Rettferdig konkurranse i den digitale økonomien

Handels- og tjenestenæringene opplever skjerpet konkurranse i den digitale økonomien. Forbrukerne handler i økende grad varer og tjenester på utenlandske nettsteder og hos digitale selskaper som bygger ut sine handels- og tjenesteunivers basert på datainnsamling og global logistikk.

For å kunne skape verdier er det avgjørende at norske virksomheter og eiere har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling. Europeisk regelverksutvikling må legges til grunn for utforming av norske reguleringer. Norge må styrke arbeidet med å påvirke, gå i dialog med og informere om arbeidet med reguleringer fra EU.

Siste nytt

  • : Høring: Virke ber om at VOEC fjernes fra 2025

    Virke tok opp tekstiltollfritaket for utenlandske nettbutikker og markedsplasser i høringen om statsbudsjettet i finanskomiteen. Finanskomiteen er opptatt av saken, og Virke ber komiteen si klart fra til regjeringen i høstens statsbudsjettbehandling at tollfritaket i VOEC må fjernes fra 2025.

    Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Finansdepartementet mente den gangen det var viktig å ha et incentiv til de utenlandske nettbutikkene til å registrere seg i VOEC og dermed betale merverdiavgift på varer som selges til norske kunder. Tollfritaket på tekstilvarer var en slik gulrot. Nå er det rundt 2800 utenlandske nettbutikker og markedsplasser i VOEC. Temu og andre kinesiske markedsplasser har registrert seg og benytter tekstiltollfritaket til å øke sine markedsandeler i Norge. Det er derfor ikke behov for å bruke tollfritak som lokkemiddel til VOEC, sa Virke til Finanskomiteen, og la til at statens inntektstap øker som følge av at flere bruker tollfritaket. Nå er det på tide med like vilkår!

Tekstiltoll

Borgarting lagmannsrett gir Boozt medhold i tvisten med Skatteetaten

Virke er ikke overrasket over at Skatteetaten tapte mot Boozt, og mener at det haster med å fjerne tollfritaket for tekstilvarer i VOEC-ordningen for utenlandske nettbutikker og markedsplasser.

Nå kan enda flere utenlandske aktører gjøre det samme som Boozt, for å spare tekstiltoll. Dermed forsterkes konkurransevridningen i norske bedrifters disfavør. Virke ber regjeringen nå handle raskt for å skape like konkurransevilkår

Kun tekstilbedrifter som hører til i Norge må betale full tekstiltoll. Konkurransevridningen i norske bedrifters disfavør øker, og staten taper masse penger.

Vi mener det haster med å fjerne tollfritaket.

E24 har tidligere omtalt ordningen og hvordan den åpner for tollfri import av varer fra blant annet kinesiske Temu.

– Denne subsidieringen av «fast fashion» er vi sterkt kritiske til, uttalte Voice-sjef Johnny Ottesen til E24.

Se også: Virke etter dom: - Tollfritaket på tekstiler må fjernes nå

Formuesskatt

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.

Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.

Å fjerne formuesskatten vil:

  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.

Grensehandel

Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.

En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.

I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.

Vi mener:

  • Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
  • Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
  • Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.

EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

  • Handels- og miljøopprop mot Temu

    Handels- og miljøorganisasjoner i Europa ber den nye EU-kommisjonen om å sørge for at Temu og andre digitale markedsplasser utenfor Europa ansvarliggjøres for varer som selges til europeiske forbrukere. For mange varer bryter med miljøkrav som gjelder i EU/EØS.

    Virke er med på oppropet og ber norske myndigheter skjerpe kontrollen og henge med på den europeiske lovgivningen 

    Se også:

  • Betalingstjenester

    Europakommisjonen la nylig frem forslag om å innføre maks 30 dager betalingsfrist til leverandør. Formålet er å bekjempe for sen betaling (late payments) og styrke små og mellomstore bedrifter, herunder små leverandører overfor store retailbedrifter/kjeder. Forslaget gjelder kun «B to B» (også til offentlig sektor) ikke «B to C».

    Selv om 30 dagers betalingsfrist er vanlig i store deler av næringslivet, finnes det eksempler på at bransjer og virksomheter avtaler lengre betalingsfrist. Handelen i Europa har derfor reagert på forslaget og mener det er i strid med kontraktsfriheten.

    Vi følger saken i Brussel gjennom den europeiske handelsorganisasjonen EuroCommerce. og støtter EuroCommerce’ reaksjon

    Europakommisjonens forslag skal behandles av EUs organer. Dersom forslaget blir vedtatt av Europaparlamentet og Rådet (regjeringene i EU), vil det være en indre marked-regulering som med stor sannsynlighet er EØS-relevant, og dermed blir tatt inn i norsk lov. Hvor lang tid det vil ta er foreløpig uvisst. EU-behandlingen kan ta fra et halvt til to år.

  • Digital Services Act

    EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.

    EU vs AliExpress

    Den kinesiske giganten AliExpress er den første digitale markedsplassen som får smake EUs forordning for digitale tjenester, DSA (Digital Services Act). Forordningen stiller krav til innhold på markedsplassene, blant annet om produkter og markedsføringer rettet mot europeiske forbrukere er lovlige.

    Kommisjonen startet den 14. mars en etterforskning av AliExpress på grunn av mistanke om salg av falske medisiner og kosttilskudd, en generell mangel på moderering av innhold, mangel på informasjon gitt til forbrukere om produkter, mindreåriges tilgang til pornografisk innhold og salg av ikke-kompatibelt innhold og produkter via skjulte lenker.

    DSA stiller særlig krav til store markedsplasser og formidlingstjenester, såkalte Very Large Platforms (VLPs), som AliExpress, Amazon, Google og Facebook. EU vedtok DSA i oktober 2022. DSA er en hjørnesten i EUs digitale agenda og viktig for det indre marked, som Norge er del av gjennom EØS-avtalen. DSA er imidlertid fortsatt ikke tatt inn i EØS og implementert i norsk lov.

    Vi har bedt digitaliseringsministeren om å raske på med å følge opp DSA for å sikre like vilkår for norske forbrukere og bedrifter som bruker og/eller konkurrerer med de globale, digitale markedsplassene og formidlingstjenestene.

    Digital Services Act (DSA) er, sammen med Digital Markets Act (DMA), den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har vedtatt så langt. Kravene gjelder for alle digitale plattformer som selger eller formidler varer, tjenester eller knytter forbrukere til innhold. Kravene er strengest for de største selskapene. Plattformselskapene må være i stand til å ta imot varsler om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold. De risikerer store bøter, 10 prosent av overskuddet, om de ikke fjerner ulovlig innhold.

    Uten en slik regulering fra EU, vil det være vanskelig for handels- og tjenestebedrifter i Europa å konkurrere på like vilkår med de store digitale plattformselskapene, og forbrukerne vil ha vanskelig for å nå frem.

    Nyttige lenker

  • Nordisk krav om like vilkår

    EU-kommisjonen har lagt frem en ny Safety Gate-rapport, en oversikt over innrapporterte ulovlige produkter (non-food) som tilbys forbrukere på nettet i EU/EØS. Det er en sterk økning i innrapporterte ulovlige produkter i 2023.

    Kosmetikk og leketøy topper statistikken. Vi oppfordrer medlemmer til å bruke Safety gate og rapportere ulovlige produkter funnet på nettet. Dette er viktig i arbeidet for like vilkår.

    Handelsbedrifter som følger miljøkrav og andre lovkrav må få konkurrere på like vilkår, det vil si unngå å måtte konkurrere med markedsplasser og nettaktører som selger billige produkter, eksempelvis med for mye kjemikalier. 

  • Moms og toll ved netthandel

    Det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kroner ble fjernet 1.1.2024.

Kontaktpersoner

Slik bruker du medlemskapet

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene