Search Results here!

Lokale forhandlinger

For enkelte stillingsgrupper er det kun lokal lønnsdannelse som ikke omfattes av sentralt fastsatte lokale forhandlinger.

Full revisjon av overenskomstene skjer hvert annet år i forbindelse med hovedoppgjør. Det vil si at de sentrale partene forhandler om avtaletekst (rettigheter og forpliktelser for arbeidsgiver og arbeidstaker) og økonomi. Mellom hovedoppgjørene gjennomføres mellomoppgjør hvor det bare forhandles om økonomi.

I forbindelse med alle sentrale forhandlinger kan de sentrale parter avtale at en viss prosent av fastsatt ramme for oppgjøret benyttes til lokale forhandlinger. Alle virksomheter som er tariffbundet er forpliktet til å gjennomføre endringer knyttet til sentrale forhandlinger. Det betyr at lokale forhandlinger avtalt sentralt skal gjennomføres, men forhandles av partene lokalt i virksomheten.

Lokale forhandlinger gjennomføres av lokale parter i virksomhetene

Som hovedregel gjelder lokale forhandlinger lønnsendringer for den enkelte arbeidstaker, og ikke for grupper eller ved at for eksempel likt beløp fordeles til alle ansatte eller ved generell økning av minstelønnssatsene i virksomhetene.

​Formålet med lokale forhandlinger sett fra Virkes ståsted, er at arbeidsgiver har en unik mulighet til å vurdere og eventuelt påskjønne den enkelte arbeidstaker. Virksomhetene bør følge den etablerte lønnspolitikken i virksomheten som grunnlag for de lokale forhandlingene. Sentrale parter kan i tillegg til fastsettelse av potten, ha avtalt føringer for fordeling av potten ved at for eksempel en gruppe skal tilgodeses.

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag

Den enkelte overenskomst har i tillegg særskilte forhandlingsbestemmelser. Normalt er vilkårene for å benytte disse knyttet til betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer som medfører for eksempel:

  • ​vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsoppgaver
  • betydelige endringer i hva som ble lagt til grunn ved ansettelse
  • tilfeller der det er knyttet helt spesielle problemer med å beholde/rekruttere kvalifiserte arbeidstakere

Gjennomføring

Slike forhandlinger kan gjennomføres når som helst i løpet av året og virkningstidspunkt for eventuell endring avtales av de lokale parter.

​Det betyr at de lokale parter kan fremme krav om slike forhandlinger når som helst.  Det kan vurderes om krav om særskilte forhandlinger ønskes knyttet til en bestemt periode hvert år, for eksempel etter sentralt oppgjør og før gjennomføring av sentralt avtalte lokale forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan også gjennomføres sammen med sentralt fastsatte lokale forhandlinger. Da må imidlertid kravene og pengene holdes adskilt fra hverandre fordi avsatt pott til lokale forhandlinger skal fordeles i sin helhet som del av det sentrale oppgjøret og ikke som del av lokale forhandlinger på særskilt grunnlag.

Arbeidsgiver kan selv vurdere behovet for forhandlinger på særskilt grunnlag i tilfeller hvor det for eksempel har skjedd vesentlige endringer for enkelte arbeidstakere.

Arbeidsgiver bør/må eventuelt ta spørsmålet om å øke lønnen for en arbeidstaker opp med aktuell arbeidstakerorganisasjon etter å ha foretatt en grundig vurdering og begrunnelse med forslag til endring. Arbeidsgiver må være oppmerksom på at overenskomstene har litt forskjellige vilkår om tillitsvalgtes deltakelse i særskilte forhandlinger.

Habilitet

Deltakerne i forhandlingsdelegasjonene må ikke være inhabile. Ingen skal forhandle egen lønn. Hvis det behandles lønnskrav til personer som deltar i forhandlingene, må de fratre mens kravet behandles. Det samme gjelder når det forhandles om lønnskrav for nære relasjoner.

​Hvis en forhandlingsberettiget organisasjon bare har ett medlem i virksomheten, må man før forhandlingene starter avklare hvordan forhandlingsretten skal ivaretas. Hvis ikke en annen organisasjon får forhandlingsfullmakt, må arbeidsgiver ivareta den organiserte på samme måte som uorganiserte.

Spørsmål om habilitet må tas opp i det forberedende møtet før lokale forhandlinger.

Taushetsplikt

​​Det bør avtales i det forberedende møte hvilke retningslinjer som skal gjelde for det som skjer under forhandlingene. Under forhandlingene har alle som deltar taushetsplikt.

Alt som blir sagt under forhandlingene skal forbli mellom de deltagende partene.

Informasjon etter forhandlingene

​​Arbeidsgiver har ansvaret for å informere medarbeidere som har fått lønnstillegg i lokale forhandlinger. I tillegg vil ofte organisasjonene orientere egne medlemmer om resultatet, men det er viktig at måten de informerer på ikke kommer i strid med taushetsplikten.
Hvis arbeidstakerorganisasjonen(e) ikke formelt har brutt forhandlingene, har enhver deltaker i forhandlingsdelegasjonen en plikt til å forsvare forhandlingsløsningen som finnes i forhandlingsprotokollen overfor egne medlemmer og andre.

Ofte stilte spørsmål

  • Må lokale forhandlinger gjennomføres?

  • Hvilke arbeidstakerorganisasjoner har forhandlingsrett ved lokale forhandlinger?

  • Hvem skal være arbeidsgivers representanter i forbindelse med lokale forhandlinger?

  • Hvilke lønnsopplysninger har lokal tillitsvalgt krav på i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger?

  • Hvordan håndtere fagorganiserte som ikke trekkes for medlemskontingent til en arbeidstakerorganisasjon?

  • Hvilke arbeidstakerorganisasjoner kan fremme krav i lokale forhandlinger?

  • Hvordan forholde seg til en arbeidstaker som er medlem av en fagforening som ikke er part i tariffavtalen?

  • Hvordan ivareta uorganiserte arbeidstakere?

  • Er tillegg gitt i lokale forhandlinger et varig tillegg?

  • Har organisasjonene krav på forholdsmessig, pro rata del av beregnet pott?

  • Hvordan forholde seg til eldre arbeidstakere i lokale forhandlinger?

  • Kan tillitsvalgte ha med seg representanter fra organisasjonen sentralt?

  • Kan en arbeidstakerorganisasjon gi fullmakt til en annen organisasjon?

  • Kan tillitsvalgt forhandle for seg selv?

  • Hvor fremmer arbeidstaker sitt krav?

  • Kan en vikar fremme krav i lokale forhandlinger?

  • Kan arbeidstaker ansatt etter 1. mai fremme krav i lokale forhandlinger?

  • Kan uorganiserte fremme egne krav?

Har du spørsmål? Kontakt: