Agentrett og distribusjon

Agent- og distribusjonsrett handler kort fortalt om hvordan en virksomhet leverer produkter til sine kunder.

Ofte stilte spørsmål om agentrett

  • Hvilke rettigheter har jeg som agent?

    I utgangspunktet er det agentavtalen du må gå til for å finne ut hvilke rettigheter du har som agent. I tillegg er det viktig å kjenne til dine rettigheter etter agenturloven (og EUs agentdirektiv), som avtalepartene i noen tilfeller ikke kan avtale seg bort fra.

    Noen av de viktigste rettighetene i agenturloven er:

    • Rett til vanlig eller rimelig vederlag (§ 9)
    • Rett til provisjon av avtaler som er kommet i stand ved hjelp av din medvirkning (§ 10)
    • Rett til provisjon av avtaler som er inngått med kunder innenfor ditt tildelte område (§ 10)
    • Rett til provisjon av avtaler som er inngått i rimelig tid etter at oppdraget ditt ble avsluttet (§ 11)
    • Rett til avgangsvederlag når agentavtalen opphører (§ 28).

  • Hva er en hovedmann/prinsipal?

    "Hovedmannen" eller "prinsipalen" er den du har avtalt å opptre på vegne av ved salg av vedkommendes produkter, og som følgelig er part i avtalen med den enkelte kunde.

    Hovedmannen eller prinsipalen er dermed den som reelt sett tar den økonomiske og kommersielle risikoen ved hvert enkelt salg, og som for eksempel må ta ansvaret dersom det foreligger mangler ved de solgte produktene.

    Se nærmere om grensedragningen i teksten ovenfor.

  • Må jeg ha en skriftlig agentavtale?

    Nei. Dersom du reelt sett er en agent, har du uansett en viss beskyttelse av agenturloven og EUs agentdirektiv.

    Selv om også muntlige avtaler er bindende, vil det - som så ofte ellers - likevel være en stor fordel om du har en skriftlig avtale å vise til, slik at begge parter lettere kjenner sine rettigheter og plikter. Dersom det skulle bli uenighet om hva som faktisk er avtalt, vil en skriftlig avtale også fungere konfliktforebyggende og spare deg for unødvendig bruk av tid og ressurser.

    PS! Husk at også e-postkorrespondanse, sms, chat og lignende som viser enighet utgjør skriftlige avtaler. Dersom du og hovedmannen for eksempel bare har hatt muntlig kontakt om betingelsene for agentoppdraget, er det viktig at du får dokumentert dette skriftlig, for eksempel at dere bekrefter enigheten i e-poster mellom dere i etterkant av samtalen.

  • Når har jeg krav på avgangsvederlag?

    Et avgangsvederlag er noe du som agent kan ha krav på ved opphør av avtalen. For at du skal ha krav på et slikt vederlag, må vilkårene i agenturloven § 28 være oppfylt:

    • Du må ha tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart økt omsetningen med den bestående kundekrets,
    • Hovedmannen vil fortsatt få vesentlige fordeler av din innsats også etter avtalens opphør og
    • Avgangsvederlaget må samlet sett være rimelig.

    Avgangsvederlaget kan maksimalt tilsvare ett års gjennomsnittlig vederlag, beregnet på grunnlag av det årlige snittet av det du har mottatt de siste fem årene.

    Avgangsvederlaget er ment som en tilleggskompensasjon for at du har bygget opp et kundegrunnlag og et renommé som hovedmannen normalt vil få glede av også etter at du har sluttet. Dette betyr for eksempel at du ikke har krav på avgangsvederlag i følgende situasjoner:

    • Du selv sier opp agentavtalen, med mindre dette skyldes din sviktende helse
    • Hovedmannen er nødt til å avslutte sin virksomhet på grunn av for eksempel lav lønnsomhet og sviktende kundegrunnlag.

    Ta gjerne kontakt med oss dersom du mener at du har krav på avgangsvederlag, så gir vi deg noen gode råd på veien.

Rollene i en distribusjonskjede er typisk produsent, importør, distributør, grossist og detaljist/forhandler, hvor sistnevnte er den som til slutt selger produktene til forbrukerne.

Ofte kan det være behov for en mellommann i en slik distribusjonskjede, som kan bistå ett eller flere forestående ledd med å få produktene raskt og effektivt ut til kundene, og generelt sørge for personlig tilstedeværelse, markedsføring og oppfølging i det aktuelle markedet.

En slik mellommann, altså en agent, opptrer kun på vegne av en annen, typisk omtalt som "prinsipalen" eller "hovedmannen". Når man først har status som agent, har man visse rettigheter i henhold til agenturloven, i tillegg til internasjonal beskyttelse gjennom EUs agentdirektiv.

Når er det behov for agenter?

Bruk av agenter er ofte til stor nytte for utenlandske produsenter eller eksportører som ønsker å markedsføre og selge produkter i Norge (eller andre land), uten særlig kjennskap til de nasjonale, regionale eller lokale forholdene i landet. Særlig innen kles- og skobransjen finnes det en rekke eksempler på utenlandske merkevarer som har bygget seg opp i Norge takket være én eller flere agenters solide innsats over mange år. 

Dyktige agenter kan dermed bli et uvurderlig verktøy for å ta markedsandeler og bygge renommé i nye geografiske markeder, uten at produsenten selv trenger å være fysisk til stede.

Er jeg en agent?

Noen ganger kan det være vanskelig å vite om du reelt sett er en agent eller ikke. Dette kommer nemlig an på i hvilken grad du påtar deg økonomisk eller kommersiell risiko i det aktuelle avtaleforholdet.

Dersom du ikke påtar deg noen økonomisk eller kommersiell risiko, eller kun påtar deg slik risiko i ubetydelig grad, vil avtalen være å anse som en reell agentavtale. En reell agentavtale har følgende kjennetegn:

  • Agenten har ikke eiendomsretten til avtaleproduktene
  • Agenten leverer ikke avtaleproduktene selv
  • Agenten dekker ikke noe av transport­kostnadene selv
  • Agenten lagrer ikke avtaleproduktene for egen regning og risiko
  • Agenten har ikke noe produktansvar for avtaleproduktene
  • Agenten påtar seg ikke ansvaret for kundenes kontraktsbrudd
  • Agenten er ikke forpliktet til å investere i markedstiltak
  • Agenten er ikke forpliktet til å gjøre markedsspesifikke investeringer i utstyr, lokaler, opplæring mv. på egen regning og risiko
  • Agenten er ikke forpliktet til å gjøre andre markedsspesifikke aktiviteter på egen regning og risiko

Dersom ett eller flere av kjennetegnene ovenfor ikke passer for "agentavtalen" din, kan du med andre ord ha inngått en avtale som reelt sett ikke er en agentavtale, selv om den har tittelen "agentavtale" eller lignende.

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

Se alle medlemsfordelene

  • Juridisk rådgivning

    Medlemmer i Virke kan registrere saker innen arbeidsrett eller sende til forretningsjuridisk. Du kan også benytte deg av vår rådgivningstelefon, ring oss på 22 54 17 00.

    Se hva du får av juridisk bistand.

  • Analyser og innsikt

    Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

  • Fordelsavtaler og rabatter

    Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.