Bærekraft, grønn omstilling og sirkulær økonomi

En bærekraftig forvaltning av klodens miljø og klima er alles ansvar. Virke skal derfor bidra til at næringslivet utvikler og velger gode og bærekraftige løsninger. Her får du innblikk i vårt arbeid for bærekraftige løsninger, samt informasjon om miljøsertifisering for din virksomhet.

Næringslivets hovedoppgave er å skape verdier gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester, og gjennom å tilby arbeidsplasser.

Kjernen i virksomhetens samfunnsansvar dreier seg om hvordan omgivelsene påvirkes når verdiene skapes og forvaltes. Kunder, ansatte, myndigheter, investorer og andre samarbeidspartnere stiller i økende grad krav om at produkter og service skal leve opp til etiske, sosiale eller miljømessige standarder. Slik blir samfunnsansvar en forventning alle virksomheter må forholde seg til. Godt arbeid med samfunnsansvar innebærer at slike hensyn integreres i virksomhetenes daglige drift. Samtidig resulterer dette ofte i at virksomheten selv blir styrket.

Kort fortalt

Bærekraftig utvikling, grønn vekst, og sirkulære forretningsmodeller handler alt sammen om hvordan vi kan fortsette å produsere varer uten å gå på bekostning av miljøet. Virke skal være en pådriver og rådgiver for et mer bærekraftig næringsliv. Vi jobber politisk for at det alltid skal lønne seg å være bærekraftig, og tilbyr opplæring, verktøy og sparring for våre medlemmer knyttet til bærekraftig forretningsutvikling.

Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)

Bedriftsintern opplæring (BIO) er pengestøtte som går til opplæring internt i bedriften. Omstillingsarbeid er krevende, og de fleste bedrifter trenger ny kompetanse for å sette i gang. BIO-midler er derfor en utmerket mulighet til å styrke, utvide og videreutvikle de ansattes kompetanse. Dersom din virksomhet har skissert en god plan for opplæringen, kan kollegaene dine ende opp med et skikkelig kompetanseløft!

Her kan du lese mer om ordningen

Sirkulær økonomi

En omlegging til en mer sirkulær handels- og tjenestenæring kan skape flere nye arbeidsplasser i Norge ved at vi flytter større deler av produktenes verdikjede hjem. En analyse utført av Sintef viser for eksempel at dersom vi dobler levetiden av våre elektriske produkter gjennom reparasjon, så vil det bety milliarder i sparte verdier for norske forbrukere og mer enn 10 000 norske arbeidsplasser. EU har lansert en omfattende sirkulær strategi. Sentralt i strategien er design av mer bærekraftige produkter med lengre levetid. Forbrukere skal få «rett til reparasjon» - og at produsenter derfor må kunne tilby reservedeler og reparasjonstjenester. Strategien vil også medføre strengere krav til gjenbruk, resirkulering og at det må brukes resirkulert materiale, eksempelvis resirkulert plast, der dette er mulig. Det haster dersom Norge ikke skal sakke akterut i konkurransen mot et offensivt Europa. For å lykkes med omstillingen haster det å få på plass både gode virkemidler og rammevilkår.

Virke mener:

  • Det trengs et helhetlig og større program for sirkulær omstilling av forbruksrelatert næring. Den må bidra til at vi sløser mindre, at vi får varer og produkter som varer lengre - og at vi skaper verdier. Både for forbrukere og for bedriftene.
  • Vi trenger en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å se hvor gode de treffer mot handels og tjenestenæringene som vi vet skal gjennom en stor omstilling. I et samfunn som oppfører seg annerledes, prioriterer annerledes og betaler annerledes må næringene som sysselsetter 8 av 10 norske arbeidstakere gå gjennom raske endringer.
  • Vi må etablere plattformer i disse næringene, slik det er gjort i andre næringer (eksempelvis gjennom klyngeprogrammet til Innovasjon Norge). I etableringen må en ta hensyn til at formalkompetansen er lavere i disse næringene, men realkompetansen høy (ref. Balansekunst, hvordan måler vi kompetanse).
  • Sirkulær økonomi kobler klima og miljøbelastning til forbruker og atferd, og blir dermed som avgjørende for at vi skal lykkes med å få ned utslipp eller redusere avfall. En voksende trend er økt lokalisering der dette er mulig, og globalisering når vi må. Norge må posisjonere seg sånn at vi legger til rette for økt lokal verdiskaping, og utvikling av bærekraftige by og lokalsamfunn.

