Høring i finanskomiteen om statsbudsjettet 2025

Vi mener budsjettet bør gi rom for noen tiltak som treffer den typiske norske bedriften, det vil si bedrift med rundt 10 ansatte. Det som kan øke verdiskapingen i de små og mellomstore bedriftene på kort sikt er først og fremst lettelser i eierbeskatningen og forenkling.

Virke vil prioritere følgende tiltak i dette budsjettet:

• Redusert formuesskatt på verdier i bedriftene
• Forenkling av mva for kulturtjenester
• Fjerning av mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen
• Innføre regelstyrt ordning for mva-kompensasjon til frivillig sektor
• Fjerning av tollfritaket for utenlandske markedsplasser og nettbutikker

I tillegg bør flere sektorer følge tolletatens eksempel med digitalisering av all vareinnførsel. Vi må i årene fremover øke digitaliseringen i alle sektorer og all samhandling mellom offentlig og privat sektor, for å øke produktivitetsveksten og frigjøre ressurser til verdiskaping.

Den andre hovedutfordringen vår er de 660 000 i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Utgiftsøkningene på budsjettet til sykefravær, arbeidsavklaring og andre helserelaterte ytelser er ikke til å leve med: 20 mrd i økning i dette budsjettet, hvorav over 8 mrd til økt sykefravær.

Virke støtter satsingen på arbeidsmarkedstiltak. Det er viktig at disse treffer arbeidsgivere. Arbeidsgivere i handels- og tjenestenæringene er inkluderingsmotoren, og de trenger tettere samarbeid med NAV og tiltak for å redusere risikoen ved å ansette folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Lønnsstøtte er et slikt tiltak som treffer godt.

Virke deltar i disse dager i forhandlingene om inkluderende arbeidsliv, som handler om å redusere sykefravær. Virkes posisjon er at vi ikke kan vente lenger – vi MÅ ha tiltak som bidrar til å snu den negative sykefraværsutviklingen. Virke skal ikke forskuttere forhandlingene mellom regjeringen og partene, men vi vil be Stortinget denne høsten om noen tiltak. Undersøkelser viser at to tredjedeler av sykefraværet ikke skyldes arbeidslivet, og vi mener det haster med å styrke tilbudet til unge innen psykiatri, at fastleger bør kunne henvise til fysisk aktivitet på såkalt grønn resept og at det bør stilles tydeligere vilkår for sykemelding.

Utdypning av Virkes skatte- og avgiftsforslag knyttet til Prop 1 LS:

Formuesskatt på verdier i bedriftene, kapittel 4
Eierbeskatningen har økt kraftig de seneste år. Dette ble påpekt av Skatteutvalget, men er ikke fulgt opp. Høyere eierbeskatning enn i nabolandene våre påvirker investeringer i vekst og omstilling.  Vi viser også til Kapitaltilgangsutvalgt, som i 2018 påpekte at mange norske små og mellomstore bedrifter, særlig i distriktene, er avhengige av eierens egenkapital for vekst og utvikling. Tiltaket som treffer flest eiere i norske små og mellomstore bedrifter er reduksjon i formuesskatten på verdier som er knyttet til bedriftene. Virke foreslår å sette verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 50 pst i 2025, og videre ned til 0 i 2026.

Mva på kulturtjenester, kapittel 9
Sektoren har store økonomiske og administrative kostnader knyttet til ulike satser og at noen tjenester faller utenfor og noen innenfor mva-systemet. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen om en opprydning og innføre én sats på 12 pst (laveste sats) for hele kultur- og reiselivsområdet.   

Mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen, kapittel 9
Virke etterlyser flere virkemidler som kan fremme sirkulær økonomi og foreslår å fjerne mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Virke har fått mange innspill fra handelsbedrifter om at disse tiltakene vil sette fart i tilbudet av bruktsalg og reparasjonstjenester, noe også en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet dokumenterer.

Regelstyrt ordning for mva-kompensasjon for frivillig sektor, kapittel 9
Virke er glad for at regjeringen foreslår full mva-kompensasjon til frivillig sektor i 2025, med en budsjettramme på 210 mill kr. Virke ber om at ordningen gjøres regelstyrt. Det vil være en forenkling, og styrke likviditet og forutsigbarhet i frivillig sektor. 

Fritak for tekstiltoll for utenlandske nettaktører, kapittel 11
Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Tollfritaket brukes blant annet av Temu, som kan selge store mengder fast fashion til norske kunder tollfritt. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen fjerne tollfritaket i VOEC fra 1.1.2025.