Politisk påvirkning

Våre medlemmer består av over 25 000 bedrifter og over 300 000 mennesker. Vårt mål er at de skal ha de beste forutsetningene å jobbe under. Derfor jobber vi i Virke med det som skjer mellom arbeidsgivere og myndigheter. Her finner du informasjon om de store, overordnede sakene vi jobber med på vegne av medlemmene våre.

Hovedsaker

Seminar

Hvor går USA?

20. januar 2025 vil Donald Trump for andre gang innta det ovale kontor, råere, bedre forberedt, men også eldre. Han har lovet både importtoll og mindre støtte til Europa. Dette kan ha store konsekvenser for handelsnæringen i Norge. Virke inviterer derfor til seminar om betydningen Trump II kan ha for handelen. 

20. jan. 2025, -
Mer om arrangementet

Siste nytt

  • : LO bryter med arbeidsgiverorganisasjonene

    Mandag 9. desember uttalte LO gjennom media at de bryter med arbeidsgiverorganisasjonene. Dette vil først og fremst få betydning på organisasjonsnivå. Bedrifter og virksomheter vil i liten grad bli direkte berørt. Virksomheter som er omfattet av bransjeprogram (uteliv, transport, renhold, sykehjem, spesialisthelse, barnehage, bil) vil kunne oppleve at dette arbeidet stopper opp i en periode. Lokalt kan man kanskje oppleve at bruddet blir et tema blant ansatte, og tillitsvalgte vil kanskje ta det opp i ulike fora.

    Les mer her

  • : Brudd i IA-forhandlingene

    Virke har hatt ett mål i IA-forhandlingene: å snu utviklingen i sykefraværet. Onsdag 4. desember ble det klart at forhandlingene har strandet på grunn av sykelønnsspørsmålet.

    Les mer her

  • : Flertall for markedsetterforskningsverktøy

    Flertallet i Stortinget vil stemme for regjeringens forslag om å innføre et såkalt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven.

    Vi mener at regjeringens forslag om markedsetterforskningsverktøy svekker rettssikkerheten. Det vil gi Konkurransetilsynet svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig. Konsekvensene for næringslivet er alvorlige, og det er overraskende at stortingsflertallet er med på dette.

    Saken burde overføres til i konkurranselovutvalget, som skal utrede modernisering og oppdatering av konkurranseloven.

    Her kan du lese mer om næringskomiteens beslutning

  • : Behov for tettere handelspolitisk samarbeid med EU 

    Ny Trump-administrasjon vil lage tollmur og føre internasjonal handel inn i et bilateralt spor, dominert av stormaktene. For å unngå å bli rammet av kryssilden mellom USA og Kina må Norge søke seg inn under EUs handelspolitiske paraply.

    Med Norges avhengighet av internasjonal handel vil vi bli hardt rammet av toll og handelshindringer. 

    • Norge må ta del i EUs forhandlinger med USA om å unngå toll og handelshindringer.
    • Norge må ta del i det etablerte handels- og teknologisamarbeidet mellom EU og USA. Her har Norge stått på utsiden.

    Det et stort paradoks at Norge er med i det indre marked, men ikke i EUs tollunion. Hvor går grensene i praksis? Grensene mellom det indre marked/EØS og EUs tollunion blir stadig utfordret.

    For det første griper handelsavtaler, sanksjoner mot Russland og tollkrig mellom stormaktene inn i det indre marked. Norge må i økende grad gå til EU og finne løsninger på hvordan norske interesser skal ivaretas. Det er ikke gitt at vi vil lykkes når konfliktene internasjonalt øker og EU må passe på sine medlemslands interesser. 

    For det andre endres det indre marked og EØS-samarbeidet av den digitale økonomien, som domineres av amerikanske og kinesiske selskaper. Her deltar Norge i økende grad i EUs regelutvikling for å beskytte europeiske borgeres rettigheter og sørge for at europeiske bedrifters kan konkurranse med teknologigigantene. 

    For det tredje bidrar det klimapolitiske samarbeidet med EU til å viske ut skillet mellom det indre marked og tollunionen. At Norge slutter seg til EUs karbontoll, CBAM, er et eksempel på det.

    Vi står allerede i en situasjon der vår handelspolitikk utfordres. Den globale regelbaserte handelsorden er på vikende front, som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina, økt proteksjonisme og nasjonal subsidiering av industri og eksport. Trumps seier i USA vil ikke bremse denne utviklingen, tvert imot.

    I en slik situasjon mener Virke det er i Norges interesse å styrke det handelspolitiske samarbeidet med EU, både fordi EU og Norge begge er forsvarere av en regelbasert handel og fordi det i økende grad vil bli vanskelig for enkelte små land å ivareta sine handelsinteresser. 

    Norge samarbeider med Sveits, Island og Liechtenstein i EFTA, som også blir for liten i kryssilden mellom stormaktene. Virke ber derfor om at Norge tar initiativ til å bringe EU og EFTA sammen handelspolitisk.

  • : Vi trenger kraftfulle grep for å redusere sykefraværet!

    For at handels- og tjenestenæringene skal slutte seg til en ny IA-avtale, må vi se at det tas kraftfulle grep for å redusere sykefraværet. Det innebærer å vurdere alle tiltak og alle virkemidler. Partene har et felles ansvar, og da må vi se på tiltak og virkemidler hos arbeidsgivere, arbeidstakere, fastlegene, NAV og myndighetene. Og vi må selvfølgelig kunne diskutere sykelønn.

    Partene har et felles ansvar for å få diskusjonen tilbake på et konstruktivt spor. Det er et stykke til vi er der. Vi må få forhandlingene tilbake der de hører hjemme – rundt forhandlingsbordet.

    Disse sakene er vi mest opptatt av å diskutere med partene

  • : Virkes budskap til Stortinget: Reduser eierbeskatningen, forenkle og reduser sykefraværet

    I et budsjettforslag med utgifter på drøyt 2000 milliarder kroner, med 460 oljemilliarder, mener Virke at det ikke tas nok hensyn til hvor viktig det er å stimulere verdiskapingen for å sikre lønnsomme arbeidsplasser og fremtidige inntekter.  

    Vi mener budsjettet bør gi rom for noen tiltak som treffer den typiske norske bedriften, det vil si bedrift med rundt 10 ansatte. Det som kan øke verdiskapingen i de små og mellomstore bedriftene på kort sikt er først og fremst lettelser i eierbeskatningen og forenkling.

    Virke vil prioritere følgende tiltak i dette statsbudsjettet

Gjennomslag

Her er eksempler på hva vi har fått til for våre medlemmer den siste tiden.

  • Ideell definisjon og register for et ryddigere og mer langsiktig samarbeidsforhold mellom ideelle velferdstilbydere og offentlig sektor

    Virke fikk gjennomslag i budsjettavtalen for 2025 for etablering av en definisjon av og et register for ideelle velferdstilbydere. Regjeringen skal både lage en ideell definisjon og etablere registeret i løpet av stortingsperioden, det vil si før september 2025.

    Dette er en etterlengtet seier for ideell sektor. Sammen med samarbeidsavtalen, vil en definisjon og et register skape et ryddigere og mer langsiktig samarbeidsforhold mellom ideelle velferdstilbydere og offentlig sektor. 

  • Økt skattefri grense for personalrabatter gir skattelettelse på 75 millioner kroner i året

    Regjeringen øker grensen for personalrabatter fra dagens 8.000 kroner til 10.000 kroner i statsbudsjettet for 2025.

    Det betyr at butikkansatte kan handle skattefritt i egen butikk for 10.000 kroner fra og med 1.1.2025.

    Dette er gjennomslag for Virke, som har jobbet for å øke grensen etter at skattereglene for personalrabatter ble strammet inn i 2018. Vi mente da at grensen lå for lavt. At personalrabatten økes til 10.000 kroner gjør at gjør at grensen er enklere å forholde seg til – både for de som jobber i og de som driver butikkene.

    Grepet innebærer en skattelettelse på 75 millioner kroner i året.

  • Tilskudd til Fleksibel utdanning Norge gjeninnføres, og bidrar til at utdanning blir mer tilgjengelig for yrkesaktive

    For å bidra til at utdanning blir mer tilgjengelig for yrkesaktive, er det nødvendig å styrke kvaliteten på fleksibel utdanning slik at flere kan kombinere jobb og utdanning.

    Fleksibel utdanning Norge er medlem av Virke og bidrar til utvikling av verktøy, læring og kvalitet innen fleksibel opplæring for hele utdannings- og kompetansefeltet og er viktig som pådriver innen fagfeltet fleksibel utdanning. 

    Tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (FuN) som ble foreslått avviklet i fjorårets budsjett under Kunnskapsdepartementet, gjeninnføres i statsbudsjettet for 2025.

  • Utredning av virkemidler som sikrer økt materialgjenvinning av isolerglassruter, som omfatter eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar innen byggevare og tekstil

    Virke fikk gjennomslag i Stortinget i november for å be regjeringen utrede virkemidler som sikrer økt materialgjenvinning av isolerglassruter, som omfatter eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar.

    Det er et viktig skritt for økt gjenvinning av byggevarer, i tråd med Virks innspill og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

    Virke har også, i samarbeid med medlemmer, utarbeidet en produsentansvarsordning for tekstil, som følges opp av regjeringen.

    Disse prosessene viser tydelig hvordan handelen tar ansvar for å redusere avfallsmengden og øke gjenbruk og gjenvinning.

  • Eksportsatsing på reiseliv som blant annet skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder

    Virke har i samarbeid med andre reiselivsaktører fått gjennomslag for Eksportstrategien for reiseliv, med treårige markedssatsinger (bevilgning på 25 mill kr i 2024), risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer (10 mill kr), Norgesspesialistprogram (10 mill kr) og Kompetanseprogram - Global Growth + lavterskel kurs (5 mill kr).

    8. november 2024 lanserte næringsministeren tre tiltak:

    1) Målrettet satsing på markedsføring: større synlighet for reiselivsnæringen skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder.

    2) Økt samspill med næringen og måling av markedsarbeidet.

    3) Reiselivsnæringen får en egen plass i eksportprogrammet Global Growth, som ligger under Innovasjon Norge.

  • Veikart for kreative næringer som setter mål om vekst i kreative næringer, både hjemme og ute

    Næringsministeren la frem et veikart for kreative næringer 22. november. Dette var en oppfølging av Virkes innspill fra juni i år og Virkes rapport "Tjenestenæringer med verden som marked".

    Veikartet setter mål om vekst i kreative næringer, både hjemme og ute. Innovasjon Norge skal rigges for å bistå kreative næringer ved uteetableringer og veilede bedrifter ifm finansiering og utvikling.

    Virke jobber med å få gjennomslag for flere tiltak som skal bidra til vekst, blant annet styrket incentivordning for film- og serieproduksjon, medfinansierings-ordning for strømmetjenester, opprydding i mva for kulturtjenester og bransjeprogram for kompetanse.

  • Tiltak for økt boligbygging i revidert nasjonalbudsjett

    Vi fikk gjennomslag for økt ramme til Husbanken med 3 mill kr i avtalen på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett for 2024.

    Det er stillstand i boligbygging, noe som rammer byggenæringen spesielt og arbeidsmarkedet generelt. Virke og NBBL ba i mars regjeringen om flere tiltak for å få fart i boligbyggingen, blant annet økt ramme til Husbanken.

    Vi fikk også gjennomslag for regjeringen i løpet av 2024 endrer retningslinjene, slik at Husbanken skal kunne gi støtte til ideelle stiftelser for bygg av studentboliger.

  • Tiltak for økt energieffektivisering i bygg

    Vi fikk gjennomslag i avtalen om revidert nasjonalbudsjett for en styrking av Enova med 250 millioner kroner til enøk i bygg. Vi har bedt om at Enovas mandat endres, slik at slik støtte kan gis til enkelttiltak og tiltak knyttet til rehabilitering av boliger og bygg. Dette vil også gi økt aktivitet, blant annet for byggevarehandelen. 

  • Ny opplæringslov med livslang læring

    Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet.

    Dette har Virke jobbet for. Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen.

    Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger. Ny lov og forskrift trer i kraft 1. august.  

    Flere detaljer finner du her

  • Stoppet Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept

    Vi ba tidligere i år Finanstilsynet stoppe Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept. Visa ville hindre butikker og serveringssteder å bruke BankAxept når kundene betaler med Apple Pay og andre digitale lommebøker.

    Nå har Finanstilsynet bekreftet at Visa har utsatt kravet, som skulle trådt ikraft i april. Hvis Visas krav skulle bli en realitet, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept.

    Visa ønsker å innføre kravet i Norge og Danmark. Derfor gikk Virke og Dansk Erhverv, Virkes søsterorganisasjon, sammen til tilsynsmyndighetene og ba om at Visas krav måtte trekkes fordi det vanskeliggjør bruk av doble betalingskort i digitale lommebøker. 

  • Barriere mot bruktsalg i handelen forsvinner 1. juli 2024

    Størstedelen av faghandelen blir kvitt de byråkratiske og fordyrende reglene i brukthandelloven fra 1.juli 2024. Regler som løyvekrav, manuell registrering av brukte varer og oppbevaringskrav har gjort bruktsalg i handelen unødvendig dyrt, og i mange tilfeller gjort det ulønnsomt. Nå fjernes de fordyrende reglene for størstedelen av faghandelen.

    Regjeringen vil inntil videre beholde særregler mot illegal omsetning i noen deler av handelen.

    De bransjene som fortsatt må følge særreglene i brukthandelloven er:

    • Varer av edelt metall, edelstener og perler
    • Kulturgjenstander
    • Kunstverk
    • Samleobjekter
    • Antikviteter
    • Motorvogner

    Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger.

    Les mer om regelendringene for bruktsalg og se presentasjonen og debatten med blant annet Virke og næringsministeren hos Bergans 5. april

    Mer om miljøkrav og sirkulær økonomi 

  • Videreføring av de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet

    Virke fikk gjennomslag i Stortinget i juni for å videreføre de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet, til tross for at regjeringen har gått inn for å avvikle dem. Det ble fotofinish i Stortinget 21. juni. da det skulle stemmes over jordbruksoppgjøret, og som en del av dette: Kampen om å bevare en viss konkurranse i meierimarkedet.

    Bakgrunnen er at regjeringen ønsket å fjerne flere av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, som har bidratt til at vi har fått i hvert fall LITT konkurranse og noen mindre aktører inn i markedet (to av dem, Rørosmeieriet og Q-Meieriene, er medlem i Virke). Per i dag har Tine markedsandeler fra 60 prosent og oppover innenfor alle produktkategorier, samt 94 prosent av råvarekontrollen. Advarsler mot regjeringens endringer kom i fjor fra både Konkurransetilsynet, Landbruksdirektoratet, Forbrukerrådet, Regelrådet og flere andre.

    Heldigvis fant et flertall i opposisjonen sammen og stemte for å bevare de konkurransefremmende tiltakene i minst ett år, slik at man får utredet konsekvensene skikkelig før det gjøres ytterligere endringer i et allerede skjørt marked.

    Virke har frontet saken politisk og i media og fremhevet at det er bare gjennom sunn konkurranse mellom noenlunde likeverdige aktører at vi får best innovasjon og produktutvikling, samt økt etterspørsel etter norsk melk. Det kommer både forbrukerne og norske melkebønder til gode.

  • Handelslappen, som skal synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og skal utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet

    Virke har, sammen med tre kommuner, fått tildelt midler til prosjekt Handelslappen. Vi samarbeider med våre medlemmer Kiwi, Coop, og Bunnpris for å utvikle en kompetansestandard for handel.

    Prosjektet er planlagt for tre år, og det er kursavdelingen i Virke som utvikler innholdet basert på modellen Balansekunst.

    Målet med prosjektet er synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet.

  • Et bredt barnehageforlik på Stortinget som hindrer en vesentlig forverring av rammevilkårene

    I kjølvannet av et offentlig utvalg har regjeringen arbeidet med nye rammevilkår for organisering og finansiering av barnehager som truer det private og ideelle tilbudet.

    Virke har drevet et omfattende påvirkningsarbeid for å sørge for at private og ideelle barnehager får vilkår som er bærekraftige og forutsigbare. Det lykkes å få til et bredt barnehageforlik på Stortinget som hindrer en vesentlig forverring av rammevilkårene.

  • Ny opplæringslov skal gi flere rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet

    Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet. Dette har Virke jobbet for.

    Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen. Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. 

    Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger. 

  • Reversert arbeidsgiveravgiftsøkning

    Etter påtrykk fra Virke, med flere, slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1. januar 2025. 

    Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen.

    Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

  • Endret finansieringsordning for privatskoler

    Virke fikk i revidert nasjonalbudsjett i mai gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir 484 millioner kroner i økt tilskudd til privatskoler på barne- og ungdomsnivå. Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen. I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag.

    Du kan lese mer om dette på Vårt Land sine nettsider 

  • Kjøp av flere helsetjenester fra ideelle og andre private for å få ned helsekøene

    Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 14. mai.

    Helseminister Jan Christian Vestre gjorde det klart på en pressekonferanse at private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene, det vil si at de regionale helseforetakene (RHF) skal kunne kjøpe flere tjenester. I RNB bevilges 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til RHF’ene.

    Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger som medlemmene kan nyte godt av.

    Du kan lese mer om dette på tv2.no

  • Digital gravferdsmelding og digitalt dødsbo for gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn

    I tråd med Virke Gravferds ønske la regjeringen frem forskrift om digital gravferdsmelding 23. mars og digitalt dødsbo 6. mai.

    Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn. Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen.

    Les mer om dette på vg.no

  • Tiltak mot smugling som å kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte

    Norske importører har fått merke økt narkotikasmugling ved havner, og Virke har bedt om økte ressurser til tolletaten og innkjøp av skannere for å kontrollere kontainere.

    Regjeringen bevilger 118 millioner til dette i revidert nasjonalbudsjett 14. mai.

    Tolletaten skal nå skaffe nye skannerne i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet. Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte.

    Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

  • Plan for å fremme raskere utbygging av solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og øke lønnsomheten for solcelleanlegg i næringsområder

    Virke har etterlyst regelendringer og incentiver for å produsere solenergi lokalt, særlig knyttet til næringsbygg. I mai presenterte regjeringen en plan for å fremme raskere utbygging av solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og øke lønnsomheten for solcelleanlegg i næringsområder.

    Finansdepartementet skal komme med skatteendringer for salg av overskuddsstrøm fra private boliger for å legge til rette for investeringer i fornybare produksjonsanlegg. Virke har også fått gjennomslag for at Enova fikk økte midler i 2024 for energitiltak, inkludert solenergi. Enovas tilleggsbevilgning på 880 millioner kr for 2024 skal i hovedsak benyttes til å styrke Enovas satsing på energitiltak i yrkesbygg og boliger.

  • Utvikling av fagskolesektoren og stimulering til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud

    Stortinget bevilget 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren, hvorav ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett (vedtatt i juni).

    Disse midlene bidrar til utvikling av fagskolesektoren og stimulerer til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud.

Gode råd, rett i innboksen!

Hold deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv og få gode råd til hvordan du tilpasser deg. 

Du kan melde deg av når som helst.

Snart i mål...

Smart valg!

Vi holder deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv. 

Vil du også motta et godt tilbud om medlemskap?

Motta tilbud

Kontakt

Medlemskap i Virke

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

Se medlemsfordelene

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene