Politisk påvirkning

Våre medlemmer består av over 25 000 bedrifter og over 300 000 mennesker. Vårt mål er at de skal ha de beste forutsetningene å jobbe under. Derfor jobber vi i Virke med det som skjer mellom arbeidsgivere og myndigheter. Sagt på en annen måte: Dine kamper blir våre kamper. Under finner du informasjon om de store, overordnede sakene vi jobber med på vegne av medlemmene våre.

Virkes reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

14. mai la regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Budsjettet viser gode satsinger. Likevel mener vi i Virke at det fortsatt er en vei å gå for å sikre grønn omstilling og økt deltagelse i arbeidslivet.


Bernt G Apeland.jfif

(Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Virke)

  • Arbeidsliv

    • RNB øker driftsbudsjettet til NAV med 103,7 millioner kroner.
    • 25 millioner skal brukes på arbeidsrettet oppfølging ved utvalgte Nav-kontor, men dette er ikke nok med tanke på økning av flyktninger fra Ukraina og 650 000 utenfor arbeidslivet.
    • 50 millioner for å redusere saksbehandlingstiden er vi likevel glade for.  
  • Den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye inntekter vil bli fjernet fra 1. januar 2025

    Etter påtrykk fra Virke med flere slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1. januar 2025. Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen.

  • To milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene

    Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene, blant annet for å få ned ventetiden på helsehjelp. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene.

    Les mer om ventetidsløftet her

  • Ideell og frivillighet

    • Det er ingen løsning på historiske pensjonskostnader i kommunal og fylkeskommunal sektor. Denne saken har versert i flere år. Helse- og omsorgsdepartementet har fått en utredning på omfang og mulig kostnadsnivå, likevel kommer det ikke noen signaler i revidert budsjett. Virke følger opp saken med regjeringen og i Stortinget.   
    • Regjeringen omprioriterer og styrker Fontenehusene med 5 mill kr. Det er vi glade for.
    • Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest. Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger som private ideell og det offentlige kan nyte godt av.
    • Helse Nord får 250 millioner kroner hvorav 90 millioner kroner skal gå til å øke rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord fra 40 til 130 millioner kroner. Formålet er å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet, kortere ventetider og riktig arbeidsdeling. Prioriterte områder er integrert psykisk helsetjeneste og rus, og tiltak for å redusere antall utskrivningsklare pasienter. Helseforetaket og aktuelle kommuner i regionen skal bli enige om hva midlene skal brukes til. 
    • Ny tilskuddsordning til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger. Tilbudene skal som hovedregel komme i tillegg til eller supplere oppgaver som pliktmessig ligger til det offentlige. Kap. 765 post 72. 
    • Økning på post til kjøp av barnevernstjenester med 150 mill. kroner (Kap. 855 post 22). Omprioritering av andre midler gjør at det totalt settes av ytterlige 198 mill. kroner til kjøp av barnevernstjenester. Brudd på bistandsplikten viser at det er nødvendig å øke midler til statlig barnevern. Virke er glad for at det settes av midler til dette på revidert budsjett. Vi vil følge opp at regjeringen fortsetter å arbeide for ideell vekst på området.  
  • Enøk

    Vi trenger mer energi, og vi må spare mer. Det er åpenbart for alle.

    Det er også klart at dagens virkemidler er helt utilstrekkelige for å nå mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygg.

    Vi er glad for at det skal bli enklere å produsere solenergi, men etterlyser kraftigere lut i revidert nasjonalbudsjett for å få til energieffektivisering i eksisterende boliger og bygg som har behov for etterisolering. Vi trenger ikke finne opp kruttet, vi trenger storskala utrulling av moden teknologi og kjente og velprøvde energitiltak. 

  • Lokal energiproduksjon

    Vi er glad for at regjeringen har tatt inn over seg at en økt satsing på lokal produksjon av energi på allerede utbygde arealer er viktig for å sikre norsk kraftbalanse.

    Virke har fått gjennomslag for at det legges til rette for økt produksjon av solcelleenergi i revidert nasjonalbudsjett. Vi etterlyser likevel flere tiltak for å fremme energieffektivisering i eksisterende bygg. 

  • Regjeringen opprettholder kuttet til Fleksibel utdanning Norge

    Virke er skuffet over at regjeringen opprettholder kuttet til Fleksibel utdanning Norge. Avvikling av tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge betyr i praksis at det fremste fagmiljøet og pådriver for utvikling av kvalitet innen fleksibel utdanning trolig avvikles i løpet av året. Med regjeringens ambisjoner om tilgang til utdanning og opplæring i distriktene og tett på arbeidslivets behov, er kuttet som kom i Statsbudsjettet 2024 fortsatt uforståelig.   

    Fleksibel utdanning er viktig for arbeidslivet. Det gjør det mulig for arbeidstakere å utvikle sin kompetanse samtidig som de er i jobb. Regjeringen har høye ambisjoner om å tilby utdanning til alle der de bor, men legger samtidig ned virkemidlene for å kunne oppnå det.  

  • Regjeringen kompenserer privatskolene med 484 millioner kroner

    Virke har fått gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir 484 millioner kroner i økt tilskudd til privatskoler på barne- og ungdomsnivå.

    Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen. I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag, 

  • Regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren

    Vi er glade for at regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren, hvorav ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. Disse midlene bidrar til utvikling av fagskolesektoren og stimulerer til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud. Vi er også glade for en økning i bevilgningen til en kartlegging av utdanningstilbud i nettpedagogikk tilpasset fagskolelærere på 1,5 millioner kroner. 

    Virke jobber for vekst i fagskolesektoren, som leverer arbeidsrettet kompetanseutvikling i tett samarbeid med arbeidslivet. Norge trenger en styrking av praksisnær kompetanseutvikling på alle nivåer og en mer balansert finansiering av Faskolesektoren og UH-sektoren. Virke organiserer både store og små fagskoler i privat sektor, og er opptatt av at denne typen tilskuddsmidler innrettes slik at vi utvikler hele sektoren på like vilkår, og ikke innrettes for å gi de store offentlige fagskolene ekstra fordeler. 
     

  • Kultur og kreativ næring

    • Det er ingen endring i incentivordningen for filmproduksjon. Virke frykter at ordningen ikke vil være tilstrekkelig i 2024. Det skaper uforutsigbarhet i bransjen.
    • Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren, men det er også behov for økt aktivitet for oppussing av kulturbygg. Vi etterlyser en bredere igangsetting av byggeaktivitet, som har stoppet opp. Den store nedgangen og permitteringer i byggebransjen burde vært møtt med flere tiltak i revidert nasjonalbudsjett.  
    • Vi etterlyser en opprydding i mva-systemet for kulturtjenester. Vi har bedt om at en rekke unntak fjernes og at det innføres flat lav momssats på alle kulturtjenester. En mva-opprydding vil spare næringen for store administrative kostnader. Virke mener dette er en lavthengende frukt som regjeringen burde satt i gang med i år. At dette uteblir i revidert nasjonalbudsjett, innebærer tap av tid og penger.  
  • Ingen forslag til ny reisegarantiordning

    I dag er 917 dager siden Reisegarantiutvalget overleverte sin rapport til Barne- og familiedepartementet med forslag til en ny reisegarantiordning.

    Vi er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har kommet med noe lenger, til tross for at EU-kommisjonens forslag til nytt pakkereisedirektiv overlater det til det enkelte land å innrette sin garantiordning.

    Dette er en viktig rammebetingelse for Norges femte største eksportnæring, og Virke har flere medlemmer som har uttalt at de vurderer å flytte deler av sin virksomhet til andre land som har bedre innretning på sine reisegarantiordninger. 

  • Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren

    Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå og Husbanken trenger påfylling.

    Den store nedgangen og permitteringer i byggebransjen burde vært møtt med flere tiltak i revidert nasjonalbudsjett, både enøk-tiltak og igangsetting av flere byggeprosjekter.

    Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren, men det er behov for økt aktivitet også i andre sektorer, blant annet oppussing av bygg innen kultur og frivillighet.

  • Regjeringen viderefører tollfritaket på tekstilvarer for utenlandske nettbutikker, selv om ordningen er konkurransevridende og ikke bærekraftig.

    Tollfritaket innebærer favorisering av kinesiske fast fashion markedsplasser på bekostning av bærekraftig tekstilhandel og er i praksis en subsidiering av utenlandske nettbutikker på bekostning av norske tekstilbedrifter, som må betale opp til 10,7 pst toll.

    Virke har fått gjennomslag for at deklarasjonsfritaket er fjernet fra 1.1.2024, slik at det nå kontrolleres at riktig mva er betalt ved handel i utenlandske nettbutikker. Men tekstiltollen er fortsatt et problem som må løses raskt.

    Virke følger opp tollfritaket i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og jobber videre med å fjerne hele tekstiltollen. 

  • Digitalt dødsbo styrkes med 5,5 millioner kroner

    I tråd med Gravferds ønske la regjeringen frem forskrift om digital gravferdsmelding 23. mars og digitalt dødsbo 6. mai.

    Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn.

    Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen. 

  • 118 millioner til tolletaten

    Regjeringen bevilger 118 millioner til tolletaten spesielt rettet mot etatens innsats mot bekjempelse av narkotikasmugling. Tolletaten kan nå sette i gang arbeidet for å erstatte skannerne som trenger å fornyes i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet.

    Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte. I revidert sier regjeringen at “Nye skannere innebærer store investeringer som må gjennomføres over flere år.”  

    Se også: Styrking av Tolletaten og innsats mot narkotikasmugling - regjeringen.no 

Gjennomslag

Her er eksempler på hva vi har fått til for våre medlemmer den siste tiden.

  • Barriere mot bruktsalg i handelen forsvinner 1. juli 2024

    Størstedelen av faghandelen blir kvitt de byråkratiske og fordyrende reglene i brukthandelloven fra 1.juli 2024. Regler som løyvekrav, manuell registrering av brukte varer og oppbevaringskrav har gjort bruktsalg i handelen unødvendig dyrt, og i mange tilfeller gjort det ulønnsomt. Nå fjernes de fordyrende reglene for størstedelen av faghandelen.

    Regjeringen vil inntil videre beholde særregler mot illegal omsetning i noen deler av handelen.

    De bransjene som fortsatt må følge særreglene i brukthandelloven er:

    • Varer av edelt metall, edelstener og perler
    • Kulturgjenstander
    • Kunstverk
    • Samleobjekter
    • Antikviteter
    • Motorvogner

    Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger.

    Les mer om regelendringene for bruktsalg og se presentasjonen og debatten med blant annet Virke og næringsministeren hos Bergans 5. april

    Mer om miljøkrav og sirkulær økonomi 

  • Økt satsing på energieffektivisering i bygg

    Virke fikk gjennomslag i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV den 2. desember for en økning på 700 millioner kr til Enovas enøk-tiltak i eksisterende bygg, rettet mot husholdninger.

    Dette blir del av statsbudsjettet for 2024 og innebærer at husholdninger og boligsameier fra 2024 kan søke mer støtte til enøk-tiltak.

    Gjennomslaget vil bidra til å utløse mer av enøk-potensialet i bygg og øke aktiviteten i byggevarehandelen noe etter nedgangen i byggenæringen.

  • Handelslappen

    Virke har, sammen med tre kommuner, fått tildelt midler til prosjekt Handelslappen. Vi samarbeider med våre medlemmer Kiwi, Coop, og Bunnpris for å utvikle en kompetansestandard for handel.

    Prosjektet er planlagt for tre år, og det er kursavdelingen i Virke som utvikler innholdet basert på modellen Balansekunst.

    Målet med prosjektet er synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet.

  • Deklarasjonsunntaket for utenlandske varer handlet på nettet fjernes 1. januar 2024

    Da 350-kronersgrensen ble fjernet i 2020, ble det innført et midlertidig deklarasjonsunntak for varer med verdi under 350 kroner handlet på nettet i utlandet for å få den nye mva-registreringsordningen godt i gang.

    Vi har kjempet for å fjerne unntaket slik at vi kan kontrollere at riktig mva betales når norske forbrukere handler på nettet i eksempelvis Kina. Det er et langt skritt i retning like vilkår.

  • Ressurser til fagskolene

    NOKUT sikres ressurser til akkreditering av nye fagskoletilbud og institusjonsakkreditering i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2023. Virke har spilt inn at regjeringen må sikre at NOKUT settes i stand til å godkjenne fagskoletilbud raskere. Det har vært en flaskehals for å få på plass nye arbeidsrettede fagskoletilbud og for å oppnå ambisjonen om betydelig vekst i fagskolesektoren.

    NOKUT anbefaler at det bør kunne tilbys fagskoletilbud på høyere nivå enn 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

    Vi har jobbet for mer fleksibilitet for å kunne tilby arbeidsrettede tilbud og at læringsutbyttet ikke må tilpasses et lavere nivå enn arbeidslivet trenger for å passe inn på fagskole.  