Dette skjer

  1. Må produktene forbrukeren kjøper på nett være så godt pakket inn?

    På dette webinaret får du blant annet vite mer om hvilke grep din virksomhet kan ta for å redusere mengden emballasje som brukes i netthandel.

Ditt spor - til en bærekraftig fremtid

Verktøyet Ditt spor hjelper deg å komme i gang med bærekraftig utvikling på egenhånd. Gå fra ord til handling med tiltak som gir positiv økonomisk, sosial og miljømessig effekt!

Kom i gang!

Definisjoner

  • Hva er bærekraftig utvikling?

    Bærekraftig utvikling er vekst som tar hensyn til både miljøet, økonomien og samfunnet

    Med bærekraftig utvikling kan man oppfylle behovene som gjelder i dag, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling ble første gang lansert i Bruntlandkommisjonens sluttrapport «OuCommon Future» allerede i 1987.  

    Bærekraftig utvikling er også målet for en ny bedriftsøkonomisk modell som baserer seg på de tre (engelske) p-ene People, Planet og Profit. På norsk blir modellen ofte omtalt som «trippel bunnlinje» eller «grønn vekst». Det er motsatsen til den klassiske modellen, som har betrakter det økonomiske resultatet som eneste driver for gode eller dårlige forretningsresultater.  

  • Hva er grønn vekst?

    Grønn vekst er økonomisk vekst som ikke går på bekostning av naturens tålegrenser

    Det gir altså økt verdiskaping med mindre samlet miljøbelastning.  

    Bærekraft er ikke lenger ansett som en utgiftspost, men heller en ny mulighet for å legge en lønnsom strategi. Forbrukere endrer atferd og stiller krav til virksomhetene om bærekraftige produkter og tjenester. Det har bidratt til at markedet gjennomgår en kraftig omvelting for å imøtekomme denne etterspørselen. Det har også ført til at mange forsøker å profitere på bærekraft.  

    Grønnvasking kjennetegnes ved at noe kan virke som det er bærekraftig, mens det i realiteten ikke er et reelt bidrag til det grønne skiftet. Grå vekst er den konvensjonelle formen for vekst, der den samlede miljøbelastningen øker til tross for økt produktivitet. 

  • Hva er sirkulære forretningsmodeller?

    Sirkulær økonomi er betegnelsen for økonomisk vekst innenfor et kretsløp

    Sirkulær økonomi er i korte trekk å beholde eller øke produktivitet, uten å øke innsatsfaktorene og samtidig redusere avtrykket på miljøet. Naturressurser er en grunnleggende innsatsfaktor i økonomien, enten det er produksjon av mat, bygg, biler eller leker. I en linijær økonomi bruker vi ressurser, for å så kaste dem. Siden tilgangen på ressurser er god, og ofte rimelig, er det ofte billigere å produsere nytt fremfor å reparere. I en sirkulær økonom vil en først jobbe for å redusere behovet for naturressurser, siden lage produkter med lang holdbarhet, for å så gjenbruke eller gjenvinne. Eller avhendige materialer på en måte som ikke gir miljøbelastning.

    For handels- og tjenestenæringen spiller sirkulærøkonomi en nøkkelrolle i et grønt skifte. Tjenester dere flere deler ting de ikke bruker så ofte er en del av sirkulærøkonomien. De siste årene har det vokst frem flere slike tjenester, som bildeling eller utstyrsleie. Politikk spiller en viktig rolle for å skape lønnsomhet i en mer sirkulær økonomi.

