Norge må rustes for fremtidens arbeidsmarked

Publisert:

​Det var stor tro på norsk næringslivs muligheter i fremtidens arbeidsmarked under årets Virkekonferanse, men også enighet om at digitaliseringen tvinger frem store endringer som må tas på alvor umiddelbart.

​– Næringslivet er endringsvillig og har tro på fremtidig suksess, men det er på høy tid at også politikerne får hodet ut av sanden og tar de nødvendige grepene for å ruste norsk næringsliv for fremtiden, sa administrerende direktør i Virke, Vibeke Madsen, på Virkes årskonferanse.

Onsdag gikk Virkekonferansen av stabelen på Chateau Neuf. Foran drøyt 900 gjester, diskuterte politikere, næringslivsledere og akademikere hvordan arbeidsmarkedet vil endres av digitaliseringsbølgen som slår innover samfunnet. Vibeke Madsen var blant annet i panelsamtale med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen, hvor fremtiden for trepartssamarbeidet var under lupen.

Mange muligheter
I forbindelse med konferansen har Infuture utarbeidet en analyse av hva teknologiutviklingen gjør med fremtidens arbeidsmarked, på oppdrag fra Virke. Rapporten peker på omfattende endringer som vil prege fremtidens arbeidsmarked. I den heldigitale tidsalderen blir tilknytningen mellom arbeidstager og arbeidsgiver løsere.

Kompetanseutvikling må skje konstant: Vi går fra formell utdanning til spisset kompetanseheving i arbeidslivet fra dag til dag. Forretningsmodeller endrer seg snur hele bransjer på hodet. Resultatet er at mange jobber vil skapes på siden av det tradisjonelle næringslivet slik vi kjenner det i dag.

Virke-sjefen ser dette som utfordrende, men peker på mulighetene:

– Det vil utvikles nye forretningsmodeller og nye jobber, også innenfor mange av de omstillingsdyktige virksomhetene vi har i Norge i dag, sier Madsen. Men vi må tenke offensivt på hvordan vi sikrer næringslivet riktig kompetanse, endringsmuligheter og vekstgrunnlag, understreker hun.

Fire grep for å ruste næringslivet
Madsen mener vi ser for lite handlingsrettet politikk imøte med at spillereglene i arbeidslivet endres.

– Enkelte tegner dommedagsbilder av hvordan fremtiden vil se ut, mens andre vegrer seg for å ta innover seg utfordringene. Her må vi ta tyren ved hornene, og finne tiltak for å gjøre endringene om til muligheter for norsk næringsliv, mener Madsen.

Madsen peker på fire hovedtiltak som vil bidra til å sikre konkurransekraften og lønnsomheten i norsk næringsliv:

     1. Løft frem entreprenørene: Vi trenger større endringer i skattesystemet for å belønne risikovilje og gi gründerne incentiver til å satse.

2. Forenkling og avbyråkratisering: Dagens lover og reguleringer er ikke tilpasset den fremvoksende formidlingsøkonomien og nye forretningsmodeller, og vanskeliggjør nyetableringer. Her trengs det en vårrengjøring.

3. Sats på kompetanse: Utdanningssystemet og arbeidslivet må knyttes tettere sammen, og kompetans3. Sats på kompetanse: Utdanningssystemet og arbeidslivet må knyttes tettere sammen, og kompetansen som skapes og deles i virksomhetene må anerkjennes.

4. Konkurranse på like vilkår – for alle: Allerede i dag ser vi at konkurransen brer seg på tvers av bransjer. Da kan vi ikke ha ulike rammevilkår for bransjer. Vi må åpne opp markeder for konkurranse for å slippe alle gode krefter til og skape flere private arbeidsplasser.

– Alt i alt er jeg optimistisk på vegne av norsk næringsliv. Grunnfjellet av norske virksomheter har alltid omstilt seg litt hver dag. Nå må vi omstille oss litt mer - hver dag, avslutter Vibeke Madsen.