Påvirkningsarbeid

Statsbudsjettet for 2023: Slik berøres våre medlemmer

• Økt formuesskatt og utbytteskatt

  Formuesskattesatsen i trinn 1 økes fra 0,95 til 1,0 prosent. Samtidig økes verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent (fra 75).

  Utvid

  Dette rammer privat eierskap i norskeide bedrifter. Men regjeringen skjermer bønder og andre selvstendig næringsdrivende. Driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende skjermes ved at verdsettelsen for formuesskatteformål reduseres til 70 prosent. Til sammen økes formuesskatten med nær 2 mrd kroner. 

  Regjeringen øker også utbytteskatten med nær 2 mrd kroner. Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,6 til 1,72. 

• Økt arbeidsgiveravgift

  Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner i 2023. Dette øker statens inntekter fra arbeidsgiverne med nær 6,5 milliarder kroner neste år. 

  Utvid

  Personskatt 

  Regjeringen gir skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner. Personfradraget foreslås økt med 14 850 kroner, en økning på drøyt 25 prosent fra 2022. Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter. Det stimulerer til arbeid og gir redusert skatt for personer med lave og vanlige inntekter 

  Fagforeningsfradraget økes til 7 700 kroner. 

  Grunnrenteskatt og høyprisbidrag fra kraftselskaper 

  Som varslet 28. september foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag fra kraftselskaper der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Tiltaket er midlertidig, knyttet til dagens situasjon.  

  Regjeringen innfører grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft fra 2023. Disse forslagene innebærer kontantstrømskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Regjeringen vil legge fram endelig forslag for Stortinget når høringene er avsluttet. Regjeringen foreslår også å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent fra 2022.  

  Regjeringen foreslår videre å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent. Dette vil bidra til å redusere drivstoffkostnadene i bygge- og anleggsbransjen. 

  Særavgifter 

  Avgifter på alkohol- og tobakksvarer og drikkevareemballasje prisjusteres. Tobakkskvoten ved taxfreehandel halveres. Dette var ventet. Virke vil be Stortinget endre emballasjeavgiften slik at den stimulerer til bruk av fornybart materiale. Virke følger også opp regjeringens løfter om flere tiltak for å redusere grensehandelen. 

  Klima 

  Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 prosent og følger med det opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 kroner i 2030. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på klimagassen SF6 og å øke avgiften på avfallsforbrenning. 

  Bil 

  Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i Stortinget om å innføre merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved omsetning av elbiler. 

  Regjeringen foreslår å innføre engangsavgift på elbiler basert på vekt. En slik vektkomponent innføres også for andre personbiler. Samtidig justeres engangsavgiften slik at det fortsatt vil være attraktivt å kjøpe elbil. Målet er fortsatt at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Regjeringen foreslår videre å avvikle den reduserte satsen i omregistreringsavgiften for elbiler og å likebehandle alle personbiler i firmabilbeskatningen. 

• Arbeidsliv

  Regjeringen reduserer bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Dette virker lite gjennomtenkt nå som regjeringen har en gylden mulighet til å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet. Virksomhetene trenger arbeidskraft og de ledige trenger tett oppfølging og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. 

  Utvid

  Det er bra at regjeringen vil se på hvordan unge uføre bedre kan kombinere trygd og arbeid. Det innføres to nye virkemidler: Personer med arbeidsorientert uføretrygd skal få tett oppfølging av NAV og det kan avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn fastsatt på ordinære vilkår. Dette skal kun gis til de som har fått vurdert at de ikke har muligheter i ordinært arbeidsliv. Virke mener det er viktig at dette tiltaket treffer flere.

  Virke etterlyser en større innsats for å tette kompetansegapet i norsk arbeidsliv.

  Samtidig som vi har rekordmange ledige stillinger, er det 600 000 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Det er en uholdbar situasjon for de som står utenfor, for virksomhetene som trenger arbeidskraft og for den norske velferdsstaten.

• Utsettelse av samferdselsprosjekter og ladestrategi

  For å begrense prisveksten og presset på renten setter regjeringen mange samferdselsprosjekter på vent. Dette er vanskelig å unngå i dagens situasjon, men Virke stiller spørsmål ved noen av prioriteringene og etterlyser signaler om bevilgning til ladeinfrastruktur.

  Utvid

  Dette må komme i revidert nasjonalbudsjett. Den svenske regjeringen har avsatt 1,4 mrd svenske kroner til ladetiltak i 2022. Det er grunn til å anta beløp i samme størrelsesorden er relevant for den ladestrategien som etter planen skal presenteres i løpet av høsten 2022.  

  Virke mener det er vanskelig for å forstå rasjonaliteten bak vedtaket om å utsette arbeidet og planleggingen langs E134 Viken og tunnelløp 2 Oslofjordforbindelsen. Prosjektene på denne strekningen har ikke bare en miljøbegrunnelse i arbeidet for raskere reduksjon av gjennomgangstrafikken forbi Oslo, men også for å bedre brannsikkerheten og gi mer forutsigbar trafikkavvikling på denne viktige veistrekningen. En rasjonell begrunnelse for å utsette Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna-Stanghelle i Vestland etterlyses på samme måte. Disse eksemplene står i kontrast til at man samtidig vil videreføre arbeidet med et så samfunnsmessig svakt prosjekt som Stad skipstunnel.

• Grønn nærings- og eksportomstillingspakke

  Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling.

  Utvid

  Dette innebærer bl.a. forslag om en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 mill. kroner i perioden 2023–2025. Minst 300 mill. kroner av midlene til innovasjonsprosjekter i næringslivet under Norges forskningsråd settes av til prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norge økt til 900 mill kroner – til «grønne vekstlån».  Regjeringen innfører et prinsipp om at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet et skal ha en plass på vegen mot lavutslippssamfunnet.

  Regjeringen foreslår å styrke det eksportrettede virkemiddelapparatet. Totalt settes det av om lag 420 millioner kroner til eksport og internasjonalisering. Hele Norge eksporterer inneholder tiltak innen Innovasjon Norge (IN) og Eksportfinansiering Norge (Eksfin).

  • Regjeringen styrker arbeidet i Innovasjon Norge knyttet til oppfølging av Hele Norge eksporterer med 10 mill. kroner. Midlene skal finansiere Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger foreslått av Nasjonalt eksportråd.
  • 357,5 mill. kroner bevilges til Innovasjon Norge med arbeidet med eksport og internasjonalisering. Dette finansierer Innovasjon Norges utekontor, samt rådgivning- og kompetansetjenester, samt merkevareprogrammet «Made in Norway» og «Hele Norge eksporterer».
  • Regjeringen bevilger 46,7 mill. kroner til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Midlene skal benyttes til å finansiere de strategiske eksportfremmesatsingene foreslått av Nasjonalt eksportråd.

  Styrking av kompetanse til å hjelpe norske handels- og tjenestebedrifter ute er i tråd med Virkes innspill. Virke har gitt innspill til eksportstrategien, se Tjenestenæringer
  med verden som marked

• Energikrise

  Regjeringens plan for å spare energi er svært lite ambisiøs. Holdningskampanjenes tid er over. Mer informasjon om gode energisparetiltak er ikke tilstrekkelig, ei heller en økning på 500 millioner i bevilgningen til Enova.

  Utvid

  • Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet: Regjeringens forslag til en midlertidig energitilskuddsordning gir ikke tilstrekkelig med insentiver til energisparing og – produksjon og treffer heller ikke dem som trenger det mest.  
  •  Energiintensitet må beregnes ut ifra kostnader påløpt hittil i år, ikke kun for første halvår 2022. 
  • Eiendomsselskapene må i større grad omfattes av ordningen for å sikre at ikke økte kostnader til energi lempes over på energiintensive leietakere med liten påvirkning på gjennomføring av energitiltak i bygget.

  • Enova er i statsbudsjettet kun omtalt som et virkemiddel for å redusere utslipp fra industri og transport. Enova må få et tilleggsmandat med eksplisitte krav om at de skal bidra til å styrke kraftbalansen gjennom energieffektivisering av bygg og lokal energiproduksjon. 

  • Det må bevilges penger til å heve kompetanse på energi og miljø hos yrkesgrupper som har stor påvirkning på energibruk i bygg. 
  • ansatte i byggevarehandelen og annen faghandel som rådgir boligeiere som skal pusse opp,
  • driftsteknikere og tekniske forvaltere og serviceteknikere på tekniske anlegg i private og offentlige yrkesbygg
  • håndverkere som jobber i ROT-markedet for boliger.
• Ideell og frivillighet

  Virke er opptatt av at regjeringen må sikre gode, inkluderende lokalsamfunn.

  Utvid

  I dette arbeidet trenger vi en sterk frivillighet, gode oppvekstsvilkår for barn og unge og at de som står utenfor arbeidslivet får god oppfølging og en mulighet til å delta i arbeidslivet.  

  Ideell og frivillighet: Les mer om statsbudsjettet

• Kompetansepolitikk

  Regjeringen gjør minimalt for å tette dagens kompetansegap – vi trenger en massiv satsing på etter- og videreutdanning hos voksne.

  Utvid

  Regjeringen styrker satsing på unge voksne for at de skal fullføre videregående opplæring og for at flere skal gå fra trygd til arbeid. Det er bra og viktig i en tid hvor arbeidslivet har økt behov for mer arbeidskraft. Samtidig savner Virke en storstilt satsing på livslang læring. Det man sår i dag, høster man senere. For å unngå at kompetansen til personer som er i arbeidslivet i dag blir utdatert og sikre at vi har den kompetanse vi trenger for å løse morgendagens utfordringer og sikre grønn konkurransekraft, må det satses på etter- og videreutdanning for personer som allerede er i jobb.

  Fagskolene er viktig for å raskt kunne imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til fagskolene og å øke antall studieplasser med 500. Det er likevel bare halvparten av hva de lovet i Hurdalsplattformen med en årlig opptrapping på 1000 studieplasser i året til sektoren.

  Regjeringen foreslår dessuten å ikke videreføre satsingen på bransjeprogram for kompetanseutvikling – et unikt og viktig tilbud hvor partene i arbeidslivet er med på å utforme opplæringstilbud i samarbeid med utdannings- og opplæringstilbydere.

  Virke savner også erkjennelsen av at arbeidsplassen er en vel så viktig opplæringsarena som skolebenken. Regjeringen kutter i midlene til Kompetansepluss-ordningen hvor opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne skjer på arbeidsplassen.