Nye regler for netthandel

På denne siden finner du alt om nye regler for netthandel / e-handel som du som arbeidsgiver må forholde deg til, hvordan de nye reglene skal følges og etterleves og hva Virke gjør for å påvirke disse reglene.

Klikk på temaene under for å se siste nytt i sakene:

Forbrukerrettigheter Personvern (GDPR, e-Privacy) Markedsføringsregler 

Mva-regler (herunder 350-grensen) Skatt på digitale tjenesterMoms og skatt ved netthandel

Annet nytt om netthandel

Siste nytt:

1. oktober 2019: Fortsatt subsidiering av postpakker sendt fra Kina.

USA får definere sine egne fraktrater ved pakkeforsendelser fra Kina fra 1.7.2020. For Norge og mindre land fortsetter Kina-subsidieringen når vi handler varer i kinesiske nettbutikker, dog noe mindre de neste fem årene. Det er hovedkonklusjonene etter den ekstraordinære kongressen i FNs postunion, UPU om de internasjonale fraktratene 24.-25.september.

Vi har fulgt saken i samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner og de europeiske organisasjonene Eurocommerce og Ecommerce Europe, og vi jobber med å forstå og følge opp den nye UPU-avtalen som ble klar 25. september. Det ser dessverre ut til at Kina får fortsette å definere seg som utviklingsland/lavinntektsland, og kan fortsatt utnytte systemet og få konkurransefordeler når vi handler varer hos Alibaba og Wish. De nordeuropeiske landene, som får inn mange pakker fra Kina, fikk ikke flertall for en ny løsning som gir slutt på subsidieringen.

USA fikk imidlertid gjennomslag for at de kan definere sine egne fraktrater fra 1.7.2020, på visse vilkår. Et av vilkårene er at de mottar mer enn 75000 tonn med pakker fra en avsender årlig. Det er tilfellet mellom Kina og USA, men ikke for Norge og mindre land. UPU-avtalen fra 25. september innebærer likevel et lite skritt i riktig retning. De internasjonale fraktratene skal over de neste fem årene komme noe mer i samsvar med den nasjonale kostnadsdekningen ved pakkesendinger. Det innføres en maksgrense for hvor mye som skal overføres fra mottakerlandet til avsenderlandet. Dette skal ikke overskride 70 prosent av det som er nasjonale fraktrater. Posten i Norge har på sin side fremforhandlet en avtale med sin kinesiske motpart som skal være bedre enn dette. Posten vil imidlertid ikke offentliggjøre avtalen, så vi vet ikke hva slags betingelser de har fått med kineserne.

Vi vil utfordre regjeringen ved Samferdselsdepartementet på å utnytte det som er av handlingsrom med sikte på å sikre like vilkår for handelen, men også for fraktselskapene.

Mer informasjon om UPU-avtalen her

Brevet fra de europeiske handelsorganisasjonene om behov for endring av UPU

13. september 2019: Utsettelse av krav om sterk kundeautentisering i PSD2:

Fristen for ikrafttredelse av EUs betalingstjenestedirektiv (PSD2) og krav om sterk kundeautentisering (SKA) i EU/EØS er 14. september. For å unngå negative konsekvenser for brukerne, kan de benytte en avgrenset tid etter 14. september 2019 for å ferdigstille og implementere SKA for betalinger med kort på Internett. Dette må avtales med Finanstilsynet

I et brev til Finanstilsynet ber vi om at en utsettelse av innføringen av SKA for korttransaksjoner bør samordnes på EU-nivå slik at rammebetingelsene er like i hele det europeiske markedet. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) vil senere i år publisere en dato for når SKA skal være implementert. Vi og våre søsterorganisasjoner i Europa har bedt Kommisjonen og EBA om å lage et veikart med retningslinjer og milepæler for å sikre en rask, effektiv og ensartet implementering av SKA. Mer informasjon om iverksettelse av PSD 2 i Norge finner du her

1. august 2019: Portabilitetsforordningen gjelder i Norge fra 1.august 2019. Reglene gjelder grensekryssende bruk av nettbaserte innholdstjenester i det indre marked. Det betyr at norske borgere kan bruke innholdstjenester, for eksempel abonnementstjenester som Netflix, fritt i andre EU/EØS-land, og tilsvarende kan andre EU/EØS-borgere bruke tjenestene i Norge. Tjenesteleverandører kan ikke blokkere slike tjenester geografisk i det indre marked. Se informasjon om iverksettelse her 

13. juni 2019: Betalingstjenestedirektivet – PSD 2 ble vedtatt av regjeringene i EØS (EØS-komiteen) 13. juni. Reglene gjelder for betalingstjenester i det indre marked (EU/EØS), og gjør det mulig for nye betalingsmidler, som Vipps, Amazon Pay og andre mobil- og nettbaserte betalingstjenester, å nå et større marked. Målet er å øke effektiviteten i betalingssystemet og føre til større valgfrihet for forbrukere. De viktigste elementene i direktivet er iverksatt i Norge fra 1. april gjennom finansforetaksloven. Regjeringen iverksetter for øvrig direktivet, som er et fullharmoniseringsdirektiv med begrensede muligheter til nasjonale avvik, høsten 2019.

Nye EU-regler om forbrukerrettigheter og online plattformer

EU har i mai 2019 vedtatt nye regler som styrker forbrukernes rettigheter ved netthandel. Selgers bevisbyrde utvides fra seks måneder til minst ett år. Online plattformer og søketjenester plikter å oppgi informasjon om hvordan produkter og tjenester rangeres. EU vedtar skjerpede sanksjoner ved brudd på forbrukerreglene, som også vil gjelde for Norge. EU-landene har to år på seg til å oppdatere reglene for netthandel.

B to C:

EU utvikler nye forbrukerregler som tilpasses netthandelen.

  • I forbrukerkjøpsdirektivet stilles det krav om åpenhet om vilkår på online markedsplasser, om hvordan tilbud kommer frem og hvordan produkter rangeres på bakgrunn av kundens søk. Online markedsplasser får krav om at det i tilbud til forbrukeren må opplyses hvem som er selger, evt om det er markedsplassen som selv er selger.
  • Det vedtas nye regler for reklamasjon som gjelder for all netthandel. Direktivet slår fast at bevisbyrden for hvordan en mangel har oppstått skal ligge på selger i minst ett år, men det kan også være to år (i dag er det seks md). Det blir for øvrig ingen harmonisering av reklamasjonstid. Dvs. at Norge kan opprettholde en reklamasjonstid på fem år for både fysisk salg og nettsalg.
  • Angrefristen settes til 14 dager etter kjøp.
  • Selger forplikter å opplyse både telefonnummer og epostadresse på nettet til kundene.
  • Selger plikter å opplyse om førpriser ved markedsføring av rabattpris på nettet. Det er laveste tidligere pris i løpet av en tidsperiode på minst en måned forutfor rabattilbudet som skal opplyses (det er tilsvarene regler i den norske markedsføringsloven).
  • Et annet forbrukerdirektiv lister opp hva som ikke er god handelsskikk på nettet. Villedende markedsføring, omtale og manipulert rangering av produkter vil være ulovlig. Det vil ikke være tillatt å ta inn betalt plassering og annonsering i en kundes søk etter varer og tjenester dersom kunden ikke spør etter det. Det er heller ikke tillatt med betalt omtale av produkter og tjenester på nettet fra personer som fremstår som uavhengige, ei heller falske omtaler.
  • EU vedtar også skjerpede sanksjoner mot brudd på forbrukerreglene. Alvorligste brudd på forbrukerreglene kan bøtelegges med fire prosent av omsetningen (årlig omsetning i det aktuelle landet) eller minst to millioner euro. Alle EU-land blir forpliktet til å innføre sanksjoner.
  • Et tredje direktiv legger til rette for kollektive søksmål på tvers av landegrensene mot en produsent eller selger. Dette direktivet er mer kontroversielt og blir antakeligvis ikke vedtatt før påske.

De nye forbrukerreglene vil følges opp i Norge gjennom EØS-avtalen, og det kommer i løpet av våren en stortingsmelding om forbrukerpolitikk.

P to B:

EU vedtok våren 2019 nye regler for online markedsplasser, Platform to Business Regulation. Store online salgsplattformer tar et voksende grep om markedet. Mange handelsbedrifter velger å samarbeide med online markedsplasser som Amazon, og Finn.no i Norge. For bedriftene som bruker store plattformer er det viktig å ha rimelige og forutsigbare rammevilkår. Virke og våre samarbeidspartnere i Norden og EU har derfor støttet EUs Platform-to-Business Regulation. Reguleringen innebærer blant annet åpenhet og forutsigbarhet i kontraktsvilkår og åpenhet om ranking på plattformen. Det blir også krav om utarbeidelse av retningslinjer - codes of conduct - mellom plattformeiere og brukere.

Dette blir vedtatt i EU-Rådet (Council – ministre fra EU-landene) denne våren og vil sannsynligvis innføres raskt i Norge gjennom EØS-avtalen


Virkes høringsinnspill om New Deal for Consumers


Overordnet mener Virke at EU har kommet langt med hensyn til å styrke forbrukeres rettigheter på tvers av landegrensene i det indre marked. De foreslåtte endringene i New Deal for Consumers handler primært om å tilpasse direktivene til den digitale utviklingen, særlig knyttet til netthandel. Netthandel er grenseoverskridende og Virke støtter i hovedtrekk forslag som går på harmonisering av regler om forbrukerbeskyttelse mellom de europeiske landene. Virke mener også prinsipielt at det bør være så like regler som mulig mellom handel på nettet og handel i fysisk butikk. Dette av hensyn til enkel bruk og etterlevelse for forbrukere og næringsliv.


Vi oppsummerer de viktigste spørsmålene i New Deal for Consumers slik:

 

  • Virke mener at Kommisjonens forslag om skjerpede sanksjoner ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis, herunder overtredelsesgebyr som tilsvarer fire prosent av den næringsdrivendes omsetning, ikke er hensiktsmessige og griper for mye inn i nasjonale ordninger. Norske myndigheter bør avklare om norsk sanksjonspraksis kan videreføres.
  • Virke støtter økt åpenhet om digitalt innhold, herunder krav om informasjon til forbrukere om kriterier for rangering av ulike produkter på online markedsplasser.
  • Virke støtter klargjøring i direktivt om forbrukerrettigheter at det skal være like angrerettsvilkår ved netthandel som ved handel i fysisk butikk.
  • Virke stiller seg kritisk til Kommisjonens forslag om at forbrukeres utlevering av persondata skal være å anse som betaling for digitale tjenester og underlegges direktivet om forbrukerrettigheter. Virke mener spørsmålet bør utredes nærmere.
  • Virke mener at krav til effektive prosedyrer ved kollektive søksmål er godt ivaretatt i Norge gjennom reglene om gruppesøksmål i tvisteloven kapittel 35. Virke er skeptisk til å skulle gi slik utvidet kompetanse til administrative myndigheter noe som i så fall må utredes grundig. Virke advarer mot å gi utvidet kompetanse til administrative myndigheter og mener at ansvaret for overtredelsesgebyrer må ligge i offentligrettslige sanksjoner.

Flere kommentarer fra Virke

Virke har siden forslagene i New Deal for Consumers ble lagt frem av Kommisjonen 11. april, deltatt i en diskusjon og innspillprosess gjennom de europeiske organisasjonene EuroCommerce og Ecommerce Europe. På bakgrunn av dette har vi kommentert direktivet om urimelig handelspraksis, direktivet om forbrukerrettigheter (især angrerett) og noe overordnet om direktivet om beskyttelse av kollektive rettigheter.

Les Virkes kommentarer her.

 

 

 

Markedsføringsregler

En undersøkelse foretatt av EU-kommisjonen viser at 60 prosent av netthandelssteder bryter reglene knyttet til prismarkedsføring. 30 prosent av netthandelsstedene har alvorlige brudd i form av ”uekte” priser, f.eks fiktive førpriser og ”rabatter” som ikke har noe sammenligningsgrunnlag. Dette vil EU-kommisjonen og forbrukermyndighetene i EU-landene og Norge slå hardere ned på.

Virke har tatt opp markedsføringsjuks overfor norske forbrukermyndigheter. Netthandel følger ikke nasjonale grenser. Regler må være felles i det indre markedet, og håndheving må være grenseoverskridende. Norske handelsbedrifter rammes av konkurrenter som jukser med prisene på nettet. Markedsføringsregler håndheves strengt overfor norske handelsbedrifter, og Virke krever at reglene må håndheves like strengt overfor nettkonkurrenter i utlandet og på online plattformer som finn.no.  

