Fem råd for en delingsøkonomi som virker

Publisert:

Turister som leier privat hjem

Delingsøkonomien kan bidra til nye arbeidsplasser. Virke gir her politikere og næringsliv fem tips for at de kan legge til rette for at samfunnet kan nyte godt av delingsøkonomiens muligheter.

Delingsøkonomi er en samlebetegnelse på digitale plattformer som kobler sammen tilbydere og kunder av varer og tjenester. Aktørene i delingsøkonomien kan bidra til omstilling og nytenkning i næringslivet. I tillegg kan de skape nye og lønnsomme arbeidsplasser gjennom tjenesteinnovasjon. Virke heier på nykommerne, og ber politikerne gjøre noen smarte grep for å sikre rettferdige konkurransevilkår.

Foreløpig liten del - med store muligheter

I dag er det omtrent 60 ulike digitale plattformer i Norge som legger til rette for at privatpersoner og virksomheter kan tilby hverandre arbeidskraft, utleie av ting og salg av gjenbruksting. Du kan for eksempel få tak i budbiler, kantinemat og ledige møterom på de ulike plattformene.

Foreløpig utgjør den såkalte delingsøkonomien en liten del av næringslivet, men digitaliseringen av samfunnet tilsier at den vil vokse. Det skjer store endringer i hvordan vi jobber, tenker og bruker tjenester. Nye aktører som tenker annerledes om innhold og utforming av tjenester, kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Samtidig er det klart at de nye forretningsmodellene ikke alltid passer rett inn i det eksisterende regelverket. Dette kan føre til at reglene må endres for å gi rettferdige konkurransevilkår mellom nye og gamle aktører.

Fem råd for en delingsøkonomi som virker

Virke har fem råd til politikere og næringsliv for at samfunnet skal nyte godt av delingsøkonomiens muligheter.

  1. Næringslivet trenger ikke en egen lov for delingsøkonomi. Virke mener at næringslivet fortjener et generelt og teknologinøytralt regelverk. Egne regler for aktører i delingsøkonomien er uheldig fordi det fører til at valg av forretningsmodell blir avgjørende for hvilke forpliktelser som gjelder.
  2. Politikerne må rydde i reglene om virksomhetenes ansvar for de som utfører arbeid. Det finnes mange ulike relasjoner mellom en virksomhet og en som utfører arbeid, men reglene som setter grensene for de ulike gruppene er vanskelige å finne frem i. Næringslivet har behov for et mangfold av tilknytningsformer, og det bør bli enklere å få oversikt over rettigheter og plikter i ulike tilknytningsformer. Arbeidsgivere/oppdragsgivere/plattformer bør ha et godt grunnlag for å velge den tilknytningsformen som passer best.
  3. Politikerne må sette en tydelig grense mellom skattefrie inntekter på hobbybasis og hva som skal ansees som virksomhet.
    Det skal være lett å betale rett. Tydeligere regler for hva en person kan tjene skattefritt på hobbybasis vil gjøre det enklere for personer som tjener penger via ulike plattformer å vite når de må betale skatt. Det kan bidra til ryddigere konkurransevilkår og en klar beskjed om hva som ansees som "svart arbeid" i delingsøkonomien.
  4. Politikerne må lage en offensiv strategi for å fremme investeringer i nye forretningsmodeller basert på ny teknologi.
    Det må bli enkelt og attraktivt å investere i næringsvirksomhet. Derfor bør politikerne vedta en offensiv strategi med konkrete tiltak, som for eksempel kapitalfunn og redusert formueskatt på arbeidende kapital.
  5. Plattformene og tradisjonelt næringsliv må få utfylle hverandre.
    Delingsøkonomien kan bidra til bedre ressursbruk. Delingsøkonomi kan bidra til at personer med usikker og varierende arbeidsevne kan velge selv når de logger seg på og tar oppdrag. De "vanlige arbeidsplassene" kan finne gode samarbeidspartnere via ulike plattformer som tilfører egen forretningsmodell det lille ekstra.