Politisk påvirkning

Våre medlemmer består av over 25 000 bedrifter og over 300 000 mennesker. Vårt mål er at de skal ha de beste forutsetningene å jobbe under. Derfor jobber vi i Virke med det som skjer mellom arbeidsgivere og myndigheter. Her finner du informasjon om de store, overordnede sakene vi jobber med på vegne av medlemmene våre.

Virkes hovedsaker

Siste nytt

  • : Trump starter tollkrigen

    Trumps tale 2. april innebærer et tidsskille. Med knallhard retorikk mot USAs handelspartnere lanserer den amerikanske presidenten 25 pst toll på biler og såkalte gjensidige tollsatser, dvs toll som er relatert til den tollen andre land har. EU får 20 prosent toll på alle varer, mens Norge får 15 prosent. 

    Dette er dårlig nytt for verdenshandelen. EU og andre land vil se behov for å svare og innføre beskyttelsestoll. EU vil sannsynligvis svare senere i april. 

    For Virkes medlemmer i handelen vil Trumps toll først og fremst innebære økt uforutsigbarhet og sannsynlighet for økte priser på varer som importeres dersom varer krysser tollinjene, som det nå blir flere av i internasjonal handel.

    Tollen gjør at internasjonal handel blir dyrere. Det rammer i utgangspunktet alle land som kjøper og selger varer internasjonalt. Norge eksporterer og importerer mye, og norske bedrifter har verdikjeder i flere land. Derfor rammes norsk næringsliv.

    Toll og handelskrig rammer ikke bare norsk eksport. Handelskrigen handler også om aktiviteten i markedene vi kjøper fra. 60 prosent av det vi kjøper, kjøper vi fra Europa. Økte priser i internasjonal handel vil kunne påvirke konsumprisene her hjemme, da omtrent 40 prosent av alle varer og tjenester i Norge er importerte. Og mellom 65 og 95 prosent av verdikjedene bak produkter som selges i de største handelsnæringene krysser minst én av handelskrigens frontlinjer.

    Virke er i dialog med regjeringen om hvordan Norge skal svare. Behovet for å styrke handelssamarbeidet med EU øker. Vi må være en troverdig partner for EU i det indre marked for å unngå å havne på utsiden når EU svarer på Trumps toll. Da må vi redusere etterslepet av rettsakter som er viktige, både for våre interesser og for EU. Virke mener det særlig haster å få innført forordningene for digitale markeder (DMA) og digitale tjenester (DSA), som er viktige for norske bedrifters muligheter til å konkurrere på like vilkår med de store digitale plattformene. Virke ber også regjeringen komme i dialog med USA og fjerne tekstiltollen.

  • : EU vil heve terskelen for bærekraftrapportering

    Denne uken kom nyheten om at EU-kommisjonen vil heve terskelen for hvilke bedrifter som må følge kravene om bærekraftrapportering, fra 250 ansatte til 1000 ansatte. Dette kommer til å få flertall i EU. Det betyr at svært mange selskaper som ville måtte rapportere i 2026, nå ser ut til å slippe. I Norge vil antall bedrifter som omfattes av kravene til bærekraftrapportering reduseres fra om lag 1000 til om lag 200 dersom terskelen heves til 1000 ansatte.

    Virke mener at vi bør ta EUs signal om behov for forenkling på alvor og følge EUs forenkling av bærekraftsrapporteringen. EU har sett at kost-nytte effekten av rapporteringskravene ikke kan forsvares. Når kravene gir mer byråkrati enn den miljømessige nytten rapporteringen antas å gi, mener Virke det er langt viktigere å bruke ressurser på faktisk forbedring, ikke på rapportering.

    Les mer om EU-kommisjonens forslag om forenkling av bærekraftrapporteringen Commission simplifies rules on sustainability and EU investments. Forslagene skal nå behandles av medlemslandene (Rådet) og Europaparlamentet, som ventes å gi sin støtte slik at forenklingene kan tre i kraft i 2026.

  • : Forenklingsvinninga har gått opp i spinninga

    Myndighetene har siden 2011 gjennomført forenklingstiltak som har frigjort 42 millioner timeverk. Men det har kommet nye reguleringer som øker etterlevelses- og rapporteringsbyrden for virksomhetene med 44 millioner timer, ifølge beregninger Virke har gjort.

    Det betyr at mer enn alle gevinstene av forenklinger siden 2011 har blitt utlignet av at nye regler og rapporteringskrav har kommet til. Virke ber regjeringen prioritere forenkling i neste statsbudsjett, og ber om å fjerne tekstiltollen og mva på bruktsalg i handelen, og forenkle mva på kulturtjenester og mva-kompensjson for frivillig sektor.  Virke ber også om innføring av standardformat for e-faktura, noe regjeringen bekrefter å følge opp.

  • : Rivende utvikling innen betalingstjenester

    Teknologiutviklingen endrer markedet for betalingstjenester, og norske forbrukere er raske til å ta i bruk digitale betalingsformer. I 2019 stod kontanter for 9 prosent av alle betalinger i norske utsalgssteder, mens mobiltelefon stod for 4 prosent. I 2024 utgjorde kontanter 2 og mobiltelefon 20 prosent. Å kunne tilby trygge, enkle og kostnadseffektive betalingstjenester er avgjørende for handels- og tjenestenæringenes konkurranseevne. Virke ber Finansdepartementet i et høringssvar om følgende tiltak for å styrke beredskap, konkurranse, innovasjon og sikre at alle i Norge har tilgang til digitale betalingsløsninger:

    • etablere en nasjonal eID for alle borgere, slik at alle kan bruke digitale lommebøker og andre digitale betalingsløsninger
    • redusere handels- og tjenestebedriftenes kostnader ved kontanthåndtering og gi unntak fra plikten til å ta imot kontanter
    • etablere digitale sentralbankpenger i samarbeid med handels- og tjenestebedrifter for å styrke beredskapen
    • bankene må forlikte seg til å tilgjengeliggjøre BankAxepts betalingsløsninger i alle former for lommebøker og applikasjoner
    • følge EUs lovgivning som skal sikre konkurranse og innovasjon i markedet for betalingstjenester og unngå at globale teknologiselskaper, banker og kortselskaper misbruker dominerende stilling  

    Les Virkes høringssvar Høring - NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle - regjeringen.no

  • : Handelskrigen fortsetter

    USA innfører 25 prosent straffetoll på import av stål og aluminium fra alle land, og 10 prosent toll på varer fra Kina. I tillegg trues Canada og Mexico med 25 prosent toll. EU har varslet mottiltak for å beskytte egen industri, og en beskyttelsestoll kan ramme Norge, som har 2/3 av eksporten til EU.

    Bildet kompliseres ytterligere av at kinesiske eksportører, som forbereder seg på enda høyere tollsatser fra USA, i stadig større grad pøser varer inn på det europeiske markedet. Dette skjer blant annet gjennom kontroversielle plattformer som Temu, som har fått mye negativ oppmerksomhet for å selge produkter med store mengder giftstoffer. Dette er store, globale plattformer som det er veldig vanskelig for hvert enkelt land å påvirke. Her trenger Norge hjelp fra EU, da vi står utenfor EUs tollunion. Kraftigere skyts og felles EU-regler er det eneste Temu vil forstå og etterleve.  

    Virke mener Norge må bli en troverdig partner i EØS-samarbeidet. 
    Norge må jobbe for unntak fra EUs eventuelle beskyttelsestoll og forsterke partnerskapet med EU. For å sikre våre interesser må vi være en pålitelig partner for EU. Derfor er det avgjørende at Norge nå reduserer etterslepet på innføringen av rettsakter, særlig innen energi og digitalisering, for å styrke Norges posisjon i EU. 

  • : EU-kommisjonen med plan for mer bærekraftig ehandel

    EU-Kommisjonens ehandel-plan er et skritt i riktig retning for å få like vilkår og mer bærkraftig ehandel fra land utenfor Europa. Det positive er for det første at EU vil fjerne tollfritaket på 150 euro for nettbutikker og markedsplasser utenfor EU. Norge har et tilsvarende tollfritak for utenlandske nettaktører på 3000 kroner som gjelder tekstilvarer og som Virke har bedt regjeringen fjerne asap. For det andre vil EU lage overvåkningssystemer og tollsamarbeid som skal spore opp og stoppe ulovlige varer, særlig varer med giftstoffer, som kommer fra nettselskaper utenfor Europa.

    Dette løser likevel ikke Temu-problemet fordi Temu fortsatt får lov til å definere seg som markedsplass og unndra seg krav som selgere og importører har. Det innebærer at tollmyndighetene får problemer med å stoppe ulovlige Temu-varer fordi de ikke finner noen selgere å stille til ansvar, og Temu slipper unna. Virke og de andre nordiske handelsorganisasjonene har bedt Kommisjonen legge frem et forslag om å gjøre Temu selv ansvarlig som importør (deemed importer) når de tar varer inn i det indre marked, slik at tollmyndighetene kan gå på Temu, ikke på en eller annen fiktiv eller skjult selger på Temu-plattformen.

    Se pressemelding fra Ecommerce Europe, som Virke er medlem av

  • : Virke får gjennomslag for standardformat (EHF) for elektronisk faktura

    Finansdepartementet og Næringsdepartementet har satt ut et oppdrag til Skatteetaten om å utrede innføring av EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat) som standard i hele næringslivet. Det vil da sannsynligvis bli en realitet i 2025. I handelen er det allerede i bruk i mange bedrifter, kjeder og bransjer, med store effektiviseringsgevinster, bl.a i byggenæringen og byggevarehandelen. Effektiviseringspotensialet kan imidlertid ikke tas helt ut før alle bruker det samme formatet. Nå kommer det krav om at alle bruker samme format.

    Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet. Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert. Det innebærer at heller ikke de som har tatt i bruk EHF vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Bedriftene må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører. Regnskap Norge, som Virke samarbeider med for å fremme forenkling for næringslivet, har beregnet forenklingsgevinsten til fem milliarder kroner for hele næringslivet ved å gå over til EHF.

    Se pressemelding fra regjeringen: Vil gi bedriftene en enklere hverdag

  • : LO bryter med arbeidsgiverorganisasjonene

    Mandag 9. desember uttalte LO gjennom media at de bryter med arbeidsgiverorganisasjonene. Dette vil først og fremst få betydning på organisasjonsnivå. Bedrifter og virksomheter vil i liten grad bli direkte berørt. Virksomheter som er omfattet av bransjeprogram (uteliv, transport, renhold, sykehjem, spesialisthelse, barnehage, bil) vil kunne oppleve at dette arbeidet stopper opp i en periode. Lokalt kan man kanskje oppleve at bruddet blir et tema blant ansatte, og tillitsvalgte vil kanskje ta det opp i ulike fora.

    Les mer her

  • : Brudd i IA-forhandlingene

    Virke har hatt ett mål i IA-forhandlingene: å snu utviklingen i sykefraværet. Onsdag 4. desember ble det klart at forhandlingene har strandet på grunn av sykelønnsspørsmålet.

    Les mer her

Gjennomslag

Her er eksempler på hva vi har fått til for våre medlemmer den siste tiden.

  • Ideell definisjon og register for et ryddigere og mer langsiktig samarbeidsforhold mellom ideelle velferdstilbydere og offentlig sektor

    Virke fikk gjennomslag i budsjettavtalen for 2025 for etablering av en definisjon av og et register for ideelle velferdstilbydere. Regjeringen skal både lage en ideell definisjon og etablere registeret i løpet av stortingsperioden, det vil si før september 2025.

    Dette er en etterlengtet seier for ideell sektor. Sammen med samarbeidsavtalen, vil en definisjon og et register skape et ryddigere og mer langsiktig samarbeidsforhold mellom ideelle velferdstilbydere og offentlig sektor. 

  • Økt skattefri grense for personalrabatter gir skattelettelse på 75 millioner kroner i året

    Regjeringen øker grensen for personalrabatter fra dagens 8.000 kroner til 10.000 kroner i statsbudsjettet for 2025.

    Det betyr at butikkansatte kan handle skattefritt i egen butikk for 10.000 kroner fra og med 1.1.2025.

    Dette er gjennomslag for Virke, som har jobbet for å øke grensen etter at skattereglene for personalrabatter ble strammet inn i 2018. Vi mente da at grensen lå for lavt. At personalrabatten økes til 10.000 kroner gjør at gjør at grensen er enklere å forholde seg til – både for de som jobber i og de som driver butikkene.

    Grepet innebærer en skattelettelse på 75 millioner kroner i året.

  • Tilskudd til Fleksibel utdanning Norge gjeninnføres, og bidrar til at utdanning blir mer tilgjengelig for yrkesaktive

    For å bidra til at utdanning blir mer tilgjengelig for yrkesaktive, er det nødvendig å styrke kvaliteten på fleksibel utdanning slik at flere kan kombinere jobb og utdanning.

    Fleksibel utdanning Norge er medlem av Virke og bidrar til utvikling av verktøy, læring og kvalitet innen fleksibel opplæring for hele utdannings- og kompetansefeltet og er viktig som pådriver innen fagfeltet fleksibel utdanning. 

    Tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (FuN) som ble foreslått avviklet i fjorårets budsjett under Kunnskapsdepartementet, gjeninnføres i statsbudsjettet for 2025.

  • Utredning av virkemidler som sikrer økt materialgjenvinning av isolerglassruter, som omfatter eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar innen byggevare og tekstil

    Virke fikk gjennomslag i Stortinget i november for å be regjeringen utrede virkemidler som sikrer økt materialgjenvinning av isolerglassruter, som omfatter eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar.

    Det er et viktig skritt for økt gjenvinning av byggevarer, i tråd med Virks innspill og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

    Virke har også, i samarbeid med medlemmer, utarbeidet en produsentansvarsordning for tekstil, som følges opp av regjeringen.

    Disse prosessene viser tydelig hvordan handelen tar ansvar for å redusere avfallsmengden og øke gjenbruk og gjenvinning.

  • Eksportsatsing på reiseliv som blant annet skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder

    Virke har i samarbeid med andre reiselivsaktører fått gjennomslag for Eksportstrategien for reiseliv, med treårige markedssatsinger (bevilgning på 25 mill kr i 2024), risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer (10 mill kr), Norgesspesialistprogram (10 mill kr) og Kompetanseprogram - Global Growth + lavterskel kurs (5 mill kr).

    8. november 2024 lanserte næringsministeren tre tiltak:

    1) Målrettet satsing på markedsføring: større synlighet for reiselivsnæringen skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder.

    2) Økt samspill med næringen og måling av markedsarbeidet.

    3) Reiselivsnæringen får en egen plass i eksportprogrammet Global Growth, som ligger under Innovasjon Norge.

  • Veikart for kreative næringer som setter mål om vekst i kreative næringer, både hjemme og ute

    Næringsministeren la frem et veikart for kreative næringer 22. november. Dette var en oppfølging av Virkes innspill fra juni i år og Virkes rapport "Tjenestenæringer med verden som marked".

    Veikartet setter mål om vekst i kreative næringer, både hjemme og ute. Innovasjon Norge skal rigges for å bistå kreative næringer ved uteetableringer og veilede bedrifter ifm finansiering og utvikling.

    Virke jobber med å få gjennomslag for flere tiltak som skal bidra til vekst, blant annet styrket incentivordning for film- og serieproduksjon, medfinansierings-ordning for strømmetjenester, opprydding i mva for kulturtjenester og bransjeprogram for kompetanse.

  • Tiltak for økt boligbygging i revidert nasjonalbudsjett

    Vi fikk gjennomslag for økt ramme til Husbanken med 3 mill kr i avtalen på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett for 2024.

    Det er stillstand i boligbygging, noe som rammer byggenæringen spesielt og arbeidsmarkedet generelt. Virke og NBBL ba i mars regjeringen om flere tiltak for å få fart i boligbyggingen, blant annet økt ramme til Husbanken.

    Vi fikk også gjennomslag for regjeringen i løpet av 2024 endrer retningslinjene, slik at Husbanken skal kunne gi støtte til ideelle stiftelser for bygg av studentboliger.

  • Tiltak for økt energieffektivisering i bygg

    I avtalen om statsbudsjettet for 2025 fikk Virke gjennomslag for at Enova skal gi økt tilskudd til energieffektivisering i bygg, og støtte moden teknologi og tiltak i eksisterende bygg. Dette vil ikke bare utløse mer energieffektivisering i bygg, men også gi økt aktivitet for byggenæringen generelt og byggevarehandelen spesielt.

    18. desember offentliggjorde Enova nye retningslinjer for støtte til enøk som innebærer gjennomslag for Virke og byggevarehandelen: “Enova skal tilby støtte til husholdninger som investerer i energitiltak i sin helårsbolig. Boligselskap skal også omfattes. Støtten kan gå til investering i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav til varig markedsendring”. 

  • Ny opplæringslov med livslang læring

    Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet.

    Dette har Virke jobbet for. Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen.

    Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger. Ny lov og forskrift trer i kraft 1. august.  

    Flere detaljer finner du her

  • Stoppet Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept

    Vi ba tidligere i år Finanstilsynet stoppe Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept. Visa ville hindre butikker og serveringssteder å bruke BankAxept når kundene betaler med Apple Pay og andre digitale lommebøker.

    Nå har Finanstilsynet bekreftet at Visa har utsatt kravet, som skulle trådt ikraft i april. Hvis Visas krav skulle bli en realitet, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept.

    Visa ønsker å innføre kravet i Norge og Danmark. Derfor gikk Virke og Dansk Erhverv, Virkes søsterorganisasjon, sammen til tilsynsmyndighetene og ba om at Visas krav måtte trekkes fordi det vanskeliggjør bruk av doble betalingskort i digitale lommebøker. 

  • Barriere mot bruktsalg i handelen forsvinner 1. juli 2024

    Størstedelen av faghandelen blir kvitt de byråkratiske og fordyrende reglene i brukthandelloven fra 1.juli 2024. Regler som løyvekrav, manuell registrering av brukte varer og oppbevaringskrav har gjort bruktsalg i handelen unødvendig dyrt, og i mange tilfeller gjort det ulønnsomt. Nå fjernes de fordyrende reglene for størstedelen av faghandelen.

    Regjeringen vil inntil videre beholde særregler mot illegal omsetning i noen deler av handelen.

    De bransjene som fortsatt må følge særreglene i brukthandelloven er:

    • Varer av edelt metall, edelstener og perler
    • Kulturgjenstander
    • Kunstverk
    • Samleobjekter
    • Antikviteter
    • Motorvogner

    Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger.

    Les mer om regelendringene for bruktsalg og se presentasjonen og debatten med blant annet Virke og næringsministeren hos Bergans 5. april

    Mer om miljøkrav og sirkulær økonomi 

  • Videreføring av de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet

    Virke fikk gjennomslag i Stortinget i juni for å videreføre de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet, til tross for at regjeringen har gått inn for å avvikle dem. Det ble fotofinish i Stortinget 21. juni. da det skulle stemmes over jordbruksoppgjøret, og som en del av dette: Kampen om å bevare en viss konkurranse i meierimarkedet.

    Bakgrunnen er at regjeringen ønsket å fjerne flere av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, som har bidratt til at vi har fått i hvert fall LITT konkurranse og noen mindre aktører inn i markedet (to av dem, Rørosmeieriet og Q-Meieriene, er medlem i Virke). Per i dag har Tine markedsandeler fra 60 prosent og oppover innenfor alle produktkategorier, samt 94 prosent av råvarekontrollen. Advarsler mot regjeringens endringer kom i fjor fra både Konkurransetilsynet, Landbruksdirektoratet, Forbrukerrådet, Regelrådet og flere andre.

    Heldigvis fant et flertall i opposisjonen sammen og stemte for å bevare de konkurransefremmende tiltakene i minst ett år, slik at man får utredet konsekvensene skikkelig før det gjøres ytterligere endringer i et allerede skjørt marked.

    Virke har frontet saken politisk og i media og fremhevet at det er bare gjennom sunn konkurranse mellom noenlunde likeverdige aktører at vi får best innovasjon og produktutvikling, samt økt etterspørsel etter norsk melk. Det kommer både forbrukerne og norske melkebønder til gode.

  • Handelslappen, som skal synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og skal utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet

    Virke har, sammen med tre kommuner, fått tildelt midler til prosjekt Handelslappen. Vi samarbeider med våre medlemmer Kiwi, Coop, og Bunnpris for å utvikle en kompetansestandard for handel.

    Prosjektet er planlagt for tre år, og det er kursavdelingen i Virke som utvikler innholdet basert på modellen Balansekunst.

    Målet med prosjektet er synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet.

  • Et bredt barnehageforlik på Stortinget som hindrer en vesentlig forverring av rammevilkårene

    I kjølvannet av et offentlig utvalg har regjeringen arbeidet med nye rammevilkår for organisering og finansiering av barnehager som truer det private og ideelle tilbudet.

    Virke har drevet et omfattende påvirkningsarbeid for å sørge for at private og ideelle barnehager får vilkår som er bærekraftige og forutsigbare. Det lykkes å få til et bredt barnehageforlik på Stortinget som hindrer en vesentlig forverring av rammevilkårene.

  • Ny opplæringslov skal gi flere rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet

    Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet. Dette har Virke jobbet for.

    Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen. Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. 

    Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger. 

  • Reversert arbeidsgiveravgiftsøkning

    Etter påtrykk fra Virke, med flere, slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1. januar 2025. 

    Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen.

    Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

  • Endret finansieringsordning for privatskoler

    Virke fikk i revidert nasjonalbudsjett i mai gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir 484 millioner kroner i økt tilskudd til privatskoler på barne- og ungdomsnivå. Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen. I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag.

    Du kan lese mer om dette på Vårt Land sine nettsider 

  • Kjøp av flere helsetjenester fra ideelle og andre private for å få ned helsekøene

    Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 14. mai.

    Helseminister Jan Christian Vestre gjorde det klart på en pressekonferanse at private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene, det vil si at de regionale helseforetakene (RHF) skal kunne kjøpe flere tjenester. I RNB bevilges 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til RHF’ene.

    Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger som medlemmene kan nyte godt av.

    Du kan lese mer om dette på tv2.no

  • Digital gravferdsmelding og digitalt dødsbo for gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn

    I tråd med Virke Gravferds ønske la regjeringen frem forskrift om digital gravferdsmelding 23. mars og digitalt dødsbo 6. mai.

    Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn. Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen.

    Les mer om dette på vg.no

  • Tiltak mot smugling som å kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte

    Norske importører har fått merke økt narkotikasmugling ved havner, og Virke har bedt om økte ressurser til tolletaten og innkjøp av skannere for å kontrollere kontainere.

    Regjeringen bevilger 118 millioner til dette i revidert nasjonalbudsjett 14. mai.

    Tolletaten skal nå skaffe nye skannerne i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet. Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte.

    Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

  • Plan for å fremme raskere utbygging av solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og øke lønnsomheten for solcelleanlegg i næringsområder

    Virke har etterlyst regelendringer og incentiver for å produsere solenergi lokalt, særlig knyttet til næringsbygg. I mai presenterte regjeringen en plan for å fremme raskere utbygging av solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og øke lønnsomheten for solcelleanlegg i næringsområder.

    Finansdepartementet skal komme med skatteendringer for salg av overskuddsstrøm fra private boliger for å legge til rette for investeringer i fornybare produksjonsanlegg. Virke har også fått gjennomslag for at Enova fikk økte midler i 2024 for energitiltak, inkludert solenergi. Enovas tilleggsbevilgning på 880 millioner kr for 2024 skal i hovedsak benyttes til å styrke Enovas satsing på energitiltak i yrkesbygg og boliger.

  • Utvikling av fagskolesektoren og stimulering til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud

    Stortinget bevilget 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren, hvorav ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett (vedtatt i juni).

    Disse midlene bidrar til utvikling av fagskolesektoren og stimulerer til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud.

Gode råd, rett i innboksen!

Hold deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv og få gode råd til hvordan du tilpasser deg. 

Du kan melde deg av når som helst.

Snart i mål...

Smart valg!

Vi holder deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv. 

Vil du også motta et godt tilbud om medlemskap?

Motta tilbud

Kontakt

Medlemskap i Virke

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

Se medlemsfordelene

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene