Lite fremsynt stortingsmelding om sirkulær økonomi

Publisert:

Regjeringens stortingsmelding om sirkulær økonomi, er dessverre blitt en ren avfallsmelding, mener administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen.

Vibeke H Madsen
Administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen

– Vi er likevel glad for de positive signalene fra regjeringen om handelens forslag om et miljøfond for å oppfylle EU direktivet om reduksjon av plastposer, sier Madsen.

Stødig om avfall

Stortingsmeldingen «Avfall som ressurs – avfallspolitikken og sirkulær økonomi» omtaler avfall som en ressurs som må få høyere verdi.

Det legges opp til mer materialgjenvinning, og påbud om utsortering av matavfall og plast er under vurdering. Marin forsøpling, mikroplast, plast, bioøkonomi, tekstil – og bygg/anleggsavfall er også særlig omtalt i meldingen.

– Vi er fornøyd med at næringslivet fortsatt har kontroll og eierskap over eget avfall. Handlingsrom for næringslivet til selv å velge innsamlings- og behandlingsløsning bidrar til økt gjenvinning og nye løsninger.

Virke er også fornøyd med at Regjeringen er positiv til handelens forslag om et miljøfond for å oppfylle EU direktivet om reduksjon av plastposer. Regjeringen vil fortsette dialogen med bransjen om innretting av et fond og hvordan det kan sikre av Norge oppfyller direktivet.

Lite fremsynt om sirkulær økonomi

– Vi hadde håpet på en visjonær melding om en sirkulær økonomi tilsvarende EUs og våre nabolands ambisjoner, men dette er blitt en ren avfallsmelding, sier Vibeke Madsen

Sirkulær økonomi burde hatt like stort politisk fokus som klimapolitikken. Det er ikke bare klimaendringer som vil prege næringslivet fremover. Behovet for økt ressurseffektivitet og at man klarer å holde på verdien av ressursene vil bare øke. Flere av Virkes største medlemmer har klare forretningsstrategier for en sirkulær økonomi, men det er stort behov for å øke bevisstheten og kompetanse om hva omstilling mot en sirkulær økonomi i bred forstand vil bety for norsk næringsliv.

En sirkulær økonomi med høy ressurseffektivitet er i større grad enn i dag et tjenestesamfunn. I fremtiden vil vi kanskje låne, leie, lease og dele bærekraftige produkter og tjenester. En tjenestefisering skjer allerede i svært mange bransjer, der tjenester bygges rundt salg av produkter.

Dessverre har vi et svakt kunnskapsgrunnlag om innovasjonen som skjer i tjenestenæringene, og dagens virkemiddelapparat er i stor grad tilpasset tradisjonell industri og produktutvikling. Dette kan måtte endres i en sirkulær økonomi, og vi ser heldigvis svake lyspunkt i Innovasjon Norge og hos Forskningsrådet.

Sirkulær økonomi er en mulighet til å inkludere langt flere i miljøarbeidet, og er en ren kindereggmulighet – både arbeidsplasser, verdiskapning og redusere miljøbelastning samtidig. Det er synd ikke regjeringen tok muligheten til å bedre inkludere handel- og tjenesteytende næringer i miljøpolitikken.

Danmark har hatt sitt advisory board for en sirkulær økonomi – bestående av 12 næringslivsledere. Kanskje Norge også burde fått et slikt for å løfte diskusjonen opp fra avfallet?