Alt om tariff, lønn og tariffoppgjøret 2023

Her finner du forklaring på de mange begrepene innen tariff og lønn, viktige datoer for lønnsoppgjøret og løpende oppdateringer om våre tariffavtaler.

Datoer og status for mellomoppgjøret 2023

  • : Resultatet for mellomoppgjøret 2023 med LO og YS kan iverksettes

    Virke kom til enighet med LO og YS i årets mellomoppgjør mandag kveld, 8. mai 2023.  

    Svarfrist var satt til tirsdag 23. mai, og partene har nå meddelt at resultatet er godkjent. Dermed kan resultatet effektueres.

    For mer informasjon om resultatet gå inn på avtalesidene, eller les protokollene her:

  • : HUK-oppgjøret

    Forhandlingene foregår 19.-20. juni.

  • Gjennomført

    8. mai 2023: Enighet med LO og YS i mellomoppgjøret 2023

    Mandag kveld 8. mai, kom Virke til enighet med LO og YS i årets mellomoppgjør.  

    Resultatet er i tråd med den avtalte rammen for frontfaget, og tilleggene som er avtalt er tilpasset økonomien i Virkes ulike overenskomstområder. 

    25. april 2023: Hovedavtale- og tariffavtalebinding med Krifa

    Virke har i dag signert to protokoller med Krifa som etablerer partsforhold for Krifa i Hovedavtalen (Parallellavtalen) og Landsoverenskomst for høyskoler. Begivenheten er historisk for Krifa, som ikke tidligere har vært part i en sentral tariffavtale med en hovedorganisasjon.

    Krifa er en fagforening som ble etablert i Danmark 1899, og som i dag er den en av Danmarks største. I 2008 åpnet Krifa sin avdeling i Norge, som i dag teller ca. 2000 medlemmer. Krifa er en frittstående organisasjon, dvs at de ikke er medlem av noen hovedsammenslutning/-organisasjon.

    14. april 2023: Enighet om Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger

    Virke og Legeforeningen ble i dag enige om ny sentral særavtale for legene i private ideelle sykehus.

    Partene har blant annet avtalt et forenklet og forbedret system for innplassering i lønnssystemet for leger i spesialisering. Partene er videre enige om økt hviletid mellom to perioder til stede på arbeidsplassen, ny sats for utrykning under uforutsett vakt og en tydeliggjøring av bestemmelsen om arbeidstid og rett til redusert arbeidstid.

    Det er i tillegg oppnådd enighet om at retten til redusert ukentlig arbeidstid for legespesialister og overleger i samme vaktsjikt som leger i spesialisering (LIS) skal vurderes i de lokale forhandlingene. Videre oppfordres de lokale parter til å vurdere kriterier for lønnsutvikling for overleger (lønnsstige).

    Partene er også enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge og vurdere behov og muligheter for videreutvikling av særavtalen, herunder bestemmelser om ferieplanlegging. Det er et mål at dette arbeidet skal bidra til å videreutvikle avtalen i en retning som bidrar til å sikre konkurransekraft og forutsigbarhet for virksomhetene. Les protokollen her

    - Forhandlingene har vært konstruktive. Vi er glade for at partene er blitt enige. Vi ser frem til konstruktivt partssammensatt arbeid i kommende særavtaleperiode, sier Virkes fungerende direktør for tjenester Torgeir Kroken.

    Innen 30. juni skal det gjennomføres lokale forhandlinger i virksomhetene, med mindre partene lokalt blir enig om annen frist.

    17. mars 2023: Garantitillegg per 1. februar 2023

    Virke har kommet til enighet med motpartene om garantireguleringen for 2023. Garantitillegget gjelder for Landsoverenskomsten med tilknyttede bransjeavtaler, Kontoroverenskomsten og Funksjonæravtalene.

    Enigheten innebærer følgende: 

    • Det gis et tillegg på trinn 6 med kroner 8,- per time (kroner 1.300,- per måned). Etter justeringen er lønnssatsen kr 229,62 pr time / 37.313,- pr mnd.*
    • For ansatte på Reiselivsavtalene med HK og Parat økes høyeste minstelønn med kr 8,- pr time (kroner 1.300,- per måned). Etter justeringen er lønnssatsen kr 229,62 pr time / 37.313,- pr mnd.*

    * Oppjusteringen skal skje med virkning fra 1. februar 2023. 

    Virke minner om at dette kun er regulering av minstelønnssatsene trinn 6. Tillegg gis derfor bare til ansatte som lønnes på trinn 6 eller høyere, og som etter reguleringen ligger under ny minstelønnssats

    7. mars 2023: Enighet om Landsoverenskomst for legesentre
    Fortsettelse på hovedoppgjøret 2022. Virke og Fagforbundet er kommet til enighet i forhandlingene om Landsoverenskomst for legesentre. Resultatet skal på uravstemning i Fagforbundet før oppgjøret kan vedtas, og svarfristen er satt til 20. mars. Lønnstillegg og øvrige endringer skal ikke iverksettes før oppgjøret er vedtatt. Nærmere informasjon om resultatet kommer i eget Tariffnytt når oppgjøret er vedtatt. Les protokollen her

    1. mars 2023: Enighet om Overenskomst Virke-NITO
    Fortsettelse på hovedoppgjøret 2022. Virke og NITO ble enige i forhandlingene om ny overenskomst. Resultatet er vedtatt og kan iverksettes.

    20. februar 2023: Det tekniske beregningsutvalget (TBU) legger fram foreløpig rapport for inntektsoppgjørene
    Den endelige rapporten blir lagt fram 31. mars.

Nøkkeltall for oppgjørene 2023

  • Hva er TBU?

    TBU står for «Det tekniske beregningsutvalget (for inntektsoppgjørene)». TBU består av representanter fra alle parter i arbeidslivet (hovedorganisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, herunder også Virke).

    TBUs skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge frem det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

    TBU gir også anslag for prisvekst (KPI) for inneværende år, et anslag som partene deretter forventes å holde seg til.

  • Hva var lønnsveksten i Virke-bedrifter innen varehandel i fjor, og hva har preget utviklingen vært over tid?

    Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,7 prosent.

    Fra 2013 og frem til i dag ser vi et bilde av en bransje i omstilling. Utvikling i gjennomsnittslønn er særlig preget av endring i alderssammensetningen blant de ansatte. Andelen unge heltidsansatte under 25 år har blitt mer enn halvert, fra en andel på 13,6 prosent i 2013 til 5,8 prosent i 2022.

  • Hva er prisanslaget for 2023?

    TBU anslår 13. mars en prisvekst i 2023 på 4,9 prosent.

Tariff, enkelt forklart

  • Hva er en tariffavtale?

    En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen blir inngått mellom en fagforening og deg som arbeidsgiver, eller mellom en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon.

    En tariffavtale er en forpliktende enighet mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. En slik avtale gir medbestemmelse, stabilitet og innflytelse for de ansatte. For deg som arbeidsgiver blir alt enklere og mer forutsigbart. Tariffavtalene er en viktig årsak til at vi har et så velfungerende arbeidsliv i Norge.

    Tariffavtalen består av to deler. Den første delen, hovedavtalen, inneholder blant annet regler om medbestemmelse og samarbeid mellom de tillitsvalgte og deg som arbeidsgiver. Den andre delen, overenskomsten, inneholder regler om lønn, overtidsbetaling, arbeidstid, avtalefestet pensjon (AFP) og andre ordninger som skal gjelde i det enkelte ansettelsesforholdet. Noen overenskomster har også regler om tjenestepensjon.

  • Hva er frontfagsmodellen?

    I Norge forhandler vi lønn etter den såkalte frontfagsmodellen. Norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten blir holdt innenfor rammene av det industrien tåler. Det betyr at konkurranseutsatt sektor definerer hvilken lønnsvekst konkurranseutsatte bedrifter kan tåle.

    Alle andre tariffområder skal i utgangspunktet rette seg etter den økonomiske rammen som blir forhandlet frem der.

    En slik modell sikrer at forskjellene på lønnsslippene våre ikke blir for store. Både ansatt- og arbeidsgiversiden tar ansvar for at enkeltgrupper ikke får uforholdsmessig sterkere lønnsutvikling enn andre grupper. I tillegg legger vi sammen til rette for en lønnsutvikling som er godt tilpasset den delen av næringslivet som konkurrerer globalt.

    Frontfaget er NHO og Norsk Industri på den ene siden, og LO og Fellesforbundet på den andre.

  • Hva er et hovedoppgjør?

    I et hovedoppgjør kan det forhandles om alt i en tariffavtale – fra lønnsnivå til den konkrete ordlyden i bestemmelsen eksempelvis knyttet til arbeidstidsordninger.

    Tariffavtalene gjelder til neste hovedoppgjør, altså to år frem i tid, men de har bestemmelser om at man i mellomoppgjørsåret skal møtes for å regulere lønnssatsene.

  • Hva er hovedavtalen?

    Hovedavtalen er det organiserte arbeidslivets «grunnlov», hvor de grunnleggende spillereglene for samarbeid mellom organisasjonen, og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt reguleres. Hovedavtalen fungerer som et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene i forhandlinger.

    Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.

    Hovedavtalen er ikke en del av tariffoppgjøret, men forhandles hvert fjerde år. Sist forhandling var i 2018.

  • Hva er et mellomoppgjør?

    En tariffavtaleperiode er (typisk) to år i Norge, men forhandles hver år. Annethvert år er det hovedoppgjør, og annethvert år er det mellomoppgjør.

    Et mellomoppgjør betyr at Virke møter flere arbeidstakerorganisasjoner for å forhandle om lønn. Oppgjøret er et såkalt samordnet oppgjør. Det betyr at vi forhandler med LO om alle tariffavtalene vi har med forbund i LO samlet. Det samme gjør vi med YS og andre hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden.

  • Hvem er partene i arbeidslivet?

    Partene i arbeidslivet er et begrep som refererer til arbeidstakerne eller deres organisasjoner på den ene siden, og arbeidsgiverne eller deres organisasjoner, på den andre.

    I nordiske land veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere. Retten til å organisere seg står sterkt i det norske lovverket. Partene i arbeidslivet representerer derfor mange både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

  • Hva er lokale forhandlinger?

    Lønnsvurderinger gjøres naturlig nok også lokalt. Mange av tariffavtalene i Norge kombinerer sentral og lokal lønnsdannelse. Ofte er de sentralt avsatte satsene minstelønnssatser, og det gis i tillegg rom for ledelse og ansatte på bedriften til å drøfte lokal lønnsfastsettelse. Dette er lokale forhandlinger.

    Partene sentralt kan også bestemme seg for å sette av penger til lokale forhandlinger. Dette er lønnsvekst som inngår i den samme rammen, men der de enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere ute på bedriftene får anledning til å forhandle innenfor rammen, og bestemme hvordan penger skal fordeles. Ulempen er tids- og ressursbruk ute i virksomhetene. Fordelen er at bedriftene selv får større innflytelse. I en del virksomheter kan forholdene tilsi at sentralt avtalte tillegg likevel anses som mest hensiktsmessig for både ledelse og ansatte.

  • Hva er lønnsglidning og lønnsoverheng?

    Lønnsoverheng

    Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige.

    Lønnsglidning

    Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse regnes som lønnsglidning.

  • Hva skal til for at virksomheten får tariffavtale?

    Normalt er det den fagforening eller de fagforeninger som organiserer ansatte i virksomheten, som fremmer krav om å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomheten.

    Virke har inngått hovedavtaler med de fleste kjente fagforeninger i Norge. Hovedavtalene fastsetter vilkårene for når en fagforening har krav på å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomhet som er medlem av Virke. I de fleste tilfeller er det et krav om at minst 10 % av de ansatte innenfor tariffområdet må være medlem av fagforeningen, men det er flere unntak fra denne regelen.

  • Hva gjør jeg dersom jeg får et tariffavtalekrav?

    Som medlem får du hjelp av Virke i forbindelse med opprettelse og forvaltning av tariffavtalen. Fagforeningen skal fremme kravet om tariffavtale til Virke. Dersom fagforeningen fremmer kravet direkte til virksomheten skal kravet avvises samtidig som dere ber fagforeningen fremme kravet overfor Virke. 

    Dersom Virke får tariffkrav fra en fagforening, vil vi kontakte medlemmet pr e-post. Der vil det fremgå hva slags tariffavtale det er fremmet krav om. I tillegg blir du bedt om å gi oss informasjon om virksomheten og om antall ansatte.

    Hvis du ikke er medlem i Virke, må du håndtere tariffavtalekravet selv. Hvis du ønsker Virkes bistand i den anledning, kan du søke medlemskap i Virke.

  • Blir hele virksomheten bundet ved opprettelse av tariffavtale?

    En tariffavtale gjøres gjeldende for hver enkelt enhet i en virksomhet som er registrert med et eget bedriftsnummer i Brønnøysundregistret (eget organisasjonsnummer for underenhet). Alle ansatte er knyttet til en konkret underenhet gjennom A-ordningen.

    Det er bare de arbeidstakere som har sitt arbeidsforhold knyttet til et bedriftsnummer som er tariffbundet, som vil være omfattet av tariffavtalen.

    Dermed vil det i den enkelte virksomhet kunne være underenheter og arbeidstakere som er bundet av tariffavtale, mens andre enheter og arbeidstakere ikke er det.

  • Hva innebærer det for min virksomhet at den er bundet av en tariffavtale?

    Det å være bundet av en tariffavtale innebærer at du som arbeidsgiver er forpliktet til å følge bestemmelsene i hovedavtalen og overenskomsten. Tariffavtalen gir både deg som arbeidsgiver og de ansatte rettigheter og plikter. Sammen med det som er fastsatt i bl.a. arbeidsmiljøloven og andre lover, gir tariffavtalen rammene for arbeidsforholdet mellom deg som arbeidsgiver og de ansatte.

  • Må virksomheten praktisere tariffavtalen også overfor ansatte som ikke er organisert?

    Ja, tariffavtalens bestemmelser skal praktiseres overfor både de organiserte og uorganiserte ansatte. Ingen arbeidstakere som faller inn under tariffavtalens omfangsparagraf kan ha individuelle lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med tariffavtalen.

  • Hva er de økonomiske konsekvensene av at virksomheten får tariffavtale?

    Virksomheten kan få økte utgifter dersom man lønner under tariffavtalens minstelønnssatser. I tillegg inneholder tariffavtalene bestemmelser om AFP. Virksomheten må betale premie til Fellesordningen for AFP.

    På den annen side gir tariffavtalen tilgang til blant annet å avtale utvidet ramme for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. I tillegg er du som arbeidsgiver sikret forutberegnelighet gjennom tariffavtalens satser for lønn og tillegg, forenkling og forpliktende enighet.

  • Når gjelder tariffavtalen fra, og hvor lenge gjelder den?

    Tariffavtalen gjelder fra og med det tidspunkt kravet om tariffavtale er fremmet. 

    Tariffavtalen gjelder i prinsippet for to år ad gangen, men vil bli forlenget for en ny periode så lenge det fortsatt er organiserte ansatte innenfor det aktuelle tariffområdet. 

  • Hva skjer med tariffavtalen ved organisasjonsendringer?

    Hvis det skjer endringer i din virksomhet, for eksempel ved at dere legger ned, kjøper opp eller selger ut hele eller deler av virksomheten, er det svært viktig at Virke får melding om dette. Meldingen skal sendes til og til .

    Virksomhetsoverdragelse

    En type organisasjonsendringer er det som kalles virksomhetsoverdragelser. Dette innebærer at det skjer et skifte av hvilken juridisk enhet som er arbeidsgiver for noen eller alle de ansatte i virksomheten.

    Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd at ny arbeidsgiver i utgangspunktet blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å reservere seg mot dette innen tre uker fra overdragelsestidspunktet.

    Dersom ny arbeidsgiver reserverer seg og ikke tar over tariffavtalen tidligere arbeidsgiver var bundet av, overføres likevel de ansattes individuelle arbeidsvilkår og rettigheter etter tariffavtalen. Rettighetene består inntil denne tariffavtalen utløper, eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakerne. Eksempelvis kan partene bli enige om at allerede eksisterende tariffavtale hos ny arbeidsgiver også skal gjelde for de overførte arbeidstakerne.

    Kjøp og salg av aksjer er ikke overføring i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, fordi dette ikke medfører en overføring av virksomheten fra en innehaver til en annen, og arbeidstakerne vil fremdeles ha samme juridiske enhet som arbeidsgiver. Kjøp og salg av aksjer har dermed ingen betydning for tariffavtalen.

    Interne organisasjonsendringer

    Organisasjonsendringer internt i en virksomhet, for eksempel ved at ansatte overføres fra en underenhet til en annen, eller ved at underenheter slås sammen, er ikke virksomhetsoverdragelse fordi arbeidsgiver fortsatt vil være samme juridiske enhet. De avdelinger og enheter som er bundet av tariffavtale, forblir bundet av tariffavtalen også etter organisasjonsendringen. Dersom det opprettes nye underenheter/avdelinger vil tariffavtalen som hovedregel bare gjelde dersom fagforeningen som organiserer de ansatte fremmer krav om det overfor Virke.

    Ved flytting av ansatte fra avdelinger med tariffavtale til en avdeling uten tariffavtale eller motsatt, er det viktig å være klar over at dette har betydning for de ansattes rettigheter. Særlig gjelder dette retten til AFP. De ansatte må ha sitt arbeidsforhold i en tariffbundet enhet for å beholde sine rettigheter til AFP.

    Dersom virksomheten har tariffavtale er organisasjonsendringene noe som skal drøftes både med de tillitsvalgte og de ansatte før flyttingen av de ansatte kan gjennomføres.

  • Kan en tariffavtale falle bort?

    En tariffavtale kan falle bort dersom det ikke lenger er flere organiserte innenfor det aktuelle tariffområdet. Tariffavtalen kan da falle bort ved utløpet av tariffperioden.

Podcast:

Hva bør arbeidsgivere vite om tariffavtaler?

Hva er det, enkelt forklart? Hvilken plass har det i det norske arbeidslivet? Hva innebærer det å få krav om tariffavtale? Hva er de vanligste misforståelsene om tariff? Dette – og mye mer – får du svar på i denne episoden. 

Podkast for ledere eller deg som har arbeidsgiveransvar.

Relevante kurs

Se alle arrangementer
  1. Ledelse i en mer kompleks og usikker tid - Kurs

    På dette kurset vil du få trening i og verktøy til å utøve god ledelse i komplekse og usikre tider.

Økonomisk støtte til kompetansetiltak

Søk om økonomisk støtte fra våre fond til utdanning, kurs og andre utviklingstiltak. Det er kun virksomheter med tariffavtale som kan søke. 

Søk om OU-midler

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

  • Juridisk bistand og rådgivning

    Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.

  • Analyser og innsikt

    Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

  • Fordelsavtaler og rabatter

    Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.