Årets omstiller er: MS Donna!

omstiller-vinner.jpg

Juryens begrunnelse

Ms Donna har virkelig vist at de kan omstille seg til et skiftende marked under en pandemi. Selskapet har vist en enorm evne til nytenkning og innovasjon i et krevende år. De har tatt grep for å håndtere pandemien, men de har også omstilt for fremtiden gjennom justeringer i hele sin verdikjede. Deres virksomhet bidrar positivt til nærmiljøet og skaper arbeidsplasser.  Sist, men ikke minst, har de en bærekraftig forretningsmodell, og de imøtekommer flere av FNs bærekraftsmål gjennom å jobbe mot en sirkulær verdikjede. Ms Donna leverer på alt juryen ser etter, og er en verdig vinner av Årets omstiller. 

Siste oppdateringer

  • : Årets omstiller er MS Donna

    Årets omstiller er kåret, og årets pris går til MS Donna AS. Virke står bak prisen som har som mål å hedre de virksomhetene som har snudd seg rundt og omstilt i året som har gått.

    71 virksomheter, alt fra store kjeder til små virksomheter med få ansatte, ble nominert i konkurransen, og av disse ble ti finalister stemt frem. Juryen kåret så en vinner ut fra topp ti.

    Juryens begrunnelse: 

    Ms Donna har virkelig vist at de kan omstille seg til et skiftende marked under en pandemi. Selskapet har vist en enorm evne til nytenkning og innovasjon i et krevende år. De har tatt grep for å håndtere pandemien, men de har også omstilt for fremtiden gjennom justeringer i hele sin verdikjede. Deres virksomhet bidrar positivt til nærmiljøet og skaper arbeidsplasser.  Sist, men ikke minst, har de en bærekraftig forretningsmodell, og de imøtekommer flere av FNs bærekraftsmål gjennom å jobbe mot en sirkulær verdikjede. Ms Donna leverer på alt juryen ser etter, og er en verdig vinner av Årets Omstiller. 

    6 av 10 virksomheter har omstilt seg

    Blant Virkes medlemmer i handels- og tjenestenæringen har noen bransjer opplevd stor vekst, mens andre har vært helt nedstengt. Viktigheten av å se muligheter og snu seg rundt kjennetegner ikke bare pandemiåret 2020, men også at mange virksomheter fikk en ekstra dytt til å endre seg. Privat handels- og tjenestenæring står for over halvparten av norsk verdiskaping, og vil utgjøre en enda større del fremover. Da trenger vi omstillingsdyktige virksomheter som vil drive på en bærekraftig måte med utgangspunkt i Norge.

    Ferske tall fra Virkes medlemsundersøkelse viser at 6 av 10 virksomheter har tatt grep for å omstille seg. De hardest rammede virksomhetene finner vi blant annet i reiseliv-, restaurant- og servering og treningsbransjen. I snitt har virksomheter som har gjort omstillingstiltak innenfor disse svært utsatte bransjene 13 prosent høyere aktivitetsnivå enn virksomheter i de samme bransjene som svarer at de ikke har tatt noen grep.

    Omstilling er den nye normalen

    I året som har gått har Virke stått side om side med virksomhetene som har hatt det krevende. Mange av disse har gjort smarte valg for å omstille seg. Mange har vært hardt rammet og har i større grad vært presset til å innovere, men vi finner også de som i liten grad har vært rammet og likevel omstilt seg for å utnytte muligheter under pandemien, sier han.

    Et samarbeidsprosjekt mellom NHH, Virke og Handel og Kontor viser at ikke bare har innovasjon vært medisinen mot korona, men at innovasjonen som er gjort ikke har vært kortsiktig. Totalt svarer 72 prosent av lederne som har innovert under pandemien at de ser for seg at tiltakene som har blitt gjort vil være verdifulle også etter krisen.

