Sykepenger: Ofte stilte spørsmål

I tariffoppgjøret 2022 ble det tatt inn en ny bestemmelse om rett til full lønn under sykdom i minst 3 måneder i Landsoverenskomsten HK og relaterte avtaler. Tilsvarende bestemmelse er i etterkant også tatt inn i funksjonæravtalene med YS-forbundene. Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om hvordan den nye bestemmelsen fungerer.

Full lønn under sykdom i 3 måneder

Den nye bestemmelsen i Landsoverenskomsten lyder slik: Under sykdom som dokumenteres med sykemelding, har fast ansatte arbeidstakere rett til full lønn i minst 3 måneder i kalenderåret, med fradrag av ytelser etter Lov om folketrygd.

Innledende avklaringer og forutsetninger

  • Folketrygdlovens bestemmelser gjelder fortsatt.
  • Folketrygdloven § 8-19 fastslår at arbeidsgiver skal betale en arbeidsgiverperiode på 16 dager ved sykdom forutsatt at vilkårene i § 8-18 er oppfylt. En slik arbeidsgiverperiode kan inntreffe flere ganger i løpet av et kalenderår. Tariffavtalens bestemmelse om lønn under sykdom i minst 3 måneder begrenser ikke på noen måte den plikt arbeidsgiver har til å betale lønn i lovpålagt arbeidsgiverperiode.
  • Dette betyr at tariffavtalens bestemmelse om full lønn under sykdom i minst 3 måneder får størst betydning for sykdomstilfeller som varer ut over 16 dager.
  • Bestemmelsen får videre betydning for de som er langtidssykemeldt ut over den perioden de får feriepenger av sykepengene fra NAV.
  • I tillegg får bestemmelsen betydning for ansatte som tjener mer enn 6G, da Folketrygdlovens bestemmelser medfører avkortning i deres utbetaling.

Ofte stilte spørsmål

  • 1. Hva er full lønn?

    Ansatte med fast månedslønn har rett på sin faste månedslønn inklusive feriepengeopptjening under sykefravær i minst tre måneder inklusive 16 dager arbeidsgiverperiode. Den ansatte har rett på betaling som om vedkommende var på jobb. Dvs. at faste tillegg også skal medregnes.

    For ansatte som har varierende arbeidstid og ikke en fast månedslønn, vil oppsatte arbeidsplaner kunne gi et utgangspunkt ved beregning av full lønn. De ansatte bør få betalt som om de var på jobb etter oppsatt plan. I tillegg vil reglene om beregning av sykepenger i folketrygdloven gjelde. Det vil si at dersom beregning etter lovens regler gir bedre uttelling for den sykemeldte, må dette beløpet legges til grunn. Dersom det ikke er lagt planer for hele sykdomsfraværet, blir det et spørsmål om de skal ha betalt som om oppsatt plan ble videreført, eller om andre metoder gir et riktigere bilde av hva som er korrekt lønn.

    En mulig løsning er å bruke bestemmelsen om lønnen i arbeidsgiverperioden i folketrygdloven § 8-28 og § 8-29 som utgangspunkt for beregningen, dog slik at man tar høyde for at det ikke er noen øvre begrensning på 6 G, og slik at arbeidsgiver også skal beregne feriepenger av lønnen i hele sykdomsperioden. Det vil neppe gi et 100% riktig resultat i alle tilfelle, men er en løsning der det ikke er noen annen «fasit» på hva som er full lønn.

    Den ansatte vil uansett minst ha rett på det beløpet som fremkommer etter folketrygdloven § 8-28, så lenge arbeidsgiverperioden løper, dersom dette beløpet er høyere enn det som fremgår ved beregning etter oppsatt arbeidsplan.

  • 2. Beregner man sykelønnen basert på oppsatt plan?

    Det skal i prinsippet ikke ha noen betydning hvordan du er satt opp i planen. Dersom den ansatte har fast månedslønn, har den ansatte rett på denne månedslønnen inklusive faste tillegg og feriepengeopptjening også i de periodene man er syk. Sagt på en annen måte skal den ansatte ikke trekkes i lønn for sykdomsfravær innenfor disse tre månedene.

    For ansatte med variabel lønn eller timelønn kan det være vanskeligere å fastslå hva som er den lønnen den ansatte har krav på. Da vil man kunne se hen til oppsatt plan, dersom den gir uttrykk for hva som er avtalt. I andre tilfeller kan en løsning være å bruke bestemmelsen om beregning av lønnen i arbeidsgiverperioden i Ftrl. § 8-28 og § 8-29 som utgangspunkt for beregningen, dog slik at man tar høyde for at det ikke er noen øvre begrensning på 6 G, og slik at arbeidsgiver også skal beregne feriepenger av lønnen i hele sykdomsperioden. Denne bestemmelsen innebærer at man ser bakover i tid og hvilken lønn de ansatte har hatt tidligere. Det vil neppe gi et 100% riktig resultat i alle tilfelle, men er en løsning der det ikke er noen annen «fasit» på hva som er full lønn.

    Tilkallingshjelper vil få sykepenger i arbeidsgiverperioden med grunnlag i vakter som er avtalt med dem når de blir syke/satt opp i arbeidsplan. Deretter har de ikke lenger noe arbeidsforhold og de vil dermed falle utenfor bestemmelsen.

    Overtid fram i tid inngår ikke i beregningsgrunnlaget for sykepenger selv om dette er planlagt når sykdommen inntreffer

    Den ansatte vil uansett minst ha rett på det beløpet som fremkommer etter folketrygdloven § 8-28, så lenge arbeidsgiverperioden løper, dersom dette beløpet er høyere enn det som fremgår ved beregning etter oppsatt arbeidsplan.

  • 3. Hvordan beregne sykepenger av bonusutbetalinger?

    Det finnes mange varianter av bonusordninger og det kan derfor variere hvordan man skal behandle dette i forhold til full lønn under sykdom.

    Dersom bonus betales ut som et fast månedlig beløp vil arbeidsgiver neppe kunne avslutte utbetalingen under sykdom innenfor de tre månedene tariffavtalen medfører full lønn. Dersom bonusene betales en gang i året eller med ujevne mellomrom vil det kunne avhenge av hvordan bonusavtalen er formulert, kriterier for bonusopptjening osv. om denne skal utbetales til ansatte som har vært sykmeldt i inntil tre måneder.

    Dersom den ansatte har variabel arbeidstid/lønn og man benytter folketrygdlovens bestemmelser for å beregne lønne, følger det av § 8-29 at tidligere utbetalt bonus som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats inngår i beregningsgrunnlaget.  

  • 4. Tilsvarer 3 måneder 90 dager per år utover arbeidsgiverperioden (AGP) eller inkludert AGP?

    Arbeidsgiverperioden(-e) inngår i disse 90 dagene. Men en arbeidstaker som allerede har vært syk i 3 måneder eller mer tidligere i kalenderåret, vil likevel kunne ha rett på lønn i ny arbeidsgiverperiode jf. Ftrl. § 8-19.

  • 5. Hvordan beregner man minst 3 måneder hvis den ansatte er syke flere ganger i løpet av ett år?

    a. Fulltidsansatte
    b. Deltidsansatte med månedslønn
    c. Deltidsansatte uten månedslønn

    Man teller kalenderdager for sykdom og kan summere opp flere sykdomstilfeller. En ansatt som er syk flere ganger i løpet av ett år vil få slått sammen sine sykefraværsdager.

    Fridager telles med i fraværsperioden dersom man er syk både før og etter fridagene (altså har sammenhengende fravær).

    Deltidsansatte kan ikke bare telle de dagene de faktisk skulle jobbe, de får kun rett på betaling for det antallet fraværsdager som tilsvarer deres stillingsprosent.

    Arbeidsgiverperioden(-e) på 16 dager teller med i de tre månedene. Men likevel slik at en ansatt vil ha krav på lønn i ny arbeidsgiverperiode ved sykdom, selv om tre måneder allerede er benyttet tidligere samme kalenderår. Bakgrunnen for dette er at arbeidsgiverperioden som følger av folketrygdlovens bestemmelser ikke begrenses av tariffavtalens bestemmelser.

    Litt avhengig av når på året den ansatte er syk, kan 3 måneder utgjøre 89-93 dager i løpet av et kalenderår. Dersom man skal systemsette et antall dager for å telle enkeltdager, er tariffavdelingens anbefaling at man setter 92 dager som yttergrense.

  • 6. Har man rett til nye 3 måneder forskuttering i nytt kalenderår ved sammenhengende fraværperiode?

    Ja, så i ytterste konsekvens kan en ansatt være sykmeldt fra 1. oktober og ut mars det påfølgende året med fulle sykepenger.

  • 7. Får den ansatte rett på nye tre måneder ved bytte til ny arbeidsplass som er bundet av samme tariffavtale?

    Rettigheten definere hvor mye sykepenger arbeidstaker har rett på i løpet av et kalenderår, ikke begrenset til et konkret arbeidsforhold eller arbeidsgiver. Det avgjørende vil dermed være om den ansatte tidligere har mottatt sykepenger etter bestemmelsen eller ikke. Hvis den ansatte allerede har mottatt full lønn under sykdom i minst 3 måneder, vil ikke den ansatte få rett på nye tre måneder med full lønn under sykdom kun fordi vedkommende bytter avdeling eller skifter arbeidsgiver.

  • 8. Skal bestemmelsen forstås slik at midlertidig ansatte ikke har rett på full lønn under sykdom?

    Dette er helt konkret det som står i bestemmelsen. Virke mener imidlertid at det kan være god personalpolitikk å behandle disse likt med fast ansatte. Dette gjelder særlig dersom man har ansatte som går i lengre vikariater/prosjektstillinger. Ved kortere vikariater o.l. skal det uansett en del til før dette kommer på spissen, fordi det i slike tilfeller kun unntaksvis vil kunne være snakk om sykefravær som strekker seg ut over arbeidsgiverperioden.

    Tilkallingshjelper vi falle helt utenfor, fordi de ikke har noe ansettelsesforhold så snart de avtalte vaktene er passert. De vil dermed bare ha krav på betaling fra arbeidsgiver for de vaktene de har avtalt å jobbe.

  • 9. Har ansatte som ikke har opptjent rett til sykepenger etter folketrygdloven rett på full lønn under sykdom?

    1. Ansatte som mangler 4 uker opptjening

    2. Ansatte over 67 år

    3. Ansatte som er over 70 år

    4. Ansatte som oppholder seg utenfor EØS mens man er syk i så lang tid at NAV ikke betaler sykepenger

    Vi legger til grunn at det IKKE skal betales for de som ikke har rett på sykepenger etter Folketrygdloven. Det står en henvisning til Folketrygdloven § 8 i bestemmelsen, og det fremgår at det er tatt inn at det skal gjøres fradrag for refusjonen fra NAV. Det ligger i dette en forutsetning om at man ikke får lønn under sykdom dersom man ikke har slike rettigheter etter Folketrygdloven.

  • 10. Har ansatte som er syk når bestemmelsen trer i kraft rett på full lønn under sykdom?

    Ja og nei. Ansatte vil ha rett på full lønn under sykdom i minst 3 mnd. Innen kalenderåret. Dvs. i perioden fra 1.1.2022-31.12.2022.

    Hvis man f.eks. er langtidssykmeldt pr. 1.4.2022, så vil man allerede ha mottatt full lønn i 16 dagers arbeidsgiverperiode. Man vil da ha rett på full lønn i minst 3 mnd. minus 16 dager for det framtidige sykefraværet.

    Tilsvarende dersom man har hatt flere perioder med sykefravær og arbeidsgiverperioder – da kan disse dagene med arbeidsgiverperiode gå til fradrag i framtidig utbetaling.

    Det er en del praktiske problemer knyttet til løsningene over. Tariffavdelingen anbefaler at bedriften går i dialog med tillitsvalgt og den sykmeldte for å finne fram til en løsning som er praktisk gjennomførbar.

  • 11. Hvordan håndterer vi de som ikke har opptjening av sykerettigheter hos oss? Kan ha det hos NAV, men det vet vi ikke på forhånd?

    Vi forholder oss til at det er en forutsetning at den ansatte oppfyller vilkårene for sykepenger i Folketrygdloven (se pkt. 3). Dersom arbeidstaker ikke har tilstrekkelig opptjeningstid jf. Ftrl. § 8-2 hos arbeidsgiver vil det være naturlig at man ber den ansatte fremskaffe bekreftelse på at vilkårene for sykepenger likevel foreligger før utbetalingen finner sted.

  • 12. Hva gjør vi dersom vi har forskuttert, men ikke får refusjon?

    Da kan man prøve å få til en avtale om tilbakebetaling og trekk i lønn etter aml. § 14-15, 3. ledd bokstav c. Får man ikke til noen slik avtale kan man forsøke å gå veien om tvangsinndrivelse. Men man må være klar over at dette kanskje ikke vil føre fram. Dersom den ansatte ikke har forstått at det dreide seg om feilutbetaling, kan muligheten til å kreve pengene tilbake være bortfalt.

  • 13. Kan vi vente med å utbetale forskuttering sykelønn til vi har mottatt søknad om sykepenger?

    Nei, plikten til å betale sykepenger starter så snart egenmelding/sykemelding er levert, så fremt den ansatte oppfyller vilkårene for sykepenger i Folketrygdloven.

  • 14. Kan man trekke medarbeidere for forskuttert sykelønn dersom de ikke søker om sykepenger hos NAV?

    Den ansatte har plikt til å søke NAV om sykepenger. Men det er refusjon som skal gå til fradrag. Dersom det ikke kommer noe fra NAV vil det ikke være noen refusjon å trekke i utbetalingen. Arbeidsgiver kan evt. kalle den ansatte inn til et dialogmøte der man tar opp hvorfor det ikke søkes om sykepenger og påpeke at det er en forutsetning for rettigheter etter tariffavtalen at man har rettigheter etter Folketrygdloven. Manglende søknad om sykepenger vil være et brudd på arbeidstakers plikter i arbeidsforholdet og kan følges opp som et brudd på arbeidsavtalen.

    Arbeidstaker har ingen rett på å motta sykepenger fra arbeidsgiver dersom NAV har betalt direkte til arbeidstaker. Se i så fall mulighet for å kreve pengene tilbake under pkt. 11.

  • 15. Fra hvilken dato gjelder ny ordning fra?

    Ordningen skal være på plass så snart som mulig og senest 1. juni 2022. HK har imidlertid uttalt at de har forståelse for at ikke alle vil klare å overholde fristen. Vi anbefaler at man går i dialog med tillitsvalgte og forklarer bakgrunnen for forsinkelsen og at man forsøker å bli enige om en overgangsordning.

  • 16. Hvordan håndterer vi at vi ikke klarer å iverksette innen fristen på 1. juni?

    Det er viktig at man dokumenterer at man jobber med å få ordningen på plass. Vi anbefaler at man går i dialog med tillitsvalgte og forklarer bakgrunnen for forsinkelsen og at man forsøker å bli enige om en overgangsordning. Følg bestemmelsene om informasjon og drøftelser i HA § 4-5.

  • 17. Gjelder det for sykefravær etter datoen for iverksettelse av ordningen? Må vi evt. etterbetale mellomlegget dersom vi ikke iverksetter den 1. juni?

    De ansatte vil ha krav på minst 3 måneder lønn under sykdom i inneværende kalenderår. Det vil være aktuelt med etterbetaling dersom syk arbeidstaker ikke får dette pga. at arbeidsgiver ikke klarer å få ordningen på plass til 1. juni. Dette er dog noe man bør drøfte med tillitsvalgt ref. pkt. 14 og 15.

  • 18. Hvordan håndterer vi at de har jobbet annerledes enn hva sykmeldingen sier, f.eks. 50% sykemeldt, men jobber 70%? Vi får da ikke de beløpene vi forventer?

    Nei, men da får arbeidsgiver faktisk en arbeidsinnsats som det jo uansett skal betales for, og som arbeidstaker skal melde inn til NAV på meldekortet, så det skal gå opp i opp.

  • 19. Hva med forskuttering, betyr den nye bestemmelsen at arbeidsgiver MÅ forskuttere det beløpet som den ansatte har krav på fra NAV?

    Nei og ja, bestemmelsen om forskuttering i Landsoverenskomsten § 6.8. er ikke endret. Fordi de ansatte har rett på full lønn i minst tre måneder får imidlertid bestemmelsen først virkning for de som er syke ut over disse tre månedene. Etter denne perioden kan arbeidsgiver fortsatt velge å ikke forskuttere, så lenge alle ansatte behandles likt. Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av sykepenger.

  • 20. Gjelder bestemmelsen kun for sykepenger, ikke pleiepenger, svangerskap etc?

    Ja, bestemmelsen omfatter kun lønn under sykdom.