Godt budsjett for kunnskap, men svakt på kompetanse

Publisert:

- Virke er godt fornøyd med Regjeringens satsing på å fremme kvalitet i det formelle utdanningssystemet, men det er både overraskende og bekymringsfullt at det går på bekostning av andre viktige læringsarenaer, sier Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Virke.

Vi er opptatt av at en nasjonal kompetansepolitikk må styrke læringsmulighetene også i arbeids- og samfunnsliv.

Kunnskapsdepartementets budsjett for 2015 følger opp signalene om at lærerne skal ha topp prioritet gjennom opprettelsen av 1500 nye plasser i videreutdanning og en utvidelse av lærerutdanningen til en 5-årig master.  Det ligger også en klar satsing på høyere utdanning og forskning i budsjettet.

Den store taperen i budsjettet er folkeopplysningen og folkehøyskolene. Nettskolene og folkehøyskolenes kortkurs nulles, og støtten til studieforbundene reduseres med 20%.  - Virke vil øve sterkt påtrykk slik at dette kan komme på plass igjen gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet, sier Blyverket.

Regjeringen har satt fag- og yrkesopplæring høyt på agendaen gjennom "Yrkesfagløftet", men Virke savner markante avtrykk av dette i det fremlagte budsjettet for 2015.  - Departementet viderefører mange tiltak som allerede er i gang, men vi har etterlyst egne satsinger for de områdene i arbeidslivet hvor fag- og yrkesopplæringen ikke fungerer. Vi tror dette er helt nødvendig, understreker Inger Lise Blyverket.

Virke gir Regjeringen ros for å styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter for voksne. Spesielt er den økte bevilgning på 15 millioner til ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) viktig, og at det legges til rette for at også frivillige organisasjoner kan bidra til denne type opplæring gjennom en egen bevilgning på 10 millioner til Basiskompetanse i frivilligheten (BKF).