Kompetanse og utdanning

Det må knyttes tettere bånd mellom skole og arbeidsliv, slik at utdanningsinstitusjonene i større grad tar hensyn til arbeidslivet og arbeidsmarkedets behov.

Snarveier

Konferanse

Realkompetansevurdering - veien videre

Sted: Kulturhuset

Se programmet

Dette jobber vi for

  • En nasjonal kompetansepolitikk som er basert på livslang læring og som anerkjenner arbeidsplassen som en likeverdig arena for opplæring.
  • Et systematisk og profesjonelt system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, slik at alle får verdsatt sine kvalifikasjoner uansett hvor de er tilegnet.
  • Bedre samsvar mellom utdannings- og opplæringstilbud og hva arbeidslivet etterspør av kompetanse.

Gjennomslag

  • NOKUT åpner opp for at fagskoler skal få tilby høyere utdanning på høyere nivå enn nivå 5.

    Vi har jobbet for økt fleksibilitet i utdanningene og at det må være arbeidslivets behov som er førende.

    Ved å åpne fagskolesektoren fjernes barrierer for å tilby praktiske utdanninger på høyere nivå der arbeidslivet etterspør dette. Dette er viktig.

    Det er også tydelig i NOKUT sin analyse at NKR først og fremst har vært et regulerende verktøy for utdanninger, men har hatt veldig begrenset effekt på arbeidsliv og livslang læring.

    NOKUT har skrevet en god rapport som gir en bedre forståelse av hva NKR er ment å være og hva det faktisk er. Dette gir et grunnlag for diskusjoner om retningsvalg for å måle kompetanse framover.

    NOKUT presenterer tre scenarier for retning og intensjonen for NKR:

    1. som et verktøy for utdanningssektoren
    2. for livslang læring
    3. for arbeidslivet

    Dette gir et viktig kunnskapsgrunnlag for diskusjoner og retningsvalg framover.

    Vi forventer at arbeidslivets parter får bidra aktivt inn i et retningsvalg for NKR og utvikling av rammeverket framover.  

  • Opplæringskontorer skal kunne være part i lærekontrakten, og få tilskudd på vegne av lærebedriften.

    Etter mye debatt og en lang høringsrunde i Stortinget, er innstillingen fra utdanning- og forskningskomiteen en endring i ny opplæringslov. Virke organiserer opplæringskontorer, samtidig som mange av våre medlemmer er helt avhengig av opplæringskontorer for å kunne fungere som lærebedrifter.

    Det er derfor gledelig at opplæringskontorenes rolle sikres i fremtidens fagopplæring, og at våre medlemmer kan fortsette å føle seg trygge som lærebedrifter.

    For å sikre kvalitet i opplæringskontorene ber utdanning- og forskningskomiteen departementet i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere om det bør å stilles minstekrav til opplæringskontorene i forskrift til opplæringsloven.

    Les hele innstillingen på stortinget.no

Temarapport: «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet»

Kompetansebehovsutvalget (KBU) har kommet med en temarapport som tar for seg kompetansebehov for bærekraftig og grønn omstilling. Virke sitter i utvalget, og vi har jobbet for å synliggjøre den sentrale rollen som handels- og tjenestenæringen har i den grønne omstillingen, som tilrettelegger for gjenbruk, vedlikehold, resirkulering og mindre avfall.

Innovasjon.svg

Handelsnæringen trekkes fram som den næringen som etterspør flest personer med kompetanse innen bærekraft.

Grønn omstilling likner på annen omstilling, men det haster mer. Dette gjør at læringen som skjer i arbeidslivet særlig viktig. Utvalget peker på at systemet for livslang læring er for svakt til å møte arbeidslivets behov for omstilling som følge av det grønne skiftet.

Rapporten peker på 7 utfordringer:

  1. Knapphetsutfordringen
    Knapphet på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere kan bremse grønn omstilling.
  2. Konkurranseutfordringen
    Konkurransen om kompetent arbeidskraft øker.
  3. Grunnkompetanseutfordringen
    Deler av befolkningen har svakt kompetansegrunnlag for omstilling.
  4. Kompetanseutviklingsutfordringen
    Systemene for livslang læring og samarbeidet om kompetanseutvikling på arbeidsplassene er utilstrekkelige
  5. Ulikhetsutfordringen
    Kompetanseutvikling for grønn omstilling kan forsterke sosiale forskjeller
  6. Styringsutfordringen
    Grønn omstilling øker behovet for både lokalt handlingsrom i utdanningssystemet og nasjonal styring
  7. Kunnskapsutfordringen
    Kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov for grønn omstilling er for svakt.

Her kan du lese hele rapporten

Siste nytt

  • : Høring i Utdannings- og forskningskomiteen

    Virke deltok på høring i Utdannings- og forskningskomiteen for å svare på forslagene i Utsynsmeldingen.  

    Vi trakk særlig fram viktigheten av at arbeidslivet har den kompetansen som trengs, og at utdanningssystemet legger til rette for livslang læring og fleksible tilbud som er tilpasset jobb.

    Vi støtter derfor en videreføring av ordninger for desentraliserte og fleksible videreutdanninger og tilskudd til bransjeprogram. Det er også positivt at Utsynsmeldingen peker i retning av at finansieringsordningen for Universiteter og høgskoler skal justeres for å styrke insentivene for å tilby mer etter- og videreutdanning. 

    Utsynsmeldingen burde være mer ambisiøs i satsning på fagskoler. Her mener vi at veksten i fagskolesektoren bør gå enda raskere og at det må sikres rammer rundt fagskolesektoren er rustet for vekst i sektoren. Det går blant annet på tilstrekkelig kapasitet i NOKUT og annen forvaltning fagskolene må forholde seg til. Dette vil komme i egen fagskolemelding. 

    Vi etterlyser også mer ambisjoner knyttet til å utvikle et bedre system for realkompetansevurdering. Det er viktig for oss at kompetanse utviklet i arbeidslivet synliggjøres og anerkjennes. Dette blir et tema i arbeidet med ny kompetansereform for arbeidslivet. Arbeidet med denne starter til høsten. 

    Vi vil løfte en bekymring knyttet til den foreslåtte endringen i kategoriseringen av de kreative utdanningene innen kunst, film og spillutvikling. Våre kreative næringer er avhengig av kompetanse for å utvikle næringer innen film- og TV-produksjon og spillutvikling. Dette er næringer i vekst og de er avhengige av høy kompetanse for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. 

    Hele høringssvaret ligger på stortinget.no

  • : Høring om ny opplæringslov

    Vi mener loven bidrar til mer at flere kan delta i – og gjennomføre grunnskole og videregående opplæring, noe som er svært viktig for Virke.

    Virke organiserer ca 25000 medlemsvirksomheter med ca 300.000 ansatte i handel- og tjenestenæringen hvor en stor andel står uten formell kompetanse, og voksnes økte tilgang til videregående opplæring, og rekvalifiseringen, er derfor svært viktig.

    Vi oppfatter at den nye loven ikke medfører økte bevilgninger til fylkeskommunene, og vi lufter en generell bekymring om dette vil gjøre det vanskelig å realisere deler av fylkeskommunens ansvar, og at dette kan gå særlig utover de voksene i videregående opplæring.

    Et av målene med ny opplæringslov var å gjøre loven oversiktlig og ha et klart og godt språk slik at det blir lett å finne frem til hvilke regler som gjelder.

    Dette mener vi i stor grad oppfylles med noen unntak, eksempelvis:

    • Rett til omvalg. Er det i realiteten fortsatt begrenset til å søke ved den ordinære søknadsfristen – altså ett omvalg - eller intensjonen at det skal søkes fritt gjennom skoleåret?
    • Opplæringskontorer. Her har det vært særlig utydelig hva som menes. Vi er av den oppfatning at regulering av opplæringskontorer skjer i forskrift, og vi mener det bør fremkomme at opplæringskontorer kan være kontraktspart og at de kan, etter avtale, få tilskudd fra fylkeskommunen. Mange av våre medlemmer, spesielt de små og mellomstore virksomhetene, er helt avhengig av opplæringskontorene. Vi mener det er viktig at opplæringskontorer har autonomi og gis handlingsrom til å drive utvikling, sosial utjevning og kvalitetssikring.

    Det ville vært hensiktsmessig med en tydeligere forklaring etter at lovforslaget ble offentliggjort, slik at det kunne demret opp for usikkerheten som ble skapt.

    Hele høringssvaret ligger på stortinget.no

  • : Lansering av utsynsmeldingen

    Statsråd Ola Borten Moe la før påske fram Utsynsmeldinga, som skal si noe om langtidsplaner for kompetansepolitikken framover.  

    Fra meldingen pekes det på følgende tiltak:

    • Endringer i finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og endring i egenbetalingsforskriften som til sammen vil gjøre det mer attraktivt for UH-institusjonene å tilby fleksibel utdanning. 
    • Fortsatt satsing på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud og studiesentre. 
    • Fortsatt satsing på fagskolene slik at flere fagarbeidere får mulighet til å oppdatere seg. 
    • Endringer i Lånekassens ordninger slik at man kan få studielån til korte utdanninger 
    • En kompetansereform utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet skal bidra til mer læring i arbeidslivet 

    Vi er glade for at tilskudd til fleksible og desentraliserte videreutdanninger og bransjeprogram videreføres. Vi støtter også at finansieringssystemet i Universitets- og høgskolesektoren innrettes slik at det gir sterkere insentiver for å tilby fleksible videreutdanninger.  

    Vi savner likevel større ambisjoner for å utvikle et system for å dokumentere kompetanse som bygges i arbeidslivet og skulle ønske det stod mer om videreutvikling av Fagskolesektoren. Dette svarer regjeringen ut med en kompetansereform for arbeidslivet og arbeid med ny fagskolemelding fra høsten 2023.

    Dette må ikke bli en hvilepute for ambisjoner om betydelig vekst i fagskolesektoren. 

  • : Lansering av ny opplæringslov

    Samlet sett er det nye forslaget til opplæringsloven gledelig lesning. Vi har lenge etterspurt mer fleksible ordninger i videregående opplæring, og derfor er forslag til ny opplæringslov hovedsakelig gledelig lesning. Endringer i videregående opplæring for ungdom og voksne vil gjøre opplæring mer tilgjengelig for hele befolkningen og en mer sentral del av livslang læring-politikken. 

    Til tross for mye bra innhold i forslaget til ny opplæringslov, opplever vi at det er utydelig hva som ligger i forslaget om å regulere opplæringskontor som samarbeidsorgan for lærebedrifter.

    Det hadde derfor vært hensiktsmessig at dette ble tydeligere forklart i lovforslaget.

    Vi mener loven og forskriftene må tydeliggjøre at opplæringskontor kan motta direkte tilskudd fra fylkeskommunen når ansvarlig lærebedrift har inngått avtale om det.

Gå ikke glipp av:

Se alle arrangementer

Bedriftsintern opplæring (BIO)

Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.

Uansett hvilken form for kompetanse virksomheten din trenger, er det hensiktsmessig å gjennomgå følgende:  

  • Har bedriften din behov for opplæring?
  • Hva er omfanget av opplæringen? Hva er konsekvensvurdering for bedriften dersom opplæringstiltak ikke settes inn, herunder også en vurdering av om opplæringstiltaket vil kunne forhindre permitteringer/oppsigelser?
  • Skisser en plan for opplæringen
  • Vis gjennomføringsevne
  • Ser bedriften din for seg et eventuelt samarbeid mellom flere bedrifter?

  • Hva er BIO-midler?

    Gjennom ordningen Bedriftsintern opplæring (BIO) kan bedrifter som er i en omstillingsfase søke om midler til kompetanseheving. BIO-ordningen gir mulighet til å styrke, utvide og videreutvikle de ansattes kompetanse.

    BIO-midler deles ut av fylkeskommunene. Det gjør derfor at frister, søknadsskjemaene og støttebeløp er ulike fra fylke til fylke. Fylkeskommunene har gjerne forskjellige prioriteringer og krav som må innfris for at din virksomhet skal få støtte. Likevel er ordningen effektiv, og dersom din virksomhet har skissert en god plan for opplæringen, kan kollegaene dine ende opp med et skikkelig kompetanseløft!

  • Hva kreves for å få støtte?

    Alle typer bedrifter og virksomheter kan søke, så lenge de ikke er eid av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Fylkeskommunene har ulike prioriteringer for hvilke samfunnsområder som får mest økonomisk støtte. Der noen fylker løfter eksisterende næringer, ønsker andre å skaffe nye. Felles for dem alle er målet om at virksomheten din skal bidra til omstillingen samfunnet skal gjennom.

    Det er en forutsetning at pengestøtten opprettholder og styrker kompetansen til de ansatte i virksomheten. Virksomheten din bør vurdere å søke om BIO-midler dersom den kjenner seg igjen i noe av følgende:

    1. Virksomheten gjennomfører vesentlige endringer av bedriftens produksjon
    2. Virksomheten etablerer seg i nye markeder.
    3. Virksomheten trenger et kompetanseløft.

  • Hva bør virksomheten vektlegge i søknaden?

    Ved utarbeidelsen av søknaden bør du beskrive hva målet med opplæringen i bedriften skal være. Søknaden blir skjønnsmessig vurdert.

    Det er viktig å huske at opplæring er et vidt begrep. Opplæring kan være alt fra å sende en ansatt på kurs til å invitere en foredragsholder eller lignende. Formålet for kompetanseløftet er ikke nødvendigvis å finne på noe nytt for den enkelte næringen, men noe nytt for den enkelte bedrift.

    Merk at BIO-midler ikke deles ut til lovpålagt opplæring.

Er du interessert i å sikre rekruttering til faget ditt? Bli medlem i prøvenemd!

Alle som skal opp til en praktisk fagprøve eller svenneprøve må vurderes av en prøvenemnd. Prøvenemndsmedlemmer blir oppnevnt av fylkeskommunen for 4 år av gangen, og må gjennomgå en obligatorisk opplæring.

Det er et stort behov for flere medlemmer i ulike prøvenemnder. Er du interessert i å sikre rekruttering til faget ditt og sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringa, burde din virksomhet delta i prøvenemnder.

Når prøvenemnda bedømmer en fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve, er du med på å legge premissene for den faglige standarden. Arbeidet er viktig for den enkelte kandidat, for arbeids- og næringslivet og for samfunnet for øvrig.

Prøvenemndene har ansvar for å lage og vurdere prøver etter gjeldende forskrifter. Arbeidet innebærer kvalitetssikring av prøvesteder, utarbeidelse av prøver, vurdering og dokumentasjon av prøvearbeidet.

  • Slik melder du interesse

    Send e-post til din fylkeskommune ved Seksjon for fagopplæring. Gi opplysninger om kompetanse, nåværende arbeidssted og telefonnummer.

    Det er fylkeskommunen som oppnevner og administrerer prøvenemnder. Dette er et offentlig verv med godtgjørelse og prøvenemndene blir oppnevnt hvert 4. år etter forslag fra partene i arbeidslivet.

    Virke håper mange av våre medlemmer ønsker å bidra til å heve kvaliteten i fagopplæringen.

    Les mer på udir.no om å lage og vurdere fag- og svenneprøver

Balansekunst - Hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet?

Denne rapporten beskriver en modell for å vurdere kompetanse man har bygget seg opp i arbeidslivet. 

Bestill rapporten

Slik bruker du medlemskapet

Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene