Politisk påvirkning

Våre medlemmer består av over 25 000 bedrifter og over 300 000 mennesker. Vårt mål er at de skal ha de beste forutsetningene å jobbe under. Derfor jobber vi i Virke med det som skjer mellom arbeidsgivere og myndigheter. Her finner du informasjon om de store, overordnede sakene vi jobber med på vegne av medlemmene våre.

Slik treffer statsbudsjettet våre hovedsaker

  • Arbeidsliv

    Vi er positive til regjeringens forslag om økte bevilgninger til arbeidsmarkedsfeltet, opprettelse av nye VTA-plasser og styrking av Arbeidstilsynet. 

    Regjeringen foreslår å styrke satsingen på arbeidsmarkedstiltak med om lag 690 mill. kr tilsvarende 6,3 prosent til 11,6 mrd. kr. Styrkingen fordeler seg på følgende tiltak: 

      • 500 mill. kr til arbeidsmarkedstiltak for å få flere inn i arbeidslivet. 
      • 30 mill. kr til et nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring. 
      • 68 mill. kr til Jobbsjansen – flere innvandrerkvinner i jobb. 
      • 17 mill. kr til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer. 
      • 75 mill. kr til Nav for å styrke arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene. 

      Det foreslås videre å opprette 500 nye VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid), som er et tilbud til personer på uføretrygd som kan ansettes hos tiltaksarrangører.   

      Arbeidstilsynet foreslås styrket med 18 mill. kr som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. 

    • Bærekraft

      Regjeringen bevilger i overkant av en halv milliard til energieffektivisering. Midlene går til Enova – og det skal åpnes for å støtte kjente og modne tiltak. Dette er noe Virke har etterlyst.

      Tall fra NVE og Enova viser at vi kan realisere 20twh årlig i energieffektivisering, men det har gått altfor tregt.  

    • Kompetanse

      Vi mener at arbeidslivets behov for kompetanse må ligge til grunn for dimensjoneringen av utdanningssystemet. Vi er fornøyde med at Regjeringen svarer ut Virkes konkrete innspill om at det må opprettes flere studieplasser innen IKT. Samtidig er vi svært skuffet over at det ikke satses mer på bransjeprogram som modell for utvikling av studietilbud. 

      Vi har, blant annet sammen med Handel og kontor/LO, gitt innspill på at det må opprettes bransjeprogram for detalj- og faghandel og vi har sammen med Creo/LO bedt om bransjeprogram for kultur og kreative næringer. I stedet prioriteres de altfor få midlene i denne ordningen igjen til industri og helse og omsorg.  

      Se mer om hvordan statsbudsjettet treffer dette området

    Siste nytt

    • : Bølgen-saken starter i Høyesterett

      Tirsdag 8. oktober starter en historisk sak om konkurranse på like vilkår i Høyesterett.

      Tre treningssenteraktører, alle medlemmer i Hovedorganisasjonen Virke, søkte erstatning for tapt inntekt, da det viste seg at Frogn kommune i Akershus betalte kommunalt eide Bølgen treningssenter i Drøbak 10,6 millioner kroner i driftsstøtte i 2021 og 2022. 

      Du kan følge saken via stream her 

    • : Statsbudsjettet: Regjeringen prioriterer ikke verdiskaping

      Regjeringen setter ny rekord i oljepengebruk, men prioriterer ikke å styrke lønnsomheten i norske bedrifter. Uten bedre rammevilkår er det vanskelig for virksomhetene å drive lønnsomt, og å investere i flere ansatte.

      Mer om våre reaksjoner

      Slik treffer statsbudsjettet bransjene i Virke

    • : Et steg i riktig retning for ideell vekst!

      Onsdag signerte vår administrerende direktør, Bernt G. Apeland, sammen med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, en ny samarbeidsavtale mellom Regjeringen, KS og Ideelt Nettverk – og vi er stolte over at avtalen ble signert hos et av våre medlemmer, Diakonhjemmet. 

      Hvorfor er dette viktig? 

      Hver dag går tusenvis av ansatte på jobb for å hjelpe folk i alle aldre over hele landet. Ideelle organisasjoner spiller en uvurderlig rolle i vårt samfunn.

      Visste du at: 

      • 25 prosent av barnevernstjenestene drives av ideelle. 
      • De håndterer ca. 50 prosent av rusomsorgen. 
      • 25 prosent av sykehjemmene er også ideelle. 
      • Ti ideelle sykehus leverer spesialisthelsetjenester for nær 10 milliarder kroner hvert år til det offentlige. 

      Den nye samarbeidsavtalen anerkjenner den historiske innsatsen disse aktørene har lagt ned. Regjeringen har store ambisjoner for ideell vekst, noe Virke støtter helhjertet. Men for at ideell sektor skal nå sitt fulle potensial, trenger de bedre rammevilkår. 

