Gjennomføring

Lokale forhandlinger skal gjennomføres ved alle tariffbundne virksomheter, selv om virksomheten selv kunne foretrekke å bruke midlene til andre formål. Forhandlinger kan bare unnlates hvis det ikke reises krav fra noen arbeidstakerorganisasjon.

Virke anbefaler at ledelsen også i slike tilfeller vurderer om man skal bruke midlene til lønnsopprykk for å sikre at arbeidstakerne har lønnsutvikling på linje med kollegaer i tilsvarende virksomheter.

Vær oppmerksom på at det i noen av overenskomstene er avtalt egne retningslinjer for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Disse retningslinjene gjelder med mindre partene lokalt har avtalt noe annet.

Forhandlingsdelegasjoner

Arbeidsgiver bør ha en forhandlingsdelegasjon. Det er vanlig at arbeidsgivers forhandlingsdelegasjon ledes av daglig leder. I store virksomheter kan det være naturlig at forhandlingsledelsen er delegert til andre, for eksempel økonomisjef eller HR-sjef. Forhandlingsleder fører ordet og markerer hvilke standpunkt delegasjonen har. Forhandlingsdelegasjonen bør bestå av minimum 2 personer. Delegasjonen bør ha fullmakt som gir rimelig frihet i forhandlingene til å komme frem til et bindende resultat. De tillitsvalgte bør ha tilsvarende fullmakt.

Det er vanlig at også arbeidstakerorganisasjonene har hver sin forhandlingsdelegasjon. Arbeidstakerorganisasjonene kan vurdere om det er hensiktsmessig at de som er tilsluttet samme hovedorganisasjon/sammenslutning opptrer som en part/forhandlingsdelegasjon.

En arbeidstakerorganisasjon kan gi forhandlingsfullmakten til en annen arbeidstakerorganisasjon. I slike tilfeller er det viktig at det avgisskriftlig fullmakt og at arbeidsgiver får tilsendt kopi. Alle arbeidstakerorganisasjonene må likevel fremgå av protokollen/-e.

Særmøter

Særmøte er enten et internt møte i delegasjonen eller et møte mellom flere delegasjoner eller forhandlingsledere under forhandlingene.

Enhver part kan på et hvilket som helst tidspunkt under forhandlingene be om særmøte.

I særmøter kan eksempelvis temaer som gjelder enkeltpersoner spesielt tas opp.

Kravskjema

Det er ikke krav om at arbeidstakerorganisasjonene bruker spesielle skjema for å fremme og begrunne sine krav til lokale forhandlinger. Det kan likevel være hensiktsmessig at det utarbeides et kravskjema som brukes av alle.

Det sikrer at arbeidsgiver får nødvendig informasjon om de ulike kravene og begrunnelse for kravene. Kravskjemaene må inneholde alle faktiske forhold som er viktig for å kunne ta stilling til kravet.

Arbeidsgivers forberedelser

Arbeidsgiver må ta stilling til krav de tillitsvalgte har sendt inn før forhandlingene. Derfor må det settes av rimelig tid for arbeidsgiver til å gjennomgå disse før første tilbud skal gis. I denne prosessen bør også arbeidsgiver ta stilling til hvilke lønnsjusteringer som er ønskelig fra arbeidsgivers side. Dette er på sett og vis krav fra arbeidsgiver selv om det overfor organisasjonene fremkommer som et tilbud.

Forhandlingsdelegasjonen må være forberedt til å håndtere alle individuelle krav som behandles i de lokale forhandlingene. I den grad forhandlingsdelegasjonen ikke har detaljkunnskaper til å gjøre gode vurderinger, bør avdelingsledere involveres for å gi forhandlingsdelegasjonen den informasjonen de trenger. Når arbeidsgivers første tilbud gis, må forhandlingsdelegasjonen være velforberedt og ha så vide fullmakter at de kan håndtere forhandlingene uten involvering fra andre på arbeidsgiversiden.

Fremdrift under forhandlingene

Første tilbud

Forhandlingene starter med at arbeidsgiver legger fram et første tilbud. I første tilbud skal arbeidsgivers krav fremmes samtidig som det gis tilbud på de krav fra arbeidstakersiden som er viktige for arbeidsgiver og er i tråd med lønnspolitikken. Virke anbefaler at arbeidstakersiden får litt tid på seg før forhandlingene fortsetter, men forhandlingene bør fortsette senest neste dag. Deretter bør forhandlingene gjennomføres løpende til de er avsluttet.

Arbeidsgivers første tilbud vil erfaringsmessig dermed utgjøre om lag 60-70 % av potten. I noen tilfeller hvor det er bred enighet i forberedende drøftinger om lønnsmessige tiltak som innebærer store kostnader, kan det være aktuelt å disponere en større andel av potten allerede i første tilbud.

Videre forhandlinger

Etter det første tilbudet er det naturlig at arbeidsgiver krever at arbeidstakerorganisasjonen prioriterer sitt krav for hvordan den resterende del av potten ønskes brukt. De prioriterte krav vurderes av arbeidsgiver, som deretter setter fram nye tilbud. De tilbud som nå legges frem, vil derfor være preget av arbeidsgivers vurdering av de krav som arbeidstakerorganisasjonen har fremmet.

