• : Årets omstiller er MS Donna

    Årets omstiller er kåret, og årets pris går til MS Donna AS. Virke står bak prisen som har som mål å hedre de virksomhetene som har snudd seg rundt og omstilt i året som har gått.

    71 virksomheter, alt fra store kjeder til små virksomheter med få ansatte, ble nominert i konkurransen, og av disse ble ti finalister stemt frem. Juryen kåret så en vinner ut fra topp ti.

    Juryens begrunnelse: 

    Ms Donna har virkelig vist at de kan omstille seg til et skiftende marked under en pandemi. Selskapet har vist en enorm evne til nytenkning og innovasjon i et krevende år. De har tatt grep for å håndtere pandemien, men de har også omstilt for fremtiden gjennom justeringer i hele sin verdikjede. Deres virksomhet bidrar positivt til nærmiljøet og skaper arbeidsplasser.  Sist, men ikke minst, har de en bærekraftig forretningsmodell, og de imøtekommer flere av FNs bærekraftsmål gjennom å jobbe mot en sirkulær verdikjede. Ms Donna leverer på alt juryen ser etter, og er en verdig vinner av Årets Omstiller. 

    6 av 10 virksomheter har omstilt seg

    Blant Virkes medlemmer i handels- og tjenestenæringen har noen bransjer opplevd stor vekst, mens andre har vært helt nedstengt. Viktigheten av å se muligheter og snu seg rundt kjennetegner ikke bare pandemiåret 2020, men også at mange virksomheter fikk en ekstra dytt til å endre seg. Privat handels- og tjenestenæring står for over halvparten av norsk verdiskaping, og vil utgjøre en enda større del fremover. Da trenger vi omstillingsdyktige virksomheter som vil drive på en bærekraftig måte med utgangspunkt i Norge.

    Ferske tall fra Virkes medlemsundersøkelse viser at 6 av 10 virksomheter har tatt grep for å omstille seg. De hardest rammede virksomhetene finner vi blant annet i reiseliv-, restaurant- og servering og treningsbransjen. I snitt har virksomheter som har gjort omstillingstiltak innenfor disse svært utsatte bransjene 13 prosent høyere aktivitetsnivå enn virksomheter i de samme bransjene som svarer at de ikke har tatt noen grep.

    Omstilling er den nye normalen

    I året som har gått har Virke stått side om side med virksomhetene som har hatt det krevende. Mange av disse har gjort smarte valg for å omstille seg. Mange har vært hardt rammet og har i større grad vært presset til å innovere, men vi finner også de som i liten grad har vært rammet og likevel omstilt seg for å utnytte muligheter under pandemien, sier han.

    Et samarbeidsprosjekt mellom NHH, Virke og Handel og Kontor viser at ikke bare har innovasjon vært medisinen mot korona, men at innovasjonen som er gjort ikke har vært kortsiktig. Totalt svarer 72 prosent av lederne som har innovert under pandemien at de ser for seg at tiltakene som har blitt gjort vil være verdifulle også etter krisen.

    Se mer her

  • : Stortinget må gå inn for helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring

    60 prosent av verdens klimagassutslipp, og mellom 50-80 prosent av verdens land, material- og vannforbruk kommer fra vårt forbruk. Halvparten av klimaløsningene ligger i en mer sirkulær økonomi. Skal Norge lykkes med en grønn vekst der det skapes arbeidsplasser og verdier samtidig som vi reduserer utslipp og miljøavtrykk, så trenger vi en offensiv sirkulærstrategi.  EU har vedtatt svært offensive mål og tiltak, og det er viktig at Norge ikke sakker etter. Derfor krever vi at Stortinget i behandlingen av klimameldingen gå inn for et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring.

    Den 9. februar gav Europaparlamentet klarsignal til EUs videre arbeid med en sirkulær strategi for Europa. Kommisjonen skal blant annet utforme regelverk som gir forbrukeren en rett til reparasjon («right to repair»»). EU ser også for seg en digital merkeordning som skal gi forbrukere informasjon om produkters klima- og miljøavtrykk, forventet levetid for produkter og som kan forenkle reparasjon. Mer om dette finner du her

    I sin plattform har regjeringen vedtatt at Norge skal «være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Det er ambisiøst med tanke på hvor komplekst og krevende område det er snakk om. Vi mener at et godt sted å starte vil være et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatet næring, og har derfor bedt om 100 millioner årlig til et slikt program, som må gå over flere år.

    Midlene må gå til:

    • Forskning og utredninger, blant annet for å utvikle indikatorer og gode mål for sirkularitet
    • Samarbeid innad i og på tvers av verdikjeder, mellom myndigheter og forskningsmiljøer
    • Å gjennomføre regionale/lokale programmer, for eksempel som forsøk med gjenbruks- og reparasjonsklynger der både små og store aktører i handelen kan delta
    • Å se på hvordan vi kan bygge nye næringer og verdikjeder lokalt
    • Gjennomgang av lovverk, reguleringer, rammevilkår, virkemidler og offentlige anbud, for deretter sikre at disse bidrar til en sirkulær og ikke en lineær økonomi
  • : Handelens miljøfond har delt ut 105 millioner kroner til miljøprosjekter

    Handelens miljøfond har delt ut 105 millioner kroner til 123 miljøprosjekter, etter å ha mottatt over 500 søknader. Prosjektene forventes blant annet å bidra til å øke bruken av resirkulert plast i Norge med nærmere 10 000 tonn i løpet av neste år. Fondets neste store utlysning er høsten 2021.

  • : Regjeringens klimamelding mot 2030

    Fredag 8. januar la regjeringen frem klimameldingen 2030, som er en plan for hvordan Norge skal nå klimamålene i Parisavtalen. Virke mener klimameldingen mangler en sterkere kobling mellom klimapolitikken og sirkulær økonomi, og etterlyser skatte- og avgiftsgrep og regelendringer som gjør det lønnsomt å slutte og sløse med ressurser. Overgangen til en sirkulær økonomi er nøkkelen for at privat handels- og tjenestenæring, hvor halvparten av alle nordmenn jobber, skal få ta del i det grønne skiftet. Handels- og tjenestenæringen er igjen nøkkelen for at norske forbrukere skal bli med på det grønne skiftet.

    Regjeringen legger opp til en kraftig økning av karbonprisen. Virke mener dette er en nødvendig og kraftig pisk for å kutte utslipp, men savner gulrøtter. Vi trenger flere tiltak for å fremme biodrivstoff, for eksempel differensiering i bompengesystemet, og offentlig støtte til utbygging av ladetilbudet langs vei. Se regjeringens pressemelding her, og tiltakene regjeringen vil gjennomføre her.