En næringspolitikk for søta bror

Publisert:

​Det er skremmende at redaktøren i et stort næringslivsmedium som E24 er så omtrentlig med fakta når han tar bastante standpunkt. Per Valebrokk, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i E24, går inn for å heve grensa for momsfri import til 500 kroner fordi: " Ingen bransje blir sterkere av å beskytte seg bak en mur ". 

​Hvilken mur er det han mener?  Mener han den merverdiavgifts muren på 25 prosent som alle i norsk handel omfattes av, men som Google, Amazon, eBay og Alibaba får slippe?

Regjeringen forslag om å øke grensen for momsfri netthandel fra utlandet er et av de mest kortsiktige forbrukerrettede tiltakene vi har sett fra noen regjering. Kamuflasjen om at dette er en grense som ikke har blitt økt på 44 år, vitner bare om at regjeringen prøver å skjule et manglende beslutningsgrunnlag. 

Norge er, som eneste land i Europa, i ferd med å heie mer på handel fra utenlandske butikker enn handel fra norske butikker. Etter reaksjonene å dømme står nok handelsnæringen og klør seg i hodet og lurer på hvorfor de stemte frem denne regjeringen – som lovte at de skulle være næringsvennlige. Går forslaget igjennom kan det få positive konsekvenser for sysselsettingen av svensk ungdom, men beklagelige konsekvenser for de som driver tjenesteytende næring i Norge.

Valebrokk hevder også grensa har vært uendret siden 1975. Det er feil, 200-grensen er fra 1999. Hadde han brydd seg med å lese litt fakta ville han vist det, men dessverre er det gjennomgående for sakens tilhengere at grunnarbeidet er mangelfullt. Formålet med grensen var å begrense tollvesenets arbeid med mindre pakker, siden omfanget av antall pakker under en samlet verdi av 200 kroner ikke var spesielt stort – dette var før internett ble allemannseie.  Utover 2000-tallet øker derimot folks tilgang til internett, og også netthandelsfrekvensen. Det skal derimot sies at i 1999 ble grensen redusert fra 250 kr til 200 kr, nettopp fordi Finansdepartementet så at dette ga en konkurransevridende effekt til fordel for utenlandske postordrefirma. 

I dag er nettet den raskest voksende handelsformen, og den kjenner ingen landegrenser. Vi netthandler i dag for mellom 35-40 milliarder kroner i året. 10 milliarder av disse blir liggende igjen i utenlandske nettbutikker, og er beregnet å koste Norge 6000 arbeidsplasser og 2,3 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter allerede i dag, med en grense på 200 kroner.

Tilhengerne av forslaget, som Valebrokk, mener regelen er en særnorsk foreldet grense for å beskytte norske interesser, og som ikke følger med i utviklingen. Men det er regjeringens forslag som er bakstreversk.  De færreste europeiske land har noen slik grense i dag og ingen andre har en så høy grense som Norge. I EU jobbes det iherdig med å innføre moms fra første krone. Danmark har en grense på 80 kroner, Sverige har en grense på moms fra første krone også for land utenfor EU. Det er bare i Norge at regjeringen nå setter porten på vidt gap og roper at det er fritt frem for utenlandske netthandelselskaper å tjene seg rike på det som er sær-norske regler.

Virke har bedt regjeringen om å legge frem grunnlaget for beslutningen om å øke grensen. Ingen dokumentasjon er så langt vist frem. Det nærmeste vi har kommet er at statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet sier han "føler man har funnet balansen". Virke kan derimot dokumentere at norsk faghandel omsetter for 200 milliarder kroner eks mva i året. Storparten av disse varene koster under 500 kroner, for eksempel viser tall fra sportsbransjen at så mye som 80 prosent koster under 500 kr. Det vil derfor være et konservativt anslag å si at halve omsetningen til norsk varehandel settes i spill.

At E24 og den norske regjering ønsker en så sterk subsidiering av utenlandske bedrifter i konkurransen om 100 milliarder norske varehandelskroner, kan ikke sies å være annet en ren galskap. Nå må Stortinget trekke i nødbremsen.

Så hva er løsningen? Stopp forslaget, send det tilbake til regjeringen. Utred. Få bort tollgebyret vi har i dag, og sett grensen til null, som resten av Europa jobber mot. Det er forbruker- og næringsvennlig.

Harald Jackwitz  Andersen
Direktør for samfunnspolitikk,  Hovedorganisasjonen Virke