Påvirkningsarbeid

Våre medlemmer består av over 25 000 bedrifter og over 300 000 mennesker. Vårt mål er at de skal ha de beste forutsetningene å jobbe under. Derfor jobber vi i Virke med det som skjer mellom arbeidsgivere og myndigheter. Sagt på en annen måte: Dine kamper blir våre kamper. Under finner du informasjon om de store, overordnede sakene vi jobber med på vegne av medlemmene våre.

Politiske gjennomslag i 2022 og videre arbeid i 2023

2022 har vært et utfordrende år der Virkes medlemmer har gått fra pandemi og smittevernrestriksjoner, til inflasjon og energikrise. Samtidig blir vi møtt av stadig nye reguleringer fra myndighetene.

Virke har gjennom året jobbet tett mot regjering, Storting og forvalting for å påvirke eller endre reguleringer, rammevilkår, regler og lover.

Det er gledelig å kunne presentere våre seiere. Her er et knippe eksempler på hva vi har fått til for våre medlemmer i 2022, og hva vi jobber videre med i 2023.

  • Handel

    Brukthandel: Virke har fått gjennomslag i regjeringen for å forenkle, eventuelt fjerne brukthandelloven
    Loven er en barriere for brukthandelskonsepter hos seriøse handelsbedrifter og Næringsdepartementet prioriterer å legge frem en løsning 1. halvår 2023.

    Netthandel: Deklarasjonsfritaket for utenlandske nettbutikker fjernes 
    Virke har fått gjennomslag i regjeringen for å fjerne deklarasjonsfritaket for varer handlet i utenlandske nettbutikker i 2023 (1.10.2023). Dette for å unngå mva-unndragelse og sikre like vilkår ved handel i Norge og i utenlandske nettbutikker. Virke kjemper videre for like vilkår knyttet til miljøkrav og andre produktkrav.  

    ENØK-satsing og strategi for el-lading 
    Virke fikk gjennomslag i Stortinget for å styrke satsingen på Enova i statsbudsjettet for 2023. Vi prioriterer styrking rettet mot enøk-tiltak i eksisterende bygg. Virke er sterkt involvert i regjeringens ladestrategi, som ble lagt frem i desember og skal behandles i 2023. Virke arbeider for bedre vilkår for el-lading langs veinettet. 

    Støtteordning for butikker i distriktene: Merkur-ordningen styrkes 
    2022 har vært et krevende år for butikker i distriktene. Virke har fått gjennomslag for en styrking av Merkurordningen, en støtteordning for distriktsbutikker, og hjelp til å dekke høye strømregninger. Virke arbeider videre for en utvidelse av Merkurordningen.  

    Godkjenningsordning for manuell bilvask og bilpleie 
    Virke har fått gjennomslag for at aktører som driver med manuell bilvask og bilpleie må søke om godkjenning hos arbeidstilsynet. Dette var et område med mange useriøse aktører og stor svart omsetning, som gjør at de seriøse aktørene ikke kunne konkurrere på like vilkår. Ulike reguleringsvilkår er en stor utfordring for servicehandelen, og Virke kjemper for å rydde opp.

  • Ideell og frivillighet

    Full momskompensasjon for frivilligheten. Stortinget utvidet rammen i tråd med Virkes innspill
    Virke arbeider videre med å gjøre ordningen regelstyrt.

    Familievernet: Forutsigbare rammer
    Virke fikk gjennomslag for å styrke og skape forutsigbarhet for ideelle i familievern i statsbudsjettet for 2023.

    Forutsigbarhet og vekst for ideelle: Virke jobber med dette på fullt trykk!
    Virke har løftet arbeidet med å skape vekst og forutsigbarhet for ideelle tjenesteleverandører innen alle velferdsområder. Vi arbeider med å få på plass en samarbeidsavtale med regjeringen for ideell sektor og å lage en definisjon og bransjestandard for ideelle. Virke jobber blant annet gjennom et offentlig utvalg og direkte overfor regjeringen og Stortinget.

    Økte bevilgninger til historiske pensjonskostnader
    Virke har tidligere fått gjennomslag for dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader i staten. Stortinget vedtok etter påtrykk fra Virke en overslagsbevilgning for å styrke denne ordningen. Virke arbeider videre med utvidelse for å dekke kommunal sektor. Dette er en prioritert oppgave i 2023 .

  • Reiseliv, kultur og opplevelser

    Reiseliv: Virke har vært pådriver for nasjonalt løft for utvikling og omstilling av reiselivet
    Nærings- og fiskeridepartementet skal igangsette REIS21, som vil gi et viktig nasjonalt løft for en langsiktig utvikling og omstilling av reiselivet, og en arena for å styrke kunnskapsutvikling og innovasjon i alle bransjene i reiselivet. Virke har vært en pådriver for å få i gang tiltaket og har gitt innspill på områder som bør behandles.

    Kreative næringer: Innspill til strategi for vekst
    Stortinget har denne høsten, etter innspill fra Virke, bedt regjeringen om en strategi for vekst i kreative næringer. Virke følger opp dette inn i 2023 med flere tiltak. Virke har også gitt innspill til hvordan regjeringen bør satse på kreative næringer i eksportstrategien.

    Utdanning for sceneteknisk produksjon: Virke har i samarbeid med Creo og Fagskolen Oslo utviklet en fagskoleutdanning for sceneteknisk produksjon
    Utdanningen er den første som er utviklet ved bruk av Balansekunstmodellen for kartlegging av kompetanse i arbeidslivet, en modell Virke har vært sentral i utviklingen av. Utdanningen er nå godkjent, opptaket er åpnet og første studiekull starter opp høsten 2023.

    Intensjonsavtale om klimapartnerskapsavtale mellom kultursektoren og regjeringen
    Virke har i samarbeid med flere kulturorganisasjoner fått gjennomslag for at det skal utarbeides en klimapartnerskapsavtale mellom kultursektoren og regjeringen. Som første ledd i prosessen signerte Virke høsten 2022 en intensjonsavtale med Kulturminister Anette Trettebergstuen. Virke vil følge opp dette arbeidet videre i 2023. Virke arbeider for partnerskapsavtaler på flere bransjeområder.

    Innleie fra bemanningsforetak: Viktig unntak for event- og arrangementsbransjen som gjør det mulig å bemanne opp ved sesongvariasjoner og midlertidig arbeid
    Regjeringen har fremmet en rekke forslag om innstramminger i arbeidsmiljøloven, blant annet innstramming i innleie fra bemanningsforetak. Med dagens stortingsflertall er disse endringene svært vanskelige å stoppe, men Virke kjemper for medlemmenes muligheter til å bemanne opp knyttet blant annet til sesongvariasjoner og midlertidig arbeid.

    Virke står bak det eneste gjennomslaget som noen av arbeidsgiverorganisasjonene har fått til i år på dette feltet: Vi vi fikk Stortinget til å be regjeringen arbeide for et unntak om tidsbegrenset innleie for event-/arrangementsbransjen.

Dette skjer!

Se alle arrangementer
  1. Kommende EU-reguleringer alle som selger tekstil må kunne noe om

    Webinaret vil gi en oversikt over relevant regelverk fra EU som er under utvikling eller vil tre i kraft de neste årene, som treffer tekstilbransjen!

  2. Innspillswebinar – Endrede miljøkrav i anskaffelser

    Klima og miljø skal vektes 30 % i alle offentlige anskaffelser. Eller skal det det? 8. mars er det frist for å si sin mening om nærings- og fiskeridepartementets forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser.

  3. Åpenhetsloven - løypemelding

    Er du i rute med virksomhetens arbeid med åpenhetsloven? I dette webinaret gir vi en oppdatering på åpenhetslovens krav til virksomhetene, og deler erfaringer med vårt arbeid med åpenhetsloven så langt.

  4. Media og åpenhetsloven - når journalistene stiller spørsmål

    Få råd om hvordan man best håndterer spørsmål fra journalister og hvilke verktøy og rettigheter du har i møte med pressen.

Brukthandelloven: Bredt flertall for lovendring – Virke mener minst tre krav må fjernes

Virke deltok på høring om brukthandelloven i Stortingets næringskomité 11. januar. Vi opplevde bred tilslutning til vårt budskap om at de byråkratiske reglene i loven må fjernes for å fremme mer kommersiell brukthandel. Stortinget vil etter det Virke erfarer be regjeringen endre eller fjerne brukthandelloven så snart som mulig, senest i løpet av denne våren. Næringsdepartementet er i gang med lovendring.

Brukthandelloven innebærer økonomiske og administrative kostnader for mange handelsbedrifter i form av søknad om løyve, krav om protokollføring og oppbevaring av kundeopplysninger, krav om oppbevaring av varer med mer. Frivillige virksomheter har fått unntak fra disse bestemmelsene, men brukthandelloven rammer kommersiell handel i bransjer som sport, tekstil, byggevarer, utstyr, møbel og interiør.

Brukthandelloven er ment å hindre heleri og er ifølge politiet et viktig redskap mot useriøst bruktbilsalg og salg av gull- og sølvvarer. Virke mener ulovlig bruktsalg i disse bransjene kan hjemles på andre måter, for eksempel gjennom straffeloven, og har bedt Stortinget og regjeringen fjerne brukthandelloven.

  • Virke mener: Som et minimum må følgende tre krav fjernes

    1. Krav om å måtte søke løyve hos politiet for ansatte som er involvert i bruktsalg. Lokale politikontorer kan ha lang ventetid. Bedrifter må ofte vente i mange måneder for å få løyve. Bedrifter som driver bruktsalg må dessuten søke om løyve årlig.
    2. Kravene om merking av bruktvarer og manuell protokollføring. Seriøse bedrifter som vil drive med bruktsalg har i dag digitale regnskapssystemer som kan følge ethvert innkjøp fra leverandør, med kjøpesum, betaling, artikkelnummer, artikkelspesifikasjon osv. helt frem til hvem salget er utført. Digitaliseringen har vært drevet av offentlige myndigheter, særlig skattemyndighetene, bl.a begrunnet med at bedriftene skal slippe manuelle registrerings, oppbevarings-, og innrapporteringsprosesser. Myndighetene møter seg selv i døren når bedriftene likevel må drive med dobbelt bokholderi på grunn av brukthandelloven.
    3. Kravet om oppbevaringsplikt. I dag er det slik at etter innkjøp av en brukt vare må denne oppbevares på eget lager i 14 dager før den næringsdrivende kan bearbeide varen og selge den. Med dagens krav til høy omløpstid er dette etter vårt syn svært unødvendig og kostnadsdrivende for handelen.

    Les mer om forslaget: Stortinget Dokument 8:9 S (2022-2023) - stortinget.no

Skatteutvalget: Virke støtter arbeidsfradrag og redusert formuesskatt

Skatteutvalget, et ekspertutvalget ledet av professor Ragnar Torvik foreslår å innføre et arbeidsfradrag. Det innebærer lavere skatt på inntekt fra arbeid, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å stå i jobb lenger.

Virke støtter forslaget og er også glad for at utvalget foreslår redusert formuesskatt. Dette for å fremme investeringer og sparing. Virkes skattepolitiske prinsipper om å styrke arbeidslinjen, investeringer i norsk næringsvirksomhet og grønn omstilling følges langt på vei av utvalget.

  • Les mer

    • Arbeidsfradrag: Utvalget foreslår et nytt arbeidsfradrag på lønnsinntekt, som trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55 000 kroner, noe som reduserer skatten på arbeids­inntekter med inntil om lag 12 000 kroner. Fradraget trappes ned med 5 prosent av arbeidsinntekt over 300 000 kroner. Virke mener det er et godt tiltak, og nødvendig for å styrke arbeidslinjen i en tid der befolkningen blir eldre og vi har mange som er på helserelaterte ytelser.
    • Formuesskatt: Virke støtter utvalgets forslag om reduksjon i formuesskatten. Men skulle vi følge utvalgets resonnement, ville det beste være å fjerne hele formuesskatten. Så lenge formuesskatten består, mener Virke det må være gunstigere å investere den i næringsverdier. I dag er det gunstigere å investere formuen i bolig/eiendom enn i næringsvirksomhet. 
    • Arveskatt: Utvalget foreslår å hente inn inntekter til redusert formuesskatt gjennom å innføre en ny arveskatt. Det vil ramme generasjonsskifter i familiebedrifter. Virke er skeptisk til dette forslaget, og skal se nærmere på det og helheten i eierbeskatningen og formuesbeskatningen.
    • Sirkulær økonomi: Utvalget diskuterer mulige nye avgifter, blant annet plastskatt, men mener det er galt å se skatte- og avgiftstiltak isolert fra regulatoriske virkemidler og foreslår i stedet å nedsette et utvalg som skal se skatte- og avgiftspolitikken i sammenheng med reguleringstiltak for å fremme sirkulær økonomi. Virke har foreslått flere skatte- og avgiftstiltak for å stimulere til mer sirkulær økonomi, blant annet forenkle momsreglene for å stimulere til mer gjenbruk og brukthandel. Virke støtter ikke plastskatt, og mener tiltak for å fremme plastreduksjon og mer miljøvennlig plast bør håndteres gjennom bransjearbeid og Handelens Miljøfond. Virke følger opp sirkulær økonomi-tiltak og mulig nedsettelse av utvalg med regjeringen. 
    • Skatt på overskudd beholdes (selskapsskatt): Utvalgets flertall vil beholde dagens sats på 22 prosent. Et mindretall vil øke til 24 prosent. Utvalget vil utvide grunnlaget i selskapsskatten. 
    • Utbytteskatt/eierskatt: Utvalget foreslår noe redusert utbytteskatt. Flertallet vil beholde skjermingsfradraget. Virke støtter i utgangspunktet utvalgsflertallets forslag og skal se nærmere på forslagene knyttet til eierbeskatningen.
    • Grunnrenteskatt: Her har regjeringen kommet utvalget i forkjøpet ved å innføre grunnrenteskatt på vindkraft og fiskeoppdrett i fjordene. Virke støtter i utgangspunktet miljøformålet med grunnrenteskatt.
    • Økt matmoms: Utvalget foreslår å øke matmomsen fra 15 til 25 prosent. Virke støtter ikke dette forslaget. Det vil særlig ramme husholdninger som bruker store deler av sitt husholdningsbudsjett på mat.
    • Økt moms på kultur, reiseliv og transport: Utvalget foreslår også å øke laveste sats til 25 prosent. Virke mener dette vil ha store negative konsekvenser for de berørte næringene og støtter heller ikke dette forslaget

    Les mer om utvalgets forslag: NOU 2022: 20 - regjeringen.no

Statsbudsjettet for 2023: Slik berøres våre medlemmer

Norske virksomheter står i en krevende situasjon preget av stor usikkerhet og historisk høye strømpriser. Regjeringens skatteøkninger bærer sten til byrden. Økt formuesskatt og arbeidsgiveravgift trekker inn kapital fra bedriftene trenger for å betale strømregningen, investere i grønn omstilling og ansette flere.

Økt formuesskatt rammer mange små og mellomstore bedrifter særlig hardt. Regjeringen innfører forbud mot utbytte for alle som mottar strømstøtte. Dette rammer mange små og mellomstore bedrifter, der eiere er avhengige av å ta ut utbytte for å betale økt formuesskatt.  

  • Økt formuesskatt og utbytteskatt

    Formuesskattesatsen i trinn 1 økes fra 0,95 til 1,0 prosent. Samtidig økes verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent (fra 75).

    Dette rammer privat eierskap i norskeide bedrifter. Men regjeringen skjermer bønder og andre selvstendig næringsdrivende. Driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende skjermes ved at verdsettelsen for formuesskatteformål reduseres til 70 prosent. Til sammen økes formuesskatten med nær 2 mrd kroner. 

    Regjeringen øker også utbytteskatten med nær 2 mrd kroner. Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,6 til 1,72. 

  • Økt arbeidsgiveravgift

    Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner i 2023. Dette øker statens inntekter fra arbeidsgiverne med nær 6,5 milliarder kroner neste år. 

    Personskatt 

    Regjeringen gir skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner. Personfradraget foreslås økt med 14 850 kroner, en økning på drøyt 25 prosent fra 2022. Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter. Det stimulerer til arbeid og gir redusert skatt for personer med lave og vanlige inntekter 

    Fagforeningsfradraget økes til 7 700 kroner. 

    Grunnrenteskatt og høyprisbidrag fra kraftselskaper 

    Som varslet 28. september foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag fra kraftselskaper der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Tiltaket er midlertidig, knyttet til dagens situasjon.  

    Regjeringen innfører grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft fra 2023. Disse forslagene innebærer kontantstrømskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Regjeringen vil legge fram endelig forslag for Stortinget når høringene er avsluttet. Regjeringen foreslår også å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent fra 2022.  

    Regjeringen foreslår videre å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent. Dette vil bidra til å redusere drivstoffkostnadene i bygge- og anleggsbransjen. 

    Særavgifter 

    Avgifter på alkohol- og tobakksvarer og drikkevareemballasje prisjusteres. Tobakkskvoten ved taxfreehandel halveres. Dette var ventet. Virke vil be Stortinget endre emballasjeavgiften slik at den stimulerer til bruk av fornybart materiale. Virke følger også opp regjeringens løfter om flere tiltak for å redusere grensehandelen. 

    Klima 

    Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 prosent og følger med det opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 kroner i 2030. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på klimagassen SF6 og å øke avgiften på avfallsforbrenning. 

    Bil 

    Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i Stortinget om å innføre merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved omsetning av elbiler. 

    Regjeringen foreslår å innføre engangsavgift på elbiler basert på vekt. En slik vektkomponent innføres også for andre personbiler. Samtidig justeres engangsavgiften slik at det fortsatt vil være attraktivt å kjøpe elbil. Målet er fortsatt at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Regjeringen foreslår videre å avvikle den reduserte satsen i omregistreringsavgiften for elbiler og å likebehandle alle personbiler i firmabilbeskatningen. 

  • Arbeidsliv

    Regjeringen reduserer bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Dette virker lite gjennomtenkt nå som regjeringen har en gylden mulighet til å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet. Virksomhetene trenger arbeidskraft og de ledige trenger tett oppfølging og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. 

    Det er bra at regjeringen vil se på hvordan unge uføre bedre kan kombinere trygd og arbeid. Det innføres to nye virkemidler: Personer med arbeidsorientert uføretrygd skal få tett oppfølging av NAV og det kan avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn fastsatt på ordinære vilkår. Dette skal kun gis til de som har fått vurdert at de ikke har muligheter i ordinært arbeidsliv. Virke mener det er viktig at dette tiltaket treffer flere.

    Virke etterlyser en større innsats for å tette kompetansegapet i norsk arbeidsliv.

    Samtidig som vi har rekordmange ledige stillinger, er det 600 000 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Det er en uholdbar situasjon for de som står utenfor, for virksomhetene som trenger arbeidskraft og for den norske velferdsstaten.

  • Utsettelse av samferdselsprosjekter og ladestrategi

    For å begrense prisveksten og presset på renten setter regjeringen mange samferdselsprosjekter på vent. Dette er vanskelig å unngå i dagens situasjon, men Virke stiller spørsmål ved noen av prioriteringene og etterlyser signaler om bevilgning til ladeinfrastruktur.

    Dette må komme i revidert nasjonalbudsjett. Den svenske regjeringen har avsatt 1,4 mrd svenske kroner til ladetiltak i 2022. Det er grunn til å anta beløp i samme størrelsesorden er relevant for den ladestrategien som etter planen skal presenteres i løpet av høsten 2022.  

    Virke mener det er vanskelig for å forstå rasjonaliteten bak vedtaket om å utsette arbeidet og planleggingen langs E134 Viken og tunnelløp 2 Oslofjordforbindelsen. Prosjektene på denne strekningen har ikke bare en miljøbegrunnelse i arbeidet for raskere reduksjon av gjennomgangstrafikken forbi Oslo, men også for å bedre brannsikkerheten og gi mer forutsigbar trafikkavvikling på denne viktige veistrekningen. En rasjonell begrunnelse for å utsette Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna-Stanghelle i Vestland etterlyses på samme måte. Disse eksemplene står i kontrast til at man samtidig vil videreføre arbeidet med et så samfunnsmessig svakt prosjekt som Stad skipstunnel.

  • Grønn nærings- og eksportomstillingspakke

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling.

    Dette innebærer bl.a. forslag om en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 mill. kroner i perioden 2023–2025. Minst 300 mill. kroner av midlene til innovasjonsprosjekter i næringslivet under Norges forskningsråd settes av til prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norge økt til 900 mill kroner – til «grønne vekstlån».  Regjeringen innfører et prinsipp om at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet et skal ha en plass på vegen mot lavutslippssamfunnet.

    Regjeringen foreslår å styrke det eksportrettede virkemiddelapparatet. Totalt settes det av om lag 420 millioner kroner til eksport og internasjonalisering. Hele Norge eksporterer inneholder tiltak innen Innovasjon Norge (IN) og Eksportfinansiering Norge (Eksfin).

    • Regjeringen styrker arbeidet i Innovasjon Norge knyttet til oppfølging av Hele Norge eksporterer med 10 mill. kroner. Midlene skal finansiere Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger foreslått av Nasjonalt eksportråd.
    • 357,5 mill. kroner bevilges til Innovasjon Norge med arbeidet med eksport og internasjonalisering. Dette finansierer Innovasjon Norges utekontor, samt rådgivning- og kompetansetjenester, samt merkevareprogrammet «Made in Norway» og «Hele Norge eksporterer».
    • Regjeringen bevilger 46,7 mill. kroner til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Midlene skal benyttes til å finansiere de strategiske eksportfremmesatsingene foreslått av Nasjonalt eksportråd.

    Styrking av kompetanse til å hjelpe norske handels- og tjenestebedrifter ute er i tråd med Virkes innspill. Virke har gitt innspill til eksportstrategien, se Tjenestenæringer
    med verden som marked

  • Energikrise

    Regjeringens plan for å spare energi er svært lite ambisiøs. Holdningskampanjenes tid er over. Mer informasjon om gode energisparetiltak er ikke tilstrekkelig, ei heller en økning på 500 millioner i bevilgningen til Enova.

    • Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet: Regjeringens forslag til en midlertidig energitilskuddsordning gir ikke tilstrekkelig med insentiver til energisparing og – produksjon og treffer heller ikke dem som trenger det mest.  
    •  Energiintensitet må beregnes ut ifra kostnader påløpt hittil i år, ikke kun for første halvår 2022. 
    • Eiendomsselskapene må i større grad omfattes av ordningen for å sikre at ikke økte kostnader til energi lempes over på energiintensive leietakere med liten påvirkning på gjennomføring av energitiltak i bygget.
    • Enova er i statsbudsjettet kun omtalt som et virkemiddel for å redusere utslipp fra industri og transport. Enova må få et tilleggsmandat med eksplisitte krav om at de skal bidra til å styrke kraftbalansen gjennom energieffektivisering av bygg og lokal energiproduksjon. 
    • Det må bevilges penger til å heve kompetanse på energi og miljø hos yrkesgrupper som har stor påvirkning på energibruk i bygg. 
    • ansatte i byggevarehandelen og annen faghandel som rådgir boligeiere som skal pusse opp,
    • driftsteknikere og tekniske forvaltere og serviceteknikere på tekniske anlegg i private og offentlige yrkesbygg
    • håndverkere som jobber i ROT-markedet for boliger.
  • Ideell og frivillighet

    Virke er opptatt av at regjeringen må sikre gode, inkluderende lokalsamfunn.

    I dette arbeidet trenger vi en sterk frivillighet, gode oppvekstsvilkår for barn og unge og at de som står utenfor arbeidslivet får god oppfølging og en mulighet til å delta i arbeidslivet.  

    Ideell og frivillighet: Les mer om statsbudsjettet

  • Kompetansepolitikk

    Regjeringen gjør minimalt for å tette dagens kompetansegap – vi trenger en massiv satsing på etter- og videreutdanning hos voksne.

    Regjeringen styrker satsing på unge voksne for at de skal fullføre videregående opplæring og for at flere skal gå fra trygd til arbeid. Det er bra og viktig i en tid hvor arbeidslivet har økt behov for mer arbeidskraft. Samtidig savner Virke en storstilt satsing på livslang læring. Det man sår i dag, høster man senere. For å unngå at kompetansen til personer som er i arbeidslivet i dag blir utdatert og sikre at vi har den kompetanse vi trenger for å løse morgendagens utfordringer og sikre grønn konkurransekraft, må det satses på etter- og videreutdanning for personer som allerede er i jobb.

    Fagskolene er viktig for å raskt kunne imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til fagskolene og å øke antall studieplasser med 500. Det er likevel bare halvparten av hva de lovet i Hurdalsplattformen med en årlig opptrapping på 1000 studieplasser i året til sektoren.

    Regjeringen foreslår dessuten å ikke videreføre satsingen på bransjeprogram for kompetanseutvikling – et unikt og viktig tilbud hvor partene i arbeidslivet er med på å utforme opplæringstilbud i samarbeid med utdannings- og opplæringstilbydere.

    Virke savner også erkjennelsen av at arbeidsplassen er en vel så viktig opplæringsarena som skolebenken. Regjeringen kutter i midlene til Kompetansepluss-ordningen hvor opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne skjer på arbeidsplassen.

Som medlem av Virke står du aldri alene

Du får tilgang til bransjefellesskap og bedre rammevilkår gjennom vår politiske påvirkning. Vi jobber for at det skal bli enklere å omstille seg for fremtidens handel, lettere å være en god samfunnsaktør og at det blir lønnsomt å skape nye arbeidsplasser. 

Vi har noen av Norges ledende advokater på arbeidsrett og forretningsjus som står klare til å hjelpe deg. Alle medlemmer i Virke har tilgang til rådgivningstelefonen, der vi gir deg råd og svarer på spørsmål innen arbeidsrett, HR/personal, ledelse, HMS, tariff og forretningsjus. 

Du har også gode tjenester og smarte verktøy med deg i hverdagen, som gjør det enklere og tryggere å være arbeidsgiver.

Kontakt

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

  • Juridisk bistand og rådgivning

    Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.

  • Analyser og innsikt

    Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

  • Fordelsavtaler og rabatter

    Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.