Statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjett for 2021 ble lagt frem 7. oktober. Her finner du oversikt over saker som påvirker de ulike bransjene i Virke, og våre tanker om og innspill til dem.

Virke mener

Regjeringens statsbudsjett tegner et glansbilde av økonomien inn mot 2021. I dag har vi over 100 000 flere arbeidsledige enn i februar, og koronasituasjonen hindrer muligheten for å øke sysselsettingen i bransjene som lever av å samle folk. Vi trenger et statsbudsjett som får ned ledigheten, omstiller virksomheter og skaper arbeidsplasser. 

Vi vil jobbe opp mot Stortinget for å få på plass enda flere tiltak, i tillegg til regjeringens forslag. 

To år med jappetid må til for å komme tilbake til 12. mars

En av fire virksomheter forventer lavere årsomsetning i år, og situasjonen er spesielt alvorlig for reiseliv, kultur og event. Samtidig har syv av åtte kriserammede virksomheter tatt grep for å redusere de negative effektene av pandemien. Statsbudsjettet 2021 må være et budsjett for reduksjon av skatter og avgifter.

Fem tiltak

Statsbudsjettet bør legge til rette for fem tiltak for å sikre lønnsomhet og arbeidsplasser i Norge:

  1. Harmonisering av skatter og avgifter
  2. Kompensasjonsordningen må videreføres
  3. Tilskuddsordningen
  4. Tilskuddsordningen Bedriftsintern opplæring (BIO) må sikres og styrkes
  5. må sikres og styrkes
  6. Lavmoms for reiselivet ut 2021
  7. Reduksjon av formuesskatt på arbeidende kapital

Siste oppdateringer

  • : Statsbudsjettforhandlingene fortsetter. Virke jobber videre

    Krisepakken som ble lansert 16.11. er første skritt i statsbudsjettforhandlingene. 

    Fremskrittspartiet og regjeringspartiene fortsetter budsjettforhandlingene, blant annet om skatte- og avgiftspolitikken. Vi forventer eksempelvis gjennomslag for reduksjon i særavgifter som påvirker grensehandelen, og reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Vi mener også at det kan være behov for midlertidige avgiftsreduksjoner neste år så lenge pandemien og smitteverntiltakene rammer bedriftene. Vi jobber også for en forlengelse og forbedring av ordningen med lønnstilskudd og at permitteringsperioden forlenges, med redusert arbeidsgiverperiode (slik som i ordningen fra mars).

    Det ventes at statsbudsjettforhandlingene vil pågå ut november.

  • : Tar Stortinget grep om tekstiltollen?

    Virke har bedt partiene på Stortinget om å fjerne tekstiltollen i sin helhet. Dersom det ikke skjer, må utenlandske nettbutikkers unntak fra tekstiltoll for varer opp til 3000 kroner fjernes. Arbeiderpartiet har fulgt opp Virkes anmodning og foreslår å fjerne tollunntaket i mva-ordningen for utenlandske nettbutikker som selger varer og tjenester til norske kunder. Regjeringen sier imidlertid nei i denne omgang, og saken er ikke kommet opp i budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet, som heller vil prioritere reduksjon i særavgifter som påvirker grensehandelen. 

    Reduksjon i særavgiftene vil gi likere konkurransevilkår mellom norske og svenske butikker og styrke omsetning og sysselsetting i Norge, så det er bra. Men tekstiltollen har samme virkning som de høye særavgiftene, nemlig konkurransevridning i favør av utenlandske konkurrenter.

    Bakgrunnen er etablering av mva-ordningen, VAT On E-Commerce (VOEC) 1. april i år for utenlandske nettbutikker som ikke fra før er mva-registrert i Norge. Det betales mva fra første krone når Ola og Kari handler i de VOEC-registrerte butikkene (over 1200 registrerte nettbutikker pr november), men det er tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner. Dette medfører en stor konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. Næringen sysselsetter 29 000 i Norge, herunder svært mange unge. Svært mange av virksomhetene som har registrert seg i VOEC selger tekstilvarer, som klær og sportsartikler. Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen. 

Viktige saker for Virkes medlemmer

Slik berøres våre medlemmer

Øvrige saker:

  • Arbeidsmarkedet

    Aktiv ledighet/permittering 

    Virke er positive til at regjeringen forlenger den midlertidige ordningen som gjør det enklere å kombinere dagpenger med opplæring eller utdanning – i form av kortvarige og relevante kompetansehevende kurs o.l. i tillegg til annen formell kortvarig utdanning. Virke mener regelverket har vært modent for endring og har store forventninger til et nytt, mer permanent regelverk. Hullet i regelverket før korona-pandemien har ført til at virksomheter som ikke har likviditet til å ta tilbake ansatte fra permittering, har måttet avlyse planlagt internopplæring. 

    Arbeidsmarkedstiltak 

    Vi er glade for at regjeringen foreslår å bruke 825 millioner mer til tiltak som skal hjelpe folk ut i jobb og økte bevilgninger til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 39 millioner. Det blir 7000 nye tiltaksplasser og 300 nye VTA plasser. Noen av tiltakene vil bli spesielt rettet mot unge, opplæring, digital opplæring, tilbud om sommerjobber, arbeidstrening med mentor og inkluderingstilskudd. I tillegg forslås det økte bevilgninger til individuell jobbstøtte (IPS) med 50 millioner. 

  • Innovasjon

    • Virke har arbeidet for økte bevilgninger til Innovasjon Norge. Nå har regjeringen foreslått å bevilge totalt om lag 3 milliarder kroner til Innovasjon Norge over budsjettet til Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette er en økning fra om lag 2,1 milliard kroner i 2020.
    • Virke har jobbet for bedre kapitaltilgang for oppstartsselskaper og vi er fornøyde med at regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner til et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOff). Programmet skal gjøre det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige ved å tilrettelegge for rask og enkel anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner og korte utviklingsløp.

  • Sirkulær økonomi

    Det er satt av 40 millioner kroner til oppfølging av sirkulær økonomi strategien. Det er ikke spesifisert hva disse skal brukes til, og Virke vil arbeide for at det blir midler til å forlenge Virkes kompetanseprosjekt. 

  • Kostnadene for næringsavfall kan øke 

    Det foreslås å innføre en avgift på forbrenning av avfall. Formålet med en avgift på utslipp fra avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. I tillegg til at avgiften vil gi inntekter til statskassen, skal den også bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. Siden avgiften ikke bare skal bidra til å redusere CO2-utslippene, men også til å redusere andre miljøskader fra avfall, betegnes den ikke som en CO2-avgift i avgiftsvedtaket. Næringslivet vil kunne få økte kostnader for næringsavfall. 

Kontaktpersoner