Hvorfor er det slik?

Hvis vi for eksempel sammenligner Norge og Sverige, er det vanskelig å finne åpenbare sysselsettingsforklaringer på hvorfor Norge har et høyere sykefravær enn Sverige.
En mulig forklaringsfaktor kan være yrkesdeltakelsen. Dersom Norge eksempelvis har en større andel av befolkningen i arbeid, og evner å inkludere flere sårbare grupper i det ordinære arbeidslivet, kan det være en forklaring på det høye sykefraværet i Norge sammenliknet med Sverige.

Andelen sysselsatte 20-64 år, 2015* Norge Sverige Danmark Finland EU (28)
Kvinner 76,7 % 78,3 % 72,6 % 71,8 % 64,3 %
Menn 81,3 % 82,5 % 80,2 % 73,9 % 75,9 %
Totalt 79,1 % 80,5 % 76,5 % 72,9 % 70,1 %

* I Norge brukes som ofte sysselsettingstall for aldersgruppen 15-74 år. Sysselsettingsprosenten for denne gruppen var 66,7 % ved siste AKU. Aldersgruppeforskjellen vil dermed være årsaken til at tallene i tabellen ser høyere ut enn det vi kanskje er vant til. Årsaken til at 20-64 år brukes, er at det er det Eurostat har av sammenliknbare tall.

 

Tall hentet fra Eurostat viser at Norge og Sverige ligger forholdsvis likt på sysselsetting, samtidig som Sverige har lavere sykefravær enn oss. Sverige har også en høyere andel kvinner sysselsatt enn Norge, og det er en gruppe som har et relativt sett høyere sykefravær enn menn. Dette underbygger ikke hypotesen om at det er et særnorsk høyt sysselsettingsnivå som er avgjørende for at vi har høyere sykefravær enn svenskene.

Er det så slik at Norge inkluderer flere utsatte grupper i arbeid enn Sverige? Hvis vi ser på andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne har Sverige også her en større andel i arbeid enn oss. Tall fra SSB viser at Sverige har en større andel av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid enn Norge. Sysselsettingsandelen var ifølge anslag fra SSB reelt sett 12 prosentpoeng høyere i Sverige enn i Norge, justert for metode- og datainnsamlingsforskjeller. Dette underbygger heller ikke hypotesen om at høyere sysselsetting medfører et høyere norsk sykefravær.

Det er bare på arbeidsledighet at bildet kan se litt annerledes ut. Ledighetstall for første kvartal 2017 viser nemlig at Norge har lavere ledighet enn Sverige. Ledigheten var 4,5 prosent i Norge og 6,7 prosent i Sverige. Lavere ledighet kan indikere at Norge inkluderer flere i det ordinære arbeidslivet enn våre naboer. Samtidig er det alltid viktig å se arbeidsledighet i sammenheng med størrelsen på arbeidsstyrken. Det hjelper ikke om ledigheten går ned, dersom ledighetstall skyldes at folk faller ut av arbeidsstyrken i stedet. Det er trenden vi har sett over flere år i Norge. Fra januar 2016 til januar 2017 sank arbeidsstyrken med 25 000 personer, og fra året før sank arbeidsstyrkeprosenten fra 70,8 prosent til 69,6 prosent . Dette er viktig å ha med seg i tolkningen av ledighetsnivået .

Samlet sett tilsier tallene at Norge og Sverige står rimelig likt når det gjelder inkludering i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået kan dermed ikke forklare hvorfor Norge har et klart høyere nivå på sykefraværet enn Sverige.