• : Nå snur pilene: Aktiviteten øker i de fleste virksomhetene i handels- og tjenestenæringen

    7 av 10 medlemsvirksomheter ser for seg å være tilbake i normal drift i løpet av året. Veksten i økonomien gir grunnlag for nye arbeidsplasser. Vi mener at omstilling til en sirkulær økonomi er på overtid, og at myndighetene må bruke tiden etter pandemien til å hjelpe virksomhetene med å få fart på omstillingen av sine forretningsmodeller til sirkulære produkter og tjenester.

    Økningen i aktivitetsnivået i handels- og tjenestenæringen samlet har vært positiv måned for måned siden mars. Nesten 70 % av våre medlemmer ser for seg å være tilbake i normal drift i løpet av året, viser en fersk analyse fra Virke.

    Endelig har den negative utviklingen for de fleste bransjene i handels- og tjenestenæringen snudd. Veksten i norsk økonomi vil gi positive utslag for verdiskaping og antall arbeidsplasser framover.

    60.000 nye jobber
    SSBs anslag for norsk økonomi viser at aktiviteten vil ta seg opp i siste halvdel av dette året og neste år. Basert på det, anslår Virke at det vil være om lag 60.000 flere sysselsatte de neste 1,5 årene.

    De nye arbeidsplassene vi er avhengige av vil skapes innen arbeidsintensive, tjenesteytende næringer. Da må også politikken innrettes for økt innovasjon og omstilling i næringene som vil stå for verdiskapingen fremover, slik er det ikke i dag.

  • : Norsk økonomi risikerer et sløsesjokk

    Sirkulær økonomi er et kinderegg, som både vil bidra til å løse klimakrisen, samtidig som vi skaper flere arbeidsplasser og tjenesteløsninger vi kan eksportere. Vi må ha politikk som bidrar.

  • : Lovforslaget til en ny åpenhetslov vil stille nye krav til næringslivet

    Åpenhetsloven er en ny lov om som foreslår at virksomheter må gjøre aktsomhetsvurderinger av egen verdikjede, og gjøre kunnskapen tilgjengelig for offentligheten.

    Hva innebærer åpenhet om leverandørkjeder og aktsomhetsvurderinger?

    I lovforslaget legges det vekt på to hovedformål:

    1. Sikre at virksomheter arbeider med aktsomhet
    2. Gi samfunnet innsikt i, og kunnskap om forhold i virksomhetens verdikjede og leverandørkjeder

    Aktsomhetsvurderinger, og tilgjengeliggjøring av disse, skal styrke arbeidsforholdene i virksomheter som produserer varene vi kjøper. Der lederne anser at det kan være risiko, må de etterspørre informasjon om hvordan grunnleggende rettigheter ivaretas, eksempelvis retten til en levelønn, til å kunne organisere seg, ikke benytte seg av barnearbeid eller overse risiko for helseskader.  

    Åpenhetsloven sikrer at du som forbruker skal kunne vite om varene du handler ikke blir produsert av mennesker som jobber under uakseptable forhold.

    Hvilke virksomheter gjelder dette for?
    Regjeringen foreslår at loven skal omfatte større virksomheter, definert som virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, dvs. allmennaksjeselskap, børsnoterte selskaper og andre regnskapspliktige, samt foretak som på balansedagen oppfyller minst to av følgende tre vilkår:

    1. over 70 millioner kroner i salgsinntekt,
    2. over 35 millioner kroner i balansesum,
    3. over 50 årsverk i gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. 

    Det betyr likevel ikke at mindre virksomheter «slipper unna». Mindre virksomheter må likevel gjøre aktsomhetsvurderinger dersom det kan være en risiko for brudd på menneskerettigheter  hos leverandører. Gjennom miljøinformasjonsloven har også alle virksomheter i dag en plikt til å informere om eventuelle negative påvirkninger bedriftens aktivitet kan ha på miljø.

    Blant miljøorganisasjonene er det mange som mener at loven bør omfatte alle virksomheter, og at det er den mulige risikoen som bør utløse hvorvidt en virksomhet må gjøre en aktsomhetsvurdering. Dette er noe av det Stortinget må ta stilling til de kommende ukene.

    Aktsomhetsvurderinger
    Loven innebærer at virksomhetene plikter å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i virksomhetens leverandørkjeder. Omfanget av kunnskapsplikten vil variere, blant annet ut fra virksomhetens størrelse, eierforhold og struktur, aktiviteter og bransje, vare- eller tjenestetyper. Med økt risiko følger det økt plikt for å skaffe seg kunnskap og gjøre vurderinger. Kunnskapsplikten gjelder for alle tilfeller der risikoen for negativ påvirkning er størst, slik som risiko for tvangsarbeid, slaverilignende arbeid, barnearbeid, diskriminering i arbeid eller manglende respekt for å retten til å etablere og slutte seg til fagforeninger. I tillegg skal også risiko for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen vurderes.

    En aktsomhetsvurdering kan gjennomføres gjennom å:

    1. Kartlegge og vurdere risiko og negativ påvirkning/skade i verdikjeden. Se på egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser.
    2. Stans, forebygg eller reduser negativ påvirkning eller skade
    3. Overvåk gjennomføring og resultater
    4. Kommuniser vurdering av risiko, og eventuelt hvordan negativ påvirkning er håndtert
    5. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
    6. Samarbeid om – eller sørge for – gjenoppretting eller erstatning dersom det foreligger krav om det.

    Aktsomhetsvurdering modell

    Virke vil sikre effektivt arbeid gjennom ressursoptimalisering
    Virke har nylig gitt innspill til Stortingets behandling av lovforslaget. Vi har fulgt arbeidet med lovforslaget svært tett, blant annet gjennom deltakelse i utvalget som utviklet det første forslaget.

    Vi har vært opptatt av at Stortinget skal vedta en lov som sikrer et effektivt arbeid uten at det blir unødvendig byrdefullt for virksomheter. Med det mener vi at vi må sikre at ressurser settes inn der risikoen er størst og der en kan oppnå mest. Mange virksomheter vil rapportere på mer enn det lovforslaget krever, selv om det ikke pålegges som en plikt. Krav om offentliggjøring av produksjonssted må for eksempel ikke komme i veien for at virksomheter kan arbeide tillitsfullt med leverandører. Vi er opptatt av at næringslivet får tid og veiledning til å komme i gang med arbeidet. Selv om mange virksomheter allerede har god erfaring og kunnskap med slike vurderinger, vil det også være bedrifter som trenger tid til å kartlegge egen verdikjede.

    Næringslivet i Norge har over tid vist et sterkt engasjement for menneskerettigheter i arbeidslivet, en viktig sak for Norge også i internasjonal politikk. Blant Virkes medlemmer er det mange som har vært pådrivere for en slik lov, både organisasjoner og bedrifter. I desember 2020 lanserte flere av våre medlemmer i tekstilindustrien, sammen med Care og PWC, en kartlegging av hvordan likestilling ivaretas i leverandørkjeder.

    Hvem passer på at loven overholdes?
    Forbrukertilsynet får ansvar for å veilede og føre tilsyn med loven. Fra regjeringen er det lagt vekt på at det skal gis god veiledning, særlig i den første fasen.

    Hva kan du gjøre allerede nå?
    Mindre virksomheter kan vurdere enklere kartlegging av egen verdikjede. Dette er også et nyttig arbeid dersom dere skal lage bærekraftstrategier. Verktøyet Ditt spor kan hjelpe deg i gang. Det er gratis og optimalisert for handelsbransjen, men andre bransjer kan også finne det nyttig.

    Etisk Handel Norge kan være en god samarbeidspartner for råd og veiledning.

    Hva skjer videre?
    Når loven er endelig vedtatt vil Virke arrangere informasjonsmøter og samarbeide med Etisk Handel Norge om kurs og veiledning. Loven blir etter alt å dømme vedtatt av Stortinget våren 2021. Normalt blir loven da gjeldende fra nyttår 2022.

    Gå til Åpenhetsloven

  • : Årets omstiller er MS Donna

    Årets omstiller er kåret, og årets pris går til MS Donna AS. Virke står bak prisen som har som mål å hedre de virksomhetene som har snudd seg rundt og omstilt i året som har gått.

    71 virksomheter, alt fra store kjeder til små virksomheter med få ansatte, ble nominert i konkurransen, og av disse ble ti finalister stemt frem. Juryen kåret så en vinner ut fra topp ti.

    Juryens begrunnelse: 

    Ms Donna har virkelig vist at de kan omstille seg til et skiftende marked under en pandemi. Selskapet har vist en enorm evne til nytenkning og innovasjon i et krevende år. De har tatt grep for å håndtere pandemien, men de har også omstilt for fremtiden gjennom justeringer i hele sin verdikjede. Deres virksomhet bidrar positivt til nærmiljøet og skaper arbeidsplasser.  Sist, men ikke minst, har de en bærekraftig forretningsmodell, og de imøtekommer flere av FNs bærekraftsmål gjennom å jobbe mot en sirkulær verdikjede. Ms Donna leverer på alt juryen ser etter, og er en verdig vinner av Årets Omstiller. 

    6 av 10 virksomheter har omstilt seg

    Blant Virkes medlemmer i handels- og tjenestenæringen har noen bransjer opplevd stor vekst, mens andre har vært helt nedstengt. Viktigheten av å se muligheter og snu seg rundt kjennetegner ikke bare pandemiåret 2020, men også at mange virksomheter fikk en ekstra dytt til å endre seg. Privat handels- og tjenestenæring står for over halvparten av norsk verdiskaping, og vil utgjøre en enda større del fremover. Da trenger vi omstillingsdyktige virksomheter som vil drive på en bærekraftig måte med utgangspunkt i Norge.