      Med statsbudsjettet rett rundt hjørnet, forventer vi at regjeringen innfører en refusjonsordning for historiske pensjonsforpliktelser i kommunesektoren, slik de allerede har gjort på statlig nivå. Dette vil sikre at ideelle aktører kan konkurrere på like vilkår og fortsette å levere viktige tjenester til det norske folk. 

      Skal vi realisere målet om ideell vekst, må vi så fort som mulig få på plass en politikk for ideelle. Vi trenger en definisjon og et register for ideelle aktører, som foreslått av Støstad-utvalget. Dette er det bred enighet om – og Virke mener at regjeringen må prioritere å få på plass dette i inneværende stortingsperiode. 

      Vi ser frem til å fortsette dette viktige arbeidet og takker for en god samarbeidsavtale. Nå venter vi spent på statsbudsjettet!

    • : Virke-gjennomslag i digitaliseringsstrategien

      Det er avgjørende at Norge er ledende på digitalisering. For handels- og tjenestenæringene handler det om å legge til rette for vekst, forenkling og like konkurransevilkår. Virke har fått gjennomslag på alle punkter i regjeringens digitaliseringsstrategi, som ble lagt frem 26. september. Vi følger med på hvordan strategien settes ut i livet og treffer handels- og tjenestenæringene. 

      Hovedpunkter i digitaliseringsstrategien:

      1. Vekst og utvikling
        Virke har fått gjennomslag for at det fremmes en ny lov om datadeling som skal gi private virksomheter tilgang til data fra offentlig sektor for innovasjon og verdiskaping. Det skal etableres en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens som kan brukes til forskning, næringsutvikling, og det skal skapes sterke synergier med europeisk digitaliseringspolitikk, bla basert på EUs KI-forordning, som blir gjennomført i norsk rett så raskt som mulig.

      2. Forenkling
        Hele offentlig sektor skal digitaliseres for å tilby raskere saksbehandling og bedre samhandling med privat sektor. Alle skal få tilbud om digital lommebok og eID.

      3. Like konkurransevilkår
        Regjeringen vil innføre forordningen om digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA). Virke har kritisert regjeringen for å være sent ute med å følge EUs regulering av de globale digitale plattformene og markedsplassene. Det er viktig for å sikre at norske borgere har samme rettigheter og at norske virksomheter har samme konkurransevilkår som i EU i møte med sosiale medier og digitale markedsplasser som Amazon, Shein og Temu.

      Mer om den nasjonale digitaliseringsstrategien

    • : IA-forhandlingene: Arbeidsplassen er en del av løsningen for sykefraværet

      Én tredel av sykefraværet er relatert til arbeidsmiljøet, og vi må fortsette å jobbe med forebyggende tiltak på arbeidsplassene. Men arbeidsplassen er en del av løsningen også for de øvrige to tredelene. Folk som ikke har blitt syke av arbeidsplassen, kan bli friske på arbeidsplassen.

      Utfordringen:
      Det er mange parter involvert, både arbeidsgivere, arbeidstakere, legene, NAV og myndighetene. Problemet er at vi peker på hverandre, få eller ingen kjenner på ansvaret, og insentivene drar i feil retning. Vi må få på plass tiltak som forebygger sykefravær på arbeidsplassen, og vi må få på plass tiltak som bidrar til sykenærvær - altså gjøre arbeidsplassen til en del av løsningen.

      Virkes forslag:

      1. Krav om tilretteleggings-samtale før sykemelding 
      I dag stilles det ingen krav til dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver før sykemelding. Det betyr at arbeidsgivere i mange tilfeller ikke får mulighet til å vurdere tilretteleggingstiltak før en ansatt blir sykemeldt. Dersom arbeidstaker ikke kan dokumentere en slik dialog, bør lege avskjæres fra å skrive ut sykemelding.  

      2. Sykemeldinger skal som hovedregel være graderte 
      Tilretteleggings-samtalen vil gi legen et bedre utgangspunkt for å vurdere en gradert sykemelding. Hovedregelen bør være at sykemeldinger skal være graderte.

      3. Legene må få riktige insentiver
      Fastleger får godtgjøring for å skrive ut sykmeldinger, men får ingenting dersom de unngår en sykemelding, eller bruker tid på å gradere en sykmelding. Her må insentivene snus. Om lag 84 prosent av fastleger er selvstendig næringsdrivende, og fastleger utsteder i overkant av 3,8 millioner sykmeldinger i løpet av et år.

      4. Strengere håndheving av aktivitetsplikten 
      Sykmeldte har i utgangspunktet en plikt til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, hvis det er mulig, gjennom hele sykefraværet. Arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge arbeidet. Men i dag gis det unntak fra denne aktivitetsplikten i 81 prosent av tilfellene. Unntaket er blitt hovedregelen.

      5. Økt bruk av midlertidig stans av sykepenger
      Hvis den sykmeldte ikke er i aktivitet etter 8 uker, og det ikke er gitt unntak fra aktivitetsplikten, kan sykepengene stanses. Dette ble testet ut i den såkalte «Hedmarksmodellen», og førte til færre sykemeldinger, økt bruk av graderte sykemeldinger, og kortere sykefravær.

      Vi må bruke kunnskapen vi allerede har, og vi må tørre å prøve nye løsninger.

      Virke jobber fortløpende med ulike alternativer for justeringer i sykelønnsordningen. Et viktig element i disse vurderingene er å kvalitetssikre hvordan eventuelle endringer i praksis vil slå ut for ulike virksomheter.

    Hovedsaker

    Administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland
    Konferanse

    Statsbudsjettsprat med finansministeren

    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kommer til Virke dagen etter statsbudsjettet er lagt frem for å fortelle om innretningen av budsjettet og svare på spørsmål.

    Påmelding

    Gjennomslag

    Her er eksempler på hva vi har fått til for våre medlemmer den siste tiden.

    • Tiltak for økt boligbygging i revidert nasjonalbudsjett

      Vi fikk gjennomslag for økt ramme til Husbanken med 3 mill kr i avtalen på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett for 2024.

      Det er stillstand i boligbygging, noe som rammer byggenæringen spesielt og arbeidsmarkedet generelt. Virke og NBBL ba i mars regjeringen om flere tiltak for å få fart i boligbyggingen, blant annet økt ramme til Husbanken.

      Vi fikk også gjennomslag for regjeringen i løpet av 2024 endrer retningslinjene, slik at Husbanken skal kunne gi støtte til ideelle stiftelser for bygg av studentboliger.

    • Tiltak for økt energieffektivisering i bygg

      Vi fikk gjennomslag i avtalen om revidert nasjonalbudsjett for en styrking av Enova med 250 millioner kroner til enøk i bygg. Vi har bedt om at Enovas mandat endres, slik at slik støtte kan gis til enkelttiltak og tiltak knyttet til rehabilitering av boliger og bygg. Dette vil også gi økt aktivitet, blant annet for byggevarehandelen. 

    • Ny opplæringslov med livslang læring

      Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet.

      Dette har Virke jobbet for. Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen.

      Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger. Ny lov og forskrift trer i kraft 1. august.  

      Flere detaljer finner du her

    • Gjennomslag mot Visa-krav

      Vi ba tidligere i år Finanstilsynet stoppe Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept. Visa ville hindre butikker og serveringssteder å bruke BankAxept når kundene betaler med Apple Pay og andre digitale lommebøker.

      Nå har Finanstilsynet bekreftet at Visa har utsatt kravet, som skulle trådt ikraft i april. Hvis Visas krav skulle bli en realitet, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept.

      Visa ønsker å innføre kravet i Norge og Danmark. Derfor gikk Virke og Dansk Erhverv, Virkes søsterorganisasjon, sammen til tilsynsmyndighetene og ba om at Visas krav måtte trekkes fordi det vanskeliggjør bruk av doble betalingskort i digitale lommebøker. 

    • Barriere mot bruktsalg i handelen forsvinner 1. juli 2024

      Størstedelen av faghandelen blir kvitt de byråkratiske og fordyrende reglene i brukthandelloven fra 1.juli 2024. Regler som løyvekrav, manuell registrering av brukte varer og oppbevaringskrav har gjort bruktsalg i handelen unødvendig dyrt, og i mange tilfeller gjort det ulønnsomt. Nå fjernes de fordyrende reglene for størstedelen av faghandelen.

      Regjeringen vil inntil videre beholde særregler mot illegal omsetning i noen deler av handelen.

      De bransjene som fortsatt må følge særreglene i brukthandelloven er:

      • Varer av edelt metall, edelstener og perler
      • Kulturgjenstander
      • Kunstverk
      • Samleobjekter
      • Antikviteter
      • Motorvogner

      Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger.

      Les mer om regelendringene for bruktsalg og se presentasjonen og debatten med blant annet Virke og næringsministeren hos Bergans 5. april

      Mer om miljøkrav og sirkulær økonomi 

    • Handelslappen

      Virke har, sammen med tre kommuner, fått tildelt midler til prosjekt Handelslappen. Vi samarbeider med våre medlemmer Kiwi, Coop, og Bunnpris for å utvikle en kompetansestandard for handel.

      Prosjektet er planlagt for tre år, og det er kursavdelingen i Virke som utvikler innholdet basert på modellen Balansekunst.

      Målet med prosjektet er synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet.

    • Reversert arbeidsgiveravgiftsøkning

      Etter påtrykk fra Virke, med flere, slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1.januar 2025.

      Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen.

      Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

    • Endret finansieringsordning for privatskoler

      Virke fikk i revidert nasjonalbudsjett i mai gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir 484 millioner kroner i økt tilskudd til privatskoler på barne- og ungdomsnivå. Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen. I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag.

      Du kan lese mer om dette på Vårt Land sine nettsider 

    • Kjøp av flere helsetjenester fra ideelle og andre private

      Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 14. mai.

      Helseminister Jan Christian Vestre gjorde det klart på en pressekonferanse at private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene, det vil si at de regionale helseforetakene (RHF) skal kunne kjøpe flere tjenester. I RNB bevilges 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til RHF’ene.

      Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger som medlemmene kan nyte godt av.

      Du kan lese mer om dette på tv2.no

    • Digital gravferdsmelding og digitalt dødsbo

      I tråd med Virke Gravferds ønske la regjeringen frem forskrift om digital gravferdsmelding 23. mars og digitalt dødsbo 6. mai.

      Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn. Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen.

      Les mer om dette på vg.no

    • Tiltak mot smugling

      Norske importører har fått merke økt narkotikasmugling ved havner, og Virke har bedt om økte ressurser til tolletaten og innkjøp av skannere for å kontrollere kontainere.

      Regjeringen bevilger 118 millioner til dette i revidert nasjonalbudsjett 14. mai.

      Tolletaten skal nå skaffe nye skannerne i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet. Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte.

      Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

    • Lokal solenergiproduksjon

      Virke har etterlyst regelendringer og incentiver for å produsere solenergi lokalt, særlig knyttet til næringsbygg. I mai presenterte regjeringen en plan for å fremme raskere utbygging av solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og øke lønnsomheten for solcelleanlegg i næringsområder.

      Finansdepartementet skal komme med skatteendringer for salg av overskuddsstrøm fra private boliger for å legge til rette for investeringer i fornybare produksjonsanlegg. Virke har også fått gjennomslag for at Enova fikk økte midler i 2024 for energitiltak, inkludert solenergi. Enovas tilleggsbevilgning på 880 millioner kr for 2024 skal i hovedsak benyttes til å styrke Enovas satsing på energitiltak i yrkesbygg og boliger.

    • Fagskole

      Vi er glade for at regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren, hvorav ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene i RNB. Disse midlene bidrar til utvikling av fagskolesektoren og stimulerer til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud.

      Vi er også glade for en økning i bevilgningen til en kartlegging av utdanningstilbud i nettpedagogikk tilpasset fagskolelærere på 1,5 millioner kroner.  

    25. november 2024, Nova Spektrum Lillestrøm

    Eierkonferansen 2024

    Her presenteres fakta om utviklingen i rammebetingelsene for private eiere i Norge. Kunnskapsrike kommentatorer vil bidra med sine refleksjoner om utviklingen i eierbeskatningen.

    Det er under ett år igjen til Stortingsvalget 2025. Hva vil politikerne vil gjøre for å styrke privat eierskap i Norge?

    Du møter blant annet:

    • Jonas Gahr Støre, statsminister, Ap
    • Erna Solberg, partileder, H
    • Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsminister og nestleder, Ap
    • Dag Inge Ulstein, fungerende partileder, KrF
    • Arild Hermstad, partileder, MdG
    • Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder, SV
    • Ola Svenneby, leder, Unge Høyre
    • Simen Velle, leder FpU

    Konferansen arrangeres av Rederiforbundet og NHO i samarbeid med Virke, SMB Norge, Family Business Norway, Verdipapirfondenes forening, Verdipapirforetakenes forbund og Maskinentreprenørenes forbund.

    Velkommen! Konferansen er gratis for deltakere.

    PåmeldingMer om arrangementet

    Gode råd, rett i innboksen!

    Hold deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv og få gode råd til hvordan du tilpasser deg. 

    Du kan melde deg av når som helst.

    Snart i mål...

    Smart valg!

    Vi holder deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv. 

    Vil du også motta et godt tilbud om medlemskap?

    Motta tilbud

    Kontakt

    Medlemskap i Virke

    Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

    Se medlemsfordelene

    • Få hjelp med HR og arbeidsrett

      Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

      Hjelp for arbeidsgivere

    • Forretningsjuridisk bistand

      Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

      Forretningsjuridisk bistand

    • Gunstige fordelsavtaler

      Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

      Se alle fordelsavtalene