Flyktninger må raskt inn i arbeidslivet

Publisert:

​Regjeringen og partene i arbeidslivet signerte tirsdag 31. mai en samarbeidserklæring  som skal få flere flyktninger i jobb. Dette innebærer et hurtigspor for dem som står nærmest arbeidslivet.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi nå får etablert et hurtigspor inn i arbeidslivet for de flyktningene som har størst sjanse for å komme i jobb. Det er jo bare tull at alle skal sluses gjennom et toårig introduksjonsprogram, uavhengig av hvilken kompetanse de har, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke. 
Gjennom samarbeidserklæringen har partene forpliktet seg til å spre informasjon om hurtigsporet og virkemidlene som ligger i det, samt å bidra aktivt til å skaffe flere og varierte tiltaksplasser i arbeidslivet.
- Vi samarbeider allerede med mange engasjerte medlemmer om dette og jeg gleder meg til å fortsette arbeidet med medlemmene våre, sier Hammer Madsen.
Kompetansen må frem
Selv om Hammer Madsen er positiv til hurtigsporet, er hun ikke helt fornøyd. Hun peker på at det haster å få på plass et system for å kartlegge flyktningenes kompetanse.
– Uten en god metode for å kartlegge flyktningenes kompetanse faller hele bunnen ut av hurtigsporet. Her mener jeg NOKUT allerede har den kompetansen og metodikken vi trenger med sitt kvalifikasjonspass for flyktninger, så la oss ta den i bruk, sier Hammer Madsen. 
I tillegg til å få plass et system for kompetansevurdering må vi forenkle lønnstilskuddsordningen og sørge for at arbeidsgivere kompenseres for de utgiftene de har til språkopplæring i egen virksomhet.
– Jeg legger til grunn at Regjeringen får dette på plass og da har jeg stor tro på at hurtigsporet kan bli en suksess, avslutter Hammer Madsen.
Les arbeidsgruppens rapport "Flyktninger og arbeid" >>