Slik vil skatteendringene påvirke deg

Publisert:

​ Selskapsskatten reduseres til 24 prosent og det innføres verdsettelsesrabatt i formuesskatten på arbeidende kapital. Bilbruk blir dyrere, mens bilhold blir billigere.

Formuesskatten

I tråd med skatteforliket på Stortinget i juni i år innføres det et skille mellom arbeidende kapital og annen formue i formuesskatten. Verdsettingen av aksjer og driftsmidler samt tilordnet gjeld reduseres med 10 pst. Regjeringen sier den vil følge opp med 20 pst verdsettelsesreduksjon i budsjettet for 2018.

Satsen for arbeidende kapital reduseres ikke, selv om Høyre, Frp, KrF og Venstre gikk inn for det i behandlingen av skattemeldingen i juni i år. Virke mener at denne satsen burde vært redusert fra dagens 0,85 pst til 0,5 pst – og at den trappes videre ned i 2018.

Bunnfradraget økes til 1,480 millioner kroner fra 1,4 mill (om lag anslått formuesvekst). Næringseiendom og sekundærbolig opprettholder en rabatt i verdsettingen på 20 pst., og for formuesskattepliktige reduseres verdsettingen av gjeld tilordnet slike eiendommer med 20 pst.

Endringene reduserer den skattemessige favoriseringen av investeringer i fast eiendom, og kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslås en ordning med utsatt betaling av formuesskatt (for inntektsårene 2016 og 2017) for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd

Selskapsskatten

Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer foreslås redusert fra 25 til 24 pst. i 2017, og ifølge skatteforliket skal satsen reduseres ytterligere til 23 pst. i 2018. Dette er i tråd med det Virke forventet.

Bil- og drivstoffavgifter

Det legges opp til å øke veibruksavgiften på bensin med 15 øre, på diesel med 35 øre, mens mineraloljeavgiften økes med 20 øre og årsavgiftene på bilhold reduseresmed 12 pst. Samtidig legges det opp til å øke avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer.

Retningen på de foreslåtte avgiftsendringene er i samsvar med prinsippet om at "forurenser skal betale" og vil bidra til å vri avgiftssystemet noe mer mot beskatning av bilbruk. De foreslåtte er avgifts- og skatteendringene hva gjelder avskrivningssatser gir en viss skjerming av næringstransportene lønnsomhetsmessig mot merkostnadene ved avgiftsøkningene. Opplegget gir likevel i sum begrensede  insentiver til å velge bort fossile energibærere til fordel for biobaserte eller andre mer miljøvennlige energibærere i  veitransporten.

Bilister og transportører gis lettelser gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt pendlerfradrag og økte avskrivningssatser. Reduserte årsavgifter vil gi positive inntektsvirkninger for husholdninger og bedrifter, men gir samtidig svakere økonomisk motivasjon til at de eldste og minst miljøvennlige delene av kjøretøyparken blir tatt ut av sirkulasjon sammenliknet med høyere nivå på årsavgiften. 

I tillegg foreslår regjeringen økt veibruksavgift på LPG og økt omsetningskrav for biodrivstoff. Engangsavgiften for kjøretøy foreslås lagt ytterligere om i miljøvennlig retning. Det innebærer økt CO2- og NOX-komponent, redusert vektkomponent og utfasing av effektkomponenten. Disse forslagene er en oppfølging av budsjettforliket om 2016-budsjettet.

I tillegg foreslår regjeringen at amatørbygde kjøretøy fritas fra engangsavgift. Bilavgiftene er til sammen redusert med om lag 1,8 mrd. kroner.

Skattefunn

Skattefunn-ordningen utvides også i dette budsjettet. Beløpsgrensen for egenutført FoU er hevet fra 5,5 mill. kroner til 20 mill. kroner, mens beløpsgrensen for FoU innkjøpt fra godkjente forskningsinstitusjoner og beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt FoU er hevet fra 11 mill. kroner til 40 mill. kroner. I tillegg er den maksimale timelønnssatsen for egne ansatte økt fra 530 kroner til 600 kroner.

Virke er glad for endringen. Ordningen er et kostnadseffektivt virkemiddel som stimulerer til forskning og innovasjon i næringslivet.

Ny finansskatt

I tråd med skatteforliket i Stortinget foreslås det innført en finansskatt som vil bestå av to elementer. Det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren. Finansskatten på lønnsgrunnlaget settes til 5 pst. I tillegg videreføres overskuddsskatten for finansforetak på 2016-nivå. Hensikten med finansskatten er å beskatte merverdien i finansiell tjenesteyting som i dag er unntatt fra merverdiavgift.

Dette er dog ingen merverdiavgift, men ligner mer på en ekstra arbeidsvgiveravgift.

Inntektsskatt

Skatt på lønn reduseres for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,49 og 0,82 prosentenheter, og minst for lavere inntekter. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 43 til 44 pst., mens øvre grense økes med 830 kroner ut over lønnsjustering.

For delvis å kompensere for økte drivstoffavgifter utvides fradraget for reiser mellom hjem og arbeid – pendlerfradraget - ved å øke begge kilometersatsene med 6 øre.

Nøytral mva i helseforetakene

Det innføres nøytral MVA på alt innkjøp av varer og tjenester i helseforetakene fra 1. januar. Dette er et stort gjennomslag - her har regjeringen lyttet til Virke. Nøytral MVA er en positiv reform som sidestiller kjøp av eksterne støttetjenester med helseforetakenes egenproduksjon. Ordningen er positiv for omstilling og effektivisering av sykehusdrift.  Nøytral MVA legger til rette for økt bruk av private tjenesteleverandører på områder der det er store muligheter for å oppnå både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske gevinster. Investeringer er utelatt fra ordningen p.g.a. for stor usikkerhet. De 12 private ideelle sykehusene med langsiktige driftsavtaler likebehandles med helseforetakene i ordningen.  

Nøytral MVA i helseforetakene er positivt fordi det vil bl.a. skape nye markeder ved at flere private aktører kan levere tjenester som for eksempel IKT, renhold, regnskap, kantinedrift, transporttjenester mm, mener Virke.

Mva-kompensasjon for frivillig sektor

Regjeringen foreslår en liten økning i rammen for momskompensasjon, tilsvarende 1,8 prosent. Totalt er rammen på 1,32 mrd. kroner. Fortsatt vil det være slik at organisasjonene vil få avkortet tilskudd sammenlignet med det de har søkt om. Forutsatt at søknadsbeløpet er det samme som i 2015, vil det mangle omtrent 180 millioner før vi har full momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

For frivillig sektor er ordningen med momskompensasjon en viktig del av rammevilkårene. Det er dessuten en ubyråkratisk ordning som brukes av over 20 000 frivillige organisasjonsledd.

Ny mva-innrapportering

Stortingets vedtak om endringer i merverdiavgiftsloven medfører at forvaltningen av merverdiavgift ved innførsel overføres fra Tolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2017. Dette innebærer endrede regler for innberetning og betaling av merverdiavgift ved innførsel av varer fra utlandet.

Se egen sak om endringer i mereverdiavgiften >>

Andre forslag til endringer i skatter og avgifter

  • Nedre grense for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) foreslås økt med 5 000 kroner.

  • Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid gjøres skattefri.

  • Den skattefrie grensen ved ansattes kjøp av aksjer i bedriften som den ansatte jobber i, dobles til 3 000 kroner.

  • Legemiddelomsetningsavgiften reduseres fra 0,55 til 0,45 pst.

  • Personfradraget lønnsjusteres.

  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, nedre grense i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.