Alt du trenger å vite om tariff og lønn

Her finner du forklaring på de mange begrepene, viktige datoer og løpende oppdateringer om våre tariffavtaler.

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

  • : Premie til Fellesordningen for AFP i 2022

    Styret i Fellesordningen for AFP har besluttet å øke premiesatsen for AFP i privat sektor fra 2,5 % til 2,6 %. Dette tilsvarer en økning i premien på fire prosent.

    Premiesatsen for AFP i privat sektor har vært uendret siden 2016, og ligget på 2,5 % av innberettet lønn mellom 1 G og 7,1 G. Selv om avkastningen i pensjonsfondet har vært god, medfører renteforutsetningene at Fellesordningens beregnede fremtidige forpliktelser har økt.

    Premiesatsen for AFP i privat sektor fastsettes årlig. Styret har etter en samlet vurdering besluttet at premiesatsen for 2022 settes til 2,6 prosent av lønn mellom 1 G og 7,1 G. Dette tilsvarer en økning på fire prosent. For en ansatt med årslønn på 530.000, vil endringen medføre at bedriftens årspremie øker med 425 kroner, fra 10.633 til 11.058, gitt dagens G-verdi.

    Styret har i sin beslutning lagt vekt på ansvaret for at premienivået skal gi ordningen økonomisk bærekraft over tid. Med i vurderingen er også hensynet til forutsigbarhet for bedriftene. Det ligger videre til styrets vurdering at bedriftene er solidarisk forpliktet til å betale premie for å dekke gjenstående forpliktelser, selv etter et eventuelt opphør av AFP-avtalen (AFP-tilskottsloven §21).  


    Om premieberegningen for AFP i privat sektor

    Premie beregnes av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte ansatte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for aldersgruppen 13 til og med 61 år.

    Hvilke lønnselementer som inngår i premiegrunnlaget fremgår i vedtektenes vedlegg 7. Premie faktureres kvartalsvis. Her finner du mer informasjon om premie til Fellesordningen for AFP.


    Premie for Sliterordningen og OU-samordningen

    Fellesordningen for AFP administrerer fakturering av premie for tre forskjellige ordninger. Ikke alle bedrifter er omfattet av alle tre ordningene. Dette avhenger av hvilke overenskomster man er omfattet av.

    For Sliterordningen er premiesatsen den samme som gjaldt for Sluttvederlagsordningen til og med 2018. Denne utgjør en timesats per ansatt basert på arbeidstid per uke og utgjør 20 kroner per måned for en fulltidsansatt. Se full oversikt over satsene på www.sliterordningen.no

    Fra og med 2021 skal OU-samordningen fakturere premie til OU-fondene. Faktureringen i 2021 er dessverre forsinket. Premien for OU er uendret de siste årene, og utgjør en timesats per ansatt basert på arbeidstid per uke. Den er 46 kroner per måned for en fulltidsansatt.

  • : HUK-oppgjøret 2021 – Videre forhandlingsløp

    Deler av mellomoppgjøret 2021 på HUK-området ble i juni utsatt til over sommeren. Dette fordi forhandlingssituasjonen og resultatene i flere av de korresponderende avtaleområdene ikke var avklart på det tidspunktet. Nye forhandlingsdatoer er nå klare.

    Følgende overenskomst forhandles onsdag 15. september:

    • Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten

    Følgende overenskomster/områder forhandles torsdag 14. oktober:

    • Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester
    • Landsoverenskomst for barnehager
    • Landsoverenskomst for utdanning
    • Landsoverenskomst for virksomheter, lønnsalternativ § 27
  • : Nye allmengjøringssatser for renhold

    Tariffnemnda har i vedtak av 10. mai 2021 videreført forskriften om delvis allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter, med justerte satser.

    Med virkning fra 1. juli 2021 gjelder følgende satser:

      • Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2 (renhold), skal minst ha en lønn per time på kroner 196,04.
      • Arbeidstaker under 18 år som utfører arbeid i henhold til § 2 (renhold), skal minst ha en lønn per time på kroner 146,27.
      • For (renholds)arbeid mellom klokken 2100 og 0600 avtales lønnstillegg i hvert enkelt tilfelle. Lønnstillegget skal være minst 27 kroner per time.

      Forskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester. Forskriften gjelder for ansatte i slike bedrifter som utfører renhold. Forskriften gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett.