    Se mer her

  • : Veikart for en grønn og bærekraftig kunst- og kultursektor er lansert

    Virke kultur og opplevelser og Virke Produsentforeningen har i samarbeid med Norske konsertarrangører, Norske kulturhus og Norsk orkester- og teaterforening utgjort styringsgruppen bak det grønne veikartet for kunst- og kultursektoren. Veikartet ble lansert i et digitalt arrangement 9. mars med deltakelse fra blant annet kultur- og likestillingsministeren og klima- og miljøministeren.

    Både sektoren og myndighetene, og vi alle som enkeltindivider, har et felles ansvar og et felles ønske om å ta de grepene som nå må til for å få en mer bærekraftig kunst- og kultursektor og et bærekraftig samfunn for framtida. Begge statsråder trakk fram kunst- og kulturaktørenes særstilling når det gjelder å nå ut til et bredt publikum, og at det nå er et momentum for kulturlivet til å gjenåpne med et grønt veikart i hendene.

    Veikartet er et strategisk verktøy og en rettesnor for sektoren til hvilke grep som kan tas for å bidra til den grønne omstillingen, og inneholder blant annet anbefalte strakstiltak til både kulturvirksomheter, kunstnere og myndigheter.

    Her finner du veikartet

  • : Stortinget må gå inn for helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring

    60 prosent av verdens klimagassutslipp, og mellom 50-80 prosent av verdens land, material- og vannforbruk kommer fra vårt forbruk. Halvparten av klimaløsningene ligger i en mer sirkulær økonomi. Skal Norge lykkes med en grønn vekst der det skapes arbeidsplasser og verdier samtidig som vi reduserer utslipp og miljøavtrykk, så trenger vi en offensiv sirkulærstrategi.  EU har vedtatt svært offensive mål og tiltak, og det er viktig at Norge ikke sakker etter. Derfor krever vi at Stortinget i behandlingen av klimameldingen gå inn for et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring.

    Den 9. februar gav Europaparlamentet klarsignal til EUs videre arbeid med en sirkulær strategi for Europa. Kommisjonen skal blant annet utforme regelverk som gir forbrukeren en rett til reparasjon («right to repair»»). EU ser også for seg en digital merkeordning som skal gi forbrukere informasjon om produkters klima- og miljøavtrykk, forventet levetid for produkter og som kan forenkle reparasjon. Mer om dette finner du her

    I sin plattform har regjeringen vedtatt at Norge skal «være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Det er ambisiøst med tanke på hvor komplekst og krevende område det er snakk om. Vi mener at et godt sted å starte vil være et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatet næring, og har derfor bedt om 100 millioner årlig til et slikt program, som må gå over flere år.

    Midlene må gå til:

    • Forskning og utredninger, blant annet for å utvikle indikatorer og gode mål for sirkularitet
    • Samarbeid innad i og på tvers av verdikjeder, mellom myndigheter og forskningsmiljøer
    • Å gjennomføre regionale/lokale programmer, for eksempel som forsøk med gjenbruks- og reparasjonsklynger der både små og store aktører i handelen kan delta
    • Å se på hvordan vi kan bygge nye næringer og verdikjeder lokalt
    • Gjennomgang av lovverk, reguleringer, rammevilkår, virkemidler og offentlige anbud, for deretter sikre at disse bidrar til en sirkulær og ikke en lineær økonomi
  • Flere oppdateringer

Forskning

  • SINTEF-rapport 2020: Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak

    Vi kan skape milliardverdier og flere tusen nye arbeidsplasser i Norge ved å sørge for at byggevarer, tekstiler, møbler og elektronikk brukes mer enn én gang

    Rapporten konkluderer med at en overgang fra lineær til mer sirkulær verdikjede vil føre til økt verdiskaping i alle verdikjedene:

    • Elektronikk
      Mellom 1 og 3 milliarder kroner per år (moderat scenario), helt opp til 9 milliarder kroner per år (ambisiøst scenario)
    • Tekstiler
      Mellom 1,5 og 2 milliarder kroner per år (moderat scenario), opp til 3,9 milliarder kroner per år (ambisiøst scenario)
    • Møbler
      Mellom 0,7 og 1 milliarder kroner per år (moderat scenario), opptil 2 milliarder kroner per år (ambisiøst scenario)
    • Bygg
      En reduksjon i verdiskaping på mellom 1,8 og 2 milliarder kroner per år i industrien, men en økning på 6 milliarder kroner per år i andre næringer (moderat scenario), helt opp til 8 milliarder kroner per år (ambisiøst scenario)

    Samlet viser studien et verdiskapingspotensial i disse verdikjedene som ligger et sted mellom 7 og 10 milliarder kroner per år (moderat scenario) og opp til 23 milliarder kroner per år (ambisiøst scenario).

    I tillegg er det anslått at det vil skapes et betydelig antall jobber innenfor alle de tre kompetansetypene rapporten definerer:

    1. Fagutdanning (inkl. ufaglærte, kandidater med fagbrev og kandidater med andre utdanningsløp som ikke gir grad)
    2. Høyere utdanning av lavere grad (bachelorgrad eller tilsvarende)
    3. Høyere utdanning av høyere grad (master- eller doktorgrad).

    Potensialet for både sysselsetting og verdiskaping er med andre ord stort, men det er fortsatt mange og store barrierer som premierer lineær produksjon og forbruk.

    Her kan du laste ned rapporten

    Miljøsertifisering av virksomheten din

    • Hva er miljøsertifisering?

      Ved å miljøsertifisere virksomheten din, får du dokumentasjon på din miljøinnsats og et stempel på at du tar miljø og samfunnsansvar på alvor. Sertifiseringen er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser. I tillegg får du tilgang til digitale verktøy, kurs og rådgivningstjenester for å hjelpe virksomheten til å bli enda bedre på miljø og bærekraft.

      Den mest brukte miljøsertifiseringen i Norge er Miljøfyrtårn. Alle virksomheter i tjenestenæringen kan bli miljøfyrtårn, og kriteriene er tilpasset 70 ulike bransjer. 

    • Hvordan kan min virksomhet bli miljøsertifisert?

      Det finnes flere miljøsertifiseringer i Norge, men for de fleste virksomheter i tjenestenæringen vil Miljøfyrtårn være den mest relevante.

      Miljøfyrtårn-prosessen fungerer slik:

      Du kan velge om du vil delta på kurs eller benytte deg av enkeltrådgiving. En erfaren miljøfyrtårnkonsulent hjelper deg så i gang med å finne hvilke bransjekriterier virksomheten skal sertifiseres etter. Deretter blir du guidet deg gjennom prosessen, og får tilgang til Miljøfyrtårns smarte og digitale verktøy som gjør det enkelt å jobbe helhetlig og systematisk med tiltak innen arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Når kriteriene er oppfylt, vil en uavhengig sertifisør komme å godkjenne dere som gyldig Miljøfyrtårn, og sertifikatet utstedes. Etter tre år må dere resertifiseres.

      Prisene varierer blant annet etter antall årsverk. Les prislisten her.

    • Hvorfor skal jeg miljøsertifisere min virksomhet?

      Hele 75 % av forbrukere oppgir at de foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert.

      Miljøsertifisering gir deg derfor et konkurransefortrinn, og bidrar til å styrke din merkevare. Du får mulighet til å dokumentere den innsatsen du allerede gjør i dag. Du får gode råd og verktøy som hjelper deg til å jobbe konkret med bærekraft. Ved for eksempel å redusere avfall, redusere energibruk og innføre bedre transportløsninger, kan du spare mye penger.

      Ved å bli Miljøfyrtårn, kan du også få hjelp med rutiner for HMS og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter har derfor mye lavere sykefravær enn gjennomsnittet i Norge.

    Kontakt