Positive skattegrep i statsbudsjettet

Publisert:

​Statsbudsjettet for 2014 er det beste skattebudsjettet fra den rødgrønne regjeringen. Det er riktige skritt mht næringsbeskatning og momskompensasjon for frivillige, men Virke mener vi må legge sterkere vekt på vekstfremmende skattelettelser.

Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner.Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent. Sammen med nye regler om botid i gevinstbeskatningen vil dette redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendommer utenom egen bolig framfor sparing i bedrift og bank. Dette vil dempe insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt. Med forslaget anslås 14 prosent av skattyterne å betale formuesskatt i 2014. Det er en nedgang fra 33 prosent i 2005.

Virke ber den nye regjeringen ta hardere i med reduksjon av formuesskatten, som rammer små og mellomstore bedrifter uavhengig av overskudd.

Arveavgift
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 prosent av arv og gaver til barn og foreldre og 15 prosent til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent. Arveavgiften blir dermed enklere og mer målrettet, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med om lag 65 prosent.

Selskapsskatten
Selskapsskattesatsen reduseres fra 28 til 27 prosent. Selvstendig næringsdrivende gis tilsvarende lettelser ved at trygdeavgiften på næringsinntekt reduseres med 0,72 prosentenhet.


Fradrag for gjeldsrenter
Fradraget for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskap begrenses. Regjeringen foreslår å avskjære fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Det vil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Forslaget er på linje med begrensninger innført i andre land, og vil gjøre det norske selskapsskattegrunnlaget mer robust. Et offentlig skatteutvalg (Scheel-utvalget) skal innen 15. oktober 2014 vurdere den norske selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og skattesystemet for øvrig.
Her mener Virke at regjeringen foregriper Scheel-utvalget. Regjeringen har ikke overskuet konsekvensene for selskaper i Norge

Virke har sammen med flere medlemmer vært i dialog med departementet om å begrense skadevirkningene av dette forslaget for norske konsern. Virke mener fortsatt at saken burde vært lagt på is inntil Scheel-utvalget rapport om selskapsbeskatningen er ferdigstilt neste år.
Virke er likevel glad for departementet til en viss grad foreslår å dempe konsekvensene av det opprinnelige forslaget. Vi har fått gjennomslag for endring av noen viktige punkter i det første endringsforslaget. Terskelbeløpet foreslås nå hevet til 3 millioner kroner. Dette medfører at selskap med netto rentekostnader på 3 millioner kroner eller lavere, fortsatt kan fradragsføres. Virke har også blitt hørt med hensyn til krav om å øke rammen på prosentandelen av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, som netto rentekostnader ikke må overstige for at fradrag fortsatt kan aksepteres. I det opprinnelige forslaget var rammen satt til 25 % av beregningsgrunnlaget, noe vi mente var altfor knapt. Nå foreslås det å øke rammen til 30 % som tross alt er en viss forbedring. Fristen for framføring av avskåret rentefradrag er foreslått øket fra 5 til 10 år, noe som også er i tråd med Virkes innspill i saken. Selv om det nye forslaget innebærer en viss begrensning av de negative konsekvensene av det opprinnelige forslaget, hadde Virke ønsket at departementet gikk enda lengre ved å innføre en generell sikkerhetsventil og unntaksregel for konsernkonto.   

Skattefunn
Skattefunn styrkes med 90 millioner kroner. Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Samtidig legges det opp til å øke den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 til 600 kroner per time. Formålet er å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet.
Virke mener dette er bra, men Skattefunnordningen må utvides til å omfatte innovasjon. Bla er prosess- og organisasjonsinnovasjon viktig i tjenesteytende næringer.


Skatt på arbeid
Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent.


Mva-kompensasjon
Mva-kompensasjon til frivillige organisasjoner økes med 256 millioner kroner. Dermed innfrir regjeringen målet om opptrapping til 1,2 mrd kroner i mva-kompensasjon i 2014.

Hensikten med mva-kompensasjon er at frivilligheten kan bruke sine midler på aktiviteter, ikke på moms til staten. Opptrappingsplanen er i tråd med Virkes innspill og har bred støtte.

Forenkling – reduksjon av lagringstid forprimærdokumentasjon
Virke har over lengre tid argumentert for kortere oppbevaringstid for visse former for regnskapsmateriale. Vi er derfor glad for at det nå foreslås en reduksjon av lagringstiden fra 10 til 5 år for primærdokumentasjon. Virke mener man her også burde tatt for seg lagringstiden for såkalt sekundærdokumentasjon (bla kassaruller, inngående pakksedler og originale timelister) og satt denne ned til 3,5 års lagringstid.
Toll
Det er ingen oppfølging av endringene fra inneværende år mht forenkling av tekstiltoll. Virke mener det fortsatt er mye å hente på å fortsette forenklingsarbeidet mht tollsystem og tollsatser og tar dette opp med den nye regjeringen..

Andre forslag til endringer

  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner.
  • Det settes et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
  • Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån, se faktaark.
  • Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til 6 000 kroner.
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret fra 2013 til 2014. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i BSU.
  • De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.
  • For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge
  • Det særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. lønnsjusteres.
  • Det innføres skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatte avfallsvirksomhet.
  • Oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull endres slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).
  • Se nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014.