Vanlige spørsmål om hvorfor sykelønnsordningen bør endres

Publisert:

At Norge har verdens høyeste sykefravær bidrar verken til trygge jobber eller et bærekraftig velferdssamfunn. Vi vil ha en bred debatt og en grundig utredning av ulike løsninger og konsekvenser. Her er svar på noen av spørsmålene vi ofte får.

Vil endring i sykelønnsordningen gjøre det dyrere for virksomhetene?

Nei, Virkes mål er en sykelønnsordning som reduserer sykefraværet og som dermed reduserer virksomhetenes kostnader. Sykefraværet i Norge koster svimlende 42,6 milliarder kroner i offentlige utgifter, og det  koster arbeidsgivere anslagsvis 27 milliarder kroner i året kun i lønnskostnader. Hele 32 millioner dagsverk går tapt hvert år i sykefravær. 

 

Noen virksomheter har tariffestet at de dekker alle kostnader knyttet til sykefravær, og hvordan dette skal løses må være en del av den utredningen Virke tar til orde for. Dette er tariffavtaler som er tilsvarende dem man har i offentlig sektor. Eventuelle endringer i sykelønnsordningen må treffe hele arbeidslivet og sikre like konkurransevilkår for alle typer virksomheter.

 

Det er ikke alle virksomheter med tariffavtale som har avtalefestet at arbeidsgiver skal dekke alle kostnader. Blant virkes 21 000 virksomheter gjelder dette om lag 500 virksomheter. 

 

Virke vil ikke gå inn for en sykelønnsordning som gjør det vanskeligere å være arbeidsgiver.

 

Hvorfor vil Virke endre sykelønnsordningen?

Det er bred enighet om at sykefraværet i Norge er for høyt og høyere enn andre nordiske land. Sykelønnsordningen påvirker sykefraværet. Derfor vil Virke ha en debatt om sykelønnsordningen. Vi tror det er mulig å gjøre endringer i ordningen men har ikke konkludert på hvilke.  Sykelønnsordningen skal også i framtiden være et viktig sikkerhetsnett når man blir syk. Men ordningen kan innrettes på en annen måte sånn at sykefraværer går ned. Kostnadene for samfunnet og arbeidsgiverne er for store, og ikke minst mister for mange mennesker den helsebringende tilknytningen til arbeidslivet.

 

Hvilke endringer vil Virke gjøre?

Vi har ikke konkludert på hvordan fremtidens sykelønnsordning skal se ut: Dette bør utredes og være gjenstand for en større samfunnsdebatt. Vi vil lytte til rådene og utredningen som sysselsettingsutvalget kommer med. Basert på forskning og medlemsinvolvering mener vi at det er tre områder der det er behov for nye virkemidler:

 

  1. Utbetalingene til den syke må vurderes redusert, men de sykeste må skjermes.
  2. Sykmeldte må beholde tilknytningen til arbeidslivet. For å få større bruk av gradert sykemelding, bør sykelønnsordningen belønne arbeidsgivere og arbeidstakere som får dette til.
  3. Virke er villig til å diskutere om arbeidsgiver skal betale mer av langtidsfraværet mot en reduksjon i dagens ordning der arbeidsgivergiver betaler for de 16 første sykefraværsdagene. En slik finansiering (som kan innrettes på flere måter) kan imidlertid føre til at små virksomheter med flere personer i lange fravær som det er vanskelig å gjøre noe med, kan bli urimelig hardt rammet. Derfor må en slik eventuell omlegging av arbeidsgivers finansiering inkludere ordninger som kan skjerme små og mellomstore virksomheter for de største sykelønnsbyrdene. 

 

Les mer her >>

 

Vil Virke ha karensdag – en såkalt ubetalt sykedag i starten av sykefraværsforløpet?

Virke er særlig opptatt av langtidsfraværet, og vi mener innføring av karensdag ikke vil bøte på det. En slik ordning kan også skape store forskjeller i norsk arbeidsliv og fungere usosialt. 

 

Henger endring i sykelønnsordningen sammen med IA-avtalen?

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) går ut ved nyttår. Et av de viktigste målene med dagens avtale er å redusere sykefraværet. Sykelønnsordningen påvirker sykefraværet. Virke mener derfor en avtale ikke kan reforhandles uten at også spørsmålet om endringer i sykelønnsordningen blir drøftet.  Sysselsettingsutvalgets rapport kan gi et godt grunnlag for en slik drøfting mellom partene i IA-avtalen.