Virkes politiske arbeid

Siste nytt

1. 15. sep. 2026

   Splittet arbeidsgruppe om overtid/deltid, store krav til videre prosess

   Den partssammensatte arbeidsgruppen som har vurdert merarbeid og overtidsbetaling for deltidsansatte, har levert sin rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rapporten viser at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden står langt fra hverandre i synet på både EØS-rettslige forpliktelser og om norsk regelverk må endres.

   – Rapporten avslutter arbeidsgruppens arbeid, ikke partenes rolle. Dette er spørsmål som berører hele arbeidslivet, og det videre arbeidet må skje i tett dialog med partene, sier Gry Larsen, direktør samfunn i Virke.

   Regjeringen starter nå arbeidet med et høringsnotat og vil samarbeide med eksterne eksperter. Arbeidsminister Kjersti Stenseng sier at regjeringen er forberedt på å ta ansvar, og varsler at saken ikke vil bli avgjort på kort tid. 

   Prosessen må gjennomføres grundig og bygge på en helhetlig vurdering av norsk handlingsrom, lovverk, tariffavtaler og konsekvenser for arbeidslivet, understreker Gry Larsen.

   Et fungerende arbeidsliv

   Virke mener debatten om overtidsbetaling for deltidsansatte handler om langt mer enn kostnader for arbeidsgivere.

   – Det fremstilles av og til som om arbeidsgiversiden bare er opptatt av hva dette vil koste. Vi og våre medlemmer er selvsagt opptatt av det, men saken er langt større. Det handler om hvordan arbeidslivet skal fungere i framtiden, det handler om muligheten til å løse midlertidige bemanningsbehov på en god måte, skape jobber, inkludere unge og andre som står utenfor arbeidslivet, og opprettholde nødvendig fleksibilitet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Larsen.

   Helheten er avgjørende

   Virke mener dagens norske regler om merarbeid og overtid kan videreføres. Eventuelle endringer må vurderes som en del av et større system som balanserer hensyn til heltidsnorm, fleksibilitet ved sesongsvingninger og sykefravær, og mulighetene for sysselsetting og inkludering.

   Arbeidsgruppens rapport viser at det er betydelig uenighet om hvilke rettslige forpliktelser som følger av avgjørelser i EU-domstolen, og hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen.

   – Her står mer på spill enn betaling for merarbeid. De to EU-dommene om overtidsbetaling gjelder forhold i Tyskland, ikke i Norge, som har et særnorsk regelverk. Vi er derfor alle tjent med å bruke god tid til å gå gjennom dette på en skikkelig måte, sier Larsen.

   Jobbskaping er kamp mot utenforskap

   Arbeidsgruppen hadde blant annet i oppdrag å kartlegge konsekvenser for arbeidsgivere, arbeidstakere og arbeidsmarkedet. Forskningsstiftelsen Fafo har beregnet at en modell der merarbeid utløser overtidstillegg kan innebære årlige kostnadsøkninger på mellom 10 og 11 milliarder kroner.

   – Norge trenger flere i jobb. Den største utfordringen i norsk arbeidsliv er ikke overtidsbetaling, men jobbskaping og inkludering. Derfor må vi også kartlegge grundig hvilke konsekvenser nye regler kan få for arbeidsplasser og muligheten til å få flere mennesker inn i arbeidslivet, sier Larsen.

   Grundighet, framdrift, involvering

   Virke forventer nå at regjeringen følger opp rapporten på en måte som sikrer bred involvering av partene i arbeidslivet.

   – Regjeringens ekspertutredninger må ikke bety at partene settes på sidelinjen. Dette er en sak som skaper stor usikkerhet ute på arbeidsplassene og for våre medlemmer. Arbeidsgivere og arbeidstakere må fortsatt være tett på i denne saken, og vi har tillit til at statsråden vil fortsette å ha tett kontakt med partene, sier Larsen.

   Nøkkelfakta om deltid

   58 prosent av deltidsansatte i Norge jobber i Virkes næringer

   Andelen deltidsansatte er høyest i kommunal sektor, helse- og sosialsektoren, og i varehandelen

   Deltidsansatte jobber i all hovedsak deltid fordi de ønsker det. Deltidsjobber kombineres med trygdeytelser, studier og skolegang. 85 prosent av deltidsansatte er fornøyd med stillingsprosenten sin.

   Se mer
2. 2. sep. 2026

   Virkes Ung-undersøkelse 2026

   En ny undersøkelse fra Virke viser at mange unge ønsker seg inn i arbeidslivet, men at veien til den første jobben ofte kan være krevende. Undersøkelsen kartlegger unge mellom 16 år og 30 år og deres forhold til arbeid, utdanning, jobbsøking, NAV, arbeidsgivere og veien inn i arbeidslivet.

   Totalt har 1000 personer svart. Rapporten er delt inn i en fellesdel for alle respondenter og enge deler for tre hovedgrupper: unge utenfor arbeid og utdanning, unge i jobb, og unge under utdanning med eller uten jobb ved siden av studier.

   Fordelingen i målgruppen viser et sammensatt bilde:

   • 29 prosent jobber heltid
   • 17 prosent jobber deltid
   • 17 prosent er under utdanning med deltidsjobb
   • 18 prosent er under utdanning uten jobb
   • 11 prosent står utenfor jobb og utdanning
   • 2 prosent er under utdanning med heltidsjobb
   • 5 prosent svarer annet
   • 2 prosent svarer ikke relevant

   Hele 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år mener det er vanskelig å få jobb i dag.

   Blant dem som opplever det som vanskelig å få jobb, svarer 46 prosent at mindre vekt på erfaring ville gjort det enklere å komme i arbeid. Tre av ti peker på flere deltidsjobber, og like mange mener endringer i lover og regler kan bidra. Blant de yngste arbeidssøkerne, 16–17-åringene, mener over halvparten at flere deltidsjobber ville gjort veien inn i arbeidslivet enklere. Deltidsstillinger, praksis og arbeidstrening trekkes frem som viktige innganger til arbeidslivet. Dette understreker viktigheten til de første jobbene som en arena for læring og mestring.

   Samtidig viser undersøkelsen at mange unge som står utenfor arbeid og utdanning, ønsker å komme i aktivitet. Hele 80 prosent oppgir at de ønsker jobb eller utdanning. 

   Mange unge er også villige til å flytte eller ta arbeid som ikke nødvendigvis er direkte relevant for utdanningen deres for å komme inn i arbeidslivet.

   Virke mener funnene viser hvor viktig det er å legge til rette for at arbeidsgivere kan tilby flere innganger til arbeidslivet. Deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, praksis og arbeidstrening gir unge verdifull erfaring og gjør det mulig for arbeidsgivere å bli kjent med potensielle medarbeidere. For at flere unge skal få denne muligheten, må virksomhetene ha rammevilkår som gjør det enkelt og attraktivt å ansette.

   Et konkurransedyktig og produktivt næringsliv er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser. Når virksomheter får bedre muligheter til å vokse og investere, øker også behovet for arbeidskraft. Det gir flere unge muligheten til å få sin første jobb og bygge erfaring. Skal flere unge lykkes i arbeidslivet, må politikken både bidra til økt verdiskaping i næringslivet og gjøre det enklere for arbeidsgivere å åpne døren for unge arbeidssøkere.

   Når unge får arbeid, øker også sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet. Dette er også målet med Ungdomsløftet – regjeringens satsing for å få flere unge inn i arbeid og utdanning gjennom et tettere samarbeid mellom myndigheter, partene, næringsliv og andre aktører.

