Grensehandel

Korona-stengte grenser i 2020 har gitt sterk økning i salg av typiske grensehandelsvarer i Norge. Den midlertidige bremsen i grensehandel viser hvor mye som vanligvis går tapt av både arbeidsplasser og inntekter til staten.

Virke mener

  • Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
  • Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for engangsemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av plast, slik bransjen har foreslått.
  • Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.

Hvorfor er grensehandel et problem?

Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette går direkte ut over norske arbeidsplasser, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.

En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet. I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.

Nordmenns grensehandelsvaner

Kunnskapsgrunnlaget om nordmenns grensehandel er svakt. En pilotundersøkelse SSB publiserte i 2020 indikerer at grensehandelen er langt høyere enn vi hittil har trodd. Denne undersøkelsen viste at nordmenn grensehandlet for 2 milliarder kroner kun i september 2019 alene.  Om denne måneden er representativ for resten av året, vil det gi en årlig grensehandel på minst 24 milliarder.

SSBs pilotundersøkelsen viste videre at halve handlekurven nordmenn tar med seg hjem fra grensehandelen, består av avgiftsbelagte varer. I dag inkluderer statistikk over norsk kostholdsutvikling kun varer kjøpt i Norge. Om grensehandelen tas med, vil bildet trolig se ganske annerledes ut.

Handelsrapporten 2020-2021

Handlevaner i endring | Handel under korona | Fremtidens handel

Handelsrapporten gir den mest komplette analysen av norsk handel. Med ferske tall fra Virkes Retaildatabase og aktuell statistikk, gir rapporten dybdekunnskap om hvordan norsk varehandel og markedene utvikler seg.

2020 blir et spesielt år for norsk varehandel. Vi gir deg svarene hvorfor.

Bestill rapporten

Siste oppdateringer

  • : Historisk grep mot grensehandel i budsjettavtalen

    I oktober lovte Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, Virkerådet å kjempe for reduksjon i særavgifter på grensehandelsvarer så det monner i statsbudsjettet for 2021. Det løftet har hun holdt. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble i dag enige om reduksjon i særavgiftene på til sammen 3,7 milliarder kroner. Dette vil merkes.

    Reduserte priser på disse lokkevarene vil føre omsetning og arbeidsplasser tilbake til Norge. Avgiftsreduksjonene fordeler seg slik:

    • Fjerning av sjokolade- og sukkeravgiften. Denne avgiften gir ca 1,5 milliard kroner i statskassen årlig
    • Halvering av avgiften på alkoholfrie drikkevarer, en lettelse på drøyt én milliard kroner
    • 10 % reduksjon i avgift på øl og vin, til sammen ca 800 millioner kroner i lettelse
    • 25 % reduksjon i avgiften på snus. Dette er en lettelse på 350 millioner kroner

    Dette er varer Ola og Kari handler i stadig større omfang på handleturer i Sverige, og de bidrar til å trekke opp den totale grensehandelen ved at de fungerer som lokkevarer på grunn av den store avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige. Sverige har verken avgift på alkoholfrie drikkevarer eller sjokolade og sukkervarer.

    Nå utjevnes avgiftsforskjellen på sjokolade- og sukkervarer. Mineralvann vil nok fortsatt være en lokkevare fordi Norge har avgift på drikkevareemballasjen i tillegg til avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Til sammen vil disse avgiftene ligge på om lag 3 milliarder kroner i 2021 etter budsjettavtalen. Når det gjelder avgiftene på øl og vin, så ligger disse om lag 60 prosent over svensk avgiftsnivå. 10 prosent reduksjon i budsjettavtalen for 2021 er et skritt i riktig retning, men her er det mer å gå på. Men dette var også et av de vanskeligste spørsmålene i budsjettforhandlingene.

    Dette gjennomslaget er historisk. Med få og små unntak har særavgiftene økt i budsjett etter budsjett i takt med økningen i grensehandelen siden 1990-tallet. Endelig får vi snudd trenden, etter mange års arbeid og med en kraftinnsats i dette koronakriseåret.

    De neste årene blir det viktig å øke kunnskapen om grensehandelen, hvilken effekt avgiftene har og hvilke konsekvenser grensehandelen har på omsetning, sysselsetting og folkehelse i Norge. Virke har tatt til orde for at regjeringen følger opp med en stortingsmelding om grensehandelen.

  • : Grensehandelspakke fra Frp

    Fremskrittspartiet la frem en grensehan­delspakke som vil bringe avgifter på viktige grensehandelsvarer ned til svensk nivå. Frp foreslår følgende særavgiftsreduksjoner:

    • Fjerne avgiften på sjokolade- og sukkervarer.
    • Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer.
    • Fjerne grunnavgiften på drikkevareemballasje.
    • Kutte alkoholavgiftene på øl og vin/sterkøl til svensk nivå.
    • Kutte avgiften på snus til svensk nivå.

    Virke er glad for at Fremskrittspartiet har tatt grensehandelen på alvor og krever avgiftsreduksjoner som vil øke omsetning og gi flere arbeidsplasser i Norge. I tillegg til at disse varene handles mye av nordmenn i Sverige, fungerer de også som lokkevarer som trekker den totale grensehandelen opp. Virke ber regjeringspartiene imøtekomme Frps krav. Forhandlingene mellom regjeringspartiene og Frp om statsbudsjettet for 2021 starter nå.

    Mer om Frps budsjettkrav

  • : Åpne grenser koster Norge 3,7 milliarder årlig

    Menon har på oppdrag fra Virke (august 2020) estimert effekter av den stengte grensen mot Sverige under pandemien og smitteverntiltakene siden mars i år. 

    Menon har anslått at de norske skatte- og avgiftsinntektene (merverdiavgift ved økt omsetning, samt arbeidsgiveravgift og skatt på inntekt ved økt antall arbeidstimer i Norge) øker med 3,7 milliarder kroner på årsbasis dersom grensene holdes stengt. Undersøkelsen omfatter kun dagligvarer og Vinmonopolet. 

    Last ned rapporten her