Vanligvis vil det være nødvendig å legge frem flere tilbud før den økonomiske rammen er disponert og partene kommer til enighet. Hvor mange tilbud som skal legges frem vil variere, alt etter størrelsen på potten, kompleksiteten i forhandlingene og avstanden mellom krav og tilbud.

Virke vil understreke at det skal føres reelle forhandlinger. Det vil kunne være ulike meninger mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om hvem som bør prioriteres. Begge parter vil være opptatt av å få gjennomslag for sitt syn, men for å finne gode løsninger er det vel så viktig å lytte til hva motparten sier.

Protokoll

Arbeidsgiver skal skrive protokoll fra forhandlingene umiddelbart etter enighet. Protokollen skal inneholde informasjon om når forhandlingene fant sted, hvem som deltok og med hvilken hjemmel forhandlingene er ført. Protokollen må inneholde opplysninger om tidligere lønn og avtalt lønn i forhandlingene. Det er viktig at det fremkommer nødvendig informasjon knyttet til ny lønn, slik at det i ettertid ikke er tvil om hva den enkelte har fått i lønnstillegg.

De opprykk som gis er personlige. Det vil si at de er knyttet til arbeidstakeren og ikke til stillingen arbeidstakeren innehar. Dersom partene mener noe annet, må dette gå klart fram av protokollen. Virke anbefaler at tilleggene gis som personlige opprykk.

Forhandlingsresultatet kan settes i verk så snart det er praktisk mulig. Det skal ikke foretas noen sentral "godkjenning" av protokollen. Det er heller ikke nødvendig å sende kopi av protokollen til Virke.

Protokolltilførsler

Partene kan kreve protokolltilførsler. Det er en eller begge parters egne protokollerte utsagn. Det kan for eksempel være misnøye med forhold på arbeidsgiversiden eller begrunnelse for de standpunkt de selv har tatt under forhandlingene.

Protokolltilførselen skal bare underskrives av den part som har krevd protokolltilførselen. Den plasseres derfor til sist i dokumentet, etter signaturene til alle partene i forhandlingen.

Arbeidsgiver må være oppmerksom på protokolltilførsler som «undergraver» det partene har blitt enige om. Det gjelder for eksempel protokolltilførsler som i formen er ensidige fra arbeidstakerorganisasjonen, men som i sitt innhold legger føringer på arbeidsgiver f.eks. i fremtidige oppgjør.

Enighet

Ved enighet skriver arbeidsgiver protokoll. Det må fremgå klart hva partene er enige om. Protokollen bør som hovedregel skrives umiddelbart etter oppnådd enighet, da forhandlingene ikke er avsluttet før protokollen er undertegnet. Dette hender ikke så sjeldent at det ved protokollskriving avdekkes ulike oppfatninger av resultatet.

Protokollen kontrolleres av forbundet og undertegnes i to eksemplarer. Hver av partene beholder en original.

Uenighet

Dersom partene ikke klarer å oppnå enighet skal det likevel skrives protokoll. Arbeidsgiver skriver protokollen og det må gå klart fram hva partene er enige om og hva de er uenige om.

Prosedyren for arbeidstakerorganisasjoner som har brutt lokale forhandlinger, er at organisasjonen innen 14 dager etter forhandlingene ble avsluttet må orientere arbeidsgiver skriftlig om uenigheten opprettholdes. Hvis slik orientering ikke kommer innen fristen, kan arbeidsgiver iverksette resultatet.

Hvis uenigheten opprettholdes, skal hver av de lokale partene sende saken til de sentrale partene. Fristen for innsending er 4 uker etter utgangen av frist for gjennomføring av lokale forhandlinger.

De sentrale parter kan håndtere saken på tre måter:

Avgjøre sakene, det vil si å definere den endelige løsningen på tvisten.
Anbefale at de lokale parter gjenopptar de lokale forhandlingene.
Bringe saken inn for sentral ankenemnd som avgjør saken.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan håndtere brudd i lokale forhandlinger?
Det er alltid arbeidstakerorganisasjonen som bryter. Arbeidsgiver legger bare frem sitt siste tilbud og arbeidstakerorganisasjonene må ta stilling til dette.

De lokale parter skriver en bruddprotokoll hvor det tydelig fremgår hva de er enige om og hva uenigheten består i. Normalt tar arbeidstakerorganisasjonen kontakt med sitt forbund sentralt for å avklare om tvisten skal fremmes eller om siste tilbud aksepteres.

Innen 14 dager fra forhandlingene avsluttes skal aktuell arbeidstaker orientere arbeidsgiver om tvisten opprettholdes. Det er derfor viktig at det er satt av tid til denne vurderingen når forhandlingsdato avtales lokalt.

Der brudd er en realitet skal de lokale parter innen 4 uker sende uenighetsprotokollen til sine respektive forbund. Arbeidsgiver sender til Virke. Deretter vil de sentrale parter håndtere tvisten.

Enighetsprotokoller sendes ikke inn til Virke.
Skal enighetsprotokoller sendes til Virke?
Nei, enighetsprotokoller sendes ikke til Virke.