Om forhandlingene

Lokale forhandlinger av HUK-avtalene gjennomføres av lokale parter i virksomhetene. Her finner du informasjon om lokale forhandlinger, hvordan de gjennomføres og ofte stilte spørsmål.

Formålet med lokale forhandlinger sett fra Virkes ståsted, er at arbeidsgiver har en unik mulighet til å vurdere og eventuelt påskjønne den enkelte arbeidstaker. Virksomhetene bør følge den etablerte lønnspolitikken i virksomheten som grunnlag for de lokale forhandlingene. Sentrale parter kan i tillegg til fastsettelse av potten, ha avtalt føringer for fordeling av potten ved at for eksempel en gruppe skal tilgodeses.

Lokale forhandlinger

Full revisjon av overenskomstene skjer hvert annet år i forbindelse med hovedoppgjør. Det vil si at de sentrale partene forhandler om avtaletekst (rettigheter og forpliktelser for arbeidsgiver og arbeidstaker) og økonomi. Mellom hovedoppgjørene gjennomføres mellomoppgjør hvor det bare forhandles om økonomi.

I forbindelse med alle sentrale forhandlinger kan de sentrale parter avtale at en viss prosent av fastsatt ramme for oppgjøret benyttes til lokale forhandlinger. Alle virksomheter som er tariffbundet er forpliktet til å gjennomføre endringer knyttet til sentrale forhandlinger. Det betyr at lokale forhandlinger avtalt sentralt skal gjennomføres av partene lokalt i virksomheten.

Som hovedregel gjelder lokale forhandlinger lønnsendringer for den enkelte arbeidstaker, samtidig har noen overenskomster virkemidler hvor det formelt sett ikke er noe i veien for å tilgodese de ansatte gjennom en kombinasjon av generelle og individuelle tillegg. 

Virksomhetene bør følge den etablerte lønnspolitikken i virksomheten som grunnlag for de lokale forhandlingene. Sentrale parter kan i tillegg til fastsettelse av pottens størrelse, ha avtalt føringer for fordeling av potten ved at for eksempel en særskilt gruppe skal tilgodeses. 

For enkelte stillingsgrupper i noen av overenskomstene er det kun lokal lønnsdannelse. Disse stillingsgruppene  som ikke omfattes ikke av sentralt fastsatte lokale forhandlinger. 

Denne veilederen gjelder i hovedsak for lokale forhandlinger om fordeling av sentralt fastsatt pott.

Lokale forhandlinger gjennomføres av lokale parter i virksomhetene

Forhandlingene skal føres mellom arbeidsgiver og de arbeidstakerorganisasjonene som har etablert lokalt partsforhold i tariffavtalen som gjelder i virksomheten. Lokalt partsforhold etableres ved at den sentrale arbeidstakerorganisasjonen via Virke har gjort tariffavtalen gjeldende i den enkelte virksomhet.

Merknad for lokale forhandlinger i 2022/2023:
Virke er kjent med at det i flere virksomheter er praktisert lokalt partsforhold med tillitsvalgte og deltakelse i lokale forhandlinger fra arbeidstakerorganisasjoner, men uten at dette er formelt registrert i Virkes tariffregister. Det pågår for tiden et oppryddingsarbeid på dette, som vil være ferdig til hovedtariffoppgjøret i 2024. Vi anbefaler derfor at dere inntil videre viderefører lokal praktisering av partsforhold og tillitsvalgte som i tidligere års lokale forhandlinger.

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag

Den enkelte overenskomst har i tillegg særskilte forhandlingsbestemmelser. Normalt er vilkårene for å benytte disse knyttet til betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer som medfører for eksempel:

  • ​vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsoppgaver
  • betydelige endringer i hva som ble lagt til grunn ved ansettelse
  • tilfeller der det er knyttet helt spesielle problemer med å beholde/rekruttere kvalifiserte arbeidstakere

Slike forhandlinger kan gjennomføres når som helst i løpet av året og virkningstidspunkt for eventuell endring avtales av de lokale parter.

Det betyr at de lokale parter kan fremme krav om slike forhandlinger når som helst. Det kan vurderes om krav om særskilte forhandlinger ønskes knyttet til en bestemt periode hvert år, for eksempel etter sentralt oppgjør og før gjennomføring av sentralt avtalte lokale forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan også gjennomføres sammen med sentralt fastsatte lokale forhandlinger. Da må imidlertid kravene og pengene holdes adskilt fra hverandre fordi avsatt pott til lokale forhandlinger skal fordeles i sin helhet som del av det sentrale oppgjøret og ikke som del av lokale forhandlinger på særskilt grunnlag.

Arbeidsgiver kan selv vurdere behovet for forhandlinger på særskilt grunnlag i tilfeller hvor det for eksempel har skjedd vesentlige endringer for enkelte arbeidstakere. Arbeidsgiver bør/må eventuelt ta spørsmålet om å øke lønnen for en arbeidstaker opp med aktuell arbeidstakerorganisasjon etter å ha foretatt en grundig vurdering og begrunnelse med forslag til endring.

Habilitet

Deltakerne i forhandlingsdelegasjonene må ikke være inhabile. Ingen skal forhandle egen lønn. Hvis det behandles lønnskrav til personer som deltar i forhandlingene, må de fratre mens kravet behandles. Det samme gjelder når det forhandles om lønnskrav for nære relasjoner.

​Hvis en forhandlingsberettiget organisasjon bare har ett medlem i virksomheten, må man før forhandlingene starter avklare hvordan forhandlingsretten skal ivaretas. Hvis ikke en annen organisasjon får forhandlingsfullmakt, må arbeidsgiver ivareta den organiserte på samme måte som uorganiserte.

Spørsmål om habilitet må tas opp i det forberedende møtet før lokale forhandlinger.

Taushetsplikt

​​Det bør avtales i det forberedende møte hvilke retningslinjer som skal gjelde for det som skjer under forhandlingene. Under forhandlingene har alle som deltar taushetsplikt.

Alt som blir sagt under forhandlingene skal forbli mellom de deltagende partene.

Informasjon etter forhandlingene

​​Arbeidsgiver har ansvaret for å informere medarbeidere som har fått lønnstillegg i lokale forhandlinger. I tillegg vil ofte organisasjonene orientere egne medlemmer om resultatet, men det er viktig at måten de informerer på ikke kommer i strid med taushetsplikten.
Hvis arbeidstakerorganisasjonen(e) ikke formelt har brutt forhandlingene, har enhver deltaker i forhandlingsdelegasjonen en plikt til å forsvare forhandlingsløsningen som finnes i forhandlingsprotokollen overfor egne medlemmer og andre.

Ofte stilte spørsmål

  • Må lokale forhandlinger gjennomføres?

    Ja, dette er en del av det sentrale oppgjøret. Det betyr at alle som er bundet av en overenskomst/tariffavtale, hvor det sentralt er avtalt lokale forhandlinger, må gjennomføre disse forhandlingene.

  • Hvilke arbeidstakerorganisasjoner har forhandlingsrett ved lokale forhandlinger?

    Det er kun de forbundene som med Virke har gjort gjeldene tariffavtale i virksomheten som har lokalt partsforhold i tariffavtalen, og derav også rett til lokale forhandlinger.  

    De forbund som ikke har lokalt partsforhold har ikke forhandlingsrett og må behandles tilsvarende uorganiserte arbeidstakere. 

    Forbundene har ikke forhandlingsrett for uorganiserte ansatte, kun for egne medlemmer.  

    Ansatte som ikke er representert av tillitsvalgte med lokalt partsforhold har ikke rett til lokale forhandlinger, se dog merknaden under.  

    Merknad for lokale forhandlinger i 2022/2023: 
    Virke er kjent med at det i flere virksomheter er praktisert lokalt partsforhold med tillitsvalgte og deltakelse i lokale forhandlinger fra arbeidstakerorganisasjoner, men uten at dette er formelt registrert i Virkes tariffregister. Det pågår for tiden et oppryddingsarbeid på dette, som vil være ferdig til hovedtariffoppgjøret i 2024. Vi anbefaler derfor at dere inntil videre viderefører lokal praktisering av partsforhold og tillitsvalgte som i tidligere års lokale forhandlinger.

  • Hvem skal være arbeidsgivers representanter i forbindelse med lokale forhandlinger?

    Dette er det opp til den enkelte virksomhet å avgjøre. Daglig leder bør være selvskreven og det bør være minst en til fra arbeidsgiversiden. Det kan for eksempel være økonomisjef, HR-/personalsjef, nestleder eller et styremedlem. I store virksomheter kan ansvaret være delegert til andre enn daglig leder.

    I noen tilfeller forhandler styret, noe som forutsetter et godt samarbeid med daglig leder i forkant av forhandlingene. Virke vil anbefale at daglig leder uansett deltar i forhandlingene, da det er viktig at forhandlingsutvalget besitter kunnskap om virksomheten, den enkelte arbeidstaker og lønnssystemet.

  • Hvilke lønnsopplysninger har lokal tillitsvalgt krav på i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger?

    Organiserte arbeidstakere

    Tillitsvalgt kan i forkant av lokale forhandlinger få utlevert lønnsopplysninger for sin fagforenings medlemmer. Tillitsvalgt har taushetsplikt om disse opplysningene. Det legges til grunn at medlemskapet i fagforeningen gir tillitsvalgt fullmakt til å kunne motta slike opplysninger fra arbeidsgiver.

    Organiserte i andre fagforeninger og uorganiserte

    Tillitsvalgt kan få oversikt over lønnsopplysninger på grupper av personer i samme stillingsbetegnelse uten å underskrive taushetserklæring. Enkeltpersoner skal ikke kunne identifiseres, og det må være fem eller flere personer i hver gruppe. Virke anbefaler å utlevere gjennomsnittslønn for grupper. 

    Når det gjelder lønnsopplysninger for stillingsbetegnelser med færre enn fem ansatte, anbefaler Virke at utlevering ikke finner sted uten samtykke fra arbeidstakerne det gjelder. Det innebærer at arbeidsgiver må innhente samtykke fra disse arbeidstakere.

