Mye bra om digitalisering og private tjenesteleverandører i statsbudsjettet for 2017

Publisert:

Regjeringen har lyttet til Virke når den foreslår å bevilge om lag 1,2 milliarder kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2017, samtidig som det skal hentes ut gevinster som følger av innføringen av digital post i staten. Virke har i flere år etterlyst grep for å høste slike gevinster – som vil frigjøre ressurser til viktige oppgaver som bedre skole, helse og mer politi.

Regjeringen forslag om 28 millioner kroner til fulldigitalisering av domstolene (samlede kostnader over seks år er beregnet til ca 200 millioner kroner) er viktig – inkl. at det også settes av 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjonen mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen. Investeringer i mere effektive IKT-løsninger knyttet til saksbehandling i bl.a Husbanken, NAV og Brønnøysundregistrene er viktige grep for å forenkle arbeidet i staten og gjøre hverdagen enklere for innbyggere og næringsliv.

Regjeringen foreslår i tillegg å videreføre en toårig prøveordning som skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor med tjenestedesign, systematisk gevinstrealisering og endringsledelse som metoder. Virke støtter regjeringens ønske om å utvikle en offentlig sektor som tar utgangspunkt i brukernes behov når tjenestene utvikles og støtter derfor dette prosjektet.

Cyberkriminalitet er et økende og alvorlig problem. Det er derfor positivt at opp PST rustes opp for å håndtere dette. Virke mener imidlertid av bevilgningen på 7 mill kr ikke er tilstrekkelig i kampen mot digital spionasje,  og til å etterforske, forebygge og motvirke digital etterretning mot nasjonale interesser. Virke arrangerte i Arendalsuka tidligere i år et seminar om cyber-kriminalitet fordi vi har sett at omfanget av denne typen spionasje er økende. Det kom hertudelig fram at PST ikke har kapasitet til å forhindre dette.

Regjeringen fjerner hinder for kjøp av tjenester fra private

Riktig prising av lønn og andre utgifter til statlige virksomheter, er en forutsetning for effektiv bruk av ressurser. Reformene regjeringen nå gjennomfører vil på sikt kunne medføre at de statlige virksomhetene på sikt i større grad enn i dag investerer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private. I dag prises ikke lønn til de ansatte på samme måte som i det private. Innenfor sykehussektoren kan helseforetakene produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter.

Full pensjonspremie for hele statlig sektor

Når regjeringen nå sørger for at alle statlige virksomheter må betale fulle pensjonspremie. Dette er en positiv endring som vil synliggjøre de reelle arbeidskraftkostnadene i staten og som dermed vil bidra riktigere prising på offentlig tjenesteproduksjon, sammenlignet med ideelle og andre private virksomheter som leverer tjenester til staten. Synliggjøring av reelle arbeidskraftkostnader i staten er positivt for omstillingen av norsk økonomi og effektivisering av offentlig sektor.

Nøytral merverdiavgift for helseforetakene

Regjeringen har lyttet til innspill fra Virke og innfører en momsordning som sidestiller kjøp av eksterne støttetjenester med helseforetakenes egenproduksjon. Nøytral merverdiavgift i helseforetakene er positivt for omstilling og effektivisering av sykehusdrift. Samtidig vil det skape nye markeder ved at flere private aktører kan levere tjenester som IKT, renhold, regnskap, kantinedrift, transporttjenester. Ordningen legger til rette for økt bruk av private tjenesteleverandører på områder der det er store muligheter for både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske gevinster. Investeringer er utelatt fra ordningen grunnet stor usikkerhet.

Innovasjon og omstilling i næringslivet

Økt evne til innovasjon og nyskaping er helt sentralt for å oppnå omstilling og økt produktivitetsvekst.  I statsbudsjettet 2017 viderefører Regjeringen bevilgningene til de brede landsdekkende virkemidlene.  Virke mener det er et godt forsknings- og innovasjonsbudsjett, men at det er rom for ytterligere forbedringer i virkemidlene som skal styrke næringsrettet forskning og innovasjon. De siste årene er bevilgningene til tiltak for mer innovasjon og omstilling økt betydelig. Det er særlig satset på brede landsdekkende ordninger, bl.a. gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, pre-såkornfond, FORNY2020 og bedriftsrettet forskning gjennom BIA-programmet. I tillegg er det gjort forbedringer i Skattefunnordningen.

Virke er særlig fornøyd med at Regjeringen viderefører fjorårets tiltakspakke på 50 mill. kroner til bedriftsrettet forskning, programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 50 mill. kroner til forskningsbasert kommersialisering, programmet FORNY2020 neste år. Dette treffer særlig næringer som ellers ikke har programtilbud i Forskningsrådet, utover Skattefunn. Skattefunn foreslås utvidet ytterligere ved at beløpsgrensen for egenutført FoU økes fra 20 mill. kroner til 25 mill. kroner, mens beløpsgrensen for innkjøpt FoU økes fra 40 mill. kroner til 50 mill. kroner. Utvidelsen av ordningen gjør det enda mer attraktivt for bedrifter å investere i FoU, men vi er redd denne utvidelsen først og fremst treffer stor forskningstunge bedrifter. Vi hadde derfor heller sett på mulighetsrommet for å utvide hvilke innovasjonsaktiviteter som kvalifiserer for skattefradrag. Dette med tanke på at Skattefunn skal være en lavterskelordning og at de fleste prosjekter i norsk næringsliv har sitt tyngdepunkt på utviklingssiden.

Bevilgningen til Pre-såkornordning foreslås halvert til 50 mill. kroner i 2017.  Reduksjonen skyldes at den den ettårige tiltakspakken for sysselsetting i 2016 er tatt ut. Regjeringen anerkjenner likevel at det er utfordringer knyttet til privat kapital i tidlig fase, og vil arbeide videre med et forslag til ordning som vil gi skatteinsentiver for investeringer i oppstartsselskaper. Det er negativt at regjeringen kutter midlene til Pre-såkorn som bidrar til å utløse tidlig fase privat kapital fra investorer. Tilgang på kapital er utfordrende for innovative små oppstarts- og vekstbedrifter. I Norge er det private eierskapet relativt fragmentert og begrenset og vi ser behov for mer "kompetent kapital" og aktivt eierskap for å utvikle nye bedrifter.

IKT/utdanning

Det er viktig at Regjeringen har stor oppmerksomhet på sammenhengen mellom teknologiutvikling og kompetansebehov - Norge trenger et kompetansefaglig IKT-"løft". I Statsbudsjettet har vi merket oss flere tiltak for å styrke teknologiutdanningene og digitale ferdigheter. I høyere utdanning foreslås det midler til en økning av studieplasser innen ingeniørfag (90 plasser, både bachelor og master) og master innen teknologi (25 plasser). Studieplassene er fordelt til tre universiteter, det vil si ikke til noen private. Men særlig master teknologi er en respons på mangelen på kandidater med høy IT-utdanning. Når det gjelder nye rekrutteringsstillinger, er miljøer innenfor realfag, teknologi, profesjonsfag og IKT-sikkerhet prioritert. Det foreslås 80 nye stillinger innenfor disse områdene, av disse er 8 øremerket IKT-sikkerhet. Dette er viktige tiltak men, er dette nok antall ekstra studieplasser – vi er ikke sikre på om vi får det løftet vi virkelig trenger.

Privat utdanning
Kunnskapsdepartementet har besluttet å opprette en egen enhet for tilsyn med private høyskoler og fagskoler. Pengene til å drive tilsyn tas fra den ordinære bevilgningen til alle private skoler som mottar støtte over statsbudsjettet. Regjeringen bør ikke straffe private høyskoler og fagskoler på denne måten. Totalt sett er det omdisponert 10 mill. kroner til å opprette en egen tilsynsenhet. Virke mener dessuten at et slikt tilsyn ikke bør legges utenom Departementet slik det nå foreslås. Offentlige og private skoler bør her behandles likt.