Oppdateringer

Avtalene åpner for at Virkes medlemsbedrifter som er bundet avtalene i større grad kan benytte seg av overtid dersom det er behov for dette under den pågående situasjonen knyttet til koronapandemien. De er lignende de to avtalene som er inngått mellom hhv. KS og Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene.

Avtalene åpner for utvidede rammer for overtid og samlet arbeidstid ut over hovedreglene i arbeidsmiljøloven, og fastsetter andre tillegg enn tariffavtalenes satser.

Avtalene gjelder fra i dag, 23. desember 2021, og ut april 2022. De lokale partene kan velge å bruke avtalene hvis det er behov for ekstra arbeidskraft i månedene framover. Virke presiserer at det må gjøres en lokal avtale med alle berørte organisasjoner og at det er viktig at det er en løpende dialog med de tillitsvalgte lokalt.

Virke og fagforeningene er enige om at merarbeid og overtidsarbeid i størst mulig grad skal baseres på frivillighet fra ansattes side. Vi viser her til avtalenes merknader til de ulike bestemmelsene om dette. Lederne i Virkes medlemsbedrifter må være oppmerksomme på at arbeidsbelastningen ikke må bli for stor, for å forhindre uheldige fysiske eller psykiske belastninger og for å ivareta sikkerhetshensyn.

For å skape mest mulig forutsigbarhet må det tilstrebes at all arbeidstid planlegges så tidlig som mulig.

For arbeid utover full stilling erstatter avtalene overtidstilleggene i tariffavtalene med et tillegg på 200 prosent. For overtidsarbeid på helge- og høytidsdager er tillegget 300 prosent.

Deltidsansatte får samme satser hvis de har mer enn 20 timer samlet arbeidstid i løpet av en uke.

Ledere omfattet av avtalen for Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester og som er unntatt fra overtidsbestemmelsene, kan få inntil 20 ekstra fridager i 2022. Disse kan også tas ut som ekstra daglønner.

Alle arbeidstakerorganisasjonene har meddelt Virke at oppgjøret er vedtatt, og resultatene kan dermed effektueres.

Sentrale tillegg 
Det er gitt sentrale tillegg på garantilønnstabellen. Virkningstidspunktet er 1. mai.

Lokale forhandlinger
Det er avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger. Frist for gjennomføring av de lokale forhandlingene er 30. november, med ankefrist 14. desember. Se protokoll, samt Virkes veileder for lokale forhandlinger.

Tilleggene skal ikke effektueres før resultatet er vedtatt. Svarfrist for arbeidstakerorganisasjonene er satt til 21. oktober 2021 kl. 12.00.

Sentrale tillegg 

Det er gitt sentrale tillegg på garantilønnstabellen. Virkningstidspunktet er 1. mai.

Lokale forhandlinger

Det er avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger. Rammene for forhandlingene  fremgår av protokollen. Frist for gjennomføring av de lokale forhandlingene er allerede 30. november, med ankefrist 14. desember. Det er derfor viktig at virksomhetene starter planlegging av forhandlingene så snart som mulig – selv om resultatet altså må vedtas før planene kan effektueres.

Nærmere informasjon om oppgjøret vil fremkomme av Tariffnytt som sendes ut etter at oppgjøret er vedtatt. 

Følgende overenskomst forhandles onsdag 15. september:

• Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten

Følgende overenskomster/områder forhandles torsdag 14. oktober:

• Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester
• Landsoverenskomst for barnehager
• Landsoverenskomst for utdanning
• Landsoverenskomst for virksomheter, lønnsalternativ § 27

Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området ble mandag 7. juni enige om å utsette deler av HUK-oppgjøret til over sommeren. Dette fordi forhandlingssituasjonen og resultatene i flere av de korresponderende avtaleområdene ikke er avklart på nåværende tidspunkt.

