Foreslåtte begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser

Publisert:

Regjeringen foreslår å lovfeste en adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder, selv om det ikke foreligger et midlertidig behov. Dette kommer i tillegg til dagens regler som åpner for midlertidige ansettelser ved midlertidig behov i inntil fire år .

For å hindre misbruk av den nye regelen og sikre at faste ansettelser også skal være hovedregelen i fremtiden er det foreslått flere begrensninger.

Begrensning 1: Karanteneperiode på 12 måneder

Det foreslås å innføre en karanteneperiode på 12 måneder før man kan videreføre en midlertidig ansettelse på generelt grunnlag med samme eller annen arbeidstaker for å utføre «arbeidsoppgaver av samme art».

Hva som nærmere inngår i betegnelsen «arbeidsoppgaver av samme art», vil måtte bero på en konkret vurdering, men det er klart karantene ikke bare vil omfatte nøyaktig like oppgaver som de utførte. En slik avgrensning vil bli for snever og for lett kunne gi grunnlag for omgåelse, f.eks. ved at det endres noe på arbeidsoppgavene.

Karanteneperioden er imidlertid ikke til hinder for at arbeidsgiver kan ansette både samme og annen arbeidstaker på andre rettsgrunnlag for midlertidig ansettelse, for eksempel dersom arbeidsoppgavene er av midlertidig karakter eller arbeidstaker skal fylle et vikariat (dagens regler). De foreslåtte begrensningene gjelder derfor utelukkende midlertidig ansettelse på generelt grunnlag.

Den foreslåtte karantenebestemmelsen er omfattende og det vises til Prop. 39 L (2014–2015), pkt. 5.5.3.2 for nærmere informasjon om:

  • Hva som skal regnes som «arbeidsoppgaver av samme art»

  • Hva som skal regnes som samme virksomhet (karantenens virkeområde)

  • Når karantenen inntrer, f.eks. avhengig av om det er én eller flere ansettelser på generelt grunnlag

Begrensning 2: Maksimalt 15 prosent ansatte etter den nye regelen (kvoteordning)

Det foreslås å innføre en øvre grense (kvotebegrensning) for antall arbeidstakere som kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i virksomheten. Det foreslås at kvoten settes til maksimalt 15 prosent innen virksomheten, men det vil alltid være tillatt at minst én arbeidstaker er ansatt på generelt grunnlag.

Ved beregningen av kvoten foreslås det at det tas utgangspunkt i antall arbeidstakere ansatt i virksomheten, dvs. både hel- og deltidsstillinger, samt faste og midlertidige stillinger. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere faller utenfor beregningsgrunnlaget. Heller ikke arbeidstakere som er i permisjon skal inkluderes i beregningen, men eventuelle arbeidstakere som vikarierer for disse vil naturligvis inngå i beregningsgrunnlaget.

Det foreslås at beregningen av kvoten skal foretas på tidspunktet for ansettelse av den enkelte arbeidstaker. Dette innebærer at virksomheten må ta stilling til kvoten ved hver ansettelse på generelt grunnlag.

Begrensning 3: Ikke mulig å inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning

Det foreslås at det ikke skal være adgang til å inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for de som ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Bakgrunnen for denne begrensningen er en antakelse om at det for denne gruppen midlertidig ansatte vil kunne være vanskelig å avslå arbeidsgivers ønske om å inngå en individuell avtale om arbeidstiden.