Bærekraft

Viktige gjennomslag

Det mest betydningsfulle gjennomslaget er knyttet til det norske pantesystemet. Miljødirektoratet foreslår å bruke handlingsrommet i PPWR til å gi unntak fra ombrukskravene for drikkevareemballasje frem til utgangen av 2034. Begrunnelsen er blant annet at Norge allerede har svært høy innsamling og materialgjenvinning gjennom dagens panteordning, og at et krav om ombruksløsninger vil gi store kostnader og i enkelte tilfeller høyere klimaavtrykk.

Direktoratet foreslår også å bruke unntaksmuligheten for frukt og grønt under 1,5 kilo. Plastemballasje kan fortsatt benyttes når det er nødvendig for å ivareta kvalitet, holdbarhet, hygiene eller redusere matsvinn. Miljødirektoratet viser blant annet til innspill om norske distribusjonsforhold og behovet for å sikre kvaliteten på varene gjennom hele verdikjeden. 

Et annet positivt signal er at Miljødirektoratet ikke foreslår nye virkemidler knyttet til lette plastbæreposer nå. I stedet ønsker direktoratet å vurdere effekten av tiltakene som allerede er satt i gang gjennom bransjen eget arbeid gjennom Handelens Miljøfond. 

Omfattende krav for næringslivet

Selv om flere viktige innspill har blitt hørt, er dette på ingen måte en ferdig sak.

Forslaget inneholder omfattende nye krav til dokumentasjon, rapportering, merking, emballasjedesign, materialgjenvinnbarhet og bruk av autoriserte representanter. Importører, merkevareeiere og virksomheter med egne produkter får blant annet et betydelig større ansvar for å dokumentere at emballasjen oppfyller de nye kravene. 

Miljødirektoratet understreker selv at regelverket vil være krevende, særlig for mindre virksomheter, og at flere sentrale detaljer fortsatt skal avklares gjennom kommende EU-regelverk og veiledninger. Dette blir viktig for Virke i Videre arbeid. 

Viktige kostnadsanalyser

Som en del av høringen har Miljødirektoratet også lagt frem omfattende kostnadsanalyser av ombrukssystemer for drikkevareemballasje.

Analysene viser at kostnadene ved å etablere ombruksløsninger kan bli svært høye, blant annet knyttet til retur i butikk, transport, sortering, vaskelinjer og ombygging av produksjonsanlegg. Dette kostnadsgrunnlaget vil bli viktig både i det videre norske arbeidet og i den pågående diskusjonen om PPWR i EU. 

Veien videre

Miljødirektoratet foreslår at den nye emballasjeforskriften skal tre i kraft 1. oktober 2027. 

Virke vil nå gå grundig gjennom høringsnotatet og forskriftsforslaget sammen med medlemmene. Selv om flere viktige gjennomslag er oppnådd, gjenstår det betydelig arbeid for å sikre at regelverket blir praktisk gjennomførbart og ikke påfører næringslivet unødvendige kostnader.

Vi vil invitere til innspillsmøter og komme tilbake med nærmere informasjon om høringsprosessen når den formelle høringen er publisert og vi vet høringsfristen.

Virke har satt opp en praktisk workshop for PPWR 22.oktober, hvor krav vil gjennomgås og du får diskutere konkrete problemstillinger og relevante case for egen virksomhet.

Right to Repair
Right to Repair skal gjøre det enklere å reparere produkter fremfor å kjøpe nytt. Kravene innebærer blant annet at flere produkter skal kunne repareres, og at reparasjon skal være mer tilgjengelig og attraktivt for forbruker. Regelverket gjelder i EU fra 31. juli 2026, men er fremdeles under vurdering i EØS.

Emballasjeforordningen (PPWR)
PPWR stiller nye og mer omfattende krav – ikke bare til emballasje, men også til løsninger som ombruk og refill. Kravene omfatter blant annet reduksjon av avfall, materialgjenvinning, økt ombruk og innhold av resirkulert materiale. Regelverket får konsekvenser for de fleste virksomheter som bruker emballasje. De nye kravene gjelder i EU fra 12. august 2026, men er ikke sendt ut på høring i Norge enda, så man kan forvente en utsatt innføring.

Empowering Consumers for the Green Transition
Dette regelverket skjerper kravene til miljøpåstander og informasjon til forbrukere. Virksomheter må gi tydeligere og mer dokumentert informasjon om blant annet garanti, reparasjon og miljøegenskaper. Vi har laget en FAQ (for medlemmer), hvor vi svarer ut det viktigste og vil ha et webinar med Forbrukertilsynet 11. juni 2026. Kravene gjelder i EU fra 27. september 2026, norske myndigheter har varslet at de tar sikte på samme ikrafttredelsesdato.

Hva betyr dette for din virksomhet
Retningen er tydelig: Produkter skal vare lenger, bruke mindre ressurser og være enklere å reparere, samtidig som forbrukerne skal få bedre og mer pålitelig informasjon. For virksomheter betyr det behov for å tilpasse produktvalg, emballasje, leverandørkjeder og kundekommunikasjon.

Revidert nasjonalbudsjett gir et viktig løft ved å fjerne moms på bruktsalg. Det gjør det enklere å handle brukt og gir virksomheter bedre mulighet til å satse på lønnsomme sirkulære forretningsmodeller.

I Handlekraft 2026, Virkes ferske undersøkelse av klimaarbeidet i norsk handel og tjenestenæring, oppgir 40 prosent av handelsbedriftene at de selger brukte varer, og 52 prosent at de ønsker å utvikle mer klima og miljøvennlige produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Samtidig opplever kun 32 prosent at det er lønnsomt å bli grønnere, ned fra 42 prosent i 2022. 

Samtidig er det positivt at regjeringen vil utrede bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer. Dette er nødvendig for å sikre at varer som selges i Norge oppfyller de samme kravene til produktsikkerhet, miljø og ansvarlig handel. Uten like krav svekkes konkurransevilkårene for norske virksomheter.

Det er også positivt at Stortinget løfter frem behovet for økt reparasjon og ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til dette, blant annet for hvitevarer og elektronikk. Samtidig er det viktig at eventuelle tiltak utformes på en måte som treffer godt og gir reell effekt for både forbrukere og virksomheter. Videre ber Stortinget regjeringen utrede regelverk for netthandel med mål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av det europeiske samarbeidet om forbrukerrettigheter. 

Forslaget om en særnorsk tekstilavgift treffer derimot dårlig. Avgiften vil øke prisene for forbrukerne uten å være et treffsikkert miljøtiltak. Samtidig er det allerede på vei et miljøvederlag gjennom utvidet produsentansvar fra 2027, som skal finansiere innsamling og behandling av tekstiler.

I tillegg kommer omfattende nye reguleringer fra EU, blant annet krav til økodesign og digitale produktpass. En særnorsk avgift vil trekke i motsatt retning av et harmonisert regelverk og kan svekke konkurransekraften til norsk handel.

Virke mener derfor at myndighetene bør prioritere tiltak som faktisk bidrar til økt sirkularitet, samtidig som det sikres like konkurransevilkår på tvers av norske og utenlandske aktører.

De nye kravene innebærer at informasjonen skal gis på en harmonisert måte i hele EU og EØS, både i fysisk butikk og i nettbutikk. Konkret betyr det at det må brukes:

• en harmonisert melding som forklarer forbrukerens lovbestemte reklamasjonsrett
• en harmonisert etikett for produkter som har en kommersiell holdbarhetsgaranti

Formålet er å gjøre det enklere for forbrukere å forstå rettighetene sine og å sammenligne produkter, samtidig som mer synlig informasjon om holdbarhet skal bidra til mer bærekraftige valg.