Følgende overenskomster/områder forhandles mandag 21. juni:

• Landsoverenskomst for høyskoler
• Landsoverenskomst for museer, lønnsalternativ A og B
• Landsoverenskomst for virksomheter, lønnsalternativ § 26

Følgende overenskomster/områder forhandles senere:

• Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester
• Landsoverenskomst for barnehager
• Landsoverenskomst for utdanning
• Landsoverenskomst for virksomheter, lønnsalternativ § 27
• Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten

Det tas sikte på å avtale ny forhandlingsdato når partene møtes den 21. juni.

Avtalte lønnstillegg
Ansatte med stilling i kap. 2, pkt. 2.1.3 gis følgende sentrale lønnstillegg med virkning fra 1. september 2020 (samme beløp for alle ansiennitetstrinn):

• Stillinger uten særskilt krav til utdanning: 1 400 kroner pr år
• Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger: 1 400 kroner pr år
• Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning: 1 400 kroner pr år
• Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning: 1 400 kroner pr år
• Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning: 1 600 kroner pr år
• Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning: 1 700 kroner pr år
• Lektor og Stillinger med krav om mastergrad: 1 800 kroner pr år
• Lektor med tilleggsutdanning: 1 900 kroner pr år

Ledere som ikke er omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering gis et generelt lønnstillegg på 0,3 % av den enkeltes grunnlønn pr. 31. august 2020. med virkning fra 1. september 2020. Dette gjelder ledere med stilling i kap. 2, pkt. 2.1.4.

Tabellen for garantilønn og ansiennitetstillegg er med virkning fra 1. september 2020 endret med tilsvarende beløp som de sentrale lønnstilleggene. Dette gjelder tabellen i kap. 2, pkt. 2.1.2.

Se oversikt over sentrale tillegg og ny tabell for garantilønn og ansiennitetstillegg her

Lokale forhandlinger
Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger for stillinger som er omfattet av sentralt lønnssystem. Dette gjelder ansatte i stillinger i kap. 2, pkt. 2.1.

Lokale forhandlinger om årlig lønnsregulering for stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt gjennomføres på vanlig vis. Dette gjelder ansatte i stillinger i kap. 2, pkt. 2.2. For disse forhandlingene vises det også til protokollen av 4. november 2020.

Se protokollen av 4. november 2020 her

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og etterbetaling av tillegg
Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering.

Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

Endringer i overenskomsten

a) Kap. 1 Fellesbestemmelser, pkt. 2.2 Kvalifikasjoner, andre ledd endres til:

«Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt eller tilnærmet likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når dette er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i virksomheten.»

b) Kap. 1 Fellesbestemmelser, pkt. 2.3.1 Heltid/deltid/fortrinnsrett/midlertidig ansatte, første ledd endres til:

«Det skal som hovedregel tilsettes i heltidsstilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet.»

c) Kap.1 Fellesbestemmelser, § 6.8.2, forskjøvet arbeidstid endres til:

«Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-5 og 10-3.

Det utbetales ikke tillegg etter denne bestemmelse hvis de ansatte er enige om bytte av vakter seg imellom.

Setningen om at det ikke utbetales tillegg etter denne bestemmelsen når varselet skjer mer enn 2 uker før forskyvningen strykes.

d) Kap.3 Forhandlingsbestemmelser, pkt. 3.1 Lønnspolitikk, tredje ledd endres til:

«Lokal lønnspolitikk endres slik at kvinner og menn likebehandles i vurderingen av lønn og avansement for arbeid av lik verdi.»

e) Kap. 5 Lærlinger, pkt. 5.2.14 Bruttolønn endres med virkning fra 1. januar 2021 til:

«Lærlingen og lærekandidaten omfattes av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning for verdiskapningstiden.

Enkelte andre resultater
For alle landsoverenskomstene på HUK-området er det avtalt et partssammensatt arbeid som skal gjennomgå bestemmelsene om lokale forhandlinger i de ulike overenskomstene og vedlegget om lokale forhandlinger. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 11.

I tillegg er det avtalt et partssammensatt arbeid som skal gjennomgå og vurdere OU-ordningen på HUK-området (OU-fond Tjenesteytende). Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 10.

Det er også avtalt å videreføre det partssammensatte arbeidet på pensjon. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 7.

Partene på sentralt nivå er videre enige om å følge med på og holder gjensidig orientert om partssammensatt utvalgsarbeid som er avtalt på sammenlignbare områder, blant annet om temaene heltid/heltidskultur og kompetanse/kompetanseutvikling. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 16.

Bestemmelsene om Forsikret tjenestepensjon, herunder prosedyrereglene ved vurdering av overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke, er videreført uendret. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 1.

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at det for Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet er avtalt en mulig gjenåpning av forhandlingene på enkelte av HUK-overenskomstene, herunder denne. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 7.

Se HUK-protokollen for alle avtalte resultater

Oppgjøret er i tråd med økonomien i frontfaget og resultatene i andre relevante tariffområder.

Oppgjøret er ikke endelig og de avtalte tilleggene skal ikke effektueres før arbeidstakerorganisasjonene har godkjent resultatet. Svarfrist er satt til 9. desember, kl 12. Merk også at det for enkelte organisasjoner på enkelte overenskomster er avtalt en mulig gjenåpning av forhandlingene – se under.

Viktige resultater:

• For Landsoverenskomstene for helse og sosiale tjenester, barnehager, utdanning og virksomheter § 27 er det avtalt en mulig gjenåpning av forhandlingene etter at det foreligger et resultat i den planlagte meklingen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene
• For Landsoverenskomst for virksomheter fikk Virke aksept for et viktig partssammensatt utvalg som skal gjennomgå grunnlaget og behovet for en egen tariffavtale tilpasset frivilligheten
• For Landsoverenskomstene for høyskoler, virksomheter og museer og andre kulturinstitusjoner er det avtalt et partssammensatt arbeid med Akademikerforeningene som angår lønnsdannelse for deres grupper
• For Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner fikk Virke aksept for at partene sammen skal vurdere hvordan de to ulike lønnsalternativene i overenskomsten (A og B) fungerer. Virke har vært tydelige på at vi ønsker endringer som gjør lønnsalternativ B reelt tilgjengelig som et likeverdig alternativ for flere virksomheter. Mandatet vi fikk aksept for i oppgjøret nå gir oss gode muligheter til å begrunne og dokumentere et slikt endringskrav inn mot mellomoppgjøret 2021.

Utsettelsen av HUK-oppgjøret var nødvendig fordi resultatene fra andre tariffområder som har betydning for HUK-området ikke vil være tilstrekkelig avklart i midten av november. Bakgrunnen for det er koronakrisen som medførte at alle tariffoppgjørene i 2020 ble utsatt, og at mange av forhandlingene i høst har vært krevende. Da ble det også nødvendig å avtale at de lokale forhandlingene for lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå.

Vanligvis forberedes og gjennomføres disse først i etterkant av HUK-oppgjøret, med forhandlingsfrist/ankefrist avtalt i HUK-protokollen. Resultatet for de ansatte som er i sentralt stillingssystem vil da være kjent, og det er god tid til å gjennomføre forhandlingene og utbetale lønnstilleggene innenfor kalenderåret. Det ville ikke vært mulig i år slik situasjonen utviklet seg.

Vi har derfor avtalt at dere kan starte prosessen og gjennomføre forhandlingene allerede nå, med forhandlingsfrist 18. desember og ankefrist 31. desember. Det er ikke avtalt at dere skal starte umiddelbart, men vi oppfordrer til å starte prosessen så raskt som mulig. Dette for at dere lokale parter skal kunne forberede og gjennomføre forhandlingene på en så god og forutsigbar måte som mulig i den spesielle situasjonen vi er i.

Et viktig premiss for å kunne gjøre dette var at frontfagets ramme på 1,7 % er et bakteppe også for disse lokale forhandlingene, på lik linje som den har vært førende for de andre tariffoppgjørene så langt i år, både i Virke og i andre tariffområder som har betydning for HUK-området. Norge er i en særdeles krevende situasjon i 2020 som følge av koronakrisen, og arbeidslivets parter har utvist ansvarlighet i tariffoppgjørene. Det er enighet om at det også må gjelde partene i disse lokale forhandlingene.

Det er viktig at de lokale forhandlingene gjennomføres innen fristen og at de avtalte tilleggene utbetales innen kalenderårets utgang. Vi er klar over at dette kan bli utfordrende, men vi håper det med utgangspunkt i ovenstående likevel lar seg gjøre for de aller fleste.

Protokollen (Protokoll 04.11.2020 - Frister for lokale forhandlinger i lokalt stillingssystem – Tariffoppgjøret 2020 HUK) kan lastes ned lenger opp på denne siden.

Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.

Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.

Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.

For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.

Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.

Protokollen kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».  

Avtalene gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Dette vil særlig bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte arbeidsplaner kan følges.

I tillegg gir avtalene avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på 3 dager, og kan benyttes når bemanningssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell for å sørge for forsvarlige tjenester og for forsvarlig drift av nødvendige tjenester under den pågående koronaepidemien.

Avtalene gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.

Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

Avtalene kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

Hovedinnholdet i erklæringene er at vi erkjenner at vi nå står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. De sentrale partene har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

Det handler blant annet om å bruke den muligheten de fleste tariffavtalene gir partene på arbeidsplassen til å bli enige om endringer i arbeidstidsordningene og iverksette dem uavhengig av de varslingsfristene som normalt gjelder.

Det handler også om at gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning lokalt er nå særdeles viktig for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organiseringen av arbeidet. I tillegg er det viktig å løpende informere de ansatte om hvilke behov som kan påvirke deres arbeidssituasjon, og de må sikres en arbeidshverdag med så trygge og gode rammer som mulig for å ivareta deres helse og velferd.

Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.

Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester: 

Lønnsregulering for ansatte / stillinger med sentralt fastsatt lønnssystem

1. Sentrale tillegg med virkning fra 1. mai 2019

Alle ansatte med stilling som er plassert i garantilønnstabellen i kapittel 2.1. får et generelt kronetillegg i størrelsesorden fra 8.000 til 20.000 kroner pr år avhengig av stillingstype og ansiennitet. Se nærmere detaljer i Vedlegg 1 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv.

Tillegget gis på den enkeltes årslønn pr. 30. april 2019. Også arbeidstakere som ligger over laveste utregnet årslønn og arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet skal ha tillegget.

Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunkt for det sentrale tillegget, det vil si 1. mai 2019, gis først sentralt tillegg basert på ansiennitet per 30. april 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet.

Ledere med stilling i kapittel. 2.1.4 får et generelt tillegg på 3,0 %. Disse er ikke innplassert i stillingsgruppe i garantilønnstabellen og skal derfor ikke ha sentrale tillegg i henhold til denne.

2. Særskilte lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019

Med virkning fra 1. juli 2019 heves garantilønnen for enkelte arbeidstakere ut over det sentrale generelle tillegget. Dette gjelder:

• Arbeidstakere som har 3- eller 4-årig universitets- eller høgskoleutdanning og som i tillegg er i stillingsgruppene «Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning» eller «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning.
• Arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstilling/tilsvarende fagarbeiderstillinger» og «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskolekompetanse».

Se vedlegg 2 til protokollen for uttømmende liste over stillinger som er omfattet av dette særskilte lønnstiltaket. Enkelte av stillingene åpner for ulik innplassering i stillingsgruppe avhengig av utdanning. Hvilket nytt garantilønnsnivå som skal gjelde for ansatte i disse stillingene vurderes lokalt ut fra den enkeltes faktiske utdanning og derigjennom innplassering i stillingsgruppe.

Dette særskilte lønnstiltaket innebærer at arbeidstakerne som per 30. juni 2019 har en grunnlønn som er lavere enn det nye garantilønnsnivået pr. 1. juli 2019, gis et særskilt lønnstillegg opp til, men ikke over, de nye garantilønnsnivåene som fremgår av tabellene i Vedlegg 2 og Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. De arbeidstakerne som har en grunnlønn tilsvarende eller høyere enn de nye garantilønnsnivåene, gis ikke særskilt lønnstillegg.

Det er ikke avtalt at eventuelle «lokale lønnsstiger» eller andre lokale ordninger skal reguleres opp med tilsvarende beløp som det særskilte tiltaket.

Med grunnlønn menes arbeidstakerens faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle i garantilønnssystemet. Grunnlønn er også det som er grunnlaget for utbetaling av overtid. Lokale tillegg, kompetansetillegg, rekrutteringstillegg og lignende er alle tillegg som i utgangspunktet er en del av grunnlønnen. Funksjonstillegg for undervisningspersonalet og variable tillegg inngår ikke i grunnlønnen.

Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunktet for særskilt lønnstiltak, dvs. 1. juli 2019, gis først særskilt lønnstiltak basert på ansiennitet pr. 30. juni 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet

3. Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet med virkning fra 1. juli 2019

Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet gjøres gjeldende med virkning fra 1. juli 2019. Se nærmere detaljer i Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. Det gjøres oppmerksom på at garantilønnstabellen pr. 1. mai 2018 gjelder fram til 1. juli 2019, og at det er denne som brukes ved tillegg for ansiennitet fram til 1. juli 2019. Arbeidstakere som har en lønn som utgjør en viss prosent av garantilønnstabellen (f.eks. unge arbeidstakere og lærlinger) vil få automatisk lønnsendring med virkning fra 1. juli 2019

4. Ingen avsetning til lokale forhandlinger

Det er ikke avtalt noen avsetning av pott til lokale forhandlinger i 2019 for ansatte / stillinger i sentralt fastsatt lønnssystem.

Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering

Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, det vil si 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

Avlønning av alderspensjonister

I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kapittel 2 pkt. 2.8.

Nytt bilag om Sliterordningen

Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.

Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.

Lørdags- og søndagstillegget avhenger av hvor mange timer som den enkelte arbeider på lørdag og søndag i løpet av året

Det er lørdags- og søndagstillegget som endres fra 1. januar 2019. Endringen innebærer at størrelsen på lørdags og søndagstillegget avhenger av hvor mange timer den enkelte ansatte arbeider på lørdag og søndag i løpet av et kalenderår. Endringen er tatt inn i § 5, 5.2 i LOK Helse og sosiale tjenester mv. som er tilgjengelig på Virkes nettsider.

Det skal utbetales lørdags- og søndagstillegg for ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag:

• Minst kr 53 pr time for 0-289 timer pr kalenderår
• Minst kr 100 pr time for 290 til 349 timer pr kalenderår
• Minst kr 150 pr time for 350 og flere timer pr kalenderår

Endringer i kvelds- og nattillegget

Kvelds- og nattillegg utbetales for ordinært arbeid mellom kl. 17 og kl. 06.

• For turnusarbeidere er kvelds- og nattillegget minst kr 56,- pr time. For lærlinger som arbeider turnus, skal tillegget være minst kr. 30,-.
• For øvrige arbeidstakere er kvelds- og nattillegget minst kr. 28,- pr time.

Endringen er tatt inn i § 5, 5.4. i LOK Helse og sosiale tjenester mv. 

Arbeidsgiver må etablere rutiner for å registrere timer

For å kunne beregne og utbetale riktig lørdags- og søndagstillegg må arbeidsgivere sørge for rutiner slik at timer arbeidet på lørdag og søndag blir registrert og summert fortløpende.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning og tast deretter 1 rådgivning og 1 for
arbeidsrett eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av både Virke og arbeidstakerorganisasjonene og kan iverksettes for medlemmer bundet av Landsoverenskomsten for Helse og sosiale tjenester:

Økonomi 2018

Sentrale tillegg

Det gis sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2018. Oversikt over sentrale tillegg sees øverst på denne siden.

Gjelder ansatte med stilling i kap. 2 pkt. 2.1.

Tillegg til ledere

Til ledere som ikke er omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering gis et lønnstillegg på 1,5 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2018. Virkningsdato er 1.5.2018. Gjelder ledere med stilling i kap. 2 pkt. 2.1.4.

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2018

Tabell over garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet sees øverst på denne siden.

Gjelder kap. 2 pkt. 2.1.2.

Lokale forhandlinger

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger for stillinger som er omfattet av sentralt lønnssystem.

ØVRIGE ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN

KAP 1 Fellesbestemmelser

5.2 Lørdags- og søndagstillegg

Fra 1.1.2019 endres bestemmelsen slik:

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på:

*Antall timer pr kalenderår

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele
stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele virksomheten.

Virke påpeker at arbeidsgivere må etablere rutiner slik at timer arbeidet på lørdag/søndag etter ny bestemmelse fra 1.1.19 blir registrert og summeres fortløpende. De forhøyede satsene gjelder fra time 290 og time 350.

5.4 Kvelds- og nattillegg

5.4.1 Turnusarbeidere

Fra 1.1.2019 endres bestemmelsen slik:

For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg på minst kr 56,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,-.

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele virksomheten.

5.4.2 Andre arbeidstakere

Fra 1.1.2019 endres første ledd slik:

Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr. 28,- per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

7.1 Erstatning av ferie

Punktet slettes

9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

Sivil tjenesteplikt slettes.

Siste setning slettes grunnet allmenn verneplikt

KAP 2 Lønnsbestemmelser

2.1.3 Følgende stillinger omfattes av sentralt fastsatt garantilønn:

Ny stillingsbenevnelse:

Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning.
Merknad: Adjunkt med tilleggsutdanning og Stilling med krav om 5-årig U/H-utdanning (min 300 studiepoeng).

ØVRIGE FORHOLD FRA PROTOKOLLEN

Lokale forhandlinger/arbeidstakere i adopsjons-, forelde- og andre lønnede permisjoner

Partene er enige om at arbeidstakere i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av lokale forhandlinger.

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelse

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering.

Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt

Forhandlinger gjennomføres innen 31. oktober 2018. Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai 2018, med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato.

Omregning av tillegg/overtidstillegg

Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning og 1 for arbeidsrett, eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.

Svarfrist er satt til 21. september 2018.

I forbindelse med svarfristen vil vi sende ut et Tariffnytt per overenskomst med en nærmere beskrivelse av oppgjøret innenfor hvert område.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

Uenigheten gjaldt om det er avtalt en begrensning på hvor mange tillitsvalgte enkeltforbund som er parter i parallellavtalen har rett til å velge, i virksomheter som også er omfattet av hovedavtalene med LO og/eller YS.

Virkes synspunkt var at det er avtalt at enkeltforbund ikke kan få bedre tillitsvalgtrepresentasjon enn om de hadde opptrådt som hovedsammenslutninger, når virksomheten også er bundet av hovedavtalene med LO og/eller YS. NSF har hevdet at protokollen ikke begrenser antall tillitsvalgte etter parallellavtalen, men bare gjelder i saker der antall tillitsvalgte er begrenset, f.eks. dersom en etablerer ulike utvalg eller arbeidsgrupper der tillitsvalgte skal delta.

Den aktuelle protokollen lyder som følger:

Flere hovedavtaler i samme virksomhet I virksomheter hvor det er inngått hovedavtale med sammenslutninger, er det enighet om at enkeltorganisasjoner som har inngått hovedavtaler samlet ikke kan ha større tillitsvalgtrepresentasjon i saker hvor den ellers er begrenset.

Arbeidsretten har i dom av 12. mars i år konkludert med at protokollbestemmelsen ikke begrenser antall tillitsvalgte som kan velges etter parallellavtalen.

Konsekvensen av Arbeidsrettens dom er at hvert enkelt forbund som er part i parallellavtalen, har rett til å velge tillitsvalgte etter tabellen i parallellavtalen § 6-1. I saker der det er avtalt eller bestemt at tillitsvalgte skal delta, men der antallet er begrenset, f.eks. i arbeidsgrupper eller utvalg, skal enkeltforbundene samlet ikke ha bedre representasjon enn LO eller YS.

Dommen endrer ikke adgangen til å inngå lokale avtaler om flere tillitsvalgte enn det som følger av parallellavtalens regler, og har heller ingen betydning for adgangen til å inngå lokale avtaler om å tilpasse representasjonen til virksomhetens organisering eller oppbygning. Dommen har heller ingen betydning for adgangen til å avtale at flere forbund lar seg representere av en felles tillitsvalgt.

For våre medlemsvirksomheter på HUK-området kan dommen bety at de må anerkjenne et større antall tillitsvalgte enn
det som har vært tilfellet så langt, med de rettigheter og plikter tillitsvalgte har etter parallellavtalen.

En av årsakene til at Virke valgte å la denne uenigheten gå til Arbeidsretten, var at NSFs syn ville kunne gi den enkelte virksomhet økt belastning som følge av parallellavtalens regler om tillitsvalgtes rettigheter, særlig rett til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid og tjenestefri med lønn.

Retten til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid følger av parallellavtalen § 7-5. Det er i den forbindelse viktig å være oppmerksom på følgende:

• Bestemmelsen gir rett til nødvendig tid til å utføre oppgaver etter parallellavtalen.
• Med hjemmel i parallellavtalen kan det inngås avtale lokalt om hva som anses som nødvendig tid, og når denne tiden skal avvikles. Det er også legitimt av arbeidsgiver å ta opp tidsbruk og disponering av tid til tillitsvalgtsarbeid med den tillitsvalgte, og ved behov be om en nærmere oversikt.
• Arbeidsgiver må samtidig være oppmerksom på at et godt fungerende tillitsvalgtsapparat er en viktig forutsetning for det samarbeid og den samhandling som hovedavtalen forplikter til.

Retten til tjenestefri følger av parallellavtalen § 7-7 og kapittel 3 i HUK-tillegget (som er inntatt som bilag til
overenskomstene på HUK-området)

• Bestemmelsene gir rett til inntil 12 dager tjenestefri per tillitsvalgt ved deltakelse i møter, forhandlinger mv., og tillitsvalgtopplæring dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Retten til tjenestefri er imidlertid ikke absolutt – arbeidsgiver kan nekte tjenestefri dersom det foreligger tvingende grunn.
• Tvingende grunn angir at det skal utøves et skjønn. Det skal mye til for å nekte tjenestefri på grunn av tvingende grunn. Dersom tjenestefri vil føre til at virksomheten ikke kan yte/levere tjenester forsvarlig vil vilkåret kunne være oppfylt, f.eks. fordi det ikke er mulig for arbeidsgiver å fylle den/de vaktene som blir vakante, og vakten ikke kan være ubemannet. Det samme gjelder dersom fraværet vanskeliggjør fornuftig drift i betydelig grad. Søknader om tjenestefri på kort varsel vil lettere kunne avslås enn søknader som kommer i god tid, fordi arbeidsgivers mulighet til å unngå vanskelighetene blir mindre.

Dommen og konsekvensene av den vil også være tema på tariffkonferansen for HUK-området 8. juni i 2019.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en epost til arbeidsrett@virke.no