Statsbudsjettet for 2020

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram mandag 7. oktober 2019. Virke har saumfart regjeringens forslag til statsbudsjett. Her finner du oversikt over saker som berører de ulike bransjene i Virke.

Et godt konjunkturtilpasset budsjett for næringslivet, men ikke et budsjett for den omstillingen Norge trenger

Når det gjelder den totale pengebruken, så er Virke er overordnet fornøyd med et noe stramt statsbudsjett for 2020. Det er viktig for Norges konkurransesituasjon internasjonalt og videre renteutvikling at budsjettet er stramt.

God økonomi til tross, nå er det er viktig at hverken regjering eller næringsliv ligger på latsiden, men er offensive i møte med utfordringene vi står overfor. Norge og handels- og tjenestenæringen oppe i en stor omstilling, med stadig sterkere konkurranse, rask teknologisk utvikling, endrede kompetansekrav og klimautfordringer, og det er ikke godt nok reflektert i dette budsjettforslaget.

Virke har hatt flere gode gjennomslag i årets budsjett. En seier som gjelder på tvers for mange av våre bransjer er at Madsen-utvalgets forslag om endringer i MVA-satser ikke er fulgt opp i budsjettforslaget, og dermed synes å være lagt dødt.

Virke vil følge opp regjeringen med hva vi ser som mangler ved statsbudsjettet. Utover det bransjespesifikke, Virke mener at regjeringen leverer et for svakt budsjett på særlig tre områder:

  1. Norske virksomheter trenger bedre tilgang på kapital for etablering og vekst: Virke er overrasket og skuffet over at formueskatten – skatt på arbeidende kapital, ikke reduseres. Virke har jobbet for at bedriftene skal få tilgang til kapital, som er nødvendig for å investere i ny teknologi og omstilling. For små og mellomstore bedrifters (SMBer) kapitaltilgang er det dessuten viktig at bankene har gode vilkår og kan bruke den såkalte smb'rabatten. Virke etterlyser også at regjeringen legger bedre til rette for folkefinansiering, slik Stortinget har bedt om.
  2. Virke savner en satsning på sirkulærøkonomi: Miljøtiltak får mest kraft når de også blir en del av økonomien og forretningsmodellene, og i handels- og tjenestenæringen er det mange som ser gode muligheter. Da må regjeringen henge med på utviklingen! Det er oppsiktsvekkende at sirkulær økonomi ikke er en satsing i statsbudsjettet for 2020.  EU har sirkulær økonomi som prioritet fremover, og det er urovekkende at Norge ligger bak våre nordiske naboer på dette området.
  3. Kompetanse er avgjørende for norsk konkurranse, men budsjettet tar ikke høyde for at mye av kompetansehevingen skjer i arbeidslivet. Alt fokus virker å være på de formelle utdanningsinstitusjonene, mens læring på arbeidsplassen/i arbeidslivet får altfor liten oppmerksomhet.

Siste ord er ikke sagt i disse sakene, og Virke står på fremover for å skape en bedre politikk. Ser du mangler for din bransje i budsjettet for 2020, ta kontakt med oss.

Trykk på knappene for å komme til riktig del av siden: 

Handel | 350-kronersgrensen, ny tollgrense på klær, avgiftsøkning på kioskvarer, drivstoffavgift, bilavgift, avgiftsøkning på tobakk, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer, konkurransepolitikk

Ideell og frivillighet | Ideell vekst, historisk pensjon

Produsentforeningen | Insentivordning, medfinansieringsløsning og midler til spill

Kunnskap og teknologi | Gründerselskap, fagfornyelsen og helseindustri.

Reiseliv, kultur og opplevelser | Museer, kulturbygg, kino, kultur og reiseliv, likestiling, fritidskort, profilering av Norge, tog, flypassasjeravgift, moms på reiseliv.

 


 

Handel

350-kronersgrensen og ny tollgrense på klær

Den toll- og momsfrie kvoten på netthandel fra utlandet på over 350 kroner fjernes. I stedet innføres en ny grense for tollfri import av klær. Virke mener det er hårreisende at regjeringen med viten og vilje vil gi utenlandske aktører fritak fra norsk regler. Utenlandske nettbutikker kan selge klær billigere i Norge enn det norske butikker kan. Det er konsekvensen av regjeringens forslag om tollfritak for utenlandske nettbutikker. Virke mener at tekstilvarer med toll behandles på samme måte som næringsmidler, det vil si at det skal betales både avgift og toll fra første krone ved netthandel i utlandet når 350-kronersgrensen fjernes fra 1.4.2020 - og dette må håndheves gjennom deklarasjon av varen. Det er imidlertid lett å forstå et politisk ønske om at forbrukere bør få handle tollfritt i utenlandske nettbutikker. Men da må bedriftene få ta inn varene tollfritt også. Tekstiltollen er gått ut på dato, og burde vært fjernet for lenge siden. Les mer om dette i vår pressemelding her.

 

Avgiftsøkning på kioskvarer

  • Regjeringen øker avgiften på alle typer tobakksvarer med 1,9 prosent fra 2020. Forslaget vil medføre at prisen på sigaretter og snus går opp sammenlignet med i år.
  • Regjeringen øker avgiften på sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer, med 1,9 prosent i statsbudsjettet for 2020. Forslaget vil medføre at prisen på aktuelle varegrupper går opp sammenlignet med i år.

Drivstoffavgiftene i 2020

  • Regjeringen trapper opp omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikk fra 12 til 20 prosent i 2020. Samtidig foreslår man å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff fra neste år. I dag er biodrivstoff omsatt utenfor innblandingskravet fritatt for veibruksavgift. Konsekvensen av regjeringens forslag er at insentivene for økt bruk av biodrivstoff svekkes.
  • Regjeringen reduserer veibruksavgiften i neste års statsbudsjett for å unngå at den generelle økningen i CO2-avgift i sum medfører et høyere avgiftstrykk på drivstoff. I praksis betyr dette at regjeringen ikke gjør det dyrere for forbrukerne å fylle bilen med tradisjonelt drivstoff i 2020 sammenlignet med i 2019.

Bilavgiftene neste år

  • Regjeringen legger til rette for at innfasingen av ny målemetode for utslipp fra kjøretøy (WLTP-standard) skjer innenfor provenynøytrale rammer. Dette betyr i praksis at bilavgiftene på biler med forbrenningsmotor ikke øker fra 2020 selv om bilenes faktiske utslipp blir oppjustert som følge av mer presise målinger av CO2-utslipp.
  • Regjeringen beholder avgiftsfritakene for elbiler i forslag til neste års statsbudsjett. Dette betyr at elbiler fortsatt vil ha en langt lavere samlet avgiftsbelastning enn biler som benytter bensin og diesel.

Andre saker av betydning for handel

  • Regjeringen holder selskapsskattesatsen uendret (22 prosent) og gjør heller ikke endringer i skatt på utbytte (46,7 prosent). Avskrivningssatsene forblir også uendret i 2020.
  • Regjeringen øker tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene til 1,4 milliarder kroner i 2020. Forslaget medfører at flere veistrekninger får reduserte bompengesatser. Aktuelle strekninger er:

o E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal
o E18 Arendal–Tvedestrand i Agder
o Rv. 13 Hardangerbrua i Vestland
o E6 Hålogalandsbrua i Nordland
o For E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen legges det til grunn at innkrevingen i bomstasjonen ved Vågstrandstunnelen skal opphøre.

  • Regjeringen omtaler konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet som utfordrende, med konsentrerte detaljist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. Regjeringen styrker i forlengelsen av dette Konkurransetilsynet med 8,5 millioner kroner i 2020. I tillegg har regjeringen varslet at det opprettes et eget handelstilsyn i forlengelsen av den planlagte innføringen av Lov om god handelsskikk. Tilsynet skal samlokaliseres med Konkurransetilsynet og følge opp arbeidet med å påse at det er ryddige forhold i relasjonen mellom leverandører og aktørene i det samlede dagligvaremarkedet.
  • Regjeringen ønsker å styrke kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, og foreslår blant annet å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Regjeringen gjør det tydelig at useriøse aktører ikke skal utkonkurrere seriøse aktører.

 Avgiftsøkning på tobakk, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer

  • Regjeringen øker avgiften på alle typer tobakksvarer med 1,9 prosent fra 2020. Forslaget vil medføre at prisen på sigaretter og snus går opp sammenlignet med i år.
  • Regjeringen øker avgiften på sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer, med 1,9 prosent i statsbudsjettet for 2020. Forslaget vil medføre at prisen på aktuelle varegrupper går opp sammenlignet med i år.
  • Når det gjelder alkohol som selges i butikk på 4,7 prosent eller lavere, justeres avgiftene på de letteste alkoholvariantene opp med 2 prosent, mens resten justeres opp med 1,9 prosent.

Konkurransepolitikk:

  • Regjeringen omtaler konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet som utfordrende, med konsentrerte detaljist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. Regjeringen styrker i forlengelsen av dette Konkurransetilsynet ytterligere. I tillegg har regjeringen varslet at det opprettes et eget handelstilsyn i forlengelsen av den planlagte innføringen av Lov om god handelsskikk. Tilsynet skal samlokaliseres med Konkurransetilsynet på Grenland og følge opp arbeidet med å påse at det er ryddige forhold i relasjonen mellom leverandører og aktørene i det samlede dagligvaremarkedet.

 

 

 

Ideell og frivillighet

Ideell vekst:

I statsbudsjettet viser regjeringen klare ambisjoner for ideell vekst. Helseminister Bent Høie slår fast at den er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene og har i dag foreslått en offensiv målsetting for videre ideell vekst, de vil doble ideelles andel innen spesialisthelsetjenesten. De ideelles andel av totale kostnader er i dag om lag 5 pst. Regjeringen har satt seg som 10 pst som mål. Aldri før har en regjerning forpliktet seg så sterkt for en styrket ideell sektor. Nå gjelder det for helseminister Bent Høie å ta styring. De regionale helseforetakene har vedtatt strategier som ikke er relevante med hensyn til regjeringens mål om ideell vekst. Helseministeren må gjøre det klart overfor de regionale helseforetakene at planene for ideell vekst må bli mer konkrete, det må skje nå. Hvis ikke, risikerer vi et realt mageplask i stedet for ideell vekst. Les mer om vårt arbeid på ideell vekst her.

Historisk pensjon:

Regjeringen følger opp statlig nivå, men er ennå ikke i gang med vurderingen på kommunalt nivå. På statlig nivå følger regjeringen opp og dobler bevilgningen til kompensasjon for historisk pensjon til ca 100 millioner. Regjeringen svarer ennå ikke ut anmodningsvedtaket nr. 82, 3. fra desember 2018 hvor det bla heter: «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene.» Det heter bare at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget her. Virke følger dette videre opp. Les mer om vårt arbeid med historiske pensjonsforpliktelser her.

 

 

 

Produsentforeningen 

  • Insentivordningen for filmproduksjon i Norge. Insentivordningen for film, som ble innført i 2015, skal trekke store internasjonale filminnspillinger til Norge. Insentivordningen er et satsingspunkt for regjeringen, men det er ikke lagt inn noen økning nå. Dette står i bero i påvente av resultatet av den evalueringen og gjennomgangen av tilskuddsapparatet som er under arbeid i Norsk Filminstitutt. Virke har i lang tid arbeidet for at ordningen må justeres fordi den ikke er effektiv slik den er innrettet i dag. Vi skal ha møte med næringsministeren 8. oktober og kulturministeren 23. oktober for å diskutere hvordan dette bør se ut.
  • Bevilgningen til dataspill øker mer 10 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til regionale filmsentre og filmfond. Regionale filmsentre og filmfond får ytterligere en økning på 14,8 mill. kroner.
  • Medfinansieringsplikt: Endelig kommer regjeringen med forslag til en medfinansieringsløsning for tilbydere av strømmetjenester. Dette har Virke arbeidet for i mange år, så det er en seier at vi blir hørt på dette. Dette er et spennende grep som vi håper regjeringen vil vurdere å overføre til andre strømmetjenester som for eksempel musikk. Vi ser fram til å samarbeide med departementet om å finne et godt nivå på investeringsplikten, og håper dette kommer på plass raskt. Vi er opptatt av at dette tiltaket reelt skal bidra til at vi også i framtiden kan produsere norske filmer og serier i toppklasse. Les mer om dette i Rushprint her.

 

 

 

Kunnskap og teknologi:

  • Opsjonsbeskatning for små oppstartsselskaper: I 2018 ble det innført en opsjonsbeskatning for små oppstartsselskaper. I dag gjelder ordningen for selskap med 10 eller færre ansatte, en omsetning og balansesum på inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre. Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskap. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap. I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Regjeringen vil med dette gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskaper å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten.
  • Skattefunn: Forslagene til endringer i Skattefunn-ordningen er langt på vei svært positive. Den årlige Skattefunn-støtten økes med 150 millioner kroner. I tillegg til økt timesats foreslås det at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 pst. for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Endringene bidrar til at Skattefunn går tilbake til en mer lavterskel og ubyråkratisk ordning for hele norsk næringsliv.
  • Ambisjoner om et høyt tempo i digitalisering: Regjeringen øker tempoet på digitalisering og innovasjon i offentlig sektor. Neste år kommer det en Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, bevilgningen til digitalisering i offentlig sektor økes, og det legges en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Vi forventer at regjeringen med disse ambisjonene satsingene følger opp ambisjonene om å utvikle nye næringer og skape gode vilkår for innovasjon og vekst både for eksisterende virksomheter og for gründere og vekstselskaper.
  • Fagfornyelsen i grunn- og videregående skole: Regjeringen bevilger kun en tredjedel av midlene som kreves for å få gjennomført Fagfornyelsen i grunn- og videregående skole. Virke frykter at barn og unge ikke får det skoletilbudet de er lovet fra høsten 2020. Forlagsbransjen har estimert at innkjøp av læremidler til de nye planene vil koste kommunene 300 millioner kroner ekstra for grunnskolen og 300 millioner kroner for videregående skole hvert år over tre år, altså et samlet estimat på 600 millioner kroner. Regjeringen svarer med en samlet bevilgning på 220 millioner kroner.
  • Tilskuddene til hjelpemidler: Foreslås videreført på samme nivå i 2020. Det betyr at rammene for ordninger som tilskudd til biler, hjelpemidler for bedring av funksjonsevnen og ortopediske hjelpemidler er om lag de samme. Et unntak er at briller til barn skal ha en fast sats, som innebærer at utgiftene på dette området er tenkt å være lavere i 2020. For ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år er det ikke foreslått noen økninger, til tross for at behovet har vist seg å være mye større enn budsjettrammene.
  • Apotekavansen: Regjeringen foreslår ingen nye endringer i 2020. Denne ble sist endret i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2019. Denne endringen innebar at avansetillegget for A/B-preparater ble økt fra 15 kroner til 19 kroner per pakning, for uregistrerte legemidler ble prosenttillegget redusert fra 25 pst. til 15 pst. og kronetillegget ble økt fra 35 kroner til 75 kroner per pakning. Heller ikke legemiddelomsetningsavgiften foreslås endret.
  • Nasjonal helseanalyseplattform, nasjonale e-helseløsninger og Helseplattformen i Midt-Norge: Totalt skal det brukes nesten 900 millioner i disse prosjektene i 2020. Virke er opptatt av at prosjektene bidrar til å skape næringsutvikling i Norge, og at innsikten fra dette arbeidet kan brukes av norske kunnskapsbedrifter.