  • Kompetansereform for arbeidslivet

    Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Virke deltar i utvalget, og setter med det læring på agedaen.

    I årene som kommer vil knapphet på både kompetanse og arbeidskraft være en av de viktigste flaskehalsene for å løse våre største samfunnsutfordringer. 

    Våre medlemmer rapporterer at mangel på arbeidskraft med rett kompetanse en av de viktigste hindrene for næringsutvikling og omstilling.

    Virke har fått gjennomslag for at utvalget skal:

    • Styrke arbeidsplassen som læringsarena!
    • Øke verdsetting av kompetanse opparbeidet i arbeidslivet!
    • Utvikle bedre systemer for realkompetansevurdering!
    • At kompetanseheving av befolkningen er et felles ansvar, og arbeidsgivere skal ikke stå igjen med regningen

    Les mer om dette her

  • Saksbehandlingstid hos NAV

    Det siste året har mange arbeidsgivere opplevd urimelig lang behandlingstid på refusjon av sykepenger fra NAV. Noen av våre medlemmer har meldt om hele ett års saksbehandlingstid – selv i "enkle" saker. Med hjelp fra Arbeiderpartiet har vi i løpet av vinteren 2023 jobbet for en løsning på denne utfordringen og de uheldige virkningene av den.

    Gjennom konstruktive møter og dialog med NAV og Arbeiderpartiet, fikk Virke i februar prioritert saksbehandlingsressurser til refusjonssaker, og med det er saksbehandlingstiden nå tilbake til normalt.

  • Innleie-unntak for arrangementsbransjen

    Hele næringslivet og alle arbeidsgivere har fått en skikkelig trøkk med innstrammingene regjeringen har lagt frem og Stortinget har vedtatt det siste året i arbeidsmiljøloven, blant annet på mulighetene til å kunne leie inn fra bemanningsbyrå. Det var først bare helse og spesialistkompetanse som fikk unntak fra de nye innleiereglene. Nå blir det også unntak for arrangementsbransjen, etter press fra Virke.

    Det første gjennomslaget var at de nye innleiereglene som trådte i kraft 1. april, ikke ble gjort gjeldende for arrangementsbransjen, som er helt avhengig av innleie av arbeidskraft til korttidsarrangementer.

    Det betyr at sommerfestivaler, julefestivaler og andre arrangementer ble reddet. Regjeringen la så frem et forslag om et permanent unntak for arrangementsbransjen.

    Forslaget hadde høringsfrist i september, og vi regner med at det blir fulgt opp slik at det kan tre i kraft fra 2024. 

  • Arbeidsmarkedstiltak i revidert nasjonalbudsjett

    Regjeringen har valgt å lytte til oss. De foreslår nå å gi 250 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak, altså til ordninger som lønnstilskudd, arbeidstrening og tiltaksplasser hos tiltaksarrangører.

    Dette vil gjøre det lettere for våre virksomheter å ta inn arbeidssøkere med manglende formell kompetanse. Målet er å inkludere flere fra utsatte grupper inn i arbeidslivet. 

  • Historisk avtale på barnevernsområdet signert

    Virke har lenge jobbet for å få på plass en samarbeidsavtale med regjeringen Støre som sikrer tett dialog og forutsigbarhet for våre medlemmer. Nå er vi i mål. Avtalen er politisk nybrottsarbeid innen barnevernet, og skal bidra til å sikre et godt tilbud til barna som bor på barnevernsinstitusjon.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe og Virkes administrerende direktør Bernt Apeland signerte avtalen på barnevernsinstitusjonen Brusetkollen i Asker.

    Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Abelia og Ideelt barnevernsforum er også med på avtalen.

    Se også: Styrkjer det langsiktige samarbeidet med ideell sektor - regjeringen.no

  • Funksjonsassistanse i arbeidslivet

    Funksjonsassistanse i arbeidslivet styrkes med 20 mill. kr. i forliket om revidert nasjonalbudsjett 2023.

    Virke foreslo 22 mill. kr.

    Dette styrker inkluderingsarbeidet i virksomhetene. 

  • BPA-satsing

    Virke har fått gjennomslag i Stortinget for å løfte brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i en ny stortingsmelding. Vi ønsket dette som et skritt i retning av at staten tar ansvar for BPA. I dag er det kommunene som har ansvar for å følge opp BPA, med svært varierende kvalitet og engasjement.

    Helse- og omsorgskomiteen laget denne flertallsmerknaden ifm behandlingen av folkehelsemeldingen i mai: «Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.” 

  • Bruk av grønn resept mot inaktivitet

    Virke har kjempet for at grønn resept skal kunne brukes som virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet, og har tatt opp dette med regjeringen og Stortinget i forbindelse med behandlingen av folkehelsemeldingen.

    Et forslag fra Høyre ble vedtatt da Stortinget behandlet folkehelsemeldingen 2. juni. «Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgings-modeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte».

    Vi følger opp regjeringen for at treningssenterbransjen blir en samarbeidspartner når grønn resept skal skrives ut. 

  • 30-dagers regel ved prismarkedsføring

    Markedsføringen må skje på riktige premisser og etter tydelige regler. Her regulerer man at en vare som skal på salg må ha vært solgt til en førpris i minst 30 dager før salget starter. Norge er forpliktet til å gjennomføre dette EU-direktivet i norsk rett. I høringsrunden var regjeringens standpunkt å sette førprisperioden til seks uker her i Norge.

    Likevel snudde regjeringen, og lyttet til høringsinstansene (særlig fra Virke).

    De begrunner endringen med at 30-dagersregelen gir forbrukerne god beskyttelse, mer forutsigbarhet for de næringsdrivende og at vi nå får like regler som resten av Skandinavia.

    Forskjell på perioden før salg på 30 dager og seks uker kunne gjort det utfordrende for handelsvirksomheter som selger over landegrensene og må forholde seg til ulik nasjonal gjennomføring av et felles europeisk regelverk. For dem betyr det at ulike kampanjeperioder må planlegges og mer administrasjon og kostnader med å følge opp forskjellene. I verste fall får man et dyrere eller mer redusert tilbud til norske forbrukere.

    Denne saken er et godt eksempel på verdien av gode høringssvar.  

  • Forbud mot salg av tobakksvarer på nett

    Virke har arbeidet for at aldersgrense for tobakksalg må gjelde likt i salgskanalene, og tok i et brev til HOD februar 2023 opp krav om legitimasjonsplikt på snus i digitale kanaler.

    I folkehelsemeldingen fra 31. mars 2023, legges det frem forslag om forbud mot salg av tobakksvarer på nett da det etter HODs oppfatning ikke er mulig å etterleve legitimasjonsplikt.

    Dette ble vedtatt av Stortinget i juni.

  • Norsk reiseliv blir nasjonal eksportsatsning

    Næringsministeren annonserte i september at reiseliv blir del av den nasjonale eksportsatsingen, etter påtrykk fra Virke og andre organisasjoner i reiselivet.

    Dette er viktig fordi en felles satsning på eksport gjør at næringen kan ta i bruk enda flere virkemidler for å videreutvikle norsk reiseliv. Virke samarbeider med Nasjonalt Eksportråd for å konkretisere strategien frem mot neste vår.

  • Tilskudd til heltidsarbeid

    Vi har fått gjennomslag hos regjeringen (AID) for at alle virksomheter skal ha mulighet for å søke tilskudd i ordningen som skal stimulere til flere heltidsstillinger. LO og flertallet av partene i en arbeidsgruppe gikk inn for at midlene skulle forbeholdes bedrifter med tariffavtale.

    Etter press fra Virke kan alle virksomheter søke om tilskudd, så fremt prosjektet er forankret hos ansatte (verneombud, ansattrepresentant eller tillitsvalgt). 

Handels- og tjenestenæringen om deres samarbeid og tilfredshet med lokale myndigheter

Virke har spurt over 1100 virksomheter i handels- og tjenestenæringen om deres samarbeid og tilfredshet med lokale myndigheter.

Virksomhetene svarer at dette er de største utfordringene med hensyn til å skape jobber og bidra til levende lokalsamfunn:

  • Mangel på kvalifisert arbeidskraft. I landets største byer er under halvparten, bare 4 av 10 virksomheter, tilfreds med tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.
  • Økte kostnader og økte skatter og avgifter. Virksomhetenes kostnader har økt sterkt det seneste året. Økte skatter og avgifter, herunder kommunale gebyrer, har bidratt til dette.
  • Infrastruktur og samferdsel. For eksempel gode veinett, kraftforsyning, kollektivtilbud og vann- og avløp er viktige faktorer for å drive virksomhet. Det er særlig viktig for tilgjengelighet til handels- og tjenestetilbud og varetilførsel.
  • Slippe til private tjenestetilbydere. Rettferdig konkurranse mellom offentlige og private leverandører av kommunale tjenester og kommunenes vilje til å slippe til private tjenestetilbydere i ulike servicenæringer er også svært viktig, særlig i de store byene som Stavanger og Oslo.
  • Kommunale anbudsprosesser. I spørreundersøkelsen svarer 30 prosent av virksomhetene at de er misfornøyde med hvordan kommunene håndterer anbud, mens 35 prosent er tilfredse med kommunale anbudsprosesser.
  • Kommunal saksbehandlingstid. Virksomhetene i hele landet er generelt misfornøyd med kommunal saksbehandlingstid i kommunen, hvor flere er misfornøyde enn fornøyde. I Virke er vi opptatt av at Norge skal være et attraktivt land for å starte virksomhet, og da trengs det god tilrettelegging fra lokale myndigheter. Vi jobber blant annet for at kommunene tar en sentral rolle for å sikre nødvendig arealtilgang og for effektiv behandling i plan- og byggesaker.

StortingetI dag er 70 prosent av jobbene i privat sektor å finne innenfor handels- og tjenestenæringene. I årene som kommer vil dette tallet bare fortsette å vokse.

Politikere som ønsker økt sysselsetting og levende lokalsamfunn må derfor legge til rette for, og bidra til utvikling av handels- og tjenestenæringene.

Små og mellomstore bedrifter er mer misfornøyde med næringspolitikken i kommunene enn det større virksomheter er. Dette gir en tydelig indikasjon på at lokal næringspolitikk må i større grad tilrettelegge for små virksomheter.

God næringspolitikk kan igjen gjøre det mer attraktivt å starte virksomhet i kommunen, som igjen kan ha en positiv effekt på sysselsetting/arbeidskraft.

        Dette skjer!

        Se alle arrangementer
        1. Hvordan løse lydutfordringer i et treningslokale?

          Driver du, eller skal du starte et treningssenter, men er usikker på hvordan håndtere smitte av støy og vibrasjoner? Vi gir deg en rask innføring av hvilke regelverk som finnes, hvordan støy og vibrasjoner smitter, hvilke tiltak som kan gjøres, og ting du bør tenke på når du vurderer om et lokale er egnet for treningsaktiviteter

        2. Styrets rolle, plikter og ansvar for Virke ideell og frivillighet

          I dette kurset vil du lære om styrets rolle, og hvordan styret skal ivareta selskapsrettslige plikter i din frivillige eller ideelle organisasjon. Formålet er at styret og ledelsen i fellesskap lykkes med å realisere virksomhetens oppgaver innenfor de gjeldene rettslige rammene som du vil lære mer om i kurset.

        3. Fagdag for museer 2024

          5 juni inviterer vi igjen til fagdag for museum hos Virke. (Kun for medlemmer)

        4. Ditt medlemskap fra A til Å

          Hva kan Virke gjøre for deg? I dette webinaret får du en effektiv gjennomgang av alle deler av ditt medlemskap fra politikk, tariff og analyse, til fordelsavtaler og juridiske tjenester med spesielt fokus på deg som daglig leder.

        5. Virkes folkehøgskoledag 2024

          Virke inviterer til samling for rektorer og administrative ledere ved folkehøgskoler. Tema er folkehøgskolenes posisjon og rammevilkår i en tid med store politiske prosesser og endringer. Du vil også bli oppdatert på nyheter innen arbeidsliv som styrker deg i arbeidsgiverrollen.

        6. Frokostsamling med Virke ledernettverk

          Velkommen til frokostmøte med litt å bite i og tenke på for medlemmer i Virke nettverk

        Gode råd, rett i innboksen!

        Hold deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv og få gode råd til hvordan du tilpasser deg. 

        Du kan melde deg av når som helst.

        Snart i mål...

        Smart valg!

        Vi holder deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv. 

        Vil du også motta et godt tilbud om medlemskap?

        Motta tilbud

        Kontakt

        Slik bruker du medlemskapet

        Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

        • Få hjelp med HR og arbeidsrett

          Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

          Hjelp for arbeidsgivere

        • Forretningsjuridisk bistand

          Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

          Forretningsjuridisk bistand

        • Gunstige fordelsavtaler

          Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

          Se alle fordelsavtalene