Gladsaker for private og ideelle jobbskapere!

Publisert:

De fire regjeringspartiene la denne uken frem en regjeringsplattform som gir et tydelig signal til private jobbskapere. Regjeringen legger til rette for bærekraftig omstilling og økt lønnsomhet noe som er viktig for at private skal våge å satse og investere for fremtiden. Det er et gjennomslag for Virke at små og mellomstore bedrifter løftes så høyt og at det legges opp til en offensiv politikk for ideell sektor.

Trykk på temaene for å komme til riktig del av siden:

SkattLike villkårMiljøIdeell sektorKompetanse og utdanningDigitalisering

 

 

 

Det totale skatte- og avgiftsnivået skal ned

Regjeringsplattformen lover en nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital og å senke det totale skatte- og avgiftsnivået. Dette fremmer flere investeringer, vekst og omstilling i små og mellomstore bedrifter. Det er bra at regjeringen styrker skattefunn, og tilrettelegger for at ansatte kan kjøpe aksjer og opsjoner i egen bedrift og øke graden av folkefinansiering. Små og mellomstore bedrifter trenger fremfor alt tilgang til kapital.

Regjeringen vil blant annet:

  • Senke det totale skatte- og avgiftsnivået.
  • Trappe ned formuesskatten på arbeidende kapital; aksjer og driftsmidler.
  • Styrke ordningen for ansattes kjøp av aksjer og opsjoner i egen bedrift.
  • Styrke skattefunnordningen.
  • Utrede et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.

 

 

 

 

Private skal slippe til!

For norske virksomheter er det svært viktig at private får «slippe til». Virke har fått gjennomslag i regjeringsplattformen, som åpner for å la private tilbydere levere offentlig finansierte tjenester, noe som betyr likere konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet. 

Regjeringen vil blant annet:

  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
  • Hindre at offentlige økonomiske virksomheter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
  • Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
  • Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.
  • Regjeringen vil føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet der privat sektor har kapasitet og kompetanse til å bidra med nye løsninger og bedre tjenestetilbud.

 

 

 

Forsterket miljøomstilling i næringslivet

Regjeringsplattformen gir et godt utgangspunkt for forsterket miljøomstilling i næringslivet, noe som betyr at det oftere vil lønne seg å drive bærekraftig innovasjon og forretningsutvikling. I dag mener kun 4 av 10 mener det lønner seg å innføre klima- og miljøtiltak.

Regjeringen vil blant annet:

  • Ha tett dialog med næringslivet for å skape lønnsomme, grønne arbeidsplasser på grunnlag av deres veikart til lavutslippssamfunnet, og med utgangspunkt i prinsippene for grønn konkurransekraft.
  • At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.
  • At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.
  • Legge til rette for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet, gjennom en kombinasjon av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger, for å holde tritt med økningen i andel elektriske transportmidler.
  • Følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren, og ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030 avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere.
  • Legge til rette for bruk av elektriske fly og økt bruk av biodrivstoff i fly.

 

 

 

Kompetanse og utdanning: Læring i arbeidslivet og utdanningsmangfold i sentrum

Virke er glad for innovasjons- og entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet økes, og at det skal stimuleres til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer. I tillegg styrkes Ungt Entreprenørskap som en viktig arena for samarbeid med næringslivet. Regjeringens beslutning om å gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen, mener vi vil gi nye og bedre muligheter for å styrke den yrkesfaglige opplæringen. Å legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene, har vært en kampsak for Virke i mange år. Regjeringen har lyttet til Virke, og vil legge vekt på betydningen av mangfold i utdanningstilbudet og bruk av ulike læringsarenaer for kompetansebygging.

Regjeringen vil blant annet:

  • Øke kapitaltilskuddet til friskolene.
  • Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.
  • Prioritere tidlig innsats fra 1. til 4. klasse, og ha som mål at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig.
  • Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter
  • Styrke det frivillige, åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, i regi av blant andre studieforbundene.

 

 

 

Viktige løft innen digitalisering

Regjeringen har store ambisjoner for digitalisering av Norge. Et digitalt løft skal både skape nye arbeidsplasser i privat næringsliv og gjøre offentlig sektor mer effektiv og tilgjengelig. Satsing på muliggjørende teknologier, nye testfasiliteter for utvikling og bruk av teknologi, og videreføring av Digital21 er noen av virkemidlene. For næringslivet ligger det store muligheter i at offentlige tjenester i enda større grad skal være tilgjengelig på nett, og at helsevesenet skal få et betydelig digitalt løft. Uten bidrag fra norske kompetansebedrifter vil dette bli vanskelig å nå.

 

Regjeringen vil blant annet:

  • Fortsette arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester og kommunikasjon mellom det offentlige og næringslivet.
  • Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.
  • Sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer.
  • Legge til rette for mer bruk av digitale løsninger for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor.
  • Legge til rette for digitale plan- og byggesaksprosesser og sikre bedre selvbetjeningsløsninger for offentlige kartdata, plandata og bygnings- og eiendomsinformasjon.
  • Legge til rette for et åpent og tilgjengelig digitalt læremiddelmarked for elever, lærere, skoleeiere og læremiddelprodusenter, som stimulerer til mangfold og utvikling av smarte digitale læremidler.

 

 

 

Sterkeste satsing på ideell sektor noensinne

Ny regjeringsplattform viser klare ambisjoner for ideell vekst og mange gjennomslag for Virke. Helseministeren har allerede fulgt opp dette i foretaksmøter, hvor helseforetakene blant annet ble pålagt å utarbeide egne strategier for bruk av ideelle tjenesteleverandører. De skal innen 15. august 2019 vedta en strategi og plan for gjennomføring av kravet. Aldri før har en regjering forpliktet seg så sterkt for en styrket ideell sektor og videre vekst, og det legges opp en offensiv politikk for ideell sektor.

Regjeringen vil blant annet:

  • Tilrettelegge for økt bruk av ideell virksomhet innen relevante samfunnssektorer, og omtaler ideelles rolle konkret i en rekke fagkapitler.
  • Følge opp Stortingets vedtak om å øke andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet som ideell virksomhet, og komme tilbake til et måltall i statsbudsjettet for 2020.
  • Styrke ideelles posisjon i foretaksmodellen og sikre like vilkår mellom offentlige og ideelle tilbud. Sikre at RHF-ene og HF-ene ikke bygger og utvikler konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører.
  • Konkretisere Stortingets vedtak om 40 prosent ideell andel i institusjonsbarnevernet innen 2025, sikre de ideelle sentrene for familie og barn som tilbyr foreldreveiledning og bistår ved alvorlige tilfeller av omsorgssvikt og la Kirkens familievern beholde sin selvstendige organisering.
  • Invitere ideelle leverandører på arbeids- og velferdsfeltet for å utvikle en strategi som sikrer utvikling av ideell sektors rolle og tilbud.