EU-undersøkelsen omfatter 560 netthandelssteder som selger bla. klær, husholdningsartikler, elektronikk, samt strømmetjenester og billettsalg. Undersøkelsen viser at det er grunn til å skjerpe oppfølgingen av markedsføringsregler ved nettsalg:

  • I 60 prosent av tilfellene var det brudd på regler for prismarkedsføring (nedsatt pris, rabatter osv). 31 pst alvorlige brudd
  • I 39 pst av tilfellene var det høyere pris til forbrukeren enn det som ble oppgitt på nettet
  • 30 prosent av nettstedene hadde ikke oppfylt krav om opplysning til forbruker om angrerett

EU-kommisjonen og forbrukermyndighetene i EU-landene vil slå hardere ned på brudd på markedsføringsregler på nettet. Forbrukertilsynet i Norge er med i dette samarbeidet. Virke følger opp EUs prosesser og Forbrukertilsynet for å sikre at det blir like konkurransevilkår på nettet.

 

 

Moms og skatt ved netthandel

EUs økonomi- og finansministre er enige om hvordan online plattformer utenfor EU må kreve inn merverdiavgift når de selger til EU-borgere. Mva-reformen ved netthandel, som også Norge tilpasser seg, skal være på plass i alle medlemsland innen utgangen av 2020. Da må alle selskaper som selger varer og tjenester til EU-borgere mva-registrere seg til minst ett EU-land og kreve inn mva fra første krone. EU-ministrene er imidlertid ikke enige om skatt på digitale tjenester. Det ser dermed ikke ut til å bli noe av digital skatt på EU-plan, men flere land, bl.a Tyskland og Frankrike, innfører nasjonale varianter av skatt på bla digitale selskapers annonseinntekter, i påvente av en omforent løsning i regi av OECD.

 

  

Forbrukermyndighetene aksjonerer mot useriøse netthandlere

Forbrukerrådet har svartelistet 139 nettbutikker for uærlig og uredelig markedsføring, mens Forbrukertilsynet følger opp flere for brudd på markedsføringsloven. Nettselskaper som er i forbrukermyndighetenes søkelys opererer i flere land, og samarbeidet mellom forbrukermyndighetene styrkes i EU. Virke er glad for at det norske Forbrukertilsynet deltar mer aktivt i samarbeidet i Norden og EU.

Virke mener det er helt avgjørende at markedsføringsloven håndheves overfor nettaktører i andre land som selger til norske forbrukere. Det må være likhet for loven og like vilkår. Virke møtte Forbrukertilsynet 9. april for å diskutere håndheving av loven over landegrensene.

Fordi netthandel er grenseoverskridende, er det helt avgjørende for norske handelsbedrifters konkurranseevne at loven håndheves likt for alle som selger til norske forbrukere. Ref. brudd på markedsføringslovens strenge regler om prismarkedsføring.

Virke ba våren 2018 Forbrukertilsynet om å sørge for at markedsføringslovens bestemmelser om prismarkedsføring følges opp likt overfor fysiske butikker og online markedsplasser som Finn.no og nettsteder i bl.a. Sverige som markedsfører nedsatt pris til norske forbrukere. Markedsføring av nedsatt pris er svært salgsfremmende. Derfor er det viktig å ha like konkurransevilkår. Forbrukertilsynet har fulgt opp dette overfor flere online markedsplasser sommeren og høsten 2018, og i fjor høst samarbeidet norske og svenske forbrukermyndigheter om Trademax, som endte opp med bot i Sverige. 

Forbrukertilsynet har nå fått anmeldelser på flere nettbutikker som opererer i mange EU/EØS-land. Dette følges opp både på EU-plan og i direkte samarbeid mellom norske og svenske, danske og andre myndigheter. -Useriøse nettaktører skal ikke kunne gjemme seg bort i ett land og markedsføre uærlig til forbrukere i andre land, sier juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukertilsynet til Virke.

Les mer om forbrukermyndighetenes tiltak mot useriøse nettaktører i Dagens Næringsliv.