Mann plukket opp et grønt blad fra jakkelommen

Samfunnsansvar og miljø

Næringslivets hovedoppgave er å skape verdier gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester, og gjennom å tilby arbeidsplasser. 

Det er selvsagt ikke likegyldig hvordan og med hva slags påvirkning av omgivelsene disse verdiene skapes og forvaltes, og kjernen i virksomhetenes samfunnsansvar dreier seg om nettopp dette.

Hovedorganisasjonen Virke ønsker å bidra til at næringslivet lever opp til forventningene om samfunnsansvar ved å øke medlemmenes kompetanse, og ved å legge til rette for samarbeid om gode løsninger. Vi er også en aktiv deltaker i politikkutforming og debatt knyttet til temaet og deltar i KOMpakt, norske myndigheters dialogforum for spørsmål knyttet til samfunnsansvar/CSR.

Næringslivets samfunnsansvar omtales ofte som CSR – Corporate Social Responsibility. Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi beskriver samfunnsansvar som det virksomhetene gjør frivillig for å integrere hensynet til sosiale og miljømessige forhold i driften.

Kunder, ansatte, myndigheter, investorer og andre samarbeidspartnere stiller i økende grad krav om at produkter og service skal leve opp til etiske, sosiale eller miljømessige standarder. Slik blir samfunnsansvar en forventning alle virksomheter må forholde seg til.  Godt arbeid med samfunnsansvar innebærer at slike hensyn integreres i virksomhetenes daglige drift. Samtidig resulterer dette ofte i at virksomheten selv blir styrket.

Vi har definert tre hovedområder for arbeidet i Virke 

  • Et anstendig og mangfoldig arbeidsliv 
  • Forretningsetikk 
  • Bærekraftige løsninger

EU-vedtak om forbud mot engangsplast

Europaparlamentet har vedtatt plastdirektivet med forbud mot engangsartikler i plast. Forbudet vil omfatte q-tips, sugerør, tallerkener, bestikk, rørepinner, ballongpinner, oxo-nedbrytbar plast, samt matbeholdere og drikkekopper av isopor. Les mer om EUs plastdirektiv og en høring om mikroplast. Dette vil følges opp i Norge.

Hvilke engangsartikler vil bli forbudt? Forbudet kommer til å gjelde:

  • Engangsbestikk
  • Engangstallerkener
  • Sugerør og rørepinner
  • Bomullspinner i plast
  • Ballongpinner i plast
  • Plast som brytes ned gjennom oksidasjon, hurtigmatemballasje og isoporkopper

Direktivet omfatter for øvrig:

  • En mulighet for EU-landene til å vedta markedsbegrensninger for matbeholdere og kopper
  • En forpliktelse for EU-landene til å redusere forbruksavfall fra tobakksfilter som inneholder plast
  • Utvidet produsentansvar for produsenter av engangsartikler i plast, noe som betyr at produsenter i større grad må betale for avfallshåndtering, opprydning og bevisstgjøring vedrørende ulike engangsartikler av plast
  • En utvidet produsentansvarsordning for fiskeredskap, og et krav til medlemslandene om å overvåke innsamlingsgraden og fastsette nasjonale innsamlingsmål
  • Sikre at alle drikkeflasker inneholder minimum 30% resirkulert materiale innen 2030
  •  Merking av plastinnhold i produkter og miljøkonsekvensene ved forsøpling av disse, samt tydelig informasjon om riktig avfallshåndtering

(Kilde: Naturvernforbundet.no)

 

Prosessen videre: Etter Europaparlamentets vedtak, skal parlamentet diskutere teksten med Rådet, dvs. ministrene i EU-landene. Deretter skal Rådet fatte endelig vedtak. Det skal være bred enighet om hovedelementene i plastdirektivet, slik at endelig vedtak i EU kan komme om kort tid. Regjeringen har sagt at Norge skal være raskt på ballen med tiltak mot engangsplast og vil følge EUs plastdirektiv. Virke er i dialog med Klima- og miljødepartementet om oppfølgingen.

Mikroplast

EU arbeider også med tiltak for å begrense mengden av mikroplast. The European Chemicals Agency (ECHA) har iverksatt en høring - public consultation – om mikroplast. Høringsforslaget omfatter en rekke tiltak, bl.a et mulig forbud mot mikroplast i bl.a kosmetikk og krav om marking. Høringen vil pågå frem til 20. Desember, og målsettingen er å vedta tiltak gjeldende for hele EU (og EØS) I 2020.

 

Les mer