Sykefravær og sykelønn

Norge har blitt et sykefraværsland. Vi har det høyeste sykefraværet og de høyeste kostnadene knyttet til sykefravær sammenlignet med andre OECD-land.

Vi vet at innretningen på sykelønnsordningen har betydning for sykefraværet, men det er liten vilje til å ta debatten om hvordan sykelønnsordningen bør se ut. Den nye IA-avtalen for 2019-2022 åpner for at sykelønn kan diskuteres, og det er et viktig første skritt.

Stabilt, men høyt sykefravær

De siste årene har sykefraværsprosenten ligget relativt stabilt på mellom 6,2 og 6,5 prosent, jf. NAVs sykefraværstatistikk.

Tallene fra NAV og SSB viser at det totale, sesongjusterte sykefraværet lå på 6,2 prosent i 3. kvartal 2018. Det legemeldte sykefraværet utgjorde 5,3 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet utgjorde 0,93 prosent. Sammenliknet med kvartalet før økte det egenmeldte sykefraværet med 2,1 prosent, mens det legemeldte var stabilt.

Dette betyr at vi fremdeles er et godt stykke unna å nå delmål 1 i IA-avtalen om å redusere sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med nivået i andre kvartal 2001. For å nå målet må det totale sykefraværet ikke overstige 5,6 prosent. Sammenliknet med nivået i 2001 er sykefraværet redusert med 12,9 prosent, og det betyr at vi bare er litt over halvveis til målet etter 17 år med IA-avtale..

32 millioner tapte dagsverk på grunn av sykefravær

En sykefraværsprosent på 6,5 vil nødvendigvis innebære at det går bort et betydelig antall dager der arbeidstaker ikke kan utføre et planlagt arbeid. Virkes anslag tilsier at om lag 32 millioner dagsverk gikk tapt i løpet av året til sykefravær i 2014*.

*Anslaget baserer seg på tall fra NAV for 2014, der NAV selv har justert tallene for gradering. Virke har deretter gjennomført en justering av tallene for stillingsandeler, røde dager, samt ferie- og helgedager.