Om forhandlingene

Lokale forhandlinger av HUK-avtalene gjennomføres av lokale parter i virksomhetene. Her finner du informasjon om lokale forhandling, hvordan de gjennomføres og ofte stilte spørsmål.

Lokale forhandlinger

For enkelte stillingsgrupper er det kun lokal lønnsdannelse som ikke omfattes av sentralt fastsatte lokale forhandlinger.

Full revisjon av overenskomstene skjer hvert annet år i forbindelse med hovedoppgjør. Det vil si at de sentrale partene forhandler om avtaletekst (rettigheter og forpliktelser for arbeidsgiver og arbeidstaker) og økonomi. Mellom hovedoppgjørene gjennomføres mellomoppgjør hvor det bare forhandles om økonomi.

I forbindelse med alle sentrale forhandlinger kan de sentrale parter avtale at en viss prosent av fastsatt ramme for oppgjøret benyttes til lokale forhandlinger. Alle virksomheter som er tariffbundet er forpliktet til å gjennomføre endringer knyttet til sentrale forhandlinger. Det betyr at lokale forhandlinger avtalt sentralt skal gjennomføres, men forhandles av partene lokalt i virksomheten.

Lokale forhandlinger gjennomføres av lokale parter i virksomhetene

Som hovedregel gjelder lokale forhandlinger lønnsendringer for den enkelte arbeidstaker, og ikke for grupper eller ved at for eksempel likt beløp fordeles til alle ansatte eller ved generell økning av minstelønnssatsene i virksomhetene.

​Formålet med lokale forhandlinger sett fra Virkes ståsted, er at arbeidsgiver har en unik mulighet til å vurdere og eventuelt påskjønne den enkelte arbeidstaker. Virksomhetene bør følge den etablerte lønnspolitikken i virksomheten som grunnlag for de lokale forhandlingene. Sentrale parter kan i tillegg til fastsettelse av potten, ha avtalt føringer for fordeling av potten ved at for eksempel en gruppe skal tilgodeses.

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag

Den enkelte overenskomst har i tillegg særskilte forhandlingsbestemmelser. Normalt er vilkårene for å benytte disse knyttet til betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer som medfører for eksempel:

  • ​vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsoppgaver
  • betydelige endringer i hva som ble lagt til grunn ved ansettelse
  • tilfeller der det er knyttet helt spesielle problemer med å beholde/rekruttere kvalifiserte arbeidstakere

Gjennomføring

Slike forhandlinger kan gjennomføres når som helst i løpet av året og virkningstidspunkt for eventuell endring avtales av de lokale parter.

​Det betyr at de lokale parter kan fremme krav om slike forhandlinger når som helst.  Det kan vurderes om krav om særskilte forhandlinger ønskes knyttet til en bestemt periode hvert år, for eksempel etter sentralt oppgjør og før gjennomføring av sentralt avtalte lokale forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan også gjennomføres sammen med sentralt fastsatte lokale forhandlinger. Da må imidlertid kravene og pengene holdes adskilt fra hverandre fordi avsatt pott til lokale forhandlinger skal fordeles i sin helhet som del av det sentrale oppgjøret og ikke som del av lokale forhandlinger på særskilt grunnlag.

Arbeidsgiver kan selv vurdere behovet for forhandlinger på særskilt grunnlag i tilfeller hvor det for eksempel har skjedd vesentlige endringer for enkelte arbeidstakere.

Arbeidsgiver bør/må eventuelt ta spørsmålet om å øke lønnen for en arbeidstaker opp med aktuell arbeidstakerorganisasjon etter å ha foretatt en grundig vurdering og begrunnelse med forslag til endring. Arbeidsgiver må være oppmerksom på at overenskomstene har litt forskjellige vilkår om tillitsvalgtes deltakelse i særskilte forhandlinger.

Habilitet

Deltakerne i forhandlingsdelegasjonene må ikke være inhabile. Ingen skal forhandle egen lønn. Hvis det behandles lønnskrav til personer som deltar i forhandlingene, må de fratre mens kravet behandles. Det samme gjelder når det forhandles om lønnskrav for nære relasjoner.

​Hvis en forhandlingsberettiget organisasjon bare har ett medlem i virksomheten, må man før forhandlingene starter avklare hvordan forhandlingsretten skal ivaretas. Hvis ikke en annen organisasjon får forhandlingsfullmakt, må arbeidsgiver ivareta den organiserte på samme måte som uorganiserte.

Spørsmål om habilitet må tas opp i det forberedende møtet før lokale forhandlinger.

Taushetsplikt

​​Det bør avtales i det forberedende møte hvilke retningslinjer som skal gjelde for det som skjer under forhandlingene. Under forhandlingene har alle som deltar taushetsplikt.

Alt som blir sagt under forhandlingene skal forbli mellom de deltagende partene.

Informasjon etter forhandlingene

​​Arbeidsgiver har ansvaret for å informere medarbeidere som har fått lønnstillegg i lokale forhandlinger. I tillegg vil ofte organisasjonene orientere egne medlemmer om resultatet, men det er viktig at måten de informerer på ikke kommer i strid med taushetsplikten.
Hvis arbeidstakerorganisasjonen(e) ikke formelt har brutt forhandlingene, har enhver deltaker i forhandlingsdelegasjonen en plikt til å forsvare forhandlingsløsningen som finnes i forhandlingsprotokollen overfor egne medlemmer og andre.

Ofte stilte spørsmål

  • Må lokale forhandlinger gjennomføres?

    Ja, dette er en del av det sentrale oppgjøret. Det betyr at alle som er bundet av en overenskomst/tariffavtale, hvor det sentralt er avtalt lokale forhandlinger, må gjennomføre disse forhandlingene.

  • Hvilke arbeidstakerorganisasjoner har forhandlingsrett ved lokale forhandlinger?

    De arbeidstakerorganisasjonene som er part i Landsoverenskomsten. Dette fremgår i aktuell overenskomst. De organisasjoner som ikke er part i avtalen har ikke forhandlingsrett og må behandles tilsvarende uorganiserte arbeidstakere.

  • Hvem skal være arbeidsgivers representanter i forbindelse med lokale forhandlinger?

    Dette er det opp til den enkelte virksomhet å avgjøre. Daglig leder bør være selvskreven og det bør være minst en til fra arbeidsgiversiden. Det kan for eksempel være økonomisjef, HR-/personalsjef, nestleder eller et styremedlem. I store virksomheter kan ansvaret være delegert til andre enn daglig leder.

    I noen tilfeller forhandler styret, noe som forutsetter et godt samarbeid med daglig leder i forkant av forhandlingene. Virke vil anbefale at daglig leder uansett deltar i forhandlingene, da det er viktig at forhandlingsutvalget besitter kunnskap om virksomheten, den enkelte arbeidstaker og lønnssystemet.

  • Hvilke lønnsopplysninger har lokal tillitsvalgt krav på i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger?

    Organiserte arbeidstakere

    Tillitsvalgt kan få utlevert lønnsopplysninger i forkant av lokale forhandlinger for sin fagforenings medlemmer. Tillitsvalgt har taushetsplikt om disse opplysningene. Det antas at medlemskapet i fagforeningen gir tillitsvalgt fullmakt til å kunne motta slike opplysninger fra arbeidsgiver.

    Organiserte i andre fagforeninger og uorganiserte

    Tillitsvalgt kan få oversikt over lønnsopplysninger på grupper av personer i samme stillingsbetegnelse uten å underskrive taushetserklæring. Enkeltpersoner skal ikke kunne identifiseres, og det må være fem eller flere personer i hver gruppe. Virke anbefaler å utlevere gjennomsnittslønn for grupper. 

    Når det gjelder lønnsopplysninger for stillingsbetegnelser med færre enn fem ansatte, anbefaler Virke at utlevering ikke finner sted uten samtykke fra arbeidstakerne det gjelder. Det innebærer at arbeidsgiver må innhente samtykke fra disse arbeidstakere.

  • Hvordan håndtere fagorganiserte som ikke trekkes for medlemskontingent til en arbeidstakerorganisasjon?

    De som ikke trekkes for medlemskontingent til en arbeidstakerorganisasjon behandles i utgangspunktet som uorganisert. Det innebærer at vedkommende ikke kan sende inn eget krav i lokale forhandlinger.

    Det kan imidlertid forekomme at det blir brakt på det rene under forhandlingene at arbeidstaker er organisert i en arbeidstakerorganisasjon med forhandlingsrett. Dersom arbeidsgiver har lønnsendring for denne arbeidstakeren i forbindelse med første tilbud, blir som oftest partene under forhandlingene enige om at arbeidstaker tas med i protokollen med det aktuelle forbund.

  • Hvilke arbeidstakerorganisasjoner kan fremme krav i lokale forhandlinger?

    Kun organisasjoner som er part i tariffavtalen kan fremme krav i lokale forhandlinger. Hvem som er part i overenskomsten fremgår av den enkelte overenskomst.

  • Hvordan forholde seg til en arbeidstaker som er medlem av en fagforening som ikke er part i tariffavtalen?

    Arbeidsgiver forholder seg til vedkommende som om vedkommende var uorganisert.

  • Hvordan ivareta uorganiserte arbeidstakere?

    Arbeidsgiver skal ivareta alle arbeidstakerne og kan fremme krav både for uorganiserte og organiserte arbeidstakere som ikke har fremmet eget krav forutsatt at de omfattes av lokale forhandlinger iht. sentral protokoll vedr. lokale forhandlinger fra Virke. Krav fremmes i første tilbud og er et svar på arbeidstakerorganisasjonenes krav.

  • Er tillegg gitt i lokale forhandlinger et varig tillegg?

    Arbeidstaker som har fått tillegg i lokale forhandlinger beholder tillegget inkludert i årslønnen, og utgjør den faktiske årslønnen. I minstelønnssystemene kan tillegget oppleves svekket ved for eksempel ansiennitetsopprykk eller endrede minstelønnssatser.

  • Har organisasjonene krav på forholdsmessig, pro rata del av beregnet pott?

    Nei, ingen av organisasjonene kan kreve en forholdsmessig del av potten. Utgangspunktet er at arbeidsgiver vurderer godt begrunnede krav fra organisasjonene opp mot lønnspolitikk og kriterier partene lokalt er blitt enige om skal gjelde for forhandlingen samt eventuelle lokale og sentrale føringer.

  • Hvordan forholde seg til eldre arbeidstakere i lokale forhandlinger?

    Med mindre det foreligger sentrale eller lokale føringer behandles eldre arbeidstakere på samme måte som andre arbeidstakere i forhandlingene.

  • Kan tillitsvalgte ha med seg representanter fra organisasjonen sentralt?

    Med mindre det foreligger sentrale eller lokale føringer behandles eldre arbeidstakere på samme måte som andre arbeidstakere i forhandlingene.

  • Kan en arbeidstakerorganisasjon gi fullmakt til en annen organisasjon?

    Ja, det er fullt mulig. Det bør i så fall avklares på et tidlig tidspunkt.

  • Kan tillitsvalgt forhandle for seg selv?

    Nei, ingen kan forhandle for seg selv. Der en tillitsvalgt har fremmet krav, kan det gis fullmakt til en annen i forhandlingsdelegasjonen eller til en annen arbeidstakerorganisasjon. Hvorvidt tillitsvalgt skal være tilstede bør også vurderes.

  • Hvor fremmer arbeidstaker sitt krav?

    Organisert arbeidstaker

    Organisert arbeidstaker fremmer krav overfor lokal tillitsvalgt for den organisasjonen arbeidstaker er medlem av. Lokal tillitsvalgt fremmer kravet på vegne av egne medlemmer. Tillitsvalgt bør vurdere og prioritere de krav som fremmes i henhold til eventuelle avtalte føringer sentralt eller lokalt i drøftingsmøtet og pottens størrelse. Er partene enige om å benytte et felles kravskjema fremmes kravet på dette innen avtalt frist.

    Uorganisert arbeidstaker

    Uorganiserte arbeidstakere kan ikke fremme egne krav. Arbeidsgiver skal imidlertid vurdere alle ansatte og kan fremme krav for uorganiserte. Dette gjøres i så fall i første tilbud i henhold til nærmere redegjørelse i ”fremdrift under forhandlingene”.

  • Kan en vikar fremme krav i lokale forhandlinger?

    Er vedkommende organisert kan tillitsvalgt fremme kravet.  Vurderer arbeidsgiver å innfri et slikt krav er det viktig at arbeidsgiver er bevisst på effekten av endringen. Det vil være et kortsiktig tiltak å gi en midlertidig ansatt lønnstillegg. Lønnen er dessuten vurdert ved tilsetting og normalt er ikke vikariaters varighet ut over ett år.

  • Kan arbeidstaker ansatt etter 1. mai fremme krav i lokale forhandlinger?

    Dersom tillitsvalgte fremmer kravet er det ikke rimelig at arbeidsgiver innfrir kravet. Begrunnelsen er at arbeidstaker nylig har fått vurdert lønn i forbindelse med ansettelsen og går dessuten rett inn på ny lønn fremforhandlet med virkning 1. mai.

  • Kan uorganiserte fremme egne krav?

    Nei, uorganiserte arbeidstakere kan ikke fremme egne krav.

Har du spørsmål? Kontakt: