnader ved et dødsfall bli opp mot 17 000 kroner. 

Samtidig ser vi med sterk bekymring at de satsingene som finnes i budsjettet finansiereres med kutt i tilskuddene til museer og andre kulturinstitusjoner. Museene og øvrige kulturinstitusjoner får etter Virkes beregninger et reelt kutt i handlingsrommet. 

Statsbudsjettet for 2027 inneholder flere positive tiltak for kultursektoren, særlig innen film, lesing og frivillighet.  Filminsentivordningen mangler fortsatt den opptrappingen bransjen har etterlyst. Satsingen på lesing fortsetter, men den lovede lesemilliarden ser ut til å være underfinansiert også i årets budsjett. Satsingen på voksnes leseferdigheter er fortsatt svak. Budsjettet inneholder flere små skritt i riktig retning, men ikke det løftet kultursektoren og kreativ sektor trenger for å møte utfordringene og mulighetene som ligger foran oss. 

Årets kulturbudsjett står som forventet på stedet hvil. Det er fjorårets budsjettramme justert for lønns og privekst i sektoren hverken mer eller mindre.

Budsjettet inneholder flere små skritt i riktig retning, men ikke det løftet kultur- og kreativ sektor trenger.

Det er bekymringsfult å se at satsingene som er gjort er finansiert med kutt i driftsmidlene til kulturinstitusjonene. Det gis ingen begrunnelse for dette kuttet så dermed kan det i praksis virke som at kulturministeren har gjenninført den borgelige regjeringens ABE-reform som regjeringen avviklet med brask og bram i fjor.  

Museene får en nominell økning i statsbudsjettet for 2027, men økningen er ikke stor nok til å dekke den faktiske kostnadsveksten i sektoren, dermed innebærer årets budsjett i realiteten et kutt i museenes økonomiske handlingsrom.  

Ifølge Virkes beregninger må museene ha en vekst på 3,3 prosent for å kompenseres fullt ut for lønns- og prisveksten. Budsjettforslaget gir en økning på om lag 2,9 prosent. Det betyr at sektoren får et reelt kutt i handlingsrommet, selv om bevilgningene øker i kroner. Konsekvensene kan bli mindre rom for formidling, publikumsarbeid, vedlikehold og utvikling av tilbudene.

Budsjettet omtaler det omfattende vedlikeholdsetterslepet på museumsbygg som Virke har understreket i våre budsjettinnspill. Det er skuffende at dette ikke følges opp med hverken en plan eller en konkret tiltakspakke.

På den positive siden setter regjeringen av midler til flere viktige prosjekter rundt om i landet. Blant dem er rehabiliteringen av Kunstnernes Hus, nytt bevaringssenter for Museene i Sør-Trøndelag, og investeringer ved Hamsunsenteret.

Budsjettet omtaler en styrket forventning til digitalisering av museenes samlingerer og formidling men  dette følges opp med konkrete tiltak. 

Filmfeltet er blant satsingene i kulturbudsjettet. Regjeringen foreslår å styrke Filmfondet med 47 millioner kroner, og 5 mill. for oppgradering av digitalt kinoutstyr. Dette er viktige tiltak Virke har etterlyst som vil bidra til aktivitet i hele verdikjeden, fra produksjon til formidling.  

Samtidig er filminsentivordningen fortsatt langt unna nivået Virke og bransjen mener er nødvendig for å gjøre Norge konkurransedyktig i kampen om internasjonale produksjoner. Et samlet Storting ba i juni regjeringen om snarest å gjøre insentivordningen for film- og serieproduksjoner internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, og å vurdere regelstyring. Svaret i statsbudsjettet er at taket for ordningens samlede forpliktelser blir stående på 130 millioner kroner for tredje år på rad.

Bevilgningen øker med 15 millioner friske midler, men pengene skal dekke utbetalinger for tilsagn som allerede er gitt, og hvor mye som blir igjen til nye produksjoner, blir ikke klart før over nyttår. Regjeringen foreslår heller ingen regelstyring, bare å komme tilbake senere. 

Regjeringen gikk i 2025 ut med et løfte om lesemilliarden, en satsing på 1 mrd ekstra til lesing fordelt over fire år for å bidra til at barn og unge leser bedre. Allerede etter første år lå bevilgningene bakpå. Til tross for noen gode tiltak kan vi heller ikke årets budsjett se at regjeringen er i rute med lese-milliarden.

Regjeringen følger opp arbeidet med lesing og leselyst gjennom videreføring av leselyststrategien for barn og unge, samtidig som arbeidet med en egen leselyststrategi for voksne fortsetter.

Virke har etterlyst styrking av innkjøpsordninger for bøker og det foreslås 6 millioner kroner til å styrke innkjøpsordningene for norskspråklig litteratur og 94 millioner kroner ekstra over kunnskapsdepartementets budsjett til den samanslåtte tilskuddsordningen for innkjøp av fysiske bøker i skolen, skolebibliotek og bøker, og innkjøp av bøker i barnehage.

Regjeringen kobler eksplisitt lesing, språk og tekstforståelse til samfunnets motstandskraft mot desinformasjon og falske nyheter og skolebibliotekordningen og litteraturformidlingen løftes frem som viktige virkemidler for å styrke leseferdighetene i befolkningen.

Gode leseferdigheter i befolkningen er avgjørende for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Satsingen er positiv, men innebærer først og fremst tiltak for leselyst og litteraturtilgang. Det gjenstår fortsatt å se konkrete satsinger for å styrke voksnes grunnleggende leseferdigheter og koble lesing tettere til arbeidslivs- og kompetansepolitikken. 

Et av de tydeligste positive grepene i budsjettet er at regjeringen legger opp til full momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2027. Bevilgningen økes til 3,25 milliarder kroner, noe som skal sikre at alle godkjente søknader kan kompenseres fullt ut. Dette gir organisasjonene større forutsigbarhet og mer penger til aktivitet, inkludering og lokalt engasjement. Samtidig gjenstår spørsmålet om regelstyring av ordningen, som fortsatt ikke er gjennomført. 

Dette er et klart bedre filmbudsjett enn vi har sett på en stund.

Regjeringen legger frem et statsbudsjett som prioriterer løft for filmfeltet i et trangt budsjett, men som bare delvis svarer på produsentbransjens viktigste økonomiske behov. Filmfondet styrkes, og det kommer nye midler til digitalt kinoutstyr. Insentivordningen får en liten påplussing uten at rammen økes. Samtidig uteblir den langsiktige opptrappingsplanen for Filmfondet, økningen er ikke øremerket til produksjon eller bidrar i tilstrekkelig grad til å styrke produksjon av norsk film. Regjeringen følger ikke opp Stortingets enstemmige vedtak om en styrket, internasjonalt konkurransedyktig insentivordningen som skal vurderes regelstyrt, og det foreslås ingen større satsing på spill eller regionale filmvirksomheter.  

Det viktigste politiske gjennomslaget er at regjeringen foreslår å endre NRK-plakaten slik at NRK uttrykkelig skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Dette er første gang ansvaret for film og dokumentar forankres så tydelig i NRKs styringsdokumenter. Samtidig innføres det ikke nye krav til omfanget av eksternproduksjon eller regler for rettigheter og avtalevilkår.  

Filmfondet er det viktigste kulturpolitiske virkemiddelet for norsk audiovisuell produksjon. Regjeringen foreslår å øke Filmfondet med 47 millioner kroner i 2027, hvorav 25 millioner kroner er friske midler (resten er prisomregning og budsjettekniske endringer). Styrkingen vil i noen grad bidra til med utvikling og produksjon. 

Vi er glade for at regjeringen har valgt å styrke Filmfondet i et stramt budsjettår. Samtidig mener vi dette må være starten på en videre opptrapping. Skal Norge lykkes med å utvikle flere norske filmer, dokumentarer, dramaserier og spill med høy kvalitet og internasjonalt potensial, må Filmfondet fortsette å vokse i årene som kommer. Virke Produsentforeningen har tatt til orde for en gradvis opptrapping mot filmfondsmilliarden, og dette budsjettet er et viktig første skritt på veien.  

Dette er et viktig gjennomslag for oss.  

Regjeringen foreslår å endre NRK-plakaten slik at NRK tydelig skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Dermed forankres NRKs ansvar for å styrke norske produksjonsmiljøer og norsk audiovisuell fortellerkraft tydeligere enn tidligere.  

For produsentene er dette et viktig kulturpolitisk signal. NRK er allerede en av de viktigste samarbeidspartnerne og finansieringskildene for norsk innholdsproduksjon, og de nye formuleringene understreker forventningen om at allmennkringkasteren skal spille en aktiv rolle i utviklingen av norske historier.   

Et samlet Storting ba i juni regjeringen om snarest å gjøre insentivordningen for film- og serieproduksjoner internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, og å vurdere regelstyring. Svaret i statsbudsjettet er at taket for ordningens samlede forpliktelser blir stående på 130 millioner kroner for tredje år på rad. Med prisvekst blir det i praksis en nedgang. Bevilgningen øker fra 55 til drøyt 71 millioner kroner, hvorav 15 millioner er friske midler. Pengene skal dekke utbetalinger for tilsagn som allerede er gitt, og hvor mye som blir igjen til nye produksjoner, blir ikke klart før over nyttår. Regjeringen foreslår ingen regelstyring, bare å komme tilbake senere. 

Insentivordningen er en refusjonsordning, ikke et tilskudd. Produksjonene får tilbake inntil 25 prosent av godkjente kostnader i Norge, og bare for penger som faktisk er brukt. For hver krone staten refunderer, er minst fire kroner allerede brukt på norske filmarbeidere, produksjonsselskaper og leverandører og andre omkringliggende næringer. Insentivordningen er en næringspolitisk ordning som skal stimulere til økt produksjonsaktivitet i Norge. Virke har advart om at filmarbeidere vurderer å forlate bransjen. Nå bekrefter regjeringen det i sitt eget budsjett. Det er nettopp de fagmiljøene ordningen skal holde i Norge. 

Virke Produsentforeningen mener rammen som en start må opp til minst 280 millioner kroner, i tråd med anbefalingen fra Olsberg SPI, og at ordningen må endres til en akkumulerende ordning. Den må åpne for at dagens konkurransevridning til ulempe for norske produsenter fjernes, ved at det åpnes for at tilskudd fra filmfond kan kombineres med refusjon fra insentivordningen. Og ordningen må også gjøres regelstyrt, slik at produsentene vet hva de kan regne med når de planlegger store produksjoner. Stortinget har allerede sagt hva det vil. Nå må det bruke budsjettbehandlingen til å løfte rammen i budsjettbehandlingen. 

Stortinget gjorde i 2024 vedtak om å etablere en investeringsplikt for strømmeaktører, som vil kunne bidra til en stabil og høyere produksjon av filmer og serier, og mer aktivitet i bransjen. Departementet tar sikte på at investeringsplikten trer i kraft fra 1. januar 2027. Dette er et viktig gjennomslag for oss. 

Vi har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av filmpolitikken, og imøteser at regjeringen nå vil igangsette arbeidet med en stortingsmelding om film som blant annet skal vurdere hvordan de statlige virkemidlene fungerer i møte med endringene i bransjen. Dette er et arbeid vi forventer å bli tatt med inn i tett dialog om. Det må imidlertid ikke bli slik at det fram til stortingsmeldingen er klar blir stillstand i alle behov for endringer og tiltak på kort og lang sikt for bransjen. 

Regjeringen foreslår at Husbankens låneramme videreføres 34 mrd. Kroner. Husbanken er et av få konkrete tiltak regjeringen har for å sikre økt boligbygging, og lånerammen blir brukt opp tidlig hvert år og bør derfor økes. Virke mener det er et viktig tiltak for å sikre nok boligbygging, samtidig som det er et viktig tiltak for å sikre økt aktivitet i byggenæringen. Virke vil derfor jobbe for at lånerammen økes når Ap-regjeringen skal forhandle med sine budsjettpartnere. 

Samtidig reduseres Enova sin ramme til å støtte energieffektiviseringstiltak. Dette kombinert med Norgespris på strøm gjør at energieffektiviseringstiltak har stoppet opp. Virke mener det trengs bedre insentiver til energieffektiviseringstiltak, det kan for eksempel være skattefradrag for konkrete tiltak som reduserer energiforbruket.  

Både statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet peker på psykisk helse som et av de viktigste samfunnsområdene i årene som kommer. Samtidig er det påfallende at fysisk aktivitet og trening i liten grad trekkes frem som virkemidler, til tross for at det finnes omfattende dokumentasjon på treningens betydning for psykisk helse. 

(Ref: Koster 550 milliarder i året: – Landets dyreste sykdommer) 

Regjeringen beskriver det høye sykefraværet som en av de største utfordringene for arbeidslivet og offentlig økonomi. Budsjettet viser til at sykefraværet fortsatt ligger nær 20 prosent høyere enn før pandemien, og at samfunnet potensielt kan spare om lag 14 milliarder kroner årlig dersom nivået reduseres. 

Regjeringen foreslår 78 millioner kroner til tiltak som skal redusere sykefravær, særlig knyttet til milde og moderate psykiske plager samt muskel- og skjelettlidelser. Dette er spesielt interessant for treningsbransjen, ettersom dette er diagnosegrupper hvor fysisk aktivitet er godt dokumentert som et effektivt tiltak.  

Regjeringen vil bruke 30 millioner kroner på bedre beslutningsstøtte for sykmeldere og ønsker at leger i større grad skal vurdere alternativer til full sykmelding. Dette aktualiserer behovet for konkrete virkemidler som kan tas i bruk i oppfølgingen av personer med lettere psykiske plager og muskel- og skjelettutfordringer. Her kan grønn resept og trening som tiltak få en mer sentral rolle enn tidligere.  

Budsjettdokumentene bruker betydelig plass på forebygging, flere friske leveår, arbeidsdeltakelse og redusert utenforskap. Samtidig er treningssentre, fysisk aktivitet og trening på resept i stor grad fraværende. Det gir treningsbransjen et tydelig politisk mulighetsrom til å synliggjøre hvilken rolle sentrene allerede spiller i arbeidet med folkehelse og forebygging. 

Regjeringen gjentar også i årets statsbudsjett målet om å redusere konsulentbruken i staten. Det nye er ikke kutt, men strengere rapportering. Virksomhetene skal rapportere samlede konsulentkostnader, også kostnader som tidligere har vært skjult i større IKT-prosjekter. 

Det kan høres ut som et grep for bedre kontroll. Problemet er at signalet samtidig står i direkte kontrast til det staten selv skal få gjort. 

På den ene siden bevilges det over to milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Politiet og Nav får store løft. Skatteetaten peker selv på at de står overfor et betydelig press på utviklingskapasiteten gjennom store programmer som Fremtidens innkreving og SAMOA. På den andre siden videreføres retorikken om mindre bruk av eksterne fagmiljøer. 

Regjeringen foreslår å bruke 30 millioner kroner på å samordne offentlige innkjøp gjennom DFØ og Statens innkjøpssenter, samtidig som Markedsplassen for skytjenester styrkes. Ambisjonen er å få mer igjen for fellesskapets penger. Det er et mål Virke støtter. Men større innkjøpsmakt må ikke komme på bekostning av konkurransen. 

For leverandørmarkedet innebærer forslaget potensielt færre og større rammeavtaler. Når staten og kommunene samles om stadig større innkjøp, øker også risikoen for at bare de største aktørene kan delta. Det kan redusere mangfoldet i markedet og gjøre det vanskeligere for mindre og mellomstore norske teknologi- og rådgivningsbedrifter å konkurrere. Virke har derfor pekt på at samordning må kombineres med tiltak som sikrer reell konkurranse og markedsadgang.