    Ferske tall fra Virkes medlemsundersøkelse viser at 6 av 10 virksomheter har tatt grep for å omstille seg. De hardest rammede virksomhetene finner vi blant annet i reiseliv-, restaurant- og servering og treningsbransjen. I snitt har virksomheter som har gjort omstillingstiltak innenfor disse svært utsatte bransjene 13 prosent høyere aktivitetsnivå enn virksomheter i de samme bransjene som svarer at de ikke har tatt noen grep.

    Omstilling er den nye normalen

    I året som har gått har Virke stått side om side med virksomhetene som har hatt det krevende. Mange av disse har gjort smarte valg for å omstille seg. Mange har vært hardt rammet og har i større grad vært presset til å innovere, men vi finner også de som i liten grad har vært rammet og likevel omstilt seg for å utnytte muligheter under pandemien, sier han.

    Et samarbeidsprosjekt mellom NHH, Virke og Handel og Kontor viser at ikke bare har innovasjon vært medisinen mot korona, men at innovasjonen som er gjort ikke har vært kortsiktig. Totalt svarer 72 prosent av lederne som har innovert under pandemien at de ser for seg at tiltakene som har blitt gjort vil være verdifulle også etter krisen.

    Se mer her

  • : Stortinget må gå inn for helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring

    60 prosent av verdens klimagassutslipp, og mellom 50-80 prosent av verdens land, material- og vannforbruk kommer fra vårt forbruk. Halvparten av klimaløsningene ligger i en mer sirkulær økonomi. Skal Norge lykkes med en grønn vekst der det skapes arbeidsplasser og verdier samtidig som vi reduserer utslipp og miljøavtrykk, så trenger vi en offensiv sirkulærstrategi.  EU har vedtatt svært offensive mål og tiltak, og det er viktig at Norge ikke sakker etter. Derfor krever vi at Stortinget i behandlingen av klimameldingen gå inn for et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatert næring.

    Den 9. februar gav Europaparlamentet klarsignal til EUs videre arbeid med en sirkulær strategi for Europa. Kommisjonen skal blant annet utforme regelverk som gir forbrukeren en rett til reparasjon («right to repair»»). EU ser også for seg en digital merkeordning som skal gi forbrukere informasjon om produkters klima- og miljøavtrykk, forventet levetid for produkter og som kan forenkle reparasjon. Mer om dette finner du her

    I sin plattform har regjeringen vedtatt at Norge skal «være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Det er ambisiøst med tanke på hvor komplekst og krevende område det er snakk om. Vi mener at et godt sted å starte vil være et helhetlig sirkulærprogram for forbruksrelatet næring, og har derfor bedt om 100 millioner årlig til et slikt program, som må gå over flere år.

    Midlene må gå til:

    • Forskning og utredninger, blant annet for å utvikle indikatorer og gode mål for sirkularitet
    • Samarbeid innad i og på tvers av verdikjeder, mellom myndigheter og forskningsmiljøer
    • Å gjennomføre regionale/lokale programmer, for eksempel som forsøk med gjenbruks- og reparasjonsklynger der både små og store aktører i handelen kan delta
    • Å se på hvordan vi kan bygge nye næringer og verdikjeder lokalt
    • Gjennomgang av lovverk, reguleringer, rammevilkår, virkemidler og offentlige anbud, for deretter sikre at disse bidrar til en sirkulær og ikke en lineær økonomi
  • : Handelens miljøfond har delt ut 105 millioner kroner til miljøprosjekter

    Handelens miljøfond har delt ut 105 millioner kroner til 123 miljøprosjekter, etter å ha mottatt over 500 søknader. Prosjektene forventes blant annet å bidra til å øke bruken av resirkulert plast i Norge med nærmere 10 000 tonn i løpet av neste år. Fondets neste store utlysning er høsten 2021.

  • : Regjeringens klimamelding mot 2030

    Fredag 8. januar la regjeringen frem klimameldingen 2030, som er en plan for hvordan Norge skal nå klimamålene i Parisavtalen. Virke mener klimameldingen mangler en sterkere kobling mellom klimapolitikken og sirkulær økonomi, og etterlyser skatte- og avgiftsgrep og regelendringer som gjør det lønnsomt å slutte og sløse med ressurser. Overgangen til en sirkulær økonomi er nøkkelen for at privat handels- og tjenestenæring, hvor halvparten av alle nordmenn jobber, skal få ta del i det grønne skiftet. Handels- og tjenestenæringen er igjen nøkkelen for at norske forbrukere skal bli med på det grønne skiftet.

    Regjeringen legger opp til en kraftig økning av karbonprisen. Virke mener dette er en nødvendig og kraftig pisk for å kutte utslipp, men savner gulrøtter. Vi trenger flere tiltak for å fremme biodrivstoff, for eksempel differensiering i bompengesystemet, og offentlig støtte til utbygging av ladetilbudet langs vei. Se regjeringens pressemelding her, og tiltakene regjeringen vil gjennomføre her.