Riktig diagnose - feil medisin

Publisert:

- Det er bra med et bredt forlik på Stortinget der partiene ser betydningen av å redusere formuesskatten på arbeidende kapital og selskapsskatten for å få flere investeringer. Men en verdsettelsesreduksjon i formuesskatten til 80 pst på aksjer og driftsmidler monner ikke. Diagnosen fra finanskomitéen er riktig, men medisinen uteblir, sier adm.direktør Vibeke H Madsen i Virke.

​- Det er ingen andre land vi kan sammenligne oss med som skattlegger investeringer i næringsliv på den måten vi gjør med formuesskatten på arbeidende kapital. Det er nå vi skal investere i omstilling og nye arbeidsplasser. De partiene på Stortinget som mener alvor med omstilling og arbeidsplasser, må følge opp med kraftigere reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital, sier Madsen.

- Norsk økonomi er inne i en omstilling. Det er norskeide, ofte mindre bedrifter som vil stå for hoveddelen av den utfordrende jobben det er å etablere arbeidsplasser i nye og fremtidsrettede næringer. De trenger mer investeringskapital og egenkapital for å utvikle bedriftene, sier Madsen.

Her er enkeltpunktene i skatteavtalen på Stortinget 3. mai (lekket til Dagens Næringsliv):

1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

2. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.

3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.

4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formueskatten.

5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formues¬skatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.

6. Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

7. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

8. Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.

9. Det vises til at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taus¬hetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

10. Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.

11. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

12. Effekten av forskriften for Land-for-Land (LLR) rapportering på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapportering fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

13. Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

14. Den foreslåtte økningen av formueskatten i skogbruket ved økning av

skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre beholdes dagens avskrivnings¬sats for husdyrbygg.

15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom

16. Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

17. Regjeringen bes foreslå en ordning med for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.

Finanskomiteen avgir innstilling om stortingsmeldingen 10. mai. Vedtak i Stortinget kommer senere i mai. Enkeltpunktene må følges opp i statsbudsjettet for 2017, som kommer i oktober, og i fremtidige budsjetter. Ikrafttredelse på de enkelt punktene er uvisst.