 

 

 

Reiseliv, kultur og opplevelser

  • Bevilgning til museer og nasjonale kulturbygg: Gjennom ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg vil regjeringen legge til rette for gode arenaer som stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. – Regjeringen foreslår en bevilgning på vel 290 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, samt en tilsagnsfullmakt på 768,3 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det foreslås å gi tilskudd til 10 nye prosjekter i 2020. For å levere på målsetningen om gode kulturarenaer over hele landet er det viktig at regjeringen også følger opp med å styrke tilskuddsordningene til lokale kulturarenaer som fordeles gjennom spillemiddelfordelingen. Virke kommer til å følge opp dette fremover.
  • Kinopolitikk: Kulturdepartementet varsler at de vil arbeide med en ny strategi for kino og filmformidling. Dette vil omfatte en vurdering av blant annet kinopolitikken, og virkemidler for kino, filmformidling og organisering av Bygdekinoen. Tilskuddet til Bygdekinoen økes til 9,8 mill. kroner. Kinoavgiften opprettholdes foreløpig med dagens form som en fiskal avgift. Virke har jobbet for å få denne ferdig.
  • Strategien for kultur og reiseliv: Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet la i 2019 frem en strategi for kultur og reiseliv «Noreg som attraktiv kulturdestinasjon». Kulturdepartementet har i 2018 og 2019 fordelt i alt 16,4 mill. kroner fra posten til særskilte tiltak i forbindelse med iverksettelse og oppfølging av denne strategien. Posten er i år redusert med 8,4 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner har vært disponert av Innovasjon Norge. Vi etterlyser en videre satsing på målsetningene i strategien og er bekymret for at det nå kuttes i midlene.  
  • Støtte til likestillingstiltak i kulturlivet: Det bevilges 24,5 millioner til tiltak som fremmer kulturelt mangfold, integrering og likestilling på kulturområdet. Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Blant annet bevilges 2.3 mill. til Balansekunst som er et samarbeid mellom 70 norske kunst- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv, samt en økning en økning på 1,5 mill. kroner til Talent Norges kvinnesatsing som har som formål å bidra til å motvirke strukturer i samfunnet som opprettholder skjevfordeling som påvirker kvinners muligheter til å utøve sitt kunstneriske virke.
  • Fritidskort: Regjeringen vil styrke barns mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og bevilger 60 mill. kroner til forsøk med fritidskortordning for barn fra 6 til fylte 18 år.
  • Kutt i profileringen av Norge: Regjeringen foreslår kutt på 51, 5 millioner til profileringen av Norge som reisemål. Kuttet innebærer at bevilgningen reduseres fra 231,5 til 180 millioner kroner. Virke reagerer sterkt på kuttet.  Vi mener kuttet basert på et svært tynt faglig grunnlag og vil kunne få konsekvenser for reiselivsnæringen i hele landet. Det er hard konkurranse om internasjonale gjester, og dette vil svekke vår mulighet til å lykkes med å få turistene til å komme til Norge hele året og besøke hele landet. Det foreslåtte kuttet kan bidra til å svekke konkurransekraften til norsk reiseliv.
  • Flere sovevogner på toget: I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen 50 millioner kroner til å bygge om fem personvogner til sovevogner med liggestoler, av typen «business-class» på fly.  De første av vognene som blir bygde om, kan være i drift i midten av 2020, mens de siste vognene kan bli ferdig stilt i begynnelsen av 2021.
  • Flypassasjeravgiften økes: Fra dagens 75 kroner økes flyseteavgiften til 76,5 kroner for reiser med sluttdestinasjon i Europa, mens satsen for reiser ut av Europa endres frå 200 til 204 kroner.
  • Moms på reiselivet: Momsen for reiselivet økes ikke i det foreslåtte budsjettet for 2020. Virke kommer til å jobbe aktivt for at den heller ikke skal økes i kommende budsjetter.