Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå

I hvilke tilfeller kan du leie arbeidskraft?
Hovedregelen er at det kun kan leies inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå til rene vikariater. Det er likevel en utvidet adgang til å avtale innleie dersom virksomheten inngår avtale med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven (de store, med mer enn 10.000 medlemmer). De tillitsvalgte skal videre representere et flertall av arbeidstakerkategorien innleien gjelder.

For bygningsarbeid gjelder et totalforbud i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, med unntak av støttepersonell som til eksempel HR. 

Hvem kan regnes som tillitsvalgt?
Vi ba for en tid siden departementet klargjøre forståelsen av hvem som kan regnes som tillitsvalgt, etter at statsråd Marte Mjøs Persen i Stortinget 13.02.23 uttalte en mer fleksibel forståelse enn det Virke tidligere har lagt til grunn. Departementets uttalelse åpner (slik vi forstår det) for en mer fleksibel forståelse av hvem som kan medregnes i flertall av arbeidstakerkategorien. Det vil gi flere virksomheter mulighet til å inngå avtale om innleie fra byrå fremover.

Departementet uttaler i brev til Virke 19. april : «Etter departementets vurdering krever ikke § 14-12 andre ledd at avtalen om innleie må inngås med en fagforeningstillitsvalgt eller at den tillitsvalgte må være organisert i fagforeningen som har inngått tariffavtalen på høyt nivå, selv om inngangsvilkåret i § 14-12 andre ledd er at virksomheten må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett. En tillitsvalgt etter § 14-12 andre ledd kan etter departementets syn også være andre valgte representanter, som vil kunne inngå avtale om innleie så lenge de representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder slik § 14-12 andre ledd krever.»

Ikke lov med innleie til arbeid av “midlertidig karakter”

Det vil ikke lenger være adgang til å benytte innleie ved arbeid av såkalt «midlertidig karakter», typisk prosjekt- og sesongarbeid.

Frem til nå har virksomheter med slike midlertidige arbeidskraftbehov kunnet leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak som alternativ til midlertidige ansettelser. Etter lovendringen blir det som hovedregel kun ved rene vikariater – typisk i forbindelse med permisjoner, sykefravær mv. hos egne ansatte – at det kan leies inn arbeidskraft fra bemanningsforetak.

For bedrifter bundet av tariffavtale med en stor fagforening (fagforening med innstillingsrett) vil det imidlertid fortsatt være adgang til å inngå lokale avtaler om utvidet adgang til innleie med tillitsvalgte som representerer minst 50 % av de ansatte hos innleier innenfor den arbeidstakerkategorien innleien omfatter.

Unntaksadgang fra reglene

For å bøte på noen av ulempene innskrenkningene medfører lovfestes det samtidig en adgang til å forskriftsregulere enkelte unntak:

• Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester
  Slik innleie vil være lov når arbeidet er av midlertidig karakter. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for innleie med de tillitsvalgte.
• Innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse innenfor et gitt fagområde som utfører rådgivnings- og konsulenttjenester
  Slik innleie må gjelde et klart avgrenset prosjekt i virksomheten som leier inn. Begrunnelsen for unntaket er at det ofte er et behov for innleie av rådgivere og konsulenter for å hente inn tidsbegrenset ekspertise og spisskompetanse, blant annet innenfor IKT.

Styrket rett til fast ansettelse 

Videre innebærer lovendringene en styrking av innleide arbeidstakeres rett til fast ansettelse hos innleier, ved at retten til fast ansettelse ved tre års sammenhengende innleie også gjelder der innleien er basert på avtale med tillitsvalgte. Dette har ikke vært tilfellet tidligere.

Er bruk av konsulenttjenester ok?

Det nye regelverket er primært rettet mot bemanningsforetakene – og ikke tradisjonelle konsulenthus, som i utgangspunktet ikke har som selskapets formål å leie ut ansatte.

Likevel er det verdt å merke seg at det ikke er merkelappen som settes på virksomheten som avgjør om den rammes av de nye reglene – men selve leveransen i det konkrete tilfellet.

Det går et skille på når tjenesten betegnes som innleie og når det er snakk om entreprise

For å vurdere hvilken type tjenesteleveranse det er snakk om, er det av stor betydning hvorvidt oppdragsgiver (altså kunden) har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Er dette tilfellet, taler det sterkt for at vi snakker om innleie.

Andre relevante forhold som kan tale for at vi har med innleie å gjøre er blant annet:

• om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft
• om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet
• om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver
• om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet

Vår oppfatning er at de aller fleste konsulenthus vanligvis driver tradisjonell entreprise, som innebærer at kundene deres kjøper konsulenttjenester. Disse blir derfor ikke rammet av de nye innstrammingene.

I de tilfellene der tjenesteleveransen etter en konkret vurdering likevel anses som innleie, og konsulentselskapet også anses som et bemanningsforetak, kan uansett det såkalte spesialistunntaket komme til anvendelse.

Dette unntaket er regulert i egen forskrift, og innebærer at innleie fra bemanningsforetak fortsatt vil være tillatt når det er snakk om «innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.»

Konsulentselskapene vil derfor i liten grad bli rammet av de nye innstrammingene dersom 1) tjenesten de leverer anses som entreprise, eller 2) spesialistunntaket kommer til anvendelse.

Oppsummert forstår vi det slik at endringene i innleieregelverket ikke vil ha betydning for mange konsulenthus.

Forbud mot innleie til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold 

Det er innført forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, med unntak av innleie av støttepersonell som til eksempel HR.

Byggherreforskriftens definisjoner av byggeplasser og bygningsarbeid skal legges til grunn for omfanget av forbudet.

Begrunnelsen for den geografiske avgrensingen er at omfanget av innleie i byggebransjen er betydelig større i Oslo-området enn i resten av landet.