Lønnsstatistikk og lønnsutvikling

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er anslått til 3,0 prosent i den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Etter at årets tariffoppgjør ble utsatt til august, TBU besluttet å utsette arbeidet med den endelige utgaven av Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 til juni.

Virke utarbeider egen statistikk over lønnsutviklingen i norsk varehandel og andre bransjer i Virke. Statistikken er basert på innrapportering fra våre medlemmer:

I 2017 fikk Virke for første gang lønnsstatistikk fra SSB basert på ny innrapporteringsmetode for lønn- og ansettelsesforhold (A-ordningen). Det innebærer blant annet fulltelling blant alle virksomheter og arbeidstakere. Tallene for 2016 baseres på ny metode, mens tallene for 2014 og 2015 er basert på gammel metode. Det gjør at de de ulike lønnsstatistikkene ikke er helt sammenliknbare. Hvis du har behov for sammenlikning mellom 2015 og 2016, så er det bare å ta kontakt med oss.

Les også om lønnsutviklingen i ulike bransjer under Statistisk sentralbyrås side om lønn.

Publikasjoner

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skal legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse for situasjonen i norsk økonomi. 

Utvalget avgir vanligvis to rapporter hvert år, en før og en etter lønnsoppgjørene.

Her finner du rapportene.

Lønnsbegreper

Her gis en oversikt over noen av de mest sentrale begreper og definisjoner som brukes i forbindelse med lønnsoppgjørene.

Månedslønn i alt er hovedbegrepet i lønnsstatistikken. Månedslønn i alt omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn i alt.

Statistikk for årslønn er basert på månedslønnstatistikken (normalt for september eller oktober). En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. For å kunne beregne årslønn må en i tillegg ha informasjon om når i perioden lønnsendringer har funnet sted. Dette anslås på grunnlag av informasjon om reguleringspunkter i tariffavtaler, kunnskap om når lokale og individuelle lønnsreguleringer normalt finner sted, og så videre.

Tariffmessig lønnsøkning: Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser med mer.

Lønnsglidning: Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse regnes som lønnsglidning.

Lønnsoverheng: Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige.