Innleides tilgang til felles goder og tjenester

Tilgangen til felles goder og tjenester er lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-12a annet ledd, som har følgende ordlyd: "Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet."

Ordlyden reiser to spørsmål. For det første er det spørsmål om hva som menes med felles goder og tjenester. For det andre er det spørsmål om hva som er objektiv grunn til at man ikke skal ha tilgang til fellesgodene.

Felles goder og tjenester må avgrenses mot individuelle goder og tjenester. For at noe skal kunne betegnes som et felles gode eller tjeneste må alle ansatte ha tilgang til det, for eksempel en kantine. Dersom en arbeidstaker har fremforhandlet et gode, for eksempel firmabil, vil dette være et individuelt gode som ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet i arbeidsmiljøloven § 14-12a.

Skal innleide ha tilgang til alle felles goder og tjenester?

Det neste spørsmålet er om innleide arbeidstakere skal ha tilgang til alle felles goder og tjenester. Her må det skilles mellom ”fysiske” og ”økonomiske” goder. Det er helt klart at innleide arbeidstakere skal ha tilgang til ”fysiske” goder, som for eksempel kantine, bedriftsbarnehage, transport mv.

Når det gjelder økonomiske goder har Arbeidsdepartementet gitt en tolkningsuttalelse om hvorvidt kollektive forsikringer omfattes av likebehandlingsprinsippet: ”Bakgrunn og forarbeider til § 14-12a andre ledd tilsier etter departementets syn at bestemmelsen først og fremst skal gjelde tilgang til lokaler og andre ”fysiske” goder og tjenester som eksisterer hos innleier, tilsvarende de eksempler som er nevnt i forarbeidene og direktivteksten. Slik departementet ser det, er det derfor ikke naturlig å tolke bestemmelsen slik at den regulerer rettigheter med hensyn til kollektive forsikringer hos innleier".

I korrespondanse med Virke har departementet gitt uttrykk for at § 14-12a andre ledd må tolkes slik at heller ikke andre økonomiske goder omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det kan imidlertid ligge visse økonomiske fordeler i innleides rett til å få adgang til ”felles goder og tjenester” på like vilkår som de ansatte, for eksempel tilgang til en subsidiert kantine.

Når det gjelder deltakelse på julebord m.v., uttaler departementet at formålet med direktivbestemmelsen synes å være å åpne lokaler og andre eksisterende fysiske tilbud i regi av innleier for de ansatte, også for de innleide arbeidstakerne. En slik tolkning tilsier at innleier åpner sine felles arrangementer også for innleide. Det kan likevel etter en konkret vurdering av formålet med et arrangement tenkes at det kun er åpent for ansatte. Et eksempel på dette kan være en kick-off eller lignende hvor strategiplaner skal legges. I disse tilfellene vil det ikke være naturlig å ha med innleide arbeidstakere, i alle fall i tilfeller hvor disse kun er inne for en kort periode. Det vises til at det etter bestemmelsen aksepteres at ”objektive grunner” kan tilsi at tilgang til innleiers felles goder og tjenester ikke gis.

Oppsummert kan man derfor si følgende:

  • Fysiske fellesgoder, for eksempel kantine, barnehage osv, omfattes av likebehandlingsprinsippet.

  • Økonomiske fellesgoder, for eksempel personalrabatter, sponsing av medlemskap på treningssentre, kollektive forsikringsordninger osv, omfattes ikke av likebehandlingsprinsippet