   Hovedfunn fra Virkes Ung-undersøkelsen 2026:

   • 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år mener det er vanskelig å få jobb i dag.
   • Nesten halvparten (46 prosent) av dem som opplever det som vanskelig å få jobb, mener arbeidsgivere stiller for høye krav til erfaring.
   • Over halvparten av de yngste arbeidssøkerne (16-17 år) mener flere deltidsjobber ville gjort det lettere å komme inn i arbeidslivet.
   • 55 prosent kjenner ikke til hvilke NAV-tiltak som finnes for å hjelpe unge inn i arbeid.
   • Én av fire unge mener NAV i liten grad eller ikke i det hele tatt hjelper unge med å komme i jobb.
   • Blant unge som står utenfor både jobb og utdanning, oppgir 43 prosent psykiske eller fysiske helseutfordringer som viktigste årsak.
   • Samtidig ønsker hele 80 prosent av dem som står utenfor jobb og utdanning å komme i jobb eller utdanning.
   • Over halvparten av studentene (51 prosent) er villige til å flytte til en annen landsdel for å få jobb.
   • Nesten halvparten (47 prosent) er villige til å ta en jobb som ikke er relevant for utdanningen sin for å komme i arbeid.

   Ungdomsløftet

   Vil din virksomhet være med på Ungdomsløftet

   Se mer
3. 24. juni 2026

   Skattekommisjonens forslag

   Regjeringen satte etter valget ned en Skattekommisjon bestående av representanter utnevnt av partiene. Målet var å skape større forutsigbarhet og gjøre forbedringer i skattesystemet, særlig i formuesskatten. Virke mener at utvalget foreslår forbedringer, men går ikke langt nok for å bedre betingelsene for norskeide bedrifter.

   Her finner du hovedpunktene

4. 23. juni 2026

   Store problemer med Altinn-omleggingen

   Overgangen fra Altinn 2 til Altinn 3 skaper nå betydelige utfordringer for mange virksomheter. Virkes medlemsbedrifter melder om praktiske problemer som påvirker både lønn, rapportering og daglig drift.

   – Dette er ikke bare en teknisk oppdatering. For mange bedrifter får det helt konkrete konsekvenser, sier Ole-Jacob Mosvold, direktør medlemskap i Virke.

   Dette er problemet

   I Altinn 3 erstattes dagens roller med nye tilgangspakker. Det betyr at virksomheter må opprette og tildele tilganger på nytt – ofte på kort varsel og uten tilstrekkelig veiledning.

   Konsekvensene er merkbare:

   • Manglende tilgang til skattekort gjør at ansatte risikerer feil skattetrekk
   • Problemer med innsending av A-melding
   • Utfordringer med sykefraværsrapportering og integrasjoner mot lønnssystemer
   • Manglende løsninger for virksomhetssertifikater, noe som tvinger frem manuelle prosesser
   • Uklare eller mangelfulle fullmakter og tilgangsstyring

   Dette skaper ekstraarbeid, særlig for styreledere og administrasjon, som må bruke tid på å rydde i tilganger og sikre korrekt rapportering.

   Konsekvenser for ansatte

   For enkelte virksomheter slår problemene direkte ut for de ansatte.

   Hvis skattekort ikke kan hentes ut, kan virksomheten bli nødt til å trekke 50 prosent skatt. Samtidig kan forsinkelser eller feil i lønnsutbetaling oppstå som følge av systemproblemer – selv om dette ligger utenfor arbeidsgivers kontroll.

   Dette øker risikoen for misforståelser og konflikter mellom arbeidsgiver og ansatte.

   Lite informasjon i forkant

   En av de største utfordringene er at mange virksomheter opplever å ikke ha fått tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av omleggingen.

   – Bedriftene blir i praksis sittende med ansvaret for problemer de ikke rår over. Det skaper unødvendige kostnader og uro, sier Ole-Jacob Mosvold.

   Dette gjør Virke

   Virke har løftet problemene direkte til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

   I et brev til myndighetene peker vi på:

   • Behovet for bedre og mer proaktiv informasjon til næringslivet
   • Nødvendigheten av rask feilretting og prioritering av ressurser
   • At denne typen omlegginger må håndteres i tett dialog med næringslivet

   Virke understreker at dette ikke kan behandles som en ordinær teknisk justering, men som en endring med reelle konsekvenser for både virksomheter og ansatte.

   Hva bør virksomhetene gjøre nå?

   Selv om mange av utfordringene må løses av myndighetene, anbefaler Virke at virksomheter:

   • Kontrollerer egne tilganger og fullmakter i Altinn
   • Setter av tid til oppfølging i overgangsperioden
   • Er oppmerksomme på risiko for feil i lønn og rapportering
   • Informerer ansatte dersom det oppstår avvik

   Bedre samarbeid

   Virke mener saken viser behovet for tettere samarbeid mellom myndighetene og næringslivet når store digitale endringer gjennomføres.

   – Slike prosesser må planlegges og gjennomføres på en måte som ikke gir unødvendige kostnader og belastninger for bedriftene, understreker Ole-Jacob Mosvold

   Se mer
5. 23. juni 2026

   En enklere hverdag – på høy tid

   Den 23. juni presenterte regjeringens sin nye strategi for en enklere hverdag for næringslivet. 

   Regjeringen vil redusere unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav og gjøre det enklere å levere informasjon til myndighetene med bruk av automatisering og mer effektiv dataflyt. 

   - Virke mener strategien peker i riktig retning ved å løfte frem digitalisering og enklere rapportering for bedriftene. For Virkes medlemsbedrifter er dette viktige signaler. Samtidig er det behov for mer enn gode ambisjoner. Skal næringslivet oppleve reelle forbedringer, må strategien følges opp med konkrete mål, tydelige prioriteringer og tiltak som gir merkbare lettelser i hverdagen, kommenterer Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Virke. 

   Digitalisering er nøkkelen til forenkling 

   Et viktig fundament for denne utviklingen er elektronisk identifikasjon (eID). eID gjør det mulig for innbyggere og virksomheter å identifisere seg sikkert digitalt, og er en forutsetning for stadig flere digitale tjenester. Det blir også avgjørende når digitale lommebøker skal tas i bruk i tråd med nye europeiske regler. 

   Regjeringen viser til arbeidet med å innføre eID-løsninger som oppfyller EUs krav. Virke mener tiden nå er inne for å være tydeligere på hva dette innebærer i praksis. 

   - Norske borgere har krav på tilgang til en eID som oppfyller EUs krav. Derfor bør regjeringen bekrefte at det kommer en nasjonal eID som staten tar ansvar for. Det vil sikre at alle kan ta i bruk digitale lommebøker, samtidig som det gir næringslivet et mer solid grunnlag for å utvikle nye digitale tjenester og forretningsmodeller, sier Apeland.  

   Kontantplikten må vurderes på nytt 

   Virke er også positiv til at regjeringen vil gjennomgå plikten til å ta imot kontanter på nytt. 

   Norge er i dag et av verdens mest digitaliserte betalingsmarkeder. Kun en prosent betalingene skjer med kontanter, samtidig som alle handels- og tjenestebedrifter er pålagt å kunne ta imot dem. 

   For mange virksomheter innebærer dette kostnader og administrative byrder som ikke står i forhold til den faktiske bruken. Virke mener derfor det er riktig å vurdere om dagens regler er for rigide. 

   Positivt med norsk «omnibus-pakke» 

   Regjeringen varsler også at den vil følge opp EUs arbeid med forenkling gjennom en norsk «omnibus-pakke». Formålet er å gjennomgå regelverk og rapporteringskrav for å identifisere områder hvor byrdene for næringslivet kan reduseres. 

   Virke mener dette er et viktig og nødvendig initiativ. 

   Mange virksomheter opplever at krav til rapportering og dokumentasjon stadig blir mer omfattende. Dette gjelder særlig innen bærekraft, aktsomhetsvurderinger og ansvarlig næringsliv, der flere regelverk de senere årene har kommet til samtidig. 

   En samlet gjennomgang av rapporteringskrav kan bidra til å redusere dobbeltarbeid og gjøre det enklere å etterleve regelverket. 

   Små bedrifter må prioriteres 

   Virke etterlyser tydeligere mål for hvordan små og mellomstore bedrifter skal få en enklere hverdag. 

   • Forenkling må kunne måles i færre rapporteringskrav, mindre tidsbruk på administrasjon og lavere etterlevelseskostnader. Derfor ser Virke frem til at regjeringen konkretiserer hvilke rapporteringsforenklinger som skal gjennomføres, særlig på områdene bærekraft, aktsomhet og ansvar, avslutter Bernt G. Apeland.  

   Regjeringen legger frem ny strategi for en enklere hverdag for næringslivet - regjeringen.no

   Se mer
6. 11. juni 2026

   Ny ILO-konvensjon om plattformarbeid vedtatt

   Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vedtatt en ny konvensjon om plattformarbeid. For Virke har det vært viktig å sikre et regelverk som både beskytter arbeidstakere og gir rom for fleksibilitet, nasjonale løsninger og reelle selvstendige oppdragstakere.

   Etter to uker med forhandlinger i Genève har medlemslandene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vedtatt en ny konvensjon om plattformarbeid.

   Konvensjonen skal gi internasjonale rammer for arbeid som utføres gjennom digitale plattformer, et område som har vokst betydelig de siste årene og som berører både virksomheter, arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere.

   For Virke har det vært viktig å bidra til at konvensjonen blir balansert og mulig å gjennomføre i praksis. Arbeidsgiversiden har gjennom hele prosessen arbeidet for at regelverket skal ta høyde for at arbeid gjennom digitale plattformer kan organiseres på ulike måter, og at klassifisering må bygge på de faktiske forholdene i hvert enkelt tilfelle.

   Et av de viktigste spørsmålene i forhandlingene har vært hvordan personer som arbeider gjennom digitale plattformer skal klassifiseres. Arbeidsgiversiden har vært opptatt av å unngå løsninger som automatisk gir arbeidstakerstatus til alle som utfører arbeid via en plattform.

   I den vedtatte konvensjonen er det tatt inn viktige presiseringer som slår fast at klassifisering fortsatt skal bygge på om det faktisk foreligger et arbeidsforhold eller ikke. Det gir rom for å skille mellom personer som skal regnes som arbeidstakere og personer som etter nasjonal rett skal behandles som selvstendige oppdragstakere.

   Et annet viktig tema har vært forholdet mellom internasjonale standarder og nasjonal rett. Arbeidsgiversiden har arbeidet for at konvensjonen skal bygge på nasjonal lovgivning og praksis, og ikke bli så detaljert at den blir vanskelig å gjennomføre i ulike land.

   Dette er særlig viktig for Norge, der arbeidslivet er regulert gjennom arbeidsmiljøloven og den norske modellen, med et tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter.

   Under forhandlingene har det også vært diskusjoner om hvorvidt rettigheter og plikter skulle løsrives fra spørsmålet om arbeidstakerstatus. Arbeidsgiversiden har arbeidet for å opprettholde sammenhengen mellom status, rettigheter og plikter. Sluttresultatet ble mer balansert enn flere av forslagene som ble lagt frem underveis i prosessen.

   Konvensjonen er ikke identisk med arbeidsgiversidens posisjoner på alle områder. Likevel innebærer sluttresultatet viktige forbedringer sammenlignet med flere av forslagene som ble diskutert under forhandlingene.

   Virke har fulgt prosessen tett og mener det er positivt at konvensjonen gir rom for nasjonale løsninger, konkrete vurderinger av arbeidsforhold og et fortsatt skille mellom arbeidstakere og reelt selvstendige oppdragstakere.

   Se mer