Varsling

Som virksomhet er dere tjent med at det blir varslet om kritikkverdige forhold, fordi varsling gir mulighet til å rette opp i slike forhold.

Varsling er også en viktig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Som arbeidsgiver skal dere legge til rette for at virksomheten har et godt ytringsklima og at det er trygt for ansatte å varsle om kritikkverdige forhold.

Begrepet "å varsle" må forstås i vid betydning. Det er tilstrekkelig at arbeidstaker har sagt ifra, uansett om dette er gjort skriftlig eller muntlig.

Reglene om varsling følger av arbeidsmiljøloven kapittel 2A.

Hva regnes som kritikkverdige forhold?

Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lover, etiske retningslinjer i virksomheten, eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet - for eksempel:

• Fare for liv eller helse
• Fare for klima eller miljø
• Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
• Myndighetsmisbruk
• Uforsvarlig arbeidsmiljø
• Brudd på personopplysningssikkerheten

Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske, som for eksempel sykepleiere som kritiserer bemanningssituasjonen på sykehuset, er ikke naturlig å regne som varsling. Slike ytringer er imidlertid beskyttet av Grunnlovens regler om ytringsfrihet.

Varslerens vern mot gjengjeldelse

Ifølge arbeidsmiljøloven § 2 A-4 har ansatte som varsler et lovfestet vern mot gjengjeldelse. Det er virksomhetens ansvar å sikre at varsleren ikke utsettes for behandling som kan ses som en reaksjon på varslingen. Hvis du som arbeidsgiver ikke følger dette, kan det føre til krav om oppreisning og erstatning (Se arbeidsmiljøloven § 2A-5).

Forbudet gjelder alle former for gjengjeldelse som for eksempel:

• advarsler
• oppsigelse, suspensjon eller avskjed
• endringer i arbeidsoppgaver
• interne overføringer
• trusler eller trakassering
• utfrysing eller mobbing
• manglende lønnsopprykk

Varslerens ansvar

Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 beskrive hvordan en ansatt skal gå frem for å varsle forsvarlig. Intern varsling til ledelse, tillitsvalgt eller verneombud vil alltid være forsvarlig. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter. Dersom virksomheten har interne varslingsrutiner, vil selvfølgelig varsling i tråd med dem også regnes som forsvarlig.

Varsling direkte til media uten at forholdet har vært tatt opp internt først, vil derimot kunne anses som uforsvarlig. Kravet til forsvarlig varsling betyr også at den som varsler må være i aktsom god tro om sannheten i det som det varsles om.

Det stilles imidlertid ikke strenge krav til varslerens aktsomhet. Det avgjørende vil være hva varsleren hadde rimelig grunn til å tro i sin posisjon og ut fra de opplysningene som var tilgjengelige for ham eller henne.

Dersom arbeidstakeren har gjort det som det er rimelig å kreve for å bringe fakta på bordet, er det tilstrekkelig - selv om det i ettertid skulle vise seg at informasjonen ikke var riktig.

Krav til varslingsrutiner

Alle virksomheter som jevnlig har mer enn fem ansatte skal ha en skriftlig rutine for varsling. Virksomheter med færre enn fem ansatte skal ha det hvis forholdene tilsier det.

Dette følger av arbeidsmiljøloven § 2 A-6.

Rutinen for varsling skal være skriftlig og minst inneholde:

• Oppfordring om varsling
• Fremgangsmåte ved varsling
• Fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølgning av varsling