Like konkurransevilkår

Like konkurransevilkår er en samlebetegnelse på vårt arbeid med å øke privates tilgang til de offentlige markedene, bedre rammevilkår når disse konkurrerer mot det offentlige– eller selger varer/tjenester til det offentlige, og arbeid med tilknyttet regelverk. Det er også konkurransespørsmål i de private markedene. Det omfatter konkurransevilkår mellom det offentlige og private virksomheter, samt konkurransevilkår mellom bransjer og salgskanaler.

Mange virksomheter innen handels- og tjenestenæringene kan levere tjenester som det offentlige har behov for. Vi er opptatt av økt verdiskaping, høyere sysselsetting, arbeidsinkludering, tjenesteutvikling, innovasjon og større mangfold i tilbudet til brukerne.

Et virkemiddel for å nå målene vi har satt oss på vegne av medlemmene, er å øke markedet som er tilgjengelig for ikke-offentlige tjenestetilbydere og bidra til at mer offentlig finansiert tjenesteproduksjon utføres av ideelle og andre private. Det bør settes som mål at andelen private og ideelle aktører som leverer offentlig finansiert tjenesteproduksjon økes med minst 10 prosent i perioden frem til 2029.

Dette jobber vi for:

  • La private og ideelle aktører innen tjenesteytende næringer få muligheten til å levere tjenester til det offentlige.  
  • Offentlige anbudskonkurranser må utformes på en måte som gir små og mellomstore virksomheter muligheter til å delta i konkurransen, og som legger til rette for innovative anskaffelsesprosesser.  
  • Forbedre offentlige anskaffelser gjennom forenkling, markedsdialog og økt bestiller-kompetanse. Offentlige bestillere må stille krav om bærekraftige løsninger. 
  • Økt bruk av standardkontrakter.
  • Stortingets vekstmål for ideelles andel i spesialisthelsetjenesten og barnevernet følges opp.

Tekstiltoll til besvær: Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo

Problemene rundt tekstiltoll og netthandel blir ikke mindre etter at det svenske Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo tingrett i september.

Boozt fikk medhold i at skatteetatens vedtak om å nekte selskapet å registrere seg i mva-ordningen VAT On E-Commerce, VOEC, er ugyldig. Skatteetaten nektet Boozt å registrere seg i VOEC fordi Boozt var registrert i det ordinære mva-registeret. Boozt argumenterte på sin side for at selskapet ikke er i Norge og at det selger varer til norske kunder med verdi under 3000 kroner.

Tingretten la vekt på at VOEC ikke eksisterte i 2010, da Boozt ble mva-registrert i Norge. VOEC kom først i april 2020.  Ved å benytte seg av den forenklede ordningen VOEC vil selskapet spare 45 millioner kroner årlig på å utnytte tollfritaket i VOEC for varer med verdi under 3000 kroner. Det gjelder i praksis tekstilvarer. Det må betales full mva i VOEC, dvs 25 pst. Les mer om tingrettens avgjørelse

Konkurransevridining
Vi mener at Tingrettens avgjørelse er et slag mot tollfritaksordningen i VOEC. Tollfritaket gir en konkurransevridning mellom VOEC-registrerte virksomheter og virksomheter som er registrert i det ordinære mva-registeret. Dersom tingrettens avgjørelse blir rettskraftig (skatteetaten kan komme til å anke), vil flere utenlandske nettbutikker kunne følge etter Boozt. Det betyr at konkurransevridningen mot norske tekstilimportører forsterkes. Norske selskaper kan ikke velge VOEC, og må betale full toll på tekstilvarer.

Vi forfølger denne saken mot regjeringen og Stortinget.

Webinar

Nye klima- og miljøkrav i anskaffelser – hva må du kunne?

Fra og med 1. januar 2024 vil en ny endringsforskrift skjerpe kravene for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

5. jan. 2024, -

Konkurranse mellom bransjer og salgskanaler

Handelen endrer seg raskt blant annet som følge av teknologiske endringer og endret kundeadferd. Ulike digitale salgskanaler vokser, dermed også konkurranseflatene i handelsnæringen. Endringene er blant annet beskrevet i stortingsmeldingen for handel «Kunden har alltid nett», som både tar opp den voksende netthandelen og den voksende grensehandelen.

Økt netthandel øker konkurransen mellom bedriftene i ulike kanaler, innenlands og utenlands. Grensehandelen øker konkurransen mellom aktører i Norge og aktører på den andre siden av grensen, særlig i Sverige. Virke har et overordnet politisk mål om å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer med hverandre, enten de opererer i samme bransje, er bransjeoverskridende, opererer i ulike kanaler eller på hver sin side av landegrensen.

Mål:

  • Gjennomslag i EUs institusjoner for regulering som ansvarliggjør digitale salgsplattformer, innenfor og utenfor EU/EØS, og gir like vilkår mellom disse og annen handel mht. produktkrav og forbrukerrettigheter
  • Gjennomslag hos norske myndigheter for å følge EUs tiltak og være i forkant, særlig mht. miljøkrav til produkter solgt til norske kunder på digitale plattformer utenfor Norge.
  • Sikre at det betales merverdiavgift når norske forbrukere handler i utenlandske nettbutikker slik at vi får likebehandling mellom norsk handel og netthandel i utlandet. Konkret mål 2022: Fjerning av deklarasjonsfritaket.
  • Fjerne tekstilfritaket for utenlandske nettbutikker registrert i VOEC.

Virkes forum for offentlige anskaffelser

Virkes forum for offentlige anskaffelser er et forum der Virkes medlemmer kan møtes for å diskutere aktuelle anskaffelsesrettslige spørsmål, få faglig påfyll fra eksperter på området og nettverk av innkjøpsansvarlige.

  • Forumet er gratis for Virkes medlemmer
  • Holdes 4 ganger i året (fysisk eller digitalt)

Neste forum er 14. januar 2024, med tema: Ny lov om offentlige anskaffelser

Mer informasjon og mulighet for påmelding kommer

Mer effektiv merverdiavgift i kultur- og besøksnæringene

Vi jobber for at det skal vedtas en utredning av felles lav merverdiavgift på alle kulturnæringer, samt en opprydning i- og forenkling av merverdiavgiftssystemet for kulturfeltet.

Merverdiavgiftssystemet fremstår som komplisert og rotete for mange kulturnæringsaktører. Størst utfordring opplever de som befinner seg delvis innenfor og utenfor dagens merverdiavgiftssystem. Det er krevende å vite hvilke deler av virksomheten som er omfattet av momsplikt, hvilke som er utenfor samt hvordan man i de enkelte tilfeller finner riktig avgrensning. Dette gir betydelige praktiske problemer, ved siden av negative konkurransemessige og økonomiske effekter som følge av merverdiavgift som låses inne.

Vi har bedt Samfunnsøkonomisk analyse AS å drøfte de økonomiske og administrative kostnadene for reiselivs- og kulturvirksomheter som følge av å måtte operere med flere mer-verdiavgiftssatser, samt skillet mellom tjenester som er innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet. Som del av drøftelsen inkluderes kostnadsberegninger for bransje og typiske eksempelvirksomheter i reiselivs- og kulturnæringene. Se rapporten

Offentlig eide treningssentre og risiko for konkurransevridning

Kommuner som driver næringsvirksomhet, noe kommersielle treningssentre kan være et eksempel på, kan motta ulovlig offentlig støtte gjennom skattefritak og konkursimmunitet når de driver i konkurranse med private aktører.

Vi jobber for at slik virksomhet skal skje på like vilkår, og for å få endret regelverk og praksis slik at ulovlig statsstøtte ikke lenger skal forekomme slik vi har sett eksempler på.

Se: Offentlig eide treningssentre og risiko for konkurransevridning - Case: Drøbak Frogn Idrettsarena apporten Offentlig versjon.

Arbeids- og inkluderingsbransjens samfunnsverdi, ny rapport lansert hos Virke

Rapporten beskriver mangfoldet blant de mange arbeids- og inkluderingsvirksomhetene, og bransjens samfunnsverdi. Bransjen er mangfoldig og den har et stort innslag av små og mellomstore virksomheter. Det beskrives et utfordringsbilde knyttet til finansiering, anskaffelser og innovasjon med mer. Rapporten er utarbeidet av Menon på oppdrag av Virke.

Den peker på at følgende grep kunne løst flere av de utfordringene arbeids- og inkluderingsbransjen møter i dag:

  • Mer innovative anskaffelser for å sikre individtilpassede forløp og innovasjon
  • Mer bruk av reelle samskapingsprosesser og styrket forståelse for relasjonell velferd
  • Mer samarbeid på tvers av sektorer for å sikre helhetlige tilbud
  • Økt innsikt i hvorfor noen bedrifter velger å bidra til arbeidsinkludering på eget initiativ som en del av ordinær drift, slik at man kan få flere bedrifter til å bidra
  • Økt deling av informasjon og data for å legge til rette for brukertilpassede forløp
  • Lengre rammeavtaler for å gjøre det enklere å bygge opp kompetansemiljøer
  • Økt risikodeling mellom oppdragsgiver og leverandør på rammeavtaler
  • Legge til rette for flere mindre kontrakter slik at en bredde av virksomheter kan delta

Konkurranse mellom offentlige og private aktører innen kommersiell parkeringsvirksomhet

Rapport utarbeidet for Virke.

Se rapporten

Guide til deg som konkurrerer med det offentlige

Hvis du opplever konkurranse fra kommune eller andre i offentlig sektor er dette guiden for deg! 

Her får du introduksjon til regelverket og praktiske råd til hvordan du kan hjelpe deg selv i møte med konkurrenter som har det offentlige i ryggen: Hvilke røde flagg skal du se etter? Hva er tegn på en konkurransefordel eller -hindring? Hvordan ber du om innsyn? Og hvordan følger du opp hvis du mener at det offentlige påvirker konkurransen?

Se rapporten

Slik kan konkurransevilkår slå ut på ulike bransjer

  • Aktiv helse

    Kommuner som driver næringsvirksomhet, noe kommersielle treningssentre kan være et eksempel på, kan motta ulovlig offentlig støtte gjennom skattefritak og konkursimmunitet når de driver i konkurranse med private aktører.

    Virke jobber for at slik virksomhet skal skje på like vilkår, og for å få endret regelverk og praksis slik at ulovlig statsstøtte ikke lenger skal forekomme slik vi har sett eksempler på.

  • Arbeid og inkludering

    Virke organiserer en rekke små og store virksomheter innen arbeid og inkludering –både ideelle og kommersielle aktører. Sammen bidrar vi til at flere mennesker får muligheter til å være en del av det norske arbeidslivet.

  • Barnehage

    Virke ønsker en ny finansieringsmodell som skaper gode rammer og forutsigbarhet for driften av ideelle barnehager. Med en samtidig og likeverdig finansiering av alle barnehager. Siden 2019 har det vært bred politisk enighet om at det må foretas endringer i dagens finansieringssystem. En ny modell må legge til rette for bedre samhandling, slik at ressurser og fokus kan rettes mot felles utvikling av sektoren til beste for barna.

    Forutsigbarhet gjennom kostnadsdekning, grunntilskudd på kommunalt nivå, ivaretakelse av det reelle mangfoldet og tillitsbasert samhandling med kommunen mener vi er viktige elementer for å skape stabilitet og ro i sektoren. Virke mener et nytt system må ivareta ideelle og frittstående barnehager på en god måte.

  • Callsenter

    Virke arbeider for at callsenterbransjen skal få levere flere tjenester på vegne av det offentlige. Callsenter-virksomheter har stabile arbeidsplasser i mange byer og tettsteder, som også bidrar til inkludering.

    Å bygge videre på foten bransjen fikk i kommunal og statlig sektor under corona-pandemien vil kunne medføre at flere slike arbeidsplasser blir lokalisert i Norge.

  • Dagligvare

    På dagligvareområdet arbeider Virke for rammebetingelser som bidrar til økt verdiskaping og trygge, lønnsomme arbeidsplasser. Vi ønsker økt konkurranse og nye aktører velkommen, både leverandører og kjeder. Effektiv konkurranse er viktig for et godt vareutvalg til lave priser for forbrukerne.

    Det er også viktig for effektivitet og innovasjon i verdikjeden, og dermed for arbeidsplasser og verdiskaping. Dette må være det førende prinsippet for eventuelle nye reguleringer i verdikjeden for mat.

  • Ideell og frivillighet

    Virke jobber for ideell vekst ved at det offentlige oftere skal velge ideelle aktører når tjenester ikke skal produseres av det offentlige selv. Stortinget har satt vekstmål for ideelles andel i spesialisthelsetjenesten og barnevernet, og disse må følges opp. Det må også settes mål eller tilrettelegges for ideell vekst innen andre velferdstjenesteområder.

    Virke jobber for at det skal etableres et register for ideelle virksomheter i velferden, slik at det offentlige gis mulighet til å prioritere ideelle på alle tjenesteområder.

  • Kultur og opplevelser

    Virke jobber for at det vedtas en utredning av felles lav merverdiavgift på alle kulturnæringer, samt en opprydning i- og forenkling av merverdiavgiftssystemet for kulturfeltet.

    Merverdiavgiftssystemet fremstår som komplisert og rotete for mange kulturnæringsaktører. Størst utfordring opplever de som befinner seg delvis innenfor og utenfor dagens merverdiavgiftssystem. Det er krevende å vite hvilke deler av virksomheten som er omfattet av momsplikt, hvilke som er utenfor samt hvordan man i de enkelte tilfeller finner riktig avgrensning. Dette gir betydelige praktiske problemer, ved siden av negative konkurransemessige og økonomiske effekter som følge av merverdiavgift som låses inne.

  • Konsulent

    Konsulentbransjen yter viktige bidrag også til offentlig sektor. Virke mener det er uheldig at regjeringen har som ensidig mål å ønske å redusere konsulentbruken.

  • Netthandel

    Handelen endrer seg raskt bl.a. som følge av teknologiske endringer og endret kundeadferd. Grensehandelen øker konkurransen mellom aktører i Norge og aktører på den andre siden av grensen, særlig i Sverige. Virke jobber for:

    • Gjennomslag i EUs institusjoner for regulering som ansvarliggjør digitale salgsplattformer, innenfor og utenfor EU/EØS, og gir like vilkår mellom disse og annen handel mht. produktkrav og forbrukerrettigheter
    • Gjennomslag hos norske myndigheter for å følge EUs tiltak og være i forkant, særlig mht. miljøkrav til produkter solgt til norske kunder på digitale plattformer utenfor Norge.
    • Sikre at det betales merverdiavgift når norske forbrukere handler i utenlandske nettbutikker slik at vi får likebehandling mellom norsk handel og netthandel i utlandet. Konkret mål 2022: Fjerning av deklarasjonsfritaket.
    • Fjerne tekstilfritaket for utenlandske nettbutikker registrert i VOEC.
  • Parkering

    Virke jobber for å etablere klare konkurranseregler for kommunalt eide parkeringsselskaper organisert som AS for anbudskonkurranser i privat og offentlig sammenheng.

    Vi mener at reglene i parkeringsforskriften § 7 om kommunens eller kommunale selskapers enerett til å håndheve vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre bør fjernes.

  • Servicehandel

    Bransjeglidningen mellom servicehandelen og dagligvarehandelen har pågått i mange år. Virke jobber for å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer med hverandre, både i samme bransje og ved bransjeglidning.

Norgesmodellen

Vi jobber med å påvirke hvilke hensyn og prinsipper som bør ligge til grunn for en Norges-modell for offentlige anskaffelser, og særlig innenfor bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester.

Uten private virksomheter og bedrifter går ikke det offentlige Norge rundt, og det er viktig i dette arbeidet at regjeringen også tar hensyn til små og mellomstore virksomheter. I praksis betyr det både at regelverket ikke må endres slik at små og mellomstore virksomheter får dårligere muligheter til å delta i anbudskonkurranser, og at anbudskonkurranser må utformes på en måte som gir små og mellomstore virksomheter muligheter til å delta i konkurransen. Dette betyr både at innkjøpsregelverk og innkjøpere ikke bør stille strengere krav enn nødvendig, og at det må gjøres grundigere vurderinger av å dele opp kontrakter.

Våre innspill til Norgesmodellen

  • Krav til innkjøp og innkjøpere

    I tillegg til å stille krav til leverandørene er det vel så viktig å stille krav til de som gjør innkjøpene, og vi mener det er positivt at regjeringen har antydet at dette vil komme.

    I denne forbindelse vil vi særlig vise til:

    • Innkjøpskompetansen må økes i det offentlige. Pris overskygger i for mange tilfeller riktig kvalitet. Ved å heve innkjøpskompetansen vil man kunne sikre bedre anskaffelser og samtidig minke markedet for sosial dumping.
    • Kravet til bruk av standardkontrakter bør strammes opp. Dette vil motvirke mange av de uheldige konsekvensene vi i dag ser, og som kunne vært unngått dersom standardkontraktene vi har ble brukt i større utstrekning.
    • Arbeidstilsynet styrkes, og det samme blir samarbeidet mellom de viktigste etatene på området (NAV, politiet, Skatteetaten, UDI og Tolletaten). A-krimsentrene bør gis økte ressurser og myndighet til å ta beslag i verdier på stedet ved avdekking av regelbrudd. Strafferammene for alvorlig arbeidslivskriminalitet kan skjerpes.
    • For å lykkes i kampen mot et useriøst arbeidsliv og kriminelle aktører er det viktig å fjerne bestemmelser i lovverket som i dag hindrer viktig informasjonsdeling mellom relevante aktører.
  • Bygge- og anleggsarbeider

    Størstedelen av byggevarehandelen er medlemmer i Virke. Den samlede omsetningen utgjør nesten 75 prosent av det norske markedet for byggevarer, og samtlige aktører omsetter varer til både proff- og privatkunder.

    De generelle hensyn vi har fremhevet over vil også gjelde for bygge- og anleggsarbeider, men vi kan særlig fremheve følgende:

    • Myndigheter og oppdragsgivere bør i større utstrekning utføre kontroll og tilsyn i prosjektene. Og samhandling og informasjonsdeling må styrkes, se over.
    • Fast ansatte fagarbeidere og lærlinger skal være hovedregelen i byggenæringen, og det bør på egnet måte kunne stilles hensiktsmessige krav til andel i anskaffelser.
    • Det må sikres at innleie skjer i tråd med lovverket.
  • Renhold

    11.10.2021 var det registrert 8326 virksomheter i renholdsregisteret. Av disse er kun 4437 offentlig godkjente virksomheter. Det var i midten av november registrert hele 5.794 enkeltpersonforetak. I tillegg er det stor turnover, og vi ser om lag 1000 nye virksomheter hvert år, samtidig som om lag samme antall faller fra. Med et så stort tilfang av tilbydere er det avgjørende at fokuset også rettes mot seriøsitet hos offentlig innkjøpere.

    Prispress og hundrevis av forskjellige, ubalanserte og ensidig utarbeidede kontraktsvilkår medfører i praksis et press på renholdsleverandører som igjen er en drivende faktor for useriøsitet. Et viktig og effektivt grep for seriøsitet vil være å stille krav om bruk av standardkontrakt, i dette tilfelle NS 8431. NS-kontrakter er grundig utarbeidet i store komitéer hvor alle partene i arbeidslivet, leverandør, oppdragsgivere og myndigheter har deltatt. NS-kontrakter revideres med jevne mellomrom.

    Denne type kontrakter skaper også forutberegnelighet og er kostnadseffektivt for alle parter. NS 8431 vil skape balanserte leverandørvilkår som tar hensyn til alle parter, også arbeidstakerne ved f. eks. stabilitet, prisreguleringsklausuler som gjør det mulig med tariffavtaler og tariffreguleringer, krav om at størstedelen av oppdraget må utføres med egne ansatte, mulighet for å nekte bruk av antatt useriøse underleverandører for å nevne noe.

    Dagens forskrifter om offentlig innkjøp sier at bruk av denne type standardkontrakter skal brukes som en hovedregel. Det vi ser er at kommunene ofte velger å bruke ensidige vilkår etter eget forgodtbefinnende. Her bør regelverket endres, slik at standardkontrakter skal brukes.

Kontakt

Slik bruker du medlemskapet

Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene