Statsbudsjettet for 2021
Statsbudsjett for 2021 ble lagt frem 7. oktober. Her finner du oversikt over saker som påvirker de ulike bransjene i Virke, og våre tanker om og innspill til dem.
Virke mener
Regjeringens statsbudsjett tegner et glansbilde av økonomien inn mot 2021. I dag har vi over 100 000 flere arbeidsledige enn i februar, og koronasituasjonen hindrer muligheten for å øke sysselsettingen i bransjene som lever av å samle folk. Vi trenger et statsbudsjett som får ned ledigheten, omstiller virksomheter og skaper arbeidsplasser.
Vi vil jobbe opp mot Stortinget for å få på plass enda flere tiltak, i tillegg til regjeringens forslag.
To år med jappetid må til for å komme tilbake til 12. mars
En av fire virksomheter forventer lavere årsomsetning i år, og situasjonen er spesielt alvorlig for reiseliv, kultur og event. Samtidig har syv av åtte kriserammede virksomheter tatt grep for å redusere de negative effektene av pandemien. Statsbudsjettet 2021 må være et budsjett for reduksjon av skatter og avgifter.
Fem tiltak
Statsbudsjettet bør legge til rette for fem tiltak for å sikre lønnsomhet og arbeidsplasser i Norge:
- Harmonisering av skatter og avgifter
- Kompensasjonsordningen må videreføres
- Tilskuddsordningen
- Tilskuddsordningen Bedriftsintern opplæring (BIO) må sikres og styrkes
- må sikres og styrkes
- Lavmoms for reiselivet ut 2021
- Reduksjon av formuesskatt på arbeidende kapital
Siste oppdateringer
-
: Statsbudsjettforhandlingene fortsetter. Virke jobber videre
Krisepakken som ble lansert 16.11. er første skritt i statsbudsjettforhandlingene.
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene fortsetter budsjettforhandlingene, blant annet om skatte- og avgiftspolitikken. Vi forventer eksempelvis gjennomslag for reduksjon i særavgifter som påvirker grensehandelen, og reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Vi mener også at det kan være behov for midlertidige avgiftsreduksjoner neste år så lenge pandemien og smitteverntiltakene rammer bedriftene. Vi jobber også for en forlengelse og forbedring av ordningen med lønnstilskudd og at permitteringsperioden forlenges, med redusert arbeidsgiverperiode (slik som i ordningen fra mars).
Det ventes at statsbudsjettforhandlingene vil pågå ut november.
-
: Tar Stortinget grep om tekstiltollen?
Virke har bedt partiene på Stortinget om å fjerne tekstiltollen i sin helhet. Dersom det ikke skjer, må utenlandske nettbutikkers unntak fra tekstiltoll for varer opp til 3000 kroner fjernes. Arbeiderpartiet har fulgt opp Virkes anmodning og foreslår å fjerne tollunntaket i mva-ordningen for utenlandske nettbutikker som selger varer og tjenester til norske kunder. Regjeringen sier imidlertid nei i denne omgang, og saken er ikke kommet opp i budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet, som heller vil prioritere reduksjon i særavgifter som påvirker grensehandelen.
Reduksjon i særavgiftene vil gi likere konkurransevilkår mellom norske og svenske butikker og styrke omsetning og sysselsetting i Norge, så det er bra. Men tekstiltollen har samme virkning som de høye særavgiftene, nemlig konkurransevridning i favør av utenlandske konkurrenter.
Bakgrunnen er etablering av mva-ordningen, VAT On E-Commerce (VOEC) 1. april i år for utenlandske nettbutikker som ikke fra før er mva-registrert i Norge. Det betales mva fra første krone når Ola og Kari handler i de VOEC-registrerte butikkene (over 1200 registrerte nettbutikker pr november), men det er tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner. Dette medfører en stor konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. Næringen sysselsetter 29 000 i Norge, herunder svært mange unge. Svært mange av virksomhetene som har registrert seg i VOEC selger tekstilvarer, som klær og sportsartikler. Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen.
Viktige saker for Virkes medlemmer
Slik berøres våre medlemmer
Øvrige saker:
-
Arbeidsmarkedet
-
Innovasjon
-
Sirkulær økonomi
-
Kostnadene for næringsavfall kan øke