Mange skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet. Monner det?

Publisert:

Hånd og mynter

Virke er glad for at skatt på overskudd i selskaper reduseres til 23 %. Redusert verdsettelse av arbeidende kapital i formuesskatten blir imidlertid oppspist av verdiøkninger på bedriftenes realaktiva, særlig eiendom. Les mer om endringer for bedrifter, bilavgifter, personskatt her.

Formuesskatt på arbeidende kapital

Verdsetting for aksjer og driftsmidler reduseres med 10 prosentpoeng, til 80 prosent. Påløpt utgjør endringene en lettelse i formuesskatten på drøyt 700 millioner kroner årlig.

Når det gjelder den tidligere varslede økningen av verdsetting av hoteller, så er avgjørelsen utsatt fordi det kreves dialog med ESA. Det er uklart om det er mulig å skape forskjellsbehandling av næringsaktiva.

Bunnfradraget i formuesskatten på 1,48 mill. kroner videreføres nominelt. Satsen på 0,85 pst opprettholdes.
Virke mener endringene i verdsettelse monner lite. Reell formuesskatt for norske eiere har de seneste årene vært uendret totalt sett – til tross for at regjeringen har redusert verdsettelsen på aksjer og driftsmidler, redusert satsen (fra 1,1 til 0,85) og økt bunnfradraget (fra 800 000 til 1 480 000). Dette på grunn av økt verdi på realaktiva; bygg/ næringseiendom, først og fremst som følge av den lave renten. Norske eiere belastes med formuesskatt på den arbeidende kapitalen som kunne vært brukt til investeringer og utvikling av virksomhetene. Utenlandske eiere har ikke formuesskatt på verdier knyttet til bedriftene slik vi har i Norge.

Bedriftsskatt

Skatt på bedriftenes overskudd reduseres fra 24 til 23 pst. Dette er i tråd med skatteforliket på Stortinget fra 2016. Denne justeringen gjelder også for personer. Norge ligger nå nærmere EUs gjennomsnitt for selskapsskatt. EUs snitt er på 19,5 pst, mens de nordiske landene ligger mellom 20 og 22 pst.

Samtidig foreslår regjeringen en endring i rentebegrensningsregelen, dvs konserns mulighet til å trekke fra renter gjennom overføringer mellom land. I dag er det en begrensning for interne renter. Dette utvides nå til å omfatte eksterne renter. Virke på prinsipielt grunnlag er positiv til endringer i skattesystemet som motvirker skatteflukt og uheldige tilpasninger i regi av internasjonale selskaper som utnytter store forskjeller mellom ulike lands skattesatser på en måte som undergraver prinsippet om konkurranse på like vilkår. Virke er likevel skeptisk til flere sider av de foreslåtte endringene knyttet til rentebegrensningsreglene. Først og fremst fordi man fra Finansdepartementets side tydelig erkjenner at forslag til nytt regelverk vil kunne medføre vesentlige administrative byrder for både skattemyndigheter og skattytere. I praksis medfører dette at mange virksomheter vil bli pålagt økonomiske og administrative byrder utover hva man kan forvente i møte med det regelverket er ment å regulere.

  • For å styrke små oppstartsbedrifters evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, foreslås endringer i reglene for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold. Det blir dessuten etablert en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap (vedtatt ifm revidert nasjonalbudsjett 2017).
  • Differensierte satser i arbeidsgiveravgiften gjeninnføres for energi- og transportsektoren. Slike endringer er nå vedtatt i EU/EØS. Derfor fremmer regjeringen forslag om å gjeninnføre differensierte satser for transport og energi fra årsskiftet.
  • Regjeringen foreslår flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres verdsettelsesreglene for «verk og bruk» i eiendomsskatten slik at produksjonsutstyr og -installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Personskatt

  • Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter, og minst for lavere inntekter. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 pst.
  • Gjeldende skattefritak for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig avvikles.
  • Fradragsreglene for kost og losji endres. Det innebærer en skatteskjerpelse.
  • Skatteklasse 2 avvikles. Det styrker arbeidslinjen (men dette har tidligere vært stoppet i Stortinget)

Bil- og drivstoffavgifter

  • Vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018. Elbiler gis også fullt vektfradrag når fritaket for elbiler i engangsavgiften nå foreslås opphevet. Med forslaget vil det bare være tunge elbiler, med vekt over to tonn, som vil få engangsavgift. Elbiler vil fremdeles ha betydelige fordeler sammenlignet med biler som bruker fossilt drivstoff. Regjeringen foreslår i tillegg at elbiler fritas fra omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Trafikkforsikringsavgiften erstatter årsavgiften fra 2018.
  • Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen avvikles. Dette vil i realiteten medføre en kraftig skatteskjerpelse for personer som inntil nå har fått en halvering av verdien på bilen før beregning av fordelen det skal betales skatt av. Mange virksomheter opererer med firmabilordning for de ansatte. En del arbeidsgivere tillater også arbeidstaker å benytte virksomhetens bil til private formål. Trykk HER for å lese om firmabilsbeskatningen ifb statsbudsjettet 2018.

Andre endringer i skatter og avgifter

  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.
  • Unntaket i merverdiavgiften for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides.
  • Legemiddelomsetningsavgiften reduseres med 22 mill. kroner på bakgrunn av gjennomgang av gebyr og avgiftsnivået på legemiddelområdet
  •  Regjeringen følger ikke opp budsjettavtalen med Venstre og KrF fra desember 2016 om å legge om grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift differensiert på fossilt innhold. Dette vil Virke følge opp i Stortinget.