    • Se flere oppdateringer

    Kort om tariffavtale

    For at et medlem av Virke skal bli bundet av en tariffavtale, må en arbeidstakerorganisasjon ha medlemmer i virksomheten og kreve at tariffavtale blir opprettet. Overenskomstene per område gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, med de unntakene som er nevnt i de enkelte paragrafene.

    Tariffbundne virksomheter har to sett avtaler som blir til gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene:

    • hovedavtaler (omhandler samhandlingsregler)
    • overenskomster (omhandler lønns- og arbeidsvilkår)

    Hovedavtalene revideres hvert fjerde år, mens overenskomstene normalt revideres hvert andre år.

    I de årene overenskomstene ikke revideres, de såkalte mellomoppgjør, gjennomføres det forhandlinger om eventuelle økonomiske tillegg.

    Spillereglene for hvordan mulige arbeidskamper gjennomføres er regulert i hovedavtalene og i lov om arbeidstvister av 27. januar 2012 (arbeidstvistloven).

    Tariff, enkelt forklart

    • Hva er en tariffavtale?

      En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen blir inngått mellom en fagforening og deg som arbeidsgiver, eller mellom en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon.

      En tariffavtale er en forpliktende enighet mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. En slik avtale gir medbestemmelse, stabilitet og innflytelse for de ansatte. For deg som arbeidsgiver blir alt enklere og mer forutsigbart. Tariffavtalene er en viktig årsak til at vi har et så velfungerende arbeidsliv i Norge.

      Tariffavtalen består av to deler. Den første delen, hovedavtalen, inneholder blant annet regler om medbestemmelse og samarbeid mellom de tillitsvalgte og deg som arbeidsgiver. Den andre delen, overenskomsten, inneholder regler om lønn, overtidsbetaling, arbeidstid, avtalefestet pensjon (AFP) og andre ordninger som skal gjelde i det enkelte ansettelsesforholdet. Noen overenskomster har også regler om tjenestepensjon.

    • Hva er lønnsglidning og lønnsoverheng?

      Lønnsoverheng

      Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige.

      Lønnsglidning

      Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse regnes som lønnsglidning.

    • Hva skal til for at virksomheten får tariffavtale?

      Normalt er det den fagforening eller de fagforeninger som organiserer ansatte i virksomheten, som fremmer krav om å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomheten.

      Virke har inngått hovedavtaler med de fleste kjente fagforeninger i Norge. Hovedavtalene fastsetter vilkårene for når en fagforening har krav på å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomhet som er medlem av Virke. I de fleste tilfeller er det et krav om at minst 10 % av de ansatte innenfor tariffområdet må være medlem av fagforeningen, men det er flere unntak fra denne regelen.

    • Hva gjør jeg dersom jeg får et tariffavtalekrav?

      Som medlem får du hjelp av Virke i forbindelse med opprettelse og forvaltning av tariffavtalen. Fagforeningen skal fremme kravet om tariffavtale til Virke. Dersom fagforeningen fremmer kravet direkte til virksomheten skal kravet avvises samtidig som dere ber fagforeningen fremme kravet overfor Virke. 

      Dersom Virke får tariffkrav fra en fagforening, vil vi kontakte medlemmet pr e-post. Der vil det fremgå hva slags tariffavtale det er fremmet krav om. I tillegg blir du bedt om å gi oss informasjon om virksomheten og om antall ansatte.

      Hvis du ikke er medlem i Virke, må du håndtere tariffavtalekravet selv. Hvis du ønsker Virkes bistand i den anledning, kan du søke medlemskap i Virke.

    • Blir hele virksomheten bundet ved opprettelse av tariffavtale?

      En tariffavtale gjøres gjeldende for hver enkelt enhet i en virksomhet som er registrert med et eget bedriftsnummer i Brønnøysundregistret (eget organisasjonsnummer for underenhet). Alle ansatte er knyttet til en konkret underenhet gjennom A-ordningen.

      Det er bare de arbeidstakere som har sitt arbeidsforhold knyttet til et bedriftsnummer som er tariffbundet, som vil være omfattet av tariffavtalen.

      Dermed vil det i den enkelte virksomhet kunne være underenheter og arbeidstakere som er bundet av tariffavtale, mens andre enheter og arbeidstakere ikke er det.

    • Hva innebærer det for min virksomhet at den er bundet av en tariffavtale?

      Det å være bundet av en tariffavtale innebærer at du som arbeidsgiver er forpliktet til å følge bestemmelsene i hovedavtalen og overenskomsten. Tariffavtalen gir både deg som arbeidsgiver og de ansatte rettigheter og plikter. Sammen med det som er fastsatt i bl.a. arbeidsmiljøloven og andre lover, gir tariffavtalen rammene for arbeidsforholdet mellom deg som arbeidsgiver og de ansatte.

    • Må virksomheten praktisere tariffavtalen også overfor ansatte som ikke er organisert?

      Ja, tariffavtalens bestemmelser skal praktiseres overfor både de organiserte og uorganiserte ansatte. Ingen arbeidstakere som faller inn under tariffavtalens omfangsparagraf kan ha individuelle lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med tariffavtalen.

    • Hva er de økonomiske konsekvensene av at virksomheten får tariffavtale?

      Virksomheten kan få økte utgifter dersom man lønner under tariffavtalens minstelønnssatser. I tillegg inneholder tariffavtalene bestemmelser om AFP. Virksomheten må betale premie til Fellesordningen for AFP.

      På den annen side gir tariffavtalen tilgang til blant annet å avtale utvidet ramme for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. I tillegg er du som arbeidsgiver sikret forutberegnelighet gjennom tariffavtalens satser for lønn og tillegg, forenkling og forpliktende enighet.

    • Når gjelder tariffavtalen fra, og hvor lenge gjelder den?

      Tariffavtalen gjelder fra og med det tidspunkt kravet om tariffavtale er fremmet. 

      Tariffavtalen gjelder i prinsippet for to år ad gangen, men vil bli forlenget for en ny periode så lenge det fortsatt er organiserte ansatte innenfor det aktuelle tariffområdet. 

    • Hva skjer med tariffavtalen ved organisasjonsendringer?

      Hvis det skjer endringer i din virksomhet, for eksempel ved at dere legger ned, kjøper opp eller selger ut hele eller deler av virksomheten, er det svært viktig at Virke får melding om dette. Meldingen skal sendes til tariff@virke.no og til kundeservice@virke.no.

      Virksomhetsoverdragelse

      En type organisasjonsendringer er det som kalles virksomhetsoverdragelser. Dette innebærer at det skjer et skifte av hvilken juridisk enhet som er arbeidsgiver for noen eller alle de ansatte i virksomheten.

      Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd at ny arbeidsgiver i utgangspunktet blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å reservere seg mot dette innen tre uker fra overdragelsestidspunktet.

      Dersom ny arbeidsgiver reserverer seg og ikke tar over tariffavtalen tidligere arbeidsgiver var bundet av, overføres likevel de ansattes individuelle arbeidsvilkår og rettigheter etter tariffavtalen. Rettighetene består inntil denne tariffavtalen utløper, eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakerne. Eksempelvis kan partene bli enige om at allerede eksisterende tariffavtale hos ny arbeidsgiver også skal gjelde for de overførte arbeidstakerne.

      Kjøp og salg av aksjer er ikke overføring i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, fordi dette ikke medfører en overføring av virksomheten fra en innehaver til en annen, og arbeidstakerne vil fremdeles ha samme juridiske enhet som arbeidsgiver. Kjøp og salg av aksjer har dermed ingen betydning for tariffavtalen.

      Interne organisasjonsendringer

      Organisasjonsendringer internt i en virksomhet, for eksempel ved at ansatte overføres fra en underenhet til en annen, eller ved at underenheter slås sammen, er ikke virksomhetsoverdragelse fordi arbeidsgiver fortsatt vil være samme juridiske enhet. De avdelinger og enheter som er bundet av tariffavtale, forblir bundet av tariffavtalen også etter organisasjonsendringen. Dersom det opprettes nye underenheter/avdelinger vil tariffavtalen som hovedregel bare gjelde dersom fagforeningen som organiserer de ansatte fremmer krav om det overfor Virke.

      Ved flytting av ansatte fra avdelinger med tariffavtale til en avdeling uten tariffavtale eller motsatt, er det viktig å være klar over at dette har betydning for de ansattes rettigheter. Særlig gjelder dette retten til AFP. De ansatte må ha sitt arbeidsforhold i en tariffbundet enhet for å beholde sine rettigheter til AFP.

      Dersom virksomheten har tariffavtale er organisasjonsendringene noe som skal drøftes både med de tillitsvalgte og de ansatte før flyttingen av de ansatte kan gjennomføres.

    • Kan en tariffavtale falle bort?

      En tariffavtale kan falle bort dersom det ikke lenger er flere organiserte innenfor det aktuelle tariffområdet. Tariffavtalen kan da falle bort ved utløpet av tariffperioden.

    • Hvem er partene i arbeidslivet?

      Partene i arbeidslivet er et begrep som refererer til arbeidstakerne eller deres organisasjoner på den ene siden, og arbeidsgiverne eller deres organisasjoner, på den andre. I nordiske land veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere. Retten til å organisere seg står sterkt i det norske lovverket. Partene i arbeidslivet representerer derfor mange både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

    • Hva er et hovedoppgjør?

      I et hovedoppgjør kan det forhandles om alt i en tariffavtale – alt fra lønnsnivå, beslutningsprosedyrer på arbeidsplassen, arbeidstidsordninger og pensjon. Tariffavtalene gjelder til neste hovedoppgjør, altså to år frem i tid, men de har bestemmelser om at man i mellomoppgjørsåret skal møtes for å regulere lønnssatsene.

    • Hva er et mellomoppgjør?

      En tariffavtaleperiode er (typisk) to år i Norge, men forhandles hver år.  Annethvert år er det hovedoppgjør, og annethvert år er det mellomoppgjør. Et mellomoppgjør betyr at Virke møter flere arbeidstakerorganisasjoner for å forhandle om lønn. Oppgjøret er et såkalt samordnet oppgjør. Det betyr at vi forhandler med LO om alle tariffavtalene vi har med forbund i LO samlet. Det samme gjør vi med YS og andre hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden.

    • Hva er frontfagsmodellen?

      I Norge forhandler vi lønn etter den såkalte frontfagsmodellen. Norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten blir holdt innenfor rammene av det industrien tåler. Det betyr at konkurranseutsatt sektor definerer hvilken lønnsvekst konkurranseutsatte bedrifter kan tåle. Alle andre tariffområder skal i utgangspunktet rette seg etter den økonomiske rammen som blir forhandlet frem der.

      En slik modell sikrer at forskjellene på lønnsslippene våre ikke blir for store. Både ansatt- og arbeidsgiversiden tar ansvar for at enkeltgrupper ikke får uforholdsmessig sterkere lønnsutvikling enn andre grupper. I tillegg legger vi sammen til rette for en lønnsutvikling som er godt tilpasset den delen av næringslivet som konkurrerer globalt.

      Frontfaget er NHO og Norsk Industri på den ene siden, og LO og Fellesforbundet på den andre.

    • Hva er hovedavtalen?

      Hovedavtalen er det organiserte arbeidslivets «grunnlov», hvor de grunnleggende spillereglene for samarbeid mellom organisasjonen, og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt reguleres. Hovedavtalen fungerer som et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene i forhandlinger.

      Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.

      Hovedavtalen er ikke en del av tariffoppgjøret, men forhandles hvert fjerde år. Sist forhandling var i 2018.

    • Hva er lokale forhandlinger?

      Lønnsvurderinger gjøres naturlig nok også lokalt. Mange av tariffavtalene i Norge kombinerer sentral og lokal lønnsdannelse. Ofte er de sentralt avsatte satsene minstelønnssatser, og det gis i tillegg rom for ledelse og ansatte på bedriften til å drøfte lokal lønnsfastsettelse. Dette er lokale forhandlinger.

      Partene sentralt kan også bestemme seg for å sette av penger til lokale forhandlinger. Dette er lønnsvekst som inngår i den samme rammen, men der de enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere ute på bedriftene får anledning til å forhandle innenfor rammen, og bestemme hvordan penger skal fordeles. Ulempen er tids- og ressursbruk ute i virksomhetene. Fordelen er at bedriftene selv får større innflytelse. I en del virksomheter kan forholdene tilsi at sentralt avtalte tillegg likevel anses som mest hensiktsmessig for både ledelse og ansatte.

    Økonomisk støtte til kompetansetiltak

    Søk om økonomisk støtte fra våre fond til utdanning, kurs og andre utviklingstiltak. Det er kun virksomheter med tariffavtale som kan søke. 

    Søk om OU-midler her

    Medlemskap i Virke

    Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

    • Juridisk bistand og rådgivning

      Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.

    • Analyser og innsikt

      Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

    • Fordelsavtaler og rabatter

      Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.