  • Hvordan håndtere fagorganiserte som ikke trekkes for medlemskontingent til en arbeidstakerorganisasjon?

    De som ikke trekkes for medlemskontingent til en arbeidstakerorganisasjon behandles i utgangspunktet som uorganisert. Det innebærer at vedkommende ikke kan sende inn eget krav i lokale forhandlinger.

    Dersom det i forkant av forhandlingene blir brakt på det rene at arbeidstaker er organisert i en arbeidstakerorganisasjon med forhandlingsrett, håndteres arbeidstaker som organisert i dette forbundet.

  • Hvordan ivareta uorganiserte arbeidstakere?

    Lønnstillegg til uorganiserte ansatte er arbeidsgivers ansvar.  

    Det beregnes egen pott for disse basert på deres lønnsmasse.  

    Arbeidsgiver er forpliktet av ufravikelighetsprinsipper når det gjelder tariffavtalens bestemmelser, og til å ikke forskjellsbehandle ansatte uten saklig grunn. Uorganiserte ansatte bør av den grunn likebehandles og gis like vilkår som sammenlignbare organiserte ansatte når det gjelder de lønns- og arbeidsvilkår som tariffavtalen regulerer.

  • Er tillegg gitt i lokale forhandlinger et varig tillegg?

    Tillegg som gis i lokale forhandlinger inkluderes i årslønnen. Den gamle årslønnen og tillegget gitt i lokale forhandlinger, utgjør den nye årslønnen. I minstelønnssystemene kan tillegget senere «spises opp» ved for eksempel ansiennitetsopprykk eller endrede minstelønnssatser.

  • Kan tillitsvalgte ha med seg representanter fra organisasjonen sentralt?

    Det er ikke anledning til å hente inn tillitsvalgt utenfor virksomheten, for eksempel fylkestillitsvalgte. Forhandlingene skal være mellom de lokale parter.

  • Kan en arbeidstakerorganisasjon gi fullmakt til en annen organisasjon?

    Dersom en arbeidstakerorganisasjon ikke har tillitsvalgte i virksomheten, kan lønnskrav fra medlemmet i organisasjonen etter fullmakt fra arbeidstakerorganisasjonen ivaretas av tillitsvalgte fra andre arbeidstakerorganisasjoner med tillitsvalgt i virksomheten. Kopi av fullmakten sendes arbeidsgiver.  

    Organisasjonene i virksomheten kan vurdere om det er hensiktsmessig at de arbeidstakerorganisasjonene i virksomheten som er tilsluttet samme hovedorganisasjon/sammenslutning opptrer som en part, og med en forhandlingsleder.  

  • Kan tillitsvalgt forhandle for seg selv?

    Nei, ingen kan forhandle for seg selv. Der en tillitsvalgt har fremmet krav, kan det gis fullmakt til en annen i forhandlingsdelegasjonen eller til en annen arbeidstakerorganisasjon. Hvorvidt tillitsvalgt skal være tilstede bør også vurderes.

  • Hvor fremmer arbeidstaker sitt krav?

    Organisert arbeidstaker

    Organisert arbeidstaker fremmer krav overfor lokal tillitsvalgt for den organisasjonen arbeidstaker er medlem av. Lokal tillitsvalgt fremmer kravet på vegne av egne medlemmer. Tillitsvalgt bør vurdere og prioritere de krav som fremmes i henhold til eventuelle avtalte føringer sentralt eller lokalt i drøftingsmøtet og pottens størrelse. Er partene enige om å benytte et felles kravskjema fremmes kravet på dette innen avtalt frist.

  • Kan en vikar fremme krav i lokale forhandlinger?

    Er vedkommende organisert kan tillitsvalgt fremme kravet.  Vurderer arbeidsgiver å innfri et slikt krav er det viktig at arbeidsgiver er bevisst på effekten av endringen. Det vil være et kortsiktig tiltak å gi en midlertidig ansatt lønnstillegg. Lønnen er dessuten vurdert ved tilsetting og normalt er ikke vikariaters varighet ut over ett år.

  • Kan arbeidstaker ansatt etter virkningsdato for lokale tillegg fremme krav i lokale forhandlinger?

    Dersom tillitsvalgte fremmer kravet er det ikke rimelig at arbeidsgiver innfrir kravet. Begrunnelsen er at arbeidstaker nylig har fått vurdert lønn i forbindelse med ansettelsen og går dessuten rett inn på eventuell ny lønn fremforhandlet i sentralt oppgjør.

  • Kan uorganiserte fremme egne krav?

    Uorganiserte har ingen forhandlingsrett i lokale forhandlinger og kan ikke fremsette egne lønnskrav. Lønnstillegg til uorganiserte ivaretas av administrativt av arbeidsgiver. Uorganiserte kan derfor fremsette «lønnskrav» ovenfor arbeidsgiver, som så vurderer og tar en avgjørelse.

Trenger du skjema, mal eller veiledning om tariff?