Grensehandel

Nordmenn handlet for 13,8 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2016. Grensehandelen har steget jevnt og trutt i mange år. Her finner du alt du trenger å vite om vårt arbeid rundt grensehandel, siste nytt og faktaunderlag.

Virke mener

  • Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
  • Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for engangsemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av plast, slik bransjen har foreslått.
  • Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.

Hvorfor er grensehandel et problem?

Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette går direkte ut over norske arbeidsplasser, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.

En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet. I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.

Hva vet vi om nordmenns grensehandel? 

Korona-stengte grenser i 2020 har gitt sterk økning i salg av typiske grensehandelsvarer i Norge. Den midlertidige bremsen i grensehandel viser hvor mye som vanligvis går tapt av både arbeidsplasser og inntekter til staten.

Kunnskapsgrunnlaget om nordmenns grensehandel er svakt. En pilotundersøkelse SSB publiserte i 2020 indikerer at grensehandelen er langt høyere enn vi hittil har trodd. Denne undersøkelsen viste at nordmenn grensehandlet for 2 milliarder kroner kun i september 2019 alene.  Om denne måneden er representativ for resten av året, vil det gi en årlig grensehandel på minst 24 milliarder.

SSBs pilotundersøkelsen viste videre at halve handlekurven nordmenn tar med seg hjem fra grensehandelen, består av avgiftsbelagte varer. I dag inkluderer statistikk over norsk kostholdsutvikling kun varer kjøpt i Norge. Om grensehandelen tas med, vil bildet trolig se ganske annerledes ut.

Siste oppdateringer

  • : Harald J. Andersen i VG - "Svensk sukker er ikke sunnere"

    – I VG 5. august hevder Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen at avgifter er bra for folkehelsen. Så enkelt er det ikke, skriver Harald J. Andersen i VG.

    Les hele innlegget i VG.

  • : Politikerne må se på avgiftspolitikken

    Ordførere langs grensa er lei av å se penger forsvinner til Sverige. Nå vil de ha debatt om norske priser. Direktør for handel i Virke, Harald Jachwitz Andersen, mener politikerne må se på avgiftspolitikken.

    – Tiden er overmoden til å starte arbeidet ved å harmonisere de norske avgiftene med de svenske. Vi kan ikke utforme avgiftspolitikken vår i et vakuum, sier han.

    Les hele saken på NRK. 

  • : Høy grensehandel tross reiserestriksjoner

    Grensen mellom Norge og Sverige har vært stengt siden 16. mars. Etter at Norge stengte grensene og innførte karantene for utenlandsreiser har det blitt bråstopp i grensehandelen. SSB understreker at grensehandelstallene er svært usikre, men anslår likevel at nordmenn handlet for 1,7 milliarder i første kvartal 2020.

    Les hele pressemeldingen her. 

  • : Nordmenn grensehandlet avgiftsbelagte varer for 8 milliarder

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn grensehandlet for 15,6 milliarder kroner i 2019. Av dette ble 8 milliarder kroner brukt på sjokolade, godteri, brus, mineralvann, alkohol, tobakk og snus. Antagelig er grensehandelen langt høyere enn hva SSBs kvartalstall viser.

    Les hele pressemeldingen her. 

  • : Grensehandelen kan doble seg til 2030

    Hvis utviklingen i grensehandelen holder fram, vil den nær doble seg til 2030. Matvareprisene har dempet prisveksten i Norge det siste året. Likevel pekes prisforskjellene på som den viktigste årsaken til grensehandelen. En ny analyse viser eksempler på at rundt 30 prosent av prisforskjellen på matvarer mellom Norge og Sverige kan tilskrives norske særavgifter.

    Les hele pressemeldingen her. 

  • : SSB publiserer pilot for grensehandelsbarometer

    Nye tall fra SSB viser at nordmenn grensehandlet for to milliarder på en enkelt måned. Alkohol, tobakk, brus og søtsaker sto for drøyt halvparten av nordmenns utenlandskjøp på dagsturer til utlandet i fjor. Virke krever at det norske avgiftsnivået må ned.  

    Les mer om saken hos e24 her