Finn alt du trenger å vite om tariff og lønn

Her finner du forklaring på de mange begrepene, viktige datoer og løpende oppdateringer om våre tariffavtaler.

For at et medlem av Virke skal bli bundet av en tariffavtale, må en arbeidstakerorganisasjon ha medlemmer i virksomheten og kreve at tariffavtale blir opprettet. Overenskomstene per område gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, med de unntakene som er nevnt i de enkelte paragrafene.

Tariffbundne virksomheter har to sett avtaler som blir til gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene:

  • hovedavtaler (omhandler samhandlingsregler)
  • overenskomster (omhandler lønns- og arbeidsvilkår)

Hovedavtalene revideres hvert fjerde år, mens overenskomstene normalt revideres hvert andre år.

I de årene overenskomstene ikke revideres, de såkalte mellomoppgjør, gjennomføres det forhandlinger om eventuelle økonomiske tillegg.

Spillereglene for hvordan mulige arbeidskamper gjennomføres er regulert i hovedavtalene og i lov om arbeidstvister av 27. januar 2012 (arbeidstvistloven).

Tariff, enkelt forklart

  • Hva er en tariffavtale?

    En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen blir inngått mellom en fagforening og deg som arbeidsgiver, eller mellom en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon.

    En tariffavtale er en forpliktende enighet mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. En slik avtale gir medbestemmelse, stabilitet og innflytelse for de ansatte. For deg som arbeidsgiver blir alt enklere og mer forutsigbart. Tariffavtalene er en viktig årsak til at vi har et så velfungerende arbeidsliv i Norge.

    Tariffavtalen består av to deler. Den første delen, hovedavtalen, inneholder blant annet regler om medbestemmelse og samarbeid mellom de tillitsvalgte og deg som arbeidsgiver. Den andre delen, overenskomsten, inneholder regler om lønn, overtidsbetaling, arbeidstid, avtalefestet pensjon (AFP) og andre ordninger som skal gjelde i det enkelte ansettelsesforholdet. Noen overenskomster har også regler om tjenestepensjon.

  • Hva er lønnsglidning og lønnsoverheng?

    Lønnsoverheng

    Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige.

    Lønnsglidning

    Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse regnes som lønnsglidning.

  • Hva skal til for at virksomheten får tariffavtale?

    Virksomheten kan bli bundet av tariffavtale etter krav fra en av fagforeningene som organiserer de ansatte, eller etter krav fra arbeidsgiver overfor fagforeningene.

    Dersom virksomheten er medlem i Virke, følger det av hovedavtalene at minst 10 % (kan være avvik) av de ansatte må være medlem for at fagforeningen kan kreve å få opprette tariffavtale.

    Dersom virksomheten ikke er medlem i Virke, er det I utgangspunktet tilstrekkelig at en av de ansatte er organisert for at fagforeningen kan kreve å få opprette tariffavtale.

  • Blir hele virksomheten bundet ved opprettelse av tariffavtale?

    Virke gjør tariffavtale gjeldende for hver enkelt enhet i en virksomhet som er registrert med et eget bedriftsnummer i Brønnøysundregistret (eget organisasjonsnummer for underenhet).

    Det betyr at det bare er arbeidstakere som har sitt arbeidsforhold knyttet til et bedriftsnummer som er tariffbundet, som vil være omfattet av tariffavtalen.

    Dermed vil det i den enkelte virksomhet kunne være underenheter og arbeidstakere som er bundet av tariffavtale, mens andre enheter og arbeidstakere ikke er det.

  • Hva innebærer det for min virksomhet at den er bundet av en tariffavtale?

    Det å være bundet av en tariffavtale innebærer at du som arbeidsgiver er forpliktet til å følge bestemmelsene i hovedavtalen og overenskomsten. Tariffavtalen gir både deg som arbeidsgiver og de ansatte rettigheter og plikter. Sammen med det som er fastsatt i bl.a. arbeidsmiljøloven og andre lover, gir tariffavtalen rammene for arbeidsforholdet mellom deg som arbeidsgiver og de ansatte.

  • Må virksomheten praktisere tariffavtalen også overfor ansatte som ikke er organisert?

    Ja, tariffavtalens bestemmelser skal praktiseres overfor både de organiserte og uorganiserte ansatte. Ingen arbeidstakere som faller inn under tariffavtalens omfangsparagraf kan ha individuelle lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med tariffavtalen.

  • Hva er de økonomiske konsekvensene av at virksomheten får tariffavtale?

    Virksomheten kan få økte utgifter dersom man lønner under tariffavtalens minstelønnssatser. I tillegg inneholder tariffavtalene bestemmelser om AFP. På den annen side gir tariffavtalen tilgang til blant annet å avtale utvidet ramme for gjennomsnittsberegning, i tillegg til at du som arbeidsgiver er sikret forutberegnelighet gjennom tariffavtalens satser for lønn og tillegg, forenkling og forpliktende enighet.

  • Hva gjør jeg dersom jeg får et tariffavtalekrav?

    Dersom kravet kommer fra fagforeningen:

    Som medlem får du hjelp av Virke i forbindelse med opprettelse og forvaltning av tariffavtalen. Ta kontakt med Virke hvis du har fått et tariffavtalekrav fra en fagforening.

    Hvis du ikke er medlem i Virke, må du håndtere tariffavtalekravet selv. Du kan også melde deg inn i Virke eller en annen arbeidsgiverorganisasjon.

    Dersom kravet kommer fra Virke:

    Dersom vi i Virke får tariffkrav fra en fagforening som gjelder et av medlemmene våre, vil vi kontakte medlemmet pr e-post eller ved brev. Der vil det fremgå hva slags tariffavtale det er fremmet krav om. I tillegg blir du bedt om å gi oss informasjon om virksomheten og om antall ansatte.

  • Når gjelder tariffavtalen fra, og hvor lenge gjelder den?

    Tariffavtalen gjelder fra og med det tidspunkt kravet om tariffavtale er fremmet. 

    Tariffavtalen gjelder i prinsippet for to år ad gangen, men vil bli forlenget for en ny periode så lenge det fortsatt er organiserte ansatte innenfor det aktuelle tariffområdet. 

  • Hva skjer med tariffavtalen ved organisasjonsendringer?

    En type organisasjonsendringer er det som kalles virksomhetsoverdragelser, og som innebærer at det skjer et skifte av hvilken juridisk enhet som er arbeidsgiver.
    Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd at ny arbeidsgiver i utgangspunktet blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å reservere seg mot dette innen tre uker fra overdragelsestidspunktet.
    Dersom ny arbeidsgiver reserverer seg og ikke tar over tariffavtalen tidligere arbeidsgiver var bundet av, overføres likevel de ansattes individuelle arbeidsvilkår og rettigheter etter tariffavtalen. Rettighetene består inntil denne tariffavtalen utløper, eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakerne. Eksempelvis kan partene bli enige om at allerede eksisterende tariffavtale hos ny arbeidsgiver også skal gjelde for de overførte arbeidstakerne.

    Kjøp og salg av aksjer er ikke overføring i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, fordi dette ikke medfører en overføring av virksomheten fra en innehaver til en annen, og arbeidstakerne vil fremdeles ha samme juridiske enhet som arbeidsgiver. Kjøp og salg av aksjer har dermed ingen betydning for tariffavtalen.

    Organisasjonsendringer internt i en virksomhet, for eksempel ved at ansatte overføres fra en underenhet til en annen, eller ved at underenheter slås sammen, er ikke virksomhetsoverdragelse fordi arbeidsgiver fortsatt vil være samme juridiske enhet.

    Slike interne organisasjonsendringer har i utgangspunktet ingen betydning for tariffavtalen. De avdelinger og enheter som er bundet av tariffavtale, forblir bundet av tariffavtalen også etter organisasjonsendringen. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke omorganisere seg ut av tariffavtalen. Dersom en overfører ansatte fra en avdeling som har tariffavtale til en avdeling som ikke har tariffavtale, vil den ansatte i utgangspunktet ikke ta med seg tariffavtalen.

  • Kan en tariffavtale falle bort?

    En tariffavtale kan falle bort dersom det ikke lenger er flere organiserte innenfor det aktuelle tariffområdet. Tariffavtalen kan da falle bort ved utløpet av tariffperioden.

  • Hvem er partene i arbeidslivet?

    Partene i arbeidslivet er et begrep som refererer til arbeidstakerne eller deres organisasjoner på den ene siden, og arbeidsgiverne eller deres organisasjoner, på den andre. I nordiske land veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere. Retten til å organisere seg står sterkt i det norske lovverket. Partene i arbeidslivet representerer derfor mange både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

  • Hva er et hovedoppgjør?

    I et hovedoppgjør kan det forhandles om alt i en tariffavtale – alt fra lønnsnivå, beslutningsprosedyrer på arbeidsplassen, arbeidstidsordninger og pensjon. Tariffavtalene gjelder til neste hovedoppgjør, altså to år frem i tid, men de har bestemmelser om at man i mellomoppgjørsåret skal møtes for å regulere lønnssatsene.

  • Hva er et mellomoppgjør?

    En tariffavtaleperiode er (typisk) to år i Norge, men forhandles hver år.  Annethvert år er det hovedoppgjør, og annethvert år er det mellomoppgjør. Et mellomoppgjør betyr at Virke møter flere arbeidstakerorganisasjoner for å forhandle om lønn. Oppgjøret er et såkalt samordnet oppgjør. Det betyr at vi forhandler med LO om alle tariffavtalene vi har med forbund i LO samlet. Det samme gjør vi med YS og andre hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden.

  • Hva er frontfagsmodellen?

    I Norge forhandler vi lønn etter den såkalte frontfagsmodellen. Norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten blir holdt innenfor rammene av det industrien tåler. Det betyr at konkurranseutsatt sektor definerer hvilken lønnsvekst konkurranseutsatte bedrifter kan tåle. Alle andre tariffområder skal i utgangspunktet rette seg etter den økonomiske rammen som blir forhandlet frem der.

    En slik modell sikrer at forskjellene på lønnsslippene våre ikke blir for store. Både ansatt- og arbeidsgiversiden tar ansvar for at enkeltgrupper ikke får uforholdsmessig sterkere lønnsutvikling enn andre grupper. I tillegg legger vi sammen til rette for en lønnsutvikling som er godt tilpasset den delen av næringslivet som konkurrerer globalt.

    Frontfaget er NHO og Norsk Industri på den ene siden, og LO og Fellesforbundet på den andre.

  • Hva er hovedavtalen?

    Hovedavtalen er det organiserte arbeidslivets «grunnlov», hvor de grunnleggende spillereglene for samarbeid mellom organisasjonen, og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt reguleres. Hovedavtalen fungerer som et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene i forhandlinger.

    Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.

    Hovedavtalen er ikke en del av tariffoppgjøret, men forhandles hvert fjerde år. Sist forhandling var i 2018.

  • Hva er lokale forhandlinger?

    Lønnsvurderinger gjøres naturlig nok også lokalt. Mange av tariffavtalene i Norge kombinerer sentral og lokal lønnsdannelse. Ofte er de sentralt avsatte satsene minstelønnssatser, og det gis i tillegg rom for ledelse og ansatte på bedriften til å drøfte lokal lønnsfastsettelse. Dette er lokale forhandlinger.

    Partene sentralt kan også bestemme seg for å sette av penger til lokale forhandlinger. Dette er lønnsvekst som inngår i den samme rammen, men der de enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere ute på bedriftene får anledning til å forhandle innenfor rammen, og bestemme hvordan penger skal fordeles. Ulempen er tids- og ressursbruk ute i virksomhetene. Fordelen er at bedriftene selv får større innflytelse. I en del virksomheter kan forholdene tilsi at sentralt avtalte tillegg likevel anses som mest hensiktsmessig for både ledelse og ansatte.

Økonomisk støtte til kompetansetiltak

Søk om økonomisk støtte fra våre fond til utdanning, kurs og andre utviklingstiltak. Det er kun virksomheter med tariffavtale som kan søke. 

Søk om OU-midler her

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

Finner du ikke det du leter etter?

Ta kontakt med våre jurister og fageksperter for personlig rådgivning på rådgivningstelefonen. Dette er et tilbud til våre medlemmer, og en tilleggstjeneste på Arbeidsgiverguiden.

Rådgivningstelefonen