Jernbaneløft, men hva med byene?

Publisert:

Det er positivt at Regjeringen legger opp til å øke bevilgningene over Samferdselsdepartementets budsjett. Det legges opp til en økning på 6,3 milliarder kroner, det vil si 16,3 prosent. – Dette er vel og bra, men samferdselsbudsjettet imøtekommer ikke storbyenes behov, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

​– Et hovedproblem med dette statsbudsjettforslaget er at det ikke er innrettet mot å løse utfordringene der hvor trafikkveksten og befolkningsveksten er sterkest og spesielt at det

ikke

legges opp til økte bevilgninger til vedlikehold i vegsektoren, sier Madsen.

– Et annet hovedproblem er at det legges inn en investeringsprofil for både veg og bane som burde vært gjennomgått med tanke på samfunnsøkonomisk nytte, sier Madsen.

Virke, Opplysningsrådet for vegtrafikken og de fleste større organisasjoner har i lang tid pekt på forfallet i vegsystemet og manglende satsing på vedlikeholdsarbeid som en hovedutfordring med tanke på strakstiltak. Tilstanden hva gjelder manglende tunnelvedlikehold er alarmerende og svært utfordrende også for mange eldre bruer.

– Det er uforsvarlig at det ikke settes av større midler til vedlikehold til dette samt vesentlig mer til bedre vedlikehold også på vegdekker mv, sier Madsen.

Regjeringen legger opp 30 prosent økning bevilgningene til jernbaneformål. Virke er positiv til fortsatt satsing på tiltak i sektoren, både for persontrafikk og for at jernbanen faktisk skal kunne avlaste vegsystemet for godstransport. Her har utviklingen gått i feil retning lenge.

– Vi mener ellers at jernbaneprioriteringene ikke er godt nok innrettet mot å betjene lokal persontrafikk bedre i byområder hvor trafikkgrunnlaget er best og behovet for å avlaste vegsektoren størst (jf TØI-rapport 1242/2012). Hensynet til samfunnsøkonom er ikke godt nok ivaretatt, sier Madsen.

Et nytt grep I NTP 2014-2023, med henvisningen til den sterke befolkningsveksten i storbyområdene, var avsetningene til såkalte "helhetlige bymiljøavtaler".
Virke har tidligere pekt på at dette som et unødvendig og byråkratisk opplegg som er egnet til å forsinke arbeidet med helt nødvendige tiltak som rask utvidelse av T-banesystemet i Oslo-området og rask gjennomføring av arbeidet med Bybanen i Bergensområdet. I tilknytning til NTP-arbeidet ble de helhetlige bymiljøavtalene presentert som regjeringens hovedgrep for å møte økte trafikkutfordringer knyttet til befolkningsveksten i de største byområdene. I budsjettet for 2014 setter regjeringen likevel ikke av noen midler til dette formålet  både fordi man erkjenner at opplegget for slike avtaler ikke er klart og fordi man nå også vedkjenner seg at forhandlingene om slike avtaler vil være tidkrevende uansett.

– Dette er sterkt beklagelig og en nedtur i forhold til de løfter og ambisjoner regjeringen har gitt uttrykk for, sier Madsen.

Det er et lyspunkt at man øker bevilgningen til Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk med rundt 40 prosent og endrer reglene for tildeling i tråd med den evalueringen som har blitt gjennomført. Vi registrerer at eksempelvis Oslo/Akershus nå vil bli tilgodesett med rundt 280 millioner kroner for 2014. Det er et betydelig framskritt, men likevel ikke mer enn en fjerdedel av det beregnede behovet for statlige driftstilskudd til kollektivtrafikken i Oslo-regionen.