Hva betyr statsbudsjettet for deg?

Publisert:

Regjeringens statsbudsjett, som ble lagt frem i går, er jevnt over godt tilpasset en norsk økonomi som er i god vekst. Vi oppsummerer de viktigste sakene i statsbudsjettet for 2019. Hvilke endringer fikk vi, og hva betyr det for deg og din virksomhet?

Selskapsskatten ned til 22 prosent

Regjeringen senker selskapsskatten fra 23 til 22 prosent til neste år. Selskapsskatt er skatt på overskudd i bedriftene, og lavere sats vil frigjøre kapital som kan brukes til reinvesteringer i ny verdiskapende aktivitet, ikke minst ny teknologi. Det er viktig at Norge ikke blir liggende høyere enn våre naboland, da det vil påvirke handels- og tjenestebedrifters investeringsvalg. Sverige har 22 prosent og har vedtatt å senke den til 20,6 pst. Finland har 20 pst, mens Danmark har 22. Virke har jobbet for redusert selskapsskatt over lengre tid, og er glad for gjennomslaget.

Reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital

Regjeringen reduserer verdsettelsen av aksjer og driftsmidler – arbeidende kapital – fra 80 til 75 prosent i statsbudsjettet for 2019. Samtidig økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,48 til 1,5 millioner kroner.  Kapitaltilgangsutvalget påpekte i sin utredning tidligere i år at det står heller dårlig til med egenkapitalen i norske bedrifter, sammenlignet med bla. svenske og danske. Og de betaler, i motsetning til sine konkurrenter i Sverige og Danmark, formuesskatt på verdier i bedriftene. Virke er glad for gjennomslaget på reduksjon av formueskatten, og arbeider videre for at verdsettelsen av arbeidende kapital skal ned i null, det vil si at arbeidende kapital fritas fra formuesskatt.

Mer til inkludering i arbeidslivet

Virke har jobbet for at regjeringen må avsette midler for å gjennomføre inkluderingsdugnaden. Vi er glad for at det nå avsettes midler som gjør det lettere for arbeidsgivere å inkludere. I tillegg vil regjeringen øke bruken og forenkle lønnstilskuddene, og øke satsingen på markedskontakter for å trappe opp rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere. Virke har lenge jobbet for at NAV skal komme tettere på virksomhetene, og at NAV må forenkle byråkrati for virksomheter som vil inkludere. Vi er glad for gjennomslagene om forenklet lønnstilskudd og ytterligere satsing på markedskontakter.  

Samferdsel

Jernbane er budsjettvinneren, samt satsinger på kollektivtransport i storbyene, spesielt i Bergen (Bybane til Fyllingsdalen), Fornebu-bane og Bussvei Nord-Jæren. Det brukes også mye penger på veivedlikehold, hvor det mest går til tunneler og rassikring. Det skjer lite med kjøretøy- og drivstoffavgifter utover at innblandingskravet for biodrivstoff økes fra 10 til 12 pst. Økningen innebærer i realiteten økte inntekter fra veibruksavgiften på diesel og en skatteskjerpelse for tilbyderne av diesel. Regjeringen venter med videre omlegging av kjøretøyavgifter til 2020 hvor ny testsyklus (WLPT-standard)  skal legges til grunn for engangsavgiftene.

Satsing på digitalisering

IKT-modernisering av NAV og Helseplattformen i Midt-Norge er blant de største digitaliseringsprosjektene i 2019. 423,5 millioner kroner skal gi moderne IT-løsninger og tjenester for NAV, dette er en del av et langsiktig program. Helseplattformen i Midt-Norge skal bli et nytt system for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. 575 millioner i lån og tilskudd skal gjøre det mulig å utvikle et nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal. En ny helseanalyseplattform er på trappene. Regjeringen vil gi 40 millioner kroner til utvikling av plattformen skal forbedre både utnyttelsen av og kvaliteten på norske helsedata. Det kan gi både bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling samt mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Virke har fått gjennomslag for en ny tilskuddsordning for innkjøp av digitale læremidler. 48 millioner er satt av i 2019 til å gi elever og lærere tilgang til digitale læremidler. Her vil vi fortsette å jobbe for at ordningen utvides og at det skapes rom for næringsutvikling rundt digitale læremidler og edtech i Norge.

Mer til FoU

Regjeringen foreslår en historisk satsing på nærmere 10 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet i 2019. Dette er nesten en dobling siden 2013. Inkludert i denne økningen er nærmere 3 milliarder som følge av økt bruk av Skattefunnordningen.

Virke er tilfreds med at regjeringen de senere år, og i budsjettet for 2019, prioriterer tiltak som fremmer forskning, utvikling og innovasjon i bredden av norsk næringsliv. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2019 innebærer dette 45 millioner kroner mer til ordninger som Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), programsatsingene på muliggjørende teknologier, FORNY2020 og Nærings ph.d.-ordningen. Dette er ordninger som bidrar til at innsatsen rettes dit behovet er størst, og som sikrer at de beste prosjektene får støtte. 

Miljø

I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget rekordstore midler til grønn omstilling, mye gjennom Enova. Likevel savner Virke konkrete virkemidler for handel og tjenestenæringene i det grønne skiftet, samtidig som grønne avgifter som har utspilt sin rolle må bort. Det gjelder bl.a grunnavgiften på drikkevareemballasje, som Virke mener bør omlegges til en avgift med klare miljøincentiver. Virke savner også oppfølging av målet om energieffektivisering i eksisterende bygg.

 

Saker som berører spesifikke bransjer:

Reversering av sjokolade- og sukkeravgiftsøkningen

Regjeringen foreslår at avgiftsøkningen i 2018 på sjokolade- og sukkervarer reverseres, og settes til prisjustert 2017-nivå, men avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer i 2018 blir stående. Virke er glad for at regjeringen tar konsekvensene av konkurransesituasjonen for norsk næringsliv og reverserer økningen i avgiften på sjokolade- og sukkervarer, men burde gjort det samme med avgiftsøkningen på mineralvann. Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal se på utformingen av både sjokolade- og sukkeravgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer, hvor næringen vil bli invitert til å delta.

Forsiktig økning i helse- og omsorg

De viktigste satsingene som kommer ideell sektor til gode på helse- og omsorgsområdet er økningen i tilskudd til rehabilitering av formålsbygg i eldreomsorgen. 2,6 milliarder kroner skal brukes på flere og bedre sykehjemsplasser neste år, halvparten på nybygg. Det er også positivt at det legges opp til finansiering av 450 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende. Det er ellers små endringer i helse- og omsorgsbudsjettet. Regjeringen følger opp tidligere lovnader og imøteser vekst i tildelingen til kommunene med 200 mill. kr. til opptrappingsplanen for rusfeltet og 100 mill. kr.

Bra for private høyskoler

Bevilgningen til private høyskoler øker med 100 millioner, noe som gir en vekst på over 6,8 prosent. Veksten i bevilgningen til de private høyskolene er dermed dobbelt så stor som veksten for de statlige universitetene og høyskolene.

Vi nærmer oss full momskompensasjon for frivillige

Regjeringen tar et viktig skritt videre for å få full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Bevilgningen økes med 134,1 millioner kroner. Siden 2014 har avkortningen økt med mer enn 10 prosent.

Ideelles historiske pensjonskostnader: Ikke godt nok fra regjeringen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å etablere en rettighetsbasert tilskuddsordning til dekning av historiske pensjonskostnader for ideelle, men innretningen er fortsatt alt for dårlig. Forslaget bygger på en prinsipiell tilnærming om at dette er utgifter det offentlige bør bære. Da bør løsningen også treffe ideell sektors reelle kostander. Virke er skuffet over at skjæringspunktet settes til 2010.

Beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter settes til 7 000 kroner

Dette er av de mest negative nyhetene i statsbudsjettet. Dette innebærer at det blir vanskelig å fortsette med personalrabatter i bl.a handelen. Det gir økt skattebyrde for arbeidstakere og mer rapportering for arbeidsgivere. Regjeringens opplegg for skatt på naturalytelser er det motsatte av forenkling. Regjeringens forslag om rigide skatteregler på personalrabatter rammer handelen i Norge. Nye regler med beløpsgrense på 7000 kroner og plikt til å skatte av slike rabatter dersom de overstiger 50 pst av utsalgsprisen er urimelig overfor de ansatte og medfører masse plunder for butikkene. Den ansatte må skatte av noe som er nødvendig i jobben, mens butikkene må rapportere og innføre nye kassasystemer som kan registrere rabatter. Regjeringen fastsetter også en grense for skattefri overtidsmat til 200 kroner.

Justering i flypassasjeravgiften

Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av flypassasjeravgiften slik at flyreiser ut av Europa får en høyere sats på 200 kroner per passasjer mens øvrige reiser får en lavere sats på 75 kroner per passasjer. Det tas sikte på at endringene iverksettes 1. april 2019. Fra 1. januar 2019 foreslår regjeringen å prisjustere avgiften til 84 kroner per passasjer. Virke er positive til at avgiften reduseres for Norge og Europa, selv om reduksjonen er svært liten. Vi kommer likevel ikke bort fra at avgiften fremdeles er en dårlig idé.