Forberedelser

Lokale forhandlinger av HUK-avtalene gjennomføres av lokale parter i virksomhetene. Her finner du informasjon om forberedelser til forhandlingene og den økonomiske rammen for oppgjøret og ofte stilte spørsmål.

Beregning av pott – økonomisk ramme

De sentrale parter fastsetter om og eventuelt hvor mye av rammen på lønnsoppgjøret som skal fordeles gjennom lokale forhandlinger. 

Det beregnes som hovedregel en pott for hver av de arbeidstakerorganisasjonene som har etablert lokalt partsforhold i virksomheten (jf. info om partsforhold). Unntak kan forekomme, eksempelvis der hvor det er avtalt sammenslutningsvise forhandlinger.  

Partene lokalt skal samarbeide om beregning av pottenes størrelse. Praktisk kan dette gjøres ved at arbeidsgiver beregner og deretter gjennomgår beregningen sammen med tillitsvalgte i forberedende drøftingsmøte. 
 
Beregning av potten/-e tar utgangspunkt i utbetalt lønn i foregående år, dvs. 1.1. – 31.12 (ikke juni pga feriepenger, men mai to ganger. Alternativt kan det tas utgangspunkt i utbetalt desemberlønn og gange med 12 måneder. Merk imidlertid at dette kan gi et høyere pottgrunnlag på grunn av økt lønn gjennom året.

For lokale forhandlinger i 2022 i virksomheter omfattet av Landsoverenskomst for høyskoler, Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner og Landsoverenskomst for virksomheter anbefales følgende fremgangsmåte:

a) Lønnsmassen for hver «forhandlingspart» (*) beregnes, enten som utbetalt lønn i 2021 eller som desemberlønn i 2021 (jf. over). Dette utgjør lønnsmassegrunnlaget for beregning av potten.

b) Lønnsmassegrunnlaget divideres med antall årsverk pr 31.12.2021 for hver «forhandlingspart». Dette gir «gjennomsnittlig årslønn pr. forhandlingspart».

c) «Gjennomsnittlig årslønn pr. forhandlingspart» multipliseres med antall årsverk pr. 1.5.2022 pr. forhandlingspart. Dette utgjør potten til lokale forhandlinger for hver «forhandlingspart», og korrigerer for eventuelle strukturelle endringer etter 31.12.

Dersom det ikke er mulig å beregne gjennomsnittlig årslønn pr 31.12.2021 pr forhandlingspart, anbefaler Virke at det alternativt beregnes gjennomsnittlig årslønn for hele virksomheten pr. 31.12.2021, som så mulitipliseres med antall årsverk pr. 1.5.2022 for hver forhandlingspart.

Ad (*): Med «forhandlingspart» menes hvem som opptrer som lokal part, og kan være det enkelte forbund, sammenslutningsvis (LO, Unio, YS, Akademikerne) eller «lønnssystem-vis» (LO/YS og Unio/Akademikerne), avhengig av hva de lokale partene er enige om ift. dette.

Beregning av kostnad på tillegg – disponering av potten

​Når det gis tillegg i lokale forhandlinger, skal kun økning i grunnlønn belastes potten. Økningen i grunnlønn er differansen mellom ny og gammel grunnlønn. Lønnsøkningen kan føre til økte kostnader på tillegg som for eksempel kveldstillegg, nattillegg, helligdagstillegg og overtid, men disse kostnadene skal ikke belastes potten.

​Potten skal ikke belastes med lønnstillegg for ubesatte stillinger.

Partene er gjensidig ansvarlig for at de avtalte midlene i den enkelte virksomhet disponeres. Derfor skal organisasjonene få en oversikt over samlet bruk av midlene før protokollene undertegnes.

Eksempel på beregning av pott og kostnad på tillegg

I eksemplet har partene avtalt 1,3 % til lokale forhandlinger. Utbetalt lønn foregående år utgjør kr 12.000.000,-. I dette tilfellet blir da potten beregnet slik: 12.000.000,- x 1,3 % = kr 156.000,-. 

Ny grunnlønn kr 460.000,-
Fratrukket tidligere grunnlønn  kr 445.000,-
Kostnad kr 15.000,-

For hel stilling utgjør kostnaden kr 15.000,-. For arbeidstaker i f. eks. 50 % stilling – bør avklare om beløpet skal avkortes forholdsmessig etter stillingsstørrelse - vil kostnaden utgjøre kr 7.500,-.

Pottregnskap under forhandlingene vil da se slik ut:

Pott til fordeling ​ kr 156.000,-
Kostnad  kr 15.000,-
Rest til disposisjon kr 141.000,-

Helårsvirkningen for kostnaden skal altså trekkes fra beregnet pott. Kostnaden inneværende år vil være tidspunkt for avtalt virkning av lønnstillegget (f. eks. 1.8.-31.12). Først året etter vil helårsvirkningen av tillegget komme til uttrykk i regnskapet.

Hvilke stillinger tas med i pottberegningen?

Overenskomst​

 Stillinger som ikke skal med i lokale forhandlinger, og derved ikke være med i beregningsgrunnlaget av potten

Landsoverenskomst for høyskoler

Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner

Landsoverenskomst for virksomheter § 26

  • Lederstillinger som bl.a. er tatt ut på grunnlag av Overenskomstens bestemmelser

  • Lærlinger

  • Stillinger med en løsere tilknytning til virksomheten skal i utgangspunktet ikke være med

  • Ubesatte stillinger, tas ikke med for den tid de var ubesatt foregående år

Landsoverenskomst for barnehager

Landsoverenskomst for helse og sosial m.v.

Landsoverenskomst for utdanning

Landsoverenskomst for virksomheter § 27

Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten
  • Lederstillinger som bl.a. er tatt ut på grunnlag av Overenskomstens bestemmelser
  • Arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse
  • Lærlinger
  • Unge arbeidstakere
  • Kortvarige engasjement av mindre varighet enn 6 mnd.
  • Ubesatte stillinger, tas ikke med for den tid de var ubesatt foregående år

Stillingen regnes med den stillingsstørrelse som den enkelte arbeidstaker har iht. sin arbeidsavtale. Vikarer som har lengre engasjement enn 6 måneder skal regnes med. I tilfelle vikaren erstatter en arbeidstaker i lønnet permisjon, skal også den opprinnelige stillingsinnehaveren omfattes av de lokale forhandlingene. For øvrig er utgangspunktet at det bare skal regnes en arbeidstaker per stilling.

Hvis antall stillinger har endret seg mye på kort tid, bør det tas hensyn til i beregningsgrunnlaget. Virke anbefaler at potten justeres hvis antall årsverk har endret seg (for eksempel pluss/minus 20 %) fra året før lokale forhandlinger til virkningstidspunktet for tilleggene som skal gis i de lokale forhandlingene. Dette bør være tema i det forberedende møtet. 

Hvilke lønnselementer tas med i pottberegningen?

Potten beregnes ut fra virksomhetens rene lønnskostnader. Arbeidsgiveravgift eller andre sosiale kostnader skal ikke tas med, verken ved utregning av potten eller beregning av kostnaden.

Beregningsgrunnlaget for potten består av utbetalt grunnlønn til forbundets medlemmer det foregående året (01.01-31.12). Feriepenger tas ikke med, men lønn for mai beregnes i stedet 2 ganger.

Tillegg skal regnes med, men avhengig av hvilken overenskomst virksomheten er bundet av, er det ulike tillegg som skal med:

  • Landsoverenskomst for høyskoler
  • Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner
  • Landsoverenskomst for virksomheter § 26

Utbetalte faste og variable tillegg for Høyskoler og Museer foregående år (01.01-31.12) med unntak av overtid. For Virksomheter § 26 tas ikke variable tillegg med (funksjonstillegg ses på som fast tillegg i denne sammenheng).
  • Landsoverenskomst for barnehager
  • Landsoverenskomst for helse og sosial m.v.
  • Landsoverenskomst for utdanning
  • Landsoverenskomst for virksomheter § 27
  • Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten

Utbetalte faste tillegg foregående år (01.01-31.12), (funksjonstillegg ses på som fast tillegg i denne sammenheng).

Variable tillegg (lørdag, søndag, overtid, kveld og natt m.v.) skal ikke tas med, selv om disse utbetales som fast beløp hver måned.

Hvilke ansatte kan få lønnstillegg i lokale forhandlinger?

Alle arbeidstakere som er ansatt i virksomheten på virkningstidspunktet for de lokale tilleggene er omfattet av de lokale forhandlingene og kan gis lønnstillegg.

Forberedende møte

Før de lokale forhandlingene starter skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene lokalt. Det er arbeidsgiver som skal ta initiativ til dette møtet.

​Hensikten med dette møtet er å sikre gode lokale prosesser slik at partene kan gjennomføre reelle forhandlinger. For at de lokale forhandlingene skal oppfattes som legitime og at det blir ført mellom likeverdige parter, bør partene ha gjort et godt forarbeid. Partene bør bl. a. tilstrebe og bli enige om kriterier og avklare hvilke prioriteringer som legges til grunn i forhandlingene.

I møtet gjennomgås eksempelvis:

  • økonomisk ramme/pottens størrelse
  • eventuelle sentrale/lokale føringer
  • prioriteringer i henhold til lokal lønnspolitikk
  • hvilken statistikk/lønnsopplysninger som arbeidsgiver skal legge frem
  • forhandlingsform
  • bruk av kravskjema
  • tidsplan for forhandlingene
  • frist for innsending av krav
  • tidspunkt for første tilbud
  • hvor lang tid som avsettes til forhandlingene
  • hvem som omfattes av forhandlingene – herunder forholdet til uorganiserte
  • hvem som skal informere om resultatet
  • taushetsplikt

Det skal skrives protokoll fra det forberedende møtet.

Ofte stilte spørsmål

  • Kan pottene utvides?

    Ja, arbeidsgiver kan velge å utvide pottene. Arbeidstakerorganisasjonene kan ikke kreve utvidelse av potten.

    Arbeidsgiver bør i så fall varsle om dette på innledende drøftingsmøte før forhandlingene, slik at organisasjonene kan innrette sine krav etter korrekt størrelse på potten. Arbeidsgiver kan ikke øremerke hele eller deler av utvidet pott til spesielle formål.

  • Skal funksjonstillegg være med i beregning av potten?

    Ja, funksjonstillegg utgjør en del av arbeidstakerens faste tillegg så lenge hen har funksjonen.

  • Skal midlertidig ansatte være med i beregningsgrunnlaget for potten?

    For Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for helse og sosial m.v., Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for virksomheter § 27 og Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten skal arbeidstakere med kortere engasjement enn 6 måneder ikke tas med. Øvrige skal tas med. 

    For Landsoverenskomst for høyskoler, Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner og Landsoverenskomst for virksomheter § 26 vil de som har en løsere tilknytning til virksomheten i utgangspunktet ikke være med.

  • Skal uorganiserte være med i beregningsgrunnlaget for potten?

    Det beregnes egen pott for uorganiserte ansatte basert på deres lønnsmasse. Fordelingen av potten til uorganiserte er arbeidsgivers ansvar.

    Arbeidsgiver er forpliktet av ufravikelighetsprinsipper når det gjelder tariffavtalens bestemmelser, og til å ikke forskjellsbehandle ansatte uten saklig grunn. Uorganiserte ansatte bør av den grunn likebehandles og gis like vilkår som sammenlignbare organiserte ansatte når det gjelder de lønns- og arbeidsvilkår som tariffavtalen regulerer. Arbeidsgiver vurderer og beslutter hvordan dette best gjøres.

  • Skal ledere være med i beregningsgrunnlaget for potten?

    Nei, forutsatt at leder(e) er tatt ut i henhold til hjemmel for uttak av ledere i den aktuelle Landsoverenskomst.

Har du spørsmål? Kontakt: