Teknologi, innovasjon og digitalisering

Finansdepartementet sendte i våres forslag om endring i exit-skattereglene på høring. Det gjelder skattlegging av latent gevinst og tap på aksjer og så videre når personlig eier flytter fra Norge eller overfører slike eiendeler til noen som er bosatt utenfor Norge.

Ved utflytting eller overføring som skjer fra og med nå, må utflyttingsskatten betales innen 12 år. Skatteyter får valget mellom å betale skatten årlig i rentefrie rater eller å utsette hele beløpet i 12 år, da med renter. Utflyttingsskatten begrenses til å omfatte verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge. Det innebærer at Norge ikke skal skattlegge gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer utflyttingsskatten. Dette kan innebære en stor risiko for gründere som av ulike årsaker har behov for å flytte ut av Norge en periode. Gründere vi har vært i kontakt med melder at de vil være redde for å flytte midlertidig til utlandet som følge av de nye reglene.

Vi tar opp risiko for gründere og fare for innelåsningseffekt i høringen. Vi mener dessuten at exit-skatten ikke løser det grunnleggende problemet med for høy eierbeskatning i Norge. Norske eiere har en særnorsk formuesskatt på verdier i næringslivet.

Problemet, særlig for gründere, er at denne skatten må betales uavhengig av om bedriften tjener penger. Det kan ta mange år før en nystartet bedrift tjener penger og gründere/investorer får avkastning på den investerte kapitalen.

Likevel må gründeren årlig betale formuesskatt på investeringene:

• driftsmidler
• aksjer og andre verdipapirer

Dette rammer vekstbedrifter med norsk eierskap. Derfor prioriterer Virke å fjerne denne skatten på norsk eierskap.

Vi mottar gjerne innspill fra dere medlemmer.

Statistikk viser at omtrent 1 av 5 av befolkningen opplever en eller annen form for funksjonsnedsettelse som gjør at de har behov for universell utforming (UU). Regelverket som gjelder for IKT-løsninger i Norge, krever at de skal være universelt utformet, noe som innebærer å skape produkter og tjenester som er tilgjengelige for alle, uavhengig av individuelle utfordringer eller funksjonsnedsettelser.  

I dag utføres det tilsyn av både private og offentlige virksomheter, for å se om deres IKT-løsninger følger kravet for UU. Når den endelige tilsynsrapporten er sendt ut, har virksomheten kun åtte uker på seg til å rette opp de eventuelle bruddene som er dokumentert i tilsynsrapporten. Dersom virksomheten ikke viser vilje til å rette opp etter pålegg om å korrigere bruddene, kan det påløpe dagbøter.  

Så, hvordan sørge for at din IKT-løsning er universelt utformet?  

Det er flere måter å sikre at virksomheten er på riktig side av lovverk og brukervennlighet på:

1. Les deg opp
   Tilsynet for universell utforming av ikt har gjort det enklere å følge med på hva som gjelder for hvilke områder, les deg opp på uutilsynet.no med jevne mellomrom.
2. Få skreddersydd rådgivning
   Det er tidkrevende å sette seg inn i regelverket. Ønsker du mer en type rådgivning, har vi medlemmer med spisskompetanse på området som gir rådgivning, opplæring og hjelp til å sørge for at deres IKT-løsninger følger det norske og europeiske regelverket for UU. Useit tilbyr medlemmer i Virke 20% rabatt på komplett UU-analyse.