Statsbudsjettet for 2020

Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober 2019, og 12. mai 2020 kom det reviderte budsjettet. Nytt statsbudsjett for 2021 blir lagt frem 7. oktober. Her finner du oversikt over saker som berører de ulike bransjene i Virke, og våre tanker om og innspill til dem.

Revidert nasjonalbudsjett

Stortinget vedtok den 19. juni revidert nasjonalbudsjett og krisepakke 3. Virke har jobbet mye med denne pakken, slik vi har gjort med de andre tiltakspakkene som har kommet etter 12. mars, da Norge erklærte koronakrise.

Helt på oppløpssiden har vi fått gjennomslag for å inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse kan søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren.

Virke mener

Virke mener at tiltak som bidrar til økt aktivitet i økonomien og å få folk tilbake i jobb må være første prioritet når Stortinget behandler revidert budsjett. Virke ber om redusert arbeidsgiveravgift også for juli og august, utsettelse av merverdiavgiften utover 10. juni, forlengelse av permitteringsordningen utover oktober, innføring av skattefradrag for tjenester i hjemmet, flere byggetiltak og andre sysselsettings- og aktivitetsfremmende tiltak. Virke ber Stortinget ha søkelys på handel og tjenestenæringen, som fortsatt har mange permitterte og som har sterkt behov for hjelp til å få i gang etterspørsel og aktivitet når Norge nå gradvis åpnes opp. 

Gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett

  • Kompensasjonstiltak

    • Kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter forlenges ut august. Egenandelen (som var redusert fra 10.000 til 5.000) fjernes fra og med søknader for mai.
    • Det innføres en ordning med lønnstilskudd for juli og august for bedrifter som tar permitterte tilbake i jobb. Les mer her.
    • Pakkereisebedriftene får 500 millioner kroner i en tilskuddsordning  1,5 milliarder i låneordning. Dette kom til i budsjettavtalen 11. juni.
    • Likebehandling for ideelle og private ved tildeling av krisemidler i helse/omsorg.
    • Kompensasjonstiltakene utvides for ikke-skattepliktige virksomheter, blant annet museer, kulturhus og underleverandører til kulturarrangementer. Det gjenstår imidlertid flere områder som faller utenfor kompensasjonsordningene, blant annet bruktbutikker, folkehøyskolers aktivitet og inntektsbortfall i frivillig sektor. Dette jobber Virke videre med.
  • Andre gjennomslag

    Andre gjennomslag:

    • Arbeidsgiveravgiften er redusert med 4 prosentpoeng i mai og juni. Innbetaling er utsatt til 15. august.
    • Formuesskatt på arbeidende kapital får økt rabatt fra 25 til 35 pst (verdsettelse av aksjer og driftsmidler). Det gir bedre likviditet for private eiere i bl.a små og mellomstore bedrifter.
    • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides og forbedres. Nye grenser blir 25 ansatte og 25 millioner kroner i driftsinntekter/balanse.
    • Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå for å redusere grensehandel. Avgifstreduksjonen får virkning fra 1. juli.
    • Søknadsbasert tilskuddsordning til frivillige virksomheter på 400 millioner kroner.
    • Det vedtas en pakke for å øke byggeprosjekter på til sammen 4 mrd kr. 650 millioner bevilges til næringslivsfond i kommunene.

    Les mer om Stortingets vedtak om krisepakke 3 og revidert nasjonalbudsjett.

Budsjettavtale med viktige gjennomslag

Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble 11. juni enige om endringer i revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke 3 mot koronakrisen. Mer om budsjettavtalen mellom Frp og regjeringspartiene 

De viktigste punktene i budsjettavtalen for Virkes medlemmer:

  • Kompensasjonstiltak

    • Egenandel for bedrifter som omfattes av kompensasjonsordningen – som er redusert fra 10.000 til 5.000 kroner - fjernes med virkning fra og med mai (søknader om kompensasjon for mai).
    • Det er enighet om å forlenge kompensasjonsordningen til og med august og innføre ordningen med lønnstilskudd for juli og august, slik regjeringen har foreslått.
    • Pakkereisebedrifter: Innenfor rammen på to milliarder etableres det en tilskuddsordning på 500 millioner til pakkereisebedrifter, det resterende er låneordning. Begge ordningene legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA
    • Sesongbedrifter: Det ble ikke gjort nye grep nå for å inkludere flere sesongbedrifter i kompensasjonsordningen utover regjeringens forslag om en del utendørs virksomhet. Partiene viser til at 1255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 millioner kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Partiene «legger til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet og ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av evt nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021».
    • Fortsatt ingen løsning for selskaper med prosjektbasert økonomi: Virksomheter med prosjektbasert økonomi faller utenfor kompensasjonsordningen. Virke har arbeidet for en modell som kan gi rimelig kompensasjon for selskaper der de regnskapsførte inntektene svinger voldsomt fra måned til måned og fra år til år. Det ble ingen løsning på dette i budsjettavtalen nå, men Virke forfølger saken over sommeren.
    • Ikke-skattepliktige virksomheter: Kompensasjonsordningen for arrangementer i frivilligheten skal nå utvides til å gjelde flere typer arrangementer og flere typer arrangører, men ennå gjenstår mye. Det er ventet at Kulturdepartementet vil sende en oppdatert forskrift på høring før sommeren. Virke vil følge disse sakene nøye, og være tett på for å sikre at ordningene treffer best mulig.
  • Permitteringsordningen

    Et av de viktige tiltakene under koronakrisen har vært den midlertidige permitteringsordningen, der arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering er redusert fra 15 til to dager.

    Det blir ingen forlengelse av permitteringstiden utover 31. oktober, det vil si at regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober (selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt) opprettholdes. Det vil gjøres en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren.

    Dersom fritaket skal forlenges, mener partiene at dette bør kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016, skriver partiene i budsjettavtalen.

    Virke arbeider også for å innføre en ordning som lar permitterte få jobbe, samtidig som de mottar dagpenger fra staten, mot at arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom dagpenger og vanlig lønn. Virke kaller løsningen aktiv permittering.

  • 400 millioner til frivilligheten

    Eldre har blitt svært hardt rammet under koronapandemien, slår partiene fast i budsjettforliket. Det bevilges 400 millioner kroner til en søkbar ordning der frivillige organisasjoner skal prioriteres. Helsedirektoratet skal forvalte ordningen.

  • Likebehandling i helse og omsorg

    Frp og regjeringspartiene vil følge opp at kommunene likebehandler ideelle og private aktører med offentlige mht kompensasjon fra staten til merutgifter for helse- og omsorgsvirksomheter knyttet til koronaviruset. Partiene viser til forskjellsbehandling i noen av landets kommuner, for eksempel Oslo, når det gjelder kompensasjon for merutgifter knyttet til virusutbruddet. Det er ikke rimelig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører, sier Frp og regjeringspartiene i en merknad.

  • Redusert avgift på mineralvann

    Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå med virkning fra 1. juli i år. Mineralvann har etter avgiftsøkningen fra januar 2018 vært en viktig årsak til den store økningen i grensehandelen 2018-2020. Brus utgjør en stor del av handlekurven og fungerer dessuten som lokkevare og trekker opp den totale grensehandelen.

  • Andre tiltak i budsjettavtalen

    • Regjeringen skal komme med forslag i statsbudsjettet for 2021 med endringer i innberetning av merverdiavgift for «omtvistelige krav». Dette for at særlig entreprenører ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet.
    • Regjeringen bes sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.
    • Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.
    • Det bevilges ekstra midler til flere veiprosjekter og bompenger reduseres på flere strekninger.

Våre innspill til revidert nasjonalbudsjett:

  • Redusert arbeidsgiveravgift også for juli og august

    Den viktigste saken for Virkes medlemmer i revidert nasjonalbudsjett er reduksjonen i arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng, til 10,1 prosent, gjeldende for mai og juni (3. termin). Dette er terminen med det høyeste arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, som følge av feriepengeutbetalinger.

    Avgiftsreduksjonen gjøres ubyråkratisk ved at alle rapporteringspliktige arbeidsgivere får en reduksjon i betalingspliktig arbeidsgiveravgift tilsvarende 4 prosent av utregnet og innrapportert arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for mai og juni 2020, gjennomført ved at Skatteetaten korrigerer kravet på avgiften før den forfaller til betaling. Satsene for arbeidsgiveravgift i a-meldingen blir ikke endret, og arbeidsgivere skal også for tredje termin rapportere inn arbeidsgiveravgift i tråd med de alminnelige satsene.  Skatteetaten vil så beregne og fastsette ny korrekt avgift for tredje termin. I ny utregning får arbeidsgiver da en reduksjon i avgiften tilsvarende 4 prosent av grunnlaget. Det gjelder i alle geografiske soner der arbeidsgiveravgift betales (det vil si bortsett fra Nord-Troms og Finnmark). Det er med andre ord Skatteetaten som gjør justeringsjobben, mens arbeidsgivere rapporterer inn på vanlig måte.

    Virke er glad for reduksjonen, men ber om at den også gjøres gjeldende for juli og august. Virke følger dette opp i Stortinget.

  • Kompensasjonsordningen for næringslivet må inkludere lønnskostnader

    Kompensasjonsordningen som skal dekke kriserammede bedrifters faste, uunngåelige kostnader, dekker ikke lønnskostnader. Det gjør at det for mange bedrifter er mer lønnsomt å holde stengt enn å holde åpent, og forbli stengt inntil omsetningen tar seg opp. Virke mener derfor at kompensasjonsordningen må forbedres, blant annet ved å inkludere lønnskostnader. Se nærmere beskrivelse av innspill som gjelder kompensasjonsordningen her. 

  • Innbetaling av merverdiavgift

    Innbetaling av merverdiavgift er utsatt til 10. juni 2020. For kriserammede virksomheter som har hatt lite inntekter og store, faste utgifter i mars, april og deler av mai - hvorav en stor del av disse utgiftene ikke blir kompensert - vil innbetaling av merverdiavgift i juni by på vanskeligheter. Virke har tidligere bedt om at innbetaling av merverdiavgift bør utsettes til senere på året, og anbefaler at en utsettelse til høsten (så sent som mulig) vedtas så snart som mulig.

  • Permitteringsordningen må utvides og permitterte bør få jobbe

    Regjeringen har foreslått å utvide permitteringsordningen ut oktober 2020. Mange virksomheter i handels- og tjenestenæringene vil ha behov for å bruke permitteringsordningen lengre. Stortinget bør derfor slå fast at ordningen bør forlenges.

    Virkes medlemsundersøkelse viser at 4 av 10 medlemsvirksomheter i handels- og tjenestenæringene har arbeidsoppgaver som permitterte ansatte kunne utført, men de har ikke råd til å ha dem i jobb. Virke ber Stortinget fatte vedtak som gjør det mulig å la permitterte få jobbe samtidig som de mottar dagpenger fra staten, mot at arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom dagpenger og vanlig lønn. Virke kaller forslaget for aktiv permittering.  

  • Arbeidsmarkedstiltak

    NAV får 700 millioner i revidert nasjonalbudsjett. Det er nødvendig da NAV har stort arbeidspress, med tidobbelt så mange mennesker de skal følge opp sett i forhold til en normalsituasjon.

    Virke ser med stor bekymring på at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak fryses midt under sysselsettingskrisen Norge nå har. Det er paradoksalt nok nå færre som deltar på arbeidsmarkedstiltak enn i fjor, dette på tross av at NAV melder om stort press og behov for bistand. Det er for eksempel 1060 færre personer på opplæringstiltak enn i fjor.

    Et tiltak som er veldig relevant for de som nå har falt utenfor arbeidslivet. Regjeringen må sette NAV i stand til å øke deltakelsen i arbeidsmarkedstiltak. Det handler om en lang rekke mennesker, som med enkel bistand kan få en god hverdag igjen.

    Virke peker på at tiltaksarrangørene kjenner arbeidsmarkedet godt og kan bistå med å formidle arbeidssøkere. Det er viktig å holde dette arbeidet i gang, slik at antall personer som er arbeidsledige blir så lavt som mulig.

  • Nasjonal dugnad for kompetanseheving

    Åpningen av det norske samfunnet skjer gradvis, og nasjonale myndigheter har vært tydelige på at nye nedstengninger kan bli aktuelt dersom smittespredningen blusser opp. Det er grunn til å tro at aktivitetsnivået i økonomien vil fortsette å være lavere enn normalt i lang tid fremover, selv om de formelle restriksjonene blir færre. Det er grunn til å tro at det kan føre til at mange virksomheter vil redusere bemanningen. Det kan i sin tur føre til et økt antall arbeidssøkere i et arbeidsmarked som i tiden fremover må forventes å ha langt høyere tilbud enn etterspørsel. 

    Virke foreslår å opprette en ordning som gjør det mer attraktivt for virksomheter å beholde ansatte i en nedgangskonjunktur, og la disse delta i kompetansehevende tiltak. Modellen innebærer at ansatte kan motta dagpenger for inntil 50 prosent av arbeidstiden når denne brukes til kompetanseheving. Ordningen bør inkludere både formell kompetanseheving, kurs og opplæring. Forutsetningen må være at kurset tilbys av en ekstern leverandør. Fordelen med en slik modell er at ordningen med bedriftsintern opplæring (BIO) ikke trenger å belastes med en stor økning for å kunne dekke lønnskostnader i det omfang det er behov for med den svært store gruppen som er permitterte som følge av koronaviruset.

  • Innfør skattefradrag for tjenester i hjemmet

    Koronakrisen har rammet håndverkere og mange typer hjemmetjenester. Virke mener at innføring av et skattefradrag for kjøp av oppussings- og håndverkstjenester, reparasjonstjenester og renholdstjenester i hjemmet vil bidra til at norsk økonomi kommer ut av koronakrisen raskere. Et slikt fradrag vil stimulere etterspørselen og ha positive ringvirkninger for store bransjer og verdikjeder. Samtidig vil det redusere omfanget av svart arbeid og stimulere til utvikling av nye forretningsmodeller. Virke ber derfor om at det innføres fradrag for hjemmetjenester med virkning så raskt om mulig i 2020.

  • Etablere et tiltaksfond for oppussing av offentlige bygg

    Virke mener at bør etableres et tiltaksfond for oppussing av offentlige bygg. Et slikt tiltak vil være viktig for å få opp aktivitetsnivået i økonomien etter at koronakrisen er over. Fondet vil være viktig for hele verdikjeden innen bygg- og anleggsnæringen.

     Fondet må også omfatte private ideelle aktører som driver tilbud etter avtale med det offentlige både innen helse, omsorg og utdanning. Fondet bør også omfatte museumsbygg. Museene drifter og eier en stor mengde bygg i hele landet med viktig kulturhistorisk formål hvor mange har betydelige behov for vedlikehold og rehabilitering. Kulturdepartementet sluttførte i desember 2019 en gjennomgang av alle museumsbygg i Norge som nå kan legges til grunn for arbeidene.

  • Digital oppussing

    Offentlig sektor har store behov for å bygge god digital infrastruktur. Mange offentlige virksomheter, ikke minst kommunesektoren, har digitaliseringsprosjekter som kan settes i gang relativt raskt ved å øke ressursene. Private kompetansebedrifter har ledig kapasitet til å løse oppgavene og på den måten bidra til at offentlig sektor kommer styrket ut av krisen. Virke mener at dette bør vektlegges ved en vurdering av økte bevillinger til kommunesektoren.

  • Tiltak for energieffektivisering og fornybart drivstoff

    Virke mener at det bør etableres en tilskuddsordning for utbygging av hurtigladetilbud langs veinettet for å øke bruken av el-kjøretøyer over hele landet. I tillegg bør Enovas virkemidler legges mer til rette for å realisere målet om energieffektivisering i bygg.

  • Utvidet opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper

    Regjeringen foreslår å utvide opsjonsskatteordningen slik at også selskaper med inntil 25 ansatte og driftsinntekter på inntil 25 millioner kroner skal kunne benytte ordningen.

    Per i dag er disse grensene på 12 ansatte og 16 millioner kroner. I tillegg fjernes regelen om at bare personer ansatt etter 1. januar 2018 skal kunne benytte ordningen.

    Dette er etterlengtede tiltak som innebærer bedre rammevilkår for oppstarts – og vekstselskaper. Stortinget kommer til å vedta disse endringene, etter det Virke erfarer.

  • Arbeidsmarkedstiltak

    NAV får 700 millioner i revidert nasjonalbudsjett. Det er nødvendig da NAV har stort arbeidspress, med tidobbelt så mange mennesker de skal følge opp sett i forhold til en normalsituasjon.

    Virke ser med stor bekymring på at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak fryses midt under sysselsettingskrisen Norge nå har. Det er paradoksalt nok nå færre som deltar på arbeidsmarkedstiltak enn i fjor, dette på tross av at NAV melder om stort press og behov for bistand. Det er for eksempel 1060 færre personer på opplæringstiltak enn i fjor.

    Et tiltak som er veldig relevant for de som nå har falt utenfor arbeidslivet. Regjeringen må sette NAV i stand til å øke deltakelsen i arbeidsmarkedstiltak. Det handler om en lang rekke mennesker, som med enkel bistand kan få en god hverdag igjen.

    Virke peker på at tiltaksarrangørene kjenner arbeidsmarkedet godt og kan bistå med å formidle arbeidssøkere. Det er viktig å holde dette arbeidet i gang, slik at antall personer som er arbeidsledige blir så lavt som mulig.

Statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober

Virke mener forslaget til statsbudsjett regjeringen la frem 7. oktober 2019 var godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, og støttet en stram pengebruk av hensyn til renteutviklingen og Norges konkurransekraft. Samtidig mente vi at budsjettet i for liten grad la til rette for den omstillingen Norge har behov for.

Handels- og tjenestenæringen står overfor store omstillingsbehov, med stadig sterkere konkurranse, rask teknologisk utvikling, endrede kompetansekrav og klimautfordringer. Det var ikke godt nok reflektert i statsbudsjettet.

Virke fikk gjennomslag i flere saker i budsjettet. En seier som gjelder på tvers for mange av våre bransjer, er at det såkalte Hammer Madsen-utvalgets forslag (NOU 2019: 11) om endringer i mva.-satser ikke er fulgt opp i budsjettforslaget. Det synes dermed å være lagt dødt.

